Angst for å kjøre bil

[bebisss]

Ja..jeg er redd for å kjøre bil

Jeg har hatt lappen i over 5 år nå, og har kjørt en del, men plutselig nå så tok angsten over.

Jeg er redd for trafikken og å kjøre i byen spesielt, er då redd for å kjøre feil og bli en trussel for andre. jeg stoler rett og slett ikke på min egen kjøring.

Har hørt før jeg er en flink sjåfør, men det hjelper jo ikke for meg.

Jeg går heller til butikken enn å ta bilen, jeg vrir meg unna alle muligheter til å kjøre bil.. Jeg hater å kjøre i rundkjøringer, og hater trafikklys.. og jeg blir sååå flau av meg selv om jeg tabber meg ut i trafikken..

Jeg er redd for å krasje også..

Hvordan skal jeg komme meg ut av frykten?

Takker for svar!

[AnonymBruker]

Du er ikke alene.. Jeg har nettopp begynt å øvelseskjøre i en alder av 30 år. Scary greier. Men det går bedre og bedre. Skrekken nå er rygge, lukeparkere og hvis jeg må stoppe helt opp i en oppoverbakke og starte igjen. Smale veier er også scary.

Håper jeg blir tryggere etter hvert. hehe. Tror det er det som er nøkkelen. jo mer du utsetter ting og lar være å utfordre angst jo verre blir det. Så ut å kjør! At du dropper bilen til butikken er forøvrig bra. Da holder du deg i form :-)

Anonym poster: 5ecece598a3d41364289ea1e64bb9714

[Singha]

Må du kjøre? Om ikke er det jo ikke noe problem å bare la være. Spare penger kommer du nok også til å gjøre om du har egen bil.

Ellers må jeg bare anbefale å ta med en person du stoler på og øvelseskjøre (ja jeg ser du har lappen, men allikevel) på veier med de hindringene du ikke liker på tidspunkt uten trafikk. Ellers kan du jo kanskje gjøre noe ekstremt, om du er en som klarer å gjøre slikt. Som å dra til en motorbane og kjøre litt vilt under sikre forhold. Eller bare en tur på gocartbanen om så måtte være lettere.

[bebisss]

Takk for svar

Problemet mitt er bykjöring og trafikk *gröss*

Jeg hater tanken paa en overfyllt rundkjöring, og alle trafikklysene og forskjellige kjörebanene..

Det gaar fint aa kjöre landeveier og om jeg er helt alene i byen og med trafikklys. Jeg vil ikke være ett hinder for andre i trafikken, jeg vil ikke være en risiko for andre, og jeg er redd for panikkanfall mitt i kjöringen..

Kjörer jeg sammen med noen blir jeg bare enda mer stressa om noen snakker til meg hele tiden, jeg vet mannen min hadde irritert seg litt, han mener damer ikke har noe aa gjöre bak rattet... men ja...

[AnonymBruker]

sliter litt med det samme, nå har jeg ikke lappen da, for blir redd bare av tanken på å sette meg bak et ratt..derfor er jeg litt nysgjerrig på hvordan du taklet det med kjøreopplærin, oppkjøring osv.?

Anonym poster: 202e2d4763d5fa5c9e395426a5078f95

[AnonymBruker]

jeg vet mannen min hadde irritert seg litt, han mener damer ikke har noe aa gjöre bak rattet... men ja...

Kanskje dette har en større innvirkning på angsten enn du tror?

Anonym poster: 37bae43f4aef921e01ddab22081c1193

[Smaalenningen]

Jeg skjønner godt at noen kan få angst for å kjøre med all den merkelige kjøringen man kan være vitne til i blant, spesielt i store byer.

Skjønner jeg deg riktig når jeg tolker det dithen at det ikke var en spesifikk hendelse som gjorde at du plutselig fikk angst for å kjøre, men at det var noe som bare dukket opp av seg selv? Kanskje en annen hendelse i livet som gjorde at du ble usikker på deg selv og dine evner (trenger ikke å ha med trafikk å gjøre). Det at mannen din mener at damer ikke har noe å gjøre bak rattet; kan det også ha en innvirkning? Høres ut for meg som om dette er noe som kan skape usikkerhet også.

Det eneste rådet jeg har er uansett å kjøre mer og på den måten bli sikrere på din egen kjøring. Å la bilen stå er helt feil taktikk, men du trenger ikke akkurat kjøre inn til Oslo i rushtrafikken med omkjøringer og veiarbeid på hvert gatehjørne.

[AnonymBruker]

Uffda.. Bare ikke bli slik som mamma. Hun tok lappen da hun var 18, og nå er hun 60, og har kjørt bil bare 2 ganger....

