Småbarn som ødelegger opplevelser

[ViljaH]

Jeg er enig med TS. Jeg hadde tatt ut barnet om det ikke fungerte, og forventer det samme fra andre. Man må ta litt hensyn til andre der man kan. Forøvrig oppdrar jeg slik at nei blir akseptert og ikke skaper stor krangel. Og jeg er nøye med å forberede om vi skal noe som krever bestemt adferd - om det er kirke eller omvisning eller prøve sko for den del. Om det likevel skjærer seg så avslutter vi. Offentlig transport vil det ligge langt inne å avslutte for å vente på neste. Kun for å statuere eksempel for varnet isåfall.

Synes mange voksne er tankeløse også. Var på utekonsert her om dagen, så kommer det to stk med verdens største paraply og stiller seg rett foran oss så vi går fra bra utsikt til null utsikt. Da sa vi fra...

[Akuline]

Jeg har også opplevd å få opplevelser ødelagt av at foreldre har dratt med seg alt for små unger, og så ikke hatt antenner til å gå. Både på guidede turer (noen som dro med seg en liten unge på engelsk-guidet tur... ungen skjønte jo ikke noe og holdt selvfølgelig på å kjede vettet av seg, høylydt...), og også på kino. Blant annet fikk jeg ødelagt hele siste Harry Potter av en mor som hadde dratt med seg en unge som maks kan ha vært 5 år, som var for liten til å lese tekstingen, så moren satt og leste all teksten høyt for ham under hele filmen...

Når man har små barn så tilpasser man aktiviteten. Og om man har feilberegnet, så tar man barnet med seg ut.

På kollektivtransport forventer jeg overhodet ikke at foreldre med bråkete unger skal gå av. MEN jeg forventer at foreldrene gjør en innsats for å stanse bråket.

[Gjest BabyBlue]

Jeg skjønner ikke hva foreldre gjør med små barn på museum og andre "kjedelige" plasser hvor barna maser og okker seg og griner etter 5 minutters opphold. Det eneste museet unger burde gå på er barnemuseum/vitenfabrikken, så kan foreldrene være kultiverte og oppleve ting mens ungene er hjemme med barnevakt. Da tar man både hensyn til barna OG de som vil oppleve ting uten barnegråt.

[Akuline]

Jeg skjønner ikke hva foreldre gjør med små barn på museum og andre "kjedelige" plasser hvor barna maser og okker seg og griner etter 5 minutters opphold. Det eneste museet unger burde gå på er barnemuseum/vitenfabrikken, så kan foreldrene være kultiverte og oppleve ting mens ungene er hjemme med barnevakt. Da tar man både hensyn til barna OG de som vil oppleve ting uten barnegråt.

Det kommer da helt ann på barnet. Mange barn har stor glede og interesse av museer, og også evne til å oppføre seg slike steder. Da jeg var liten elsket jeg å gå på museer, noe jeg gjør den dag i dag. Og siden jeg likte så godt å gå der, så oppførte jeg meg også, siden konsekvensen av dårlig oppførsel var at det ikke ble noen ny museumstur på en stund.

[Gjest BabyBlue]

Det kommer da helt ann på barnet. Mange barn har stor glede og interesse av museer, og også evne til å oppføre seg slike steder. Da jeg var liten elsket jeg å gå på museer, noe jeg gjør den dag i dag. Og siden jeg likte så godt å gå der, så oppførte jeg meg også, siden konsekvensen av dårlig oppførsel var at det ikke ble noen ny museumstur på en stund.

Selvsagt kommer det an på barnet, men jeg tror de fleste blir rimelig lei etter en rundtur for å se på malerier og annen kunst. Og da kan mange begynne å uttrykke kjedsomheten sin ved å bli sippete og sutrete. Noen griner også, lite artig...

[Ada123]

Nei assa, du får gjøre som du vil, men da må du godtastygge blikk og ikke så hyggelige kommentarer..

