Angst for å kjøre bil

[missv]

Jeg sliter også med angst for å kjøre, tror det bare hjelper å kjøre mer, altså å utfordre angsten for at det skal være mindre skummelt, men er jo ikke akkurat gøy å gjøre noe man hater! Ha noen til å kjøre med deg om det gjør det mindre skummelt for deg. Eller så er det jo mange som klarer seg uten å kjøre om du bor sentralt..

Jeg er også litt engstelig hver gang jeg skal kjøre. Er så redd for å skade andre eller meg selv, og livredd for å kjøre i feil felt, ta bakkestarter med biler rett bak meg, kjøre midt i byen, rygge, kjøre inn på motorvei etc. Jeg merker at skuldrene blir veldig høye, og jeg kjenner det i magen:-S

Nå skal jeg kjøre opp på torsdag, og jeg er VELDIG usikker på hvordan det skal gå. Mest sannsynlig ryker jeg på uflaks, som at jeg bryter en høyreregel eller kjører på rødt( midt i byen), eller så stryker jeg fordi jeg ikke utviser nok trygghet i trafikken. Men hvordan senser sensor forskjellen mellom normal nervøsitet og rett og slett en ganske utrygg sjåfør?

Samboeren min mener jeg kjører godt nå, og at feilene jeg gjør er "slurvefeil", men han vedkjenner at jeg kunne virket mer trygg når jeg kjører, ha litt mer selvtillitt. Men straks jeg gjør en bommert, merker jeg at det lille jeg hadde spart opp av selvtillitt, blåser bort på et blunk. Kjipt:-(

[kråkefjas]

Hvordan skal jeg komme meg ut av frykten?

Takker for svar!

Ta bussen.

Å konfrontere angsten er ingen god ide i dette tilfellet, da du er en fare for andre i trafikken.

[AnonymBruker]

Slet med det samme selv for 1,5 år siden. Måtte begynne å kjøre mer pga ny jobb. Er fortsatt kryss her med mye trafikk som jeg ikke liker og unngår å kjøre i i rushen, men jeg har blitt mye tryggere på meg selv. Så bare hopp i det!

Anonymous poster hash: 2bb18...fb1

[Singha]

(...)sannsynlig ryker jeg på uflaks, som at jeg bryter en høyreregel eller kjører på rødt( midt i byen)(...)

Uflaks å kjøre på rødt eller bryte den kanskje viktigste generelle trafikkregelen?

[AnonymBruker]

Uflaks å kjøre på rødt eller bryte den kanskje viktigste generelle trafikkregelen?

Heldigvis i en ulykke der noen har brutt vikeplikten så grovt, så vil politiet alltid beslaglegge førerkortet på stedet. Så er man uten førerkort i minst 6 mnd + må ta om igjen oppkjøring/teoriprøve.

Så et godt eksempel i går på noen som var usikker på vikeplikten og IKKE burde hatt lappen.

På en forkjørsvei skulle en eldre dame svinge av veien. De eneste hun hadde vikeplikt for var motgående trafikk. Men her var det klar bane. Imidlertid stod det noen å ventet foran meg i krysset som skulle inn på forkjørsveien, som da selvfølgelig hadde vikeplikt for den eldre dama. Dama imidlertid var veeeldig usikker og stod å kikket på han foran meg, om ikke han skulle kjøre snart.. Og slik stod de begge og tittet på hverandre før jeg så han foran meg veivet med armene..om ikke hun skulle kjøre. Lang om lenge bestemte hun seg for å kjøre og svinge inn på vår vei. Så kunne hun sikkert puste lettet ut den dagen og..ingen kræsj og fortsatt lappen..

Anonymous poster hash: 2f881...671

[AnonymBruker]

Vanligvis vil jeg si at eksponering er den beste veien å gå, men i noen av disse tilfellene som beskrives mener jeg at det riktige, både for seg selv og for andre, er å rett og slett basere seg på å ta buss.

Anonymous poster hash: c6f3c...837

[frøkna]

Ta bussen.

