Småbarn som ødelegger opplevelser

[KatteLatte]

Dette minner meg om sist jeg tok Flytoget. Hadde egentlig fortrengt hele opplevelsen, men nå kommer det tilbake til meg...

Da toget kom på perrongen tok jeg første og beste vogn. Etter å ha sittet der en stund ser jeg at det er stillevogna jeg har satt meg i. "YES!" tenker jeg, det blir deilig. Ingen forstyrrelser den timen jeg skal sitte her, det er supert.

Etter et par stasjoner kommer det på en mor med tre barn. Barna var nok ca. 8, 6 og 1 år. Jeg tenker at de sikkert ikke har sett skiltet om stillevogn (jeg så det jo ikke selv), men jeg tenkte at jeg ikke skulle si noe før jeg hadde sett an åssen det ville gå.

Familien setter seg ned, de to eldste trekker opp Nintendoen (eller hva det var) og begynner å spille. De snakker høylytt seg imellom, og roper innimellom over til mor som sitter på andre sida av gangen med den minste på fanget. Den minste smågråter og mor prøver å trøste - høylytt. Ungen veksler mellom å sutre, bable og skrike. Det begynner å koke inni meg, og jeg prøver å manne meg opp til å si ifra på en pen måte at de har satt seg i stillevogna. Før jeg rekker å komme så langt, spør den ene gutten sin mor: "Mamma, hva står det på skiltet der?". Mor: "Quiet zone". Gutten: "Hva betyr det?". Mor: "Det betyr at det ikke er lov til å snakke her". Hva gir du meg?!?! Er det mulig??? Gutten svarer bare: "å ja" og hele familien fortsetter bråket som om ingenting har skjedd.

Der og da tenker jeg at her er slaget tapt allerede før det har begynt. Hva er vitsen med å si ifra når mor er fullstending klar over at det ikke er lov til å snakke der, men bare gir blanke faen? Jeg vurderte å flytte på meg selv, men da ville jeg ikke hatt oversikt over kofferten, så jeg sitter heller og irriterer meg resten av veien til Gardermoen.

Etter en stund understreker moren sin egen mangel på intelligens ved å forsøke å trøste ettåringen på følgende måte: hun gir henne tyggis!! Hallo? Er det noen hjemme? Man gir vel ikke en ettåring tyggis? Nå fikk hun riktignok ikke en hel bit, moren beit av en bit til henne, men likevel.

Tenker hun skal få sitt å stri med når barna blir eldre. Det er jo å direkte oppfordre til å bryte lover og regler det hun gjorde der. "Vi ser at noe ikke er lov, men vi gjør det likevel". Lykke til videre...

Spora kanskje litt av diskusjonens egentlige tema (eller er den avspora for lengst?), men det handler jo om småbarnsforeldre og det å ta hensyn til andre mennesker. De kunne fint ha flytta på seg, det var god plass på toget!

[Gjest *dragoon*]

TS her:

Kollektivtrafikk anser jeg som litt utenfor diskusjonen. Jeg bryr meg null og niks om barnebråk på bussen da dette er et transportmiddel for alle som mange er avhengig av å bruke for å komme seg frem.

Likeså når jeg drar på tivoli, kino med barnefilm, badestranda og lignende steder hvor man bare må forvente at det er unger tilstede så bryr jeg meg ikke om bråk. For da er det jeg som har valgt å oppsøke et sted hvor det er stor sjangse for bråk og det får jeg bare leve med.

Poenget her var småbarnsforeldre som drar med unga på ting slik som museer og guidede omvisninger på historiske steder hvor jeg (som noen nevnte) faktisk har betalt for å få med meg det som blir sagt og få gå rundt i fred og ro.

Selvfølgelig kan selv den mest veloppdragne ungen ha en dårlig dag og ikke klare å være stille, men da syns jeg virkelig foreldrene kan ta såppass hensyn at de tar ungen litt vekk om ikke annet.