Jeg går også utifra at du ikke er blant de som sutrer og klager over at ingen flytter seg og gir deg og gir deg sitteplass når du er gravid! <br /><br /> Anonym poster: a98ceb350d75ed99718d13e1971c3cfe

Leste du i det hele tatt innlegget mitt? Jeg skrev at jeg ikke godtar at min unge bråker osv på bussen, å da må jeg godta stygge blikk og kommentarer..? Så du har altså noe i mot unger som sitter helt i ro også.

.....å dersom jeg hadde opplevd at mitt barn var sutrete på bussen, å jeg ikke klarte å roe det ned, så hadde jeg tålt kommentarer og stygge blikk. Det er ikke verdens undergang at folk blir irritert på meg, jeg hadde nok glemt det allerede når vi var ute av bussen.

[Gjest MM]

Må bare få si at noen ganger kan man kanskje som foreldre feilberegne litt hva som slår an til fireåringen..kan hende man tenkte at en rundtur i gruva var topp for fireåringen, men så viser det seg at den er lengre enn forventet og da er det ikke bare bare å gå fra gruppa med fireåringen inne i olavsgruva heller..

[Sulosi]

Tråden er ryddet for avsporinger og persondebatt.

Mvh Sulosi, mod.

[Gjest *dragoon*]

Må bare få si at noen ganger kan man kanskje som foreldre feilberegne litt hva som slår an til fireåringen..kan hende man tenkte at en rundtur i gruva var topp for fireåringen, men så viser det seg at den er lengre enn forventet og da er det ikke bare bare å gå fra gruppa med fireåringen inne i olavsgruva heller..

Dette har jeg full forståelse for. Men moren kunne trekt barnet litt unna. Gått bakerst f eks. Men disse ble stående rett inntill guiden og gjorde det vanskelig for samtlige å få med seg alt guiden sa.

[lulle]

Sa du fra? Hvis ja, og det fortsatte, synd. Hvis nei, hold kjeft og ikke klag. Man er ansvarlig selv for sin egen lykke.

Jeg synes ikke man skal være nødt å gi beskjed. Foreldrene bør skjønne selv når barnet deres forstyrre andre.

[Harlekin]

Jeg synes ikke man skal være nødt å gi beskjed. Foreldrene bør skjønne selv når barnet deres forstyrre andre.

Foreldre er ikke tankelesere, og det som plager én, plager ikke nødvendigvis en annen.

[Vera Vinge]

Det er greit. Jeg liker folk som gir beskjed på en skikkelig måte.

tydeligvis.Jeg ser nemlig ikke på barn som prater og synger som problematisk.

Som mange andre i denne tråden, syns ikke heller jeg at det skal være opp til omgivelsene å si fra om alt mulig. Noen ting er opplagt forstyrrende for andre, f.eks. roping, veldig høylytt synging, gjentatt og høylytt masing, løping osv. Noe annet er at man, når man ferdes ute i samfunnet, må påberegne å møte på barn som lager litt mer lyd enn mange voksne (dvs. jeg syns mange voksne er utrolig bråkete og hensynsløse også).

Men jeg syns det blir helt feil å si at alle de som av en eller annen grunn ikke tør å si fra, skal måtte tåle vilter lek og høylytt masing på en guidet tur på museum. Her er det foreldrene som må gå i seg selv.