Å konfrontere angsten er ingen god ide i dette tilfellet, da du er en fare for andre i trafikken.

Om dette var gjeldende ville vel så og si ingen fått lappen da? Alle er jo redde i begynnelsen. Er nok større fare med de som ikke har noen frykt i trafikken.

[Gjest Eurodice]

Om dette var gjeldende ville vel så og si ingen fått lappen da? Alle er jo redde i begynnelsen. Er nok større fare med de som ikke har noen frykt i trafikken.

Alle er slett ikke redde, litt smånervøse og spente, kanskje. Som jeg har skrevet flere ganger, bilkjøring ligger ikke for alle. Hvorfor er det vanskelig å innse? Det er dessuten også prestisje å ha førerkortet til 18-årsdagen sin for mange, har jeg observert.

[kråkefjas]

Om dette var gjeldende ville vel så og si ingen fått lappen da? Alle er jo redde i begynnelsen. Er nok større fare med de som ikke har noen frykt i trafikken.

Jeg tror ikke noe på at alle er redde i begynnelsen. Nervøse før oppkjøring, kanskje. For de fleste er det en glede å få kjøre bil.

Men uansett: "Jeg har hatt lappen i over 5 år nå, og har kjørt en del"

Da er det ikke nybegynnernerver lengre. Da er det på tide å ta et hint. Det er ingen menneskerett å få føre bil.

Endret 7. mai 2014 av kråkefjas

[Gjest Hyssingen]

Er en av de som bare har måttet innse at det ikke blir førerkort på meg. Har øvelseskjørt på og av i 15 år, og fortsatt er jeg helt udugelig. Blir vanvittig isolert og usosial av å ikke komme seg noe sted. Men heller det enn å kjøre rundt med øynene lukket.

[AnonymBruker]

Ta bussen.

Å konfrontere angsten er ingen god ide i dette tilfellet, da du er en fare for andre i trafikken.

Litt angst gjør en mer skjerpet faktisk. Jeg er mer bekymret for de som er fullstendig blittet for angst i trafikken...

Anonymous poster hash: 26f75...756

[AnonymBruker]

Litt angst gjør en mer skjerpet faktisk. Jeg er mer bekymret for de som er fullstendig blottet for angst i trafikken...Anonymous poster hash: 26f75...756

Edit. Leif

Anonymous poster hash: 26f75...756

[Gjest Eurodice]

Litt angst gjør en mer skjerpet faktisk. Jeg er mer bekymret for de som er fullstendig blittet for angst i trafikken...

Anonymous poster hash: 26f75...756

Dette er jeg ikke enig i. Hva mener du med angst? Det ordet er så misbrukt, synes jeg. Å være årvåken i trafikken bør være en selvfølge, men det er noe helt annet enn å skjelve av redsel når du sitter bak rattet.

[Guybrush]

Litt angst gjør en mer skjerpet faktisk. Jeg er mer bekymret for de som er fullstendig blittet for angst i trafikken...

Anonymous poster hash: 26f75...756

En kirurg som har angst vil ikke være bedre enn en kirurg som opererer uten. Det samme ser man også hos astronauter, piloter etc. Angst er en årsak til at soldater, politimenn, piloter, leger etc blir forbudt å utføre disse handlingene frem til de får kontroll etter å ha konsultert med psykolog etc.

Jeg vil derfor svært gjerne at du legger frem gode beviser for din egen uttalelse. Å være blottet for angst er ikke det samme som å være blottet for selvkritikk eller åpen for andre løsninger. Om det er det du tror.

[AnonymBruker]

Takk for svar

Problemet mitt er bykjöring og trafikk *gröss*

Jeg hater tanken paa en overfyllt rundkjöring, og alle trafikklysene og forskjellige kjörebanene..

Det gaar fint aa kjöre landeveier og om jeg er helt alene i byen og med trafikklys. Jeg vil ikke være ett hinder for andre i trafikken, jeg vil ikke være en risiko for andre, og jeg er redd for panikkanfall mitt i kjöringen..

