Tenker dumme tanker om kjæresten min.

[AnonymBruker]

Jeg elsker kjæresten min mer enn noe annet, og vi har vært sammen i snart 3 år. Jeg stoler på han, og det er ingenting i veien for at jeg ikke skulle det. Men så klart er det et problem.

Jeg tenker hele tiden dumme tanker om han, fordi jeg er så redd for at det skal bli slutt en dag. Om det skulle blitt slutt så hadde jeg ikke klart det, og jeg hadde blitt så sjalu på hans neste kjæreste. At han kanskje skal elske ei annen gjør meg så vondt. Så derfor finner jeg på teite tanker om han sånn at det ikke skal være så ille om han hadde gjort det slutt en dag. Jeg lager på en måte et skjold rundt meg, for å beskytte meg selv mot noe så vondt, i tilfelle. De tankene jeg tenker er bare tull, og noe jeg finner opp. Etterpå så får jeg så dårlig samvittighet at jeg har lyst å slå meg selv. Tankene jeg tenker hadde ikke hjulpet om det hadde blitt slutt uansett, så hvorfor holder jeg på da?!

Jeg er ikke negativ mot han når vi er med hverandre, og vi krangler aldri. Vi har det faktisk helt fantastisk med bra sex. Tankene dukker bare opp når jeg er alene.

Men han elsker jo meg, så det er jo ingen grunn til at det skulle bli slutt,så hva er det med meg?!

Hvorfor i helvete tenker jeg sånn?! Er det mulig å være så dum?

Anonym poster: 578408e19952cc1675c63aff5fb8d5dd

[Cherrytomat]

må bare spørre, for dette hørtes SÅ likt ut som meg for noen år tilbake!!!

Har du skiftet p-piller (eller annen hormonprevansjon) i det siste?

Jeg gikk 3 mnd på Zynfase og tvilte på alt og alle, inkludert meg selv om mine tanker og følelser. Var laaaangt nede for jeg skjønte ingenting!

Sluttet tvert på pillene når jeg fikk et tips om at de kunne vere feilen -og ble meg selv igjen!

Har hørt andre som har opplevd det samme med andre merker, så dette er individuellt fra person til person.

[Tulling]

Disse tankene trenger du ikke leke med nå. Enten slår du opp med han, og har grunn til å hate han/ikke trenger å hate han for du har dine grunner som gjør at du ville ende det. Eller så slår han opp med deg, og GIR deg grunn til å hate han.

[AnonymBruker]

må bare spørre, for dette hørtes SÅ likt ut som meg for noen år tilbake!!!

Har du skiftet p-piller (eller annen hormonprevansjon) i det siste?

Jeg gikk 3 mnd på Zynfase og tvilte på alt og alle, inkludert meg selv om mine tanker og følelser. Var laaaangt nede for jeg skjønte ingenting!

Sluttet tvert på pillene når jeg fikk et tips om at de kunne vere feilen -og ble meg selv igjen!

Har hørt andre som har opplevd det samme med andre merker, så dette er individuellt fra person til person.

Akkurat nå går jeg på p piller, og det har jeg gjort utrolig lenge. Men har ikke skiftet hormonprevansjon i det siste. Skjønner ikke hvorfor jeg har de tankene jeg har! Kanskje det er p pillene sine feil, for et eller annet må det være. Fint å høre at jeg ikke er helt alene om det her iallefall! Kjæresten min fortjener ikke at jeg tenker sånne slemme tanker, og jeg har ikke lyst å tenke de heller. Fra ts.

Anonym poster: 578408e19952cc1675c63aff5fb8d5dd

[AnonymBruker]

Disse tankene trenger du ikke leke med nå. Enten slår du opp med han, og har grunn til å hate han/ikke trenger å hate han for du har dine grunner som gjør at du ville ende det. Eller så slår han opp med deg, og GIR deg grunn til å hate han.

Nei, å slå opp med han blir iallefall ikke aktuelt. Jeg elsker han mer enn noe annet, og hate han kommer jeg ikke til å gjøre uansett. Fra ts.

Anonym poster: 578408e19952cc1675c63aff5fb8d5dd

[Tulling]

Når/Hvis tiden kommer så klart. Ikke nå. Det du holder på med er poengløst, og du gjør ikke annet enn å grave deg selv ned. Hva tjener du på å lage en beskyttelse som først og fremst ikke vil fungere, og i tillegg drar deg ned mentalt her og nå? Tenk litt på den.

Du har ingenting å tape på å tenke på andre ting, og det du holder på med bringer KUN negativt med seg.

Hvis du en eller annen gang trenger å trøste deg selv med å bli skikkelig sinna i steden for trist, klarer du det lett hvis/når den tid kommer. Å Frivillig gå inn i den depressiv tankegang er kun skadelig for deg selv. Tenk heller at det VIL gå bra, og ta heller sorgen hvis/når den kommer.

Du "sørger" over slutten av ditt nåværende forhold, mens det fortsatt fungerer. Gav dette noen mening for deg ?

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt! Har snakket med flere venninner om akkurat dette og vi har tenkt de samme tankene!

og jeg vil forresten tippe på at du har ting med deg selv du misliker? Det var ihvertfall fellesnevneren blandt oss venninnene.

Jeg hater at jeg er rotete og lite strukturert, og forstår ofte da ikke hvordan mannen min orker å vere med meg. Har vert igjennom hele spekteret av vonde tanker, sett for meg hvordan bruddet kan bli, tenkt tanker om hvordan jeg ville hatt det alene, tenkt på hvor jeg da vil bo.....

Men jeg vil på ingen måte gå ifra ham! Elsker ham over alt på jord og er sikker på at vi er laget for hverandre! Tror det er hjernen min som forbrereder meg på alle alternativer eller noe slikt jeg...

Men sålenge jeg misliker ting med meg selv vil jeg nok alltid tvile litt. Har jobbet mye av det bort, og etter 8 år er vi også veldig tette og stoler på hverandre og snakker om alt

Anonym poster: 608addadbfa2739c1c9f5d1b0d5c3323