Faktisk syns jeg dette er noe som er ganske utfordrende med å ha fått barn selv. Jeg tar ikke med meg barnet (fortsatt en baby) overalt, hvis det er fare for at han kan forstyrre. Men da jeg f.eks. tok tog tre timer i løpet av en dag (tur-retur), fikk jeg utfordret meg selv (og muligens omgivelsene). Siden det var en togtur av litt varighet (og jeg hadde sovet lite den natta), ville jeg gjerne sitte, framfor å stå ved vogna ved inngangsdøra, så jeg tok barnet på fanget og satt meg i kupeen. Men han var ekstra sutrete den dagen, og lagde litt lyd. Ikke full hyling, men tidvis sutring som hørtes mer eller mindre godt. Det endte med at jeg stod mye ute ved dørene, for å ikke forstyrre de andre, siden det var få mennesker og dermed lite annen lyd. Jeg funderte fram og tilbake om det ville være greit å sitte med en baby alle hørte til tider, selv om det ikke var skjærende lyd, eller om det eneste høflige var å holde seg unna folk. Uansett, en slitsom togtur. Men jeg har alltid lagt meg i selen for å ikke plage andre folk med mitt i det offentlige, så det var sånn sett naturlig. På den annen side ser jeg for meg at mange bare ville blitt sittende. Det blir jo litt annerledes med større barn, som man kan snakke til. Samtidig har jeg inntrykk av at folk tåler mer fra babyer enn større rampeunger, så ikke vet jeg.

[AnonymBruker]

I tråden om det frekkeste du har opplevd skrev jeg om foreldre som dro med små barn på diverse steder og som ødelegger opplevelsen for andre.

Jeg har lyst til å ta en debatt rundt dette og er spesiellt interessert i å høre hva småbarnsforeldrene selv har å si.

Som jeg skrev i den tråden så var jeg altså for en stund siden i Olavsgruva i Røros og var med på guidet omvisning som jeg gledet meg stort til. Men pga foreldre som skulle dra med datra si på rundt 4 år, ble opplevelsen noe ødelagt for meg siden det til tider var vanskelig å høre guiden over synging, masing og skravling fra dette barnet.

Jeg syns det er supert med foreldre som tar med barn på museer og slikt! Men for guds skyld vent til ungen er gammel nok til å oppføre seg! På omvisningen i gruva var det med flere barn på rundt 10-11 år og de var stille, lyttet til guiden og fikk nok mye mer ut av det enn jenta som antagelig bare husker at hu ikke fikk låne kameraet til mor etter intens og høylytt masing...

Selvfølgelig skal jeg ikke dra alle under en kam og det finnes nok de småbarna som oppfører seg, evt foreldre som har vett nok til å fjerne ungen i slike situasjoner. Men jeg har fått et inntrykk av at mange småbarnsforeldre drar med unga på alt mulig uten å ta hensyn til andre mennesker.

Kjør debatt!

Det er nå slik at noen foreldre må ha med barna, om de skal få oppleve noe. I mangel på barnevakt.

Jeg har et barn med en diagnose. Jeg vet aldri når " det bryter ut" Det kan være overalt. På kafe, resturant, mat må vi ha på tur. I andre off. rom.

Skal vi bli fanger i hjemmet, skal ungene holdes borte?

Når du er på tur, så regn med barn, ulike barn

Anonym poster: bd53cade43e57108c57b1cf43070c745

[Gjest *dragoon*]

Det er nå slik at noen foreldre må ha med barna, om de skal få oppleve noe. I mangel på barnevakt.

Jeg har et barn med en diagnose. Jeg vet aldri når " det bryter ut" Det kan være overalt. På kafe, resturant, mat må vi ha på tur. I andre off. rom.

Skal vi bli fanger i hjemmet, skal ungene holdes borte?

Når du er på tur, så regn med barn, ulike barn

Anonym poster: bd53cade43e57108c57b1cf43070c745

I det offentlige rom som f eks butikken, cafeen, stranda osv har jeg ikke problemer med barnebråk som jeg allerede har skrevet. Men om du har et barn med en diagnose som kan slå ut når som helst så er det vel best å skaffe barnevakt når du skal på "stilleaktiviteter" slik som museer. Får du ikke barnevakt, nei da får du enten bli hjemme, finne på noe annet eller i det minste ta ungen ut av situasjonen om det skulle oppstå.

Jeg krever ikke at foreldre med bråkete barn skal holde seg hjemme, bare at de kan ta litt hensyn.