Kjörer jeg sammen med noen blir jeg bare enda mer stressa om noen snakker til meg hele tiden, jeg vet mannen min hadde irritert seg litt, han mener damer ikke har noe aa gjöre bak rattet... men ja...

Det er bare tull.

Jeg har ikke noe bak rattet å gjøre, og jeg er mann og har hatt lappen i 10 år. Jeg er dog generelt gjennomsyret av forskjellig angst, ikke bare for bilkjøring.

Men jeg stoler ikke på egne ferdigheter, og jeg skal absolutt aldri ha egen bil.

Anonymous poster hash: 95019...c25

[Savannah87]

Skjønner hvordan du har det ts. Jeg HATER å kjøre når det er mye trafikk og kjøre i store byer. Grusomt!

Husker for noen år tilbake, så skulle jeg kjøre inn til Oslo helt alene. Ble mer og mer nervøs da jeg nærmet meg Oslo. Rett før Oslo var jeg så nervøs at jeg holdt på å kaste opp. Mye trafikk, mennesker,rare skilt, mange lyskryss osv. Det gikk greit, men aldri mer. Holdt nesten på å grine av glede da jeg ankom hotellet og fikk parkert.

[Gjest The damned]

Jeg hadde ikke angst da jeg tok lappen, men så kræsjet jeg og etter det fikk jeg ganske mye angst når jeg kjørte.

Det var den følelsen av å ikke få puste og at halsen snørte seg sammen. Jeg måtte stoppe flere ganger under lengre kjøreturer på grunn av det, og var litt for forsiktig. Unngikk å kjøre bil når jeg kunne og fikk samboer til å kjøre. Jeg lot tankene styre meg, og trodde jeg ikke klarte noe.

Sliter fortsatt med det, men det går bedre. Den tanken om at jeg hadde satt andres liv i fare satte en skikkelig støkk i meg, og det burde det vel gjøre. Men det å ha masse angst mens man kjører gjør en jo ikke til en trygg sjåfør så prøver å ta tak i det.

Jeg lærte i hvert fall noe av det, og det er jo positivt på sin måte.

[bebisss]

Oppdatering fra meg :-)

Lenge siden jeg startet denne tråden, men gikk fra mannen hverfall som sa damrr ikke hadde noe bak rattet å gjøre :-p

Så begynte jeg så smått å kjøre med min far og mor helt til jeg følte meg trygg til å kjøre alene.

Idag har jeg egen bil og føler meg veldig trygg bak rattet. Jeg unngår de største byen enda, men i min egen by går dt helt fint og jeg kommer meg dit jeg skal :-)

Hurraa ;-) mye lettere med bil en buss

[AnonymBruker]

Ja..jeg er redd for å kjøre bil

Jeg har hatt lappen i over 5 år nå, og har kjørt en del, men plutselig nå så tok angsten over.

Jeg er redd for trafikken og å kjøre i byen spesielt, er då redd for å kjøre feil og bli en trussel for andre. jeg stoler rett og slett ikke på

min egen kjøring.

Har hørt før jeg er en flink sjåfør, men det hjelper jo ikke for meg.

Jeg går heller til butikken enn å ta bilen, jeg vrir meg unna alle muligheter til å kjøre bil.. Jeg hater å kjøre i rundkjøringer, og hater

trafikklys.. og jeg blir sååå flau av meg selv om jeg tabber meg ut i

trafikken

Jeg er redd for å krasje også..

Hvordan skal jeg komme meg ut av frykten?

Takker for svar!

Lær deg å kjøre feil, med stil. Ligger du i feil fil så løs problemet på en forsvarlig måte.

Gå ut tidlig søndagsmorgenen eller midt på natten når det ikke er andre ute og øv på rutene du må kjøre for å komme fra a til b.

Finn frem teoriboken og pugg den på rundkjøringer.

Ta noen timer med en kjørelærer.

Eller hold deg unna trafikken.

Anonymous poster hash: ba541...844

[Gjest Jacklost]

Jeg har angst med, det er derfor jeg aldri skal få meg serfikat