Silfen var det vel som sa at jeg ønsket shahiralover for barn. Interessant tanke, men nei. Jeg liker barn, jeg. Og har god tålmodighet med "småbråk". Men som sagt, når jeg har betalt for å lære mer om gruvedrift er det veldig irriterende å i stedet komme ut med kunnskaper om hva slags leker en jentunge vil ha og hva favorittsangen hennes er.

[Gjest *dragoon*]

Unnskyld, det var ikke Silfen, men Roh som kom med shahiralov kommentaren.

[AnonymBruker]

Ville ikke tatt med dattra mi på museum.. alt for kjedelig for henne! men aldri i livet om jeg hadde gått av bussen tidligere, da kan heller de som ikke klarer lyd fra barn gå av tidligere.

Hvorfor skal jeg gå, fordi at din datter ikke klarer å oppføre seg?

Anonym poster: 9bf9587035ad9e1a5ea0f6cb3d106dcd

[Gjest imli]

Dette minner meg om sist jeg tok Flytoget. Hadde egentlig fortrengt hele opplevelsen, men nå kommer det tilbake til meg...

Da toget kom på perrongen tok jeg første og beste vogn. Etter å ha sittet der en stund ser jeg at det er stillevogna jeg har satt meg i. "YES!" tenker jeg, det blir deilig. Ingen forstyrrelser den timen jeg skal sitte her, det er supert.

Etter et par stasjoner kommer det på en mor med tre barn. Barna var nok ca. 8, 6 og 1 år. Jeg tenker at de sikkert ikke har sett skiltet om stillevogn (jeg så det jo ikke selv), men jeg tenkte at jeg ikke skulle si noe før jeg hadde sett an åssen det ville gå.

Familien setter seg ned, de to eldste trekker opp Nintendoen (eller hva det var) og begynner å spille. De snakker høylytt seg imellom, og roper innimellom over til mor som sitter på andre sida av gangen med den minste på fanget. Den minste smågråter og mor prøver å trøste - høylytt. Ungen veksler mellom å sutre, bable og skrike. Det begynner å koke inni meg, og jeg prøver å manne meg opp til å si ifra på en pen måte at de har satt seg i stillevogna. Før jeg rekker å komme så langt, spør den ene gutten sin mor: "Mamma, hva står det på skiltet der?". Mor: "Quiet zone". Gutten: "Hva betyr det?". Mor: "Det betyr at det ikke er lov til å snakke her". Hva gir du meg?!?! Er det mulig??? Gutten svarer bare: "å ja" og hele familien fortsetter bråket som om ingenting har skjedd.

Der og da tenker jeg at her er slaget tapt allerede før det har begynt. Hva er vitsen med å si ifra når mor er fullstending klar over at det ikke er lov til å snakke der, men bare gir blanke faen? Jeg vurderte å flytte på meg selv, men da ville jeg ikke hatt oversikt over kofferten, så jeg sitter heller og irriterer meg resten av veien til Gardermoen.

Etter en stund understreker moren sin egen mangel på intelligens ved å forsøke å trøste ettåringen på følgende måte: hun gir henne tyggis!! Hallo? Er det noen hjemme? Man gir vel ikke en ettåring tyggis? Nå fikk hun riktignok ikke en hel bit, moren beit av en bit til henne, men likevel.

Tenker hun skal få sitt å stri med når barna blir eldre. Det er jo å direkte oppfordre til å bryte lover og regler det hun gjorde der. "Vi ser at noe ikke er lov, men vi gjør det likevel". Lykke til videre...

Spora kanskje litt av diskusjonens egentlige tema (eller er den avspora for lengst?), men det handler jo om småbarnsforeldre og det å ta hensyn til andre mennesker. De kunne fint ha flytta på seg, det var god plass på toget!

Her kunne du jo sagt frå til personalet - så hadde dei vorte bortvist frå stillevogna. Skjøner godt at dette var kjipt, men litt ansvar går det an å ta sjølv og. Hadde eg opplevd det der, hadde eg fyrst sagt frå til familien, og viss det ikkje hjalp, til personalet.

[AnonymBruker]

Her kunne du jo sagt frå til personalet - så hadde dei vorte bortvist frå stillevogna. Skjøner godt at dette var kjipt, men litt ansvar går det an å ta sjølv og. Hadde eg opplevd det der, hadde eg fyrst sagt frå til familien, og viss det ikkje hjalp, til personalet.

Den er jeg enig i. Jeg har sagt i fra til personalet på toget flere ganger når noen ikke respekterer at det skal være stille i stillevogna.

Anonym poster: a63c65e68bd0191ae327e89f87c64866

[Gjest Cuntzilla]

Sa du fra? Hvis ja, og det fortsatte, synd. Hvis nei, hold kjeft og ikke klag. Man er ansvarlig selv for sin egen lykke.

Så hvis noen ikke sier noe av ren høflighet, konfliktskyhet, sjenerthet eller lignende så er det fritt frem å ikke bry seg om dem?

Jeg personlig holder som oftest slikt inni meg, for jeg blir ikke spesielt mye lykkeligere av å fortelle folk rundt meg hvordan og hvorfor de irriterer meg. Har jo hatt min andel "ey, jeg var før deg i køen"-utbrudd, og det er ikke noe jeg liker spesielt godt å gjøre.

Så jeg setter pris på at foreldre tar hensyn helt uten at noen trenger å fortelle dem det.

[KatteLatte]

Her kunne du jo sagt frå til personalet - så hadde dei vorte bortvist frå stillevogna. Skjøner godt at dette var kjipt, men litt ansvar går det an å ta sjølv og. Hadde eg opplevd det der, hadde eg fyrst sagt frå til familien, og viss det ikkje hjalp, til personalet.

Personalet gikk forbi to ganger uten å så mye som å snu på hodet. Jeg satt også rett bak moren, så det hadde vært ubehagelig å si ifra til personalet når hun hørte på. Da ville jeg heller sagt ifra til henne selv. Burde sikkert ha sagt noe, men der og da så jeg det som dødfødt i og med at hun var klar over det, men ikke brydde seg. Brukte i stedet energien min på å irritere meg, det er selvsagt ikke bra

[Gjest pærecider]

Hva feiler det deg egentlig? Hvorfor må du forpeste hver eneste tråd du deltar i?

Kan du ikke bruke normalt språk istedet for å spy ut eder og galle hvor enn du er?

Til topic;

Om man er steder hvor bussen går ofte så synes jeg at hvis ungen setter igang med ramaskrik så bør man gå av bussen og vente på neste.. Da unngår man å trigge migreneanfall og lignende hos de som evt sliter med sånt, og så får man drevet barneoppdragelse på en gang.. Det at man ikke tar hensyn på buss er ikke greit..

Nå tenker jeg altså på unger som hyler og skriker så høyt de kan, og ikke de som synger og ler, og bråker "medium", for det er jeg enig i at man får tåle om man reiser kollektivt.<br /><br /> Anonym poster: a98ceb350d75ed99718d13e1971c3cfe

Ikke så lett hvis man bor på et sted med dårlig kollektivtilbud. I oslo kan det dog være lettere, det går jo t-bane eller trikk nesten overalt. Ellers er jeg i prinsippet enig. Husker at hvis jeg sutret og bråkte, så stoppet pappa bilen og tok en alvorsprat med meg. Vi kjørte ikke videre før jeg hadde roet meg ned. Han ville gjort det samme på bussen og. Men, ja, man må tåle litt på kollektivreiser, kan tåle at unger skriker HVIS jeg ser at forelderen prøver sitt beste for å roe ned barnet. Da syns jeg synd på de. Men hvis mora sitter og glaner i lufta mens hennes avkom skriker og bærer seg, da har jeg lyst å gi mora en oppvekker.

[Alice123]

Jeg var på museet for samtidskunst for noen lørdager siden (det er et herlig sted jeg anbefaler til alle). Og det var stappfullt av barnefamilier.

Jeg forstår ikke helt poenget med å dra med unger (som helt tydelig kjedet seg) på et museum for moderne kunst (som for å være ærlig, også kan være ganske kjedelig for en god del voksne).

[AnonymBruker]

PAPPA!! PAPPA! PAPPPA! PAPPPA! pappa? Pappa? pappa? pappa? pappa? pappa? PAPPPA! PAPPA! pappapappapappappa....PAPPAPAPPAPAPPA! PAPPA!!!!!!!!!!!! PAPPA!! PAPPA! PAPPPA! PAPPPA! pappa? Pappa? pappa? pappa? pappa? pappa? PAPPPA! PAPPA! PAPPA!! PAPPA! PAPPPA! PAPPPA! pappa? Pappa? pappa? pappa? pappa? pappa? PAPPPA! PAPPA!

pappapappapappappa....PAPPAPAPPAPAPPA! PAPPA!!!!!!!!!!!! PAPPA!! PAPPA! PAPPPA! PAPPPA! pappa? Pappa? pappa? pappa? pappa? pappa? PAPPPA! PAPPA! pappapappapappappa....PAPPAPAPPAPAPPA! PAPPA!!!!!!!!!!!!pappapappapappappa....PAPPAPAPPAPAPPA! PAPPA!!!!!!!!!!!! Pappa - se på meg!! SE PÅ MEG: SE PÅ MEG. PAPPA!!

PAPPA! PAPPPA! PAPPPA! pappa? Pappa? pappa? pappa? pappa? pappa? PAPPPA! PAPPA! pappapappapappappa....PAPPAPAPPAPAPPA! PAPPA!!!!!!!!!!!! Se på dennne! Se på denne! SEEEEEEEEEEEEEEEEEE PÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ denne!

PAPPA!! PAPPA! PAPPPA! PAPPPA! pappa? Pappa? pappa? pappa? pappa? pappa? PAPPPA! PAPPA! pappapappapappappa....PAPPAPAPPAPAPPA! PAPPA!!!!!!!!!!!! Kan jeg få is?? IS! IS!IS! ISSSSSSSSSSSSSSSSSSSSS!!!!

PAPPA!! PAPPA! PAPPPA! PAPPPA! pappa? Pappa? pappa? pappa? pappa? pappa? PAPPPA! PAPPA! pappapappapappappa....PAPPAPAPPAPAPPA! PAPPA!!!!!!!!!!!!

Samtale mellom naboen og datteren på 5 år. Det var ENDELIG en finværsdag, og jeg skulle sitte ut å kose meg men nei... Ungen maste i 45(!) minutter - uten å få svar fra faren. Han lese avisen.

Hva tenker sånne folk? Ungen maste, og maste, og maste. Så utrolig slitsomt. Og faren enset henne ikke et blikk engang. I begynnelsen ble jeg mest irritert for at hun ikke fikk noe tilsnakk. Men så etter at hun hadde brukt 30 min på å prøve å få oppmerksomhet, da begynte jeg å synes så inderlige synd på den lille jenta.

Og det samme med barn som maser nåe de voksne snakker .- lærer ikke barn lengre at "nå snakker mor med naboen, så nå må du vente?

Observerer også oftere og oftere at voksne som er sammen med barn har på hodetlf og ipod - mens de går på tur med barnet i vognen eller i hånda. Hva skjer med det?

Anonym poster: cd55ecf5f61f3f2a00709988ae8d29ae

[Gjest "gjest"]

Jeg tar meg aldri fem øre for å be unger om å holde kjeft.

[Ada123]

Hvorfor skal jeg gå, fordi at din datter ikke klarer å oppføre seg?

Anonym poster: 9bf9587035ad9e1a5ea0f6cb3d106dcd

Min datter klarer å oppføre seg på bussen, så verken du eller jeg trenger å gå.

[Alice123]

Noe av det mest provoserende jeg vet om, er foreldre som rett og slett gir så immari faen.

Husker en flytur hvor et barn på 5-7 år satt og maste på mora gjennom hele turen, og mora satt og hørte på iPoden sin. Barnet skrek og gråt og forsuret flyreisen for alle andre i tre timer, mens mora ikke løftet en finger for å gjøre noe.

Det samme irriterer meg på buss/t-bane/trikk/tog/museum/flyplasser/alle andre steder, barn som lager et helvetes leven, og foreldre som gjør nada for å fikse det.

[Ada123]

Jeg vil jo tro at mange unger vil forstå poenget, og roe seg... Litt samme greia som å gå ut av butikken om de slår seg fullstendig vrange.

Men selvfølgelig, verden er ikke perfekt eller helt forutsigbart.. Men jeg synes man skal prøve å gjøre det man kan. Og så tror jeg at hvis man viser at man er ydmyk og prøver alt man kan for å roe ungen, og viser at man ikke synes det er deres rett å forstyrre andre, så er folk mer overbærende. Det samme gjelder barn som er så små at de ikke forstår.

Foreldre som virker som de mener at det er deres rett til å bråke så mye de vil og uten å ta hensyn til andre enn seg selv er grunnen til det voksende hatet mot småbarnsforeldre. <br /><br /> Anonym poster: a98ceb350d75ed99718d13e1971c3cfe

Ser bare for meg at en 4 åringe roper og hyler fordi den vil av bussen, så blir folk irritert og mammaen går ut av bussen for å vente på neste. Men da tror jo ungen at hvis den hyler enda mer på neste buss, så får den vilja si om å gå ut av bussen igjen, å da ender det vel med at man får en passe bortskjemt unge etterhvert.

Jeg tillater ikke at min unge hyler og bråker verken på butikken, på bussen, eller hjemme for den saks skyld. Så lenge ungen er tørr, mett, og ikke så trøtt så er det sjeldent noe suttring her

Ofte når vi er på bussen er det unger som maser på foreldrene "Se her, se her, mamma, seeeee" og foreldrene reagerer ikke. sitter å prater med noen andre, sitter med telefonen, avisa osv.. Har litt lyst å bare gå bort å spørre foreldrene kan legge fra seg telefonen i 2 sek, slik at ungen blir fornøyd. Men det gjør jeg ikke da

[Gjest "gjest"]

Og jeg tar meg aldri fem øre for å be folk som ber unger om å holde kjeft, om å snakke skikkelig til folk.

Høres bra ut.

[Tabris]

Ser bare for meg at en 4 åringe roper og hyler fordi den vil av bussen, så blir folk irritert og mammaen går ut av bussen for å vente på neste. Men da tror jo ungen at hvis den hyler enda mer på neste buss, så får den vilja si om å gå ut av bussen igjen, å da ender det vel med at man får en passe bortskjemt unge etterhvert.

Min mor gjorde dette en gang. Min bror var temmelig vilter da han var liten, og han nektet å oppføre seg på toget. Han maste og kavte og ville bare "av toget". Til slutt gjorde mor det - hun gikk av toget et stopp før de skulle av, og hun og guttungen måtte gå hele veien hjem. Det var uhorvelig kjedelig for ham, og han oppførte seg på tog etter det.

[charactouy]

Min mor gjorde dette en gang. Min bror var temmelig vilter da han var liten, og han nektet å oppføre seg på toget. Han maste og kavte og ville bare "av toget". Til slutt gjorde mor det - hun gikk av toget et stopp før de skulle av, og hun og guttungen måtte gå hele veien hjem. Det var uhorvelig kjedelig for ham, og han oppførte seg på tog etter det.

Genialt! Et virkelig godt eksempel på årsak og konsekvens

[Gjest Starlit]

Etter hva jeg har lagt merke til, så virker det nesten som at foreldrene lar ungene oppføre seg akkurat slik de vil..

Det være seg roping, skriking, springing..etc :gjeiper:

Null kustus.

[charactouy]

Her i huset har vi faktisk ikke mange regler, det er lov å rope, herje, hoppe og løpe inne. Likevel kommer barnet til å lære å oppføre seg offentlig - dvs det skal i alle fall ikke stå på innsatsen fra oss foreldre.