[AnonymBruker]

I det offentlige rom som f eks butikken, cafeen, stranda osv har jeg ikke problemer med barnebråk som jeg allerede har skrevet. Men om du har et barn med en diagnose som kan slå ut når som helst så er det vel best å skaffe barnevakt når du skal på "stilleaktiviteter" slik som museer. Får du ikke barnevakt, nei da får du enten bli hjemme, finne på noe annet eller i det minste ta ungen ut av situasjonen om det skulle oppstå.

Jeg krever ikke at foreldre med bråkete barn skal holde seg hjemme, bare at de kan ta litt hensyn.

Det er mye aktiviteter barn kan ha stor glede av. Mulig du tenker bare på små barn, men om du har en på 12 eller 15, så kan vi ikke være hjemme i frykt for at det kan skje.

Det må væe plass til alle barn, også de som har en diagnose.

De har eks stor glede av museer,men det kan snu. Dette er en læringsprosess for unger, enten de er små eller store, men du vil at de skal være hjemme?

Du har jo holdninger som de hadde for 100 år siden

Anonym poster: bd53cade43e57108c57b1cf43070c745

[AnonymBruker]

Det er mye aktiviteter barn kan ha stor glede av. Mulig du tenker bare på små barn, men om du har en på 12 eller 15, så kan vi ikke være hjemme i frykt for at det kan skje.

Det må væe plass til alle barn, også de som har en diagnose.

De har eks stor glede av museer,men det kan snu. Dette er en læringsprosess for unger, enten de er små eller store, men du vil at de skal være hjemme?

Du har jo holdninger som de hadde for 100 år siden

Anonym poster: bd53cade43e57108c57b1cf43070c745

Får de et hyleanfall mens de er på kino så driter jeg faktisk i om de har en diagnose. Da får de snu og gå hjem, og så får familien leie filmen på DVD. Unger er velkomne overalt, både de med diagnose og ikke, men så snart diagnosen blir til sjenanse for andre mennesker får foreldrene ta grep om situasjonen og fjerne ungen.

Anonym poster: 8df191cbbc346c2cfe0a6e134c84456a

[Gjest Cuntzilla]

Foreldre er ikke tankelesere, og det som plager én, plager ikke nødvendigvis en annen.

Trenger ikke være tankeleser, det holder som oftest med et par sosiale antenner.

På offentlige steder møter jeg til stadighet foreldre som ber barnet skru ned volumet på sangen/praten, holde seg i ro, ikke sparke i seteryggen på flyet osv. Akkurat det samme som jeg satt og tenkte at de burde gjøre. Men jeg tilskriver dem ikke noen mer overnaturlige evner enn evnen til å se folk rundt seg og ikke bare seg selv og barnet.

[Gjest Gagaen]

Barn er ikke født med lyddemper ell volumknapp ! Om et barn er aldri så veloppdradd så kan det oppstå situasjoner der man ikke kan hindre at det kommer lyd fra ungen . Jeg syns faktisk det er litt komiks med folk som er så senitiv at de ikke tåler og høre barnestemmer Hvertfall på offentlig kommunikasjon og steder dere det er normalt at barn oppholder seg .

[AnonymBruker]

dra alle under en kam

Anonym poster: dff9691cb7ab7716e8699411e12ca6a2

[Gjest *dragoon*]

Det er mye aktiviteter barn kan ha stor glede av. Mulig du tenker bare på små barn, men om du har en på 12 eller 15, så kan vi ikke være hjemme i frykt for at det kan skje.

Det må væe plass til alle barn, også de som har en diagnose.

De har eks stor glede av museer,men det kan snu. Dette er en læringsprosess for unger, enten de er små eller store, men du vil at de skal være hjemme?

Du har jo holdninger som de hadde for 100 år siden

Anonym poster: bd53cade43e57108c57b1cf43070c745

Vær så snill og les det jeg skriver. Jeg skriver jo at det å dra på slike ting er ok HVIS foreldrene har vett nok til å ta ungen ut av situasjonen om den skulle slå seg vrang.

Godt mulig jeg er gammeldags i dine øyne, men jeg syns nå det hadde vært deilig å kunne gjøre noen få ting her i livet uten barnebråk rundt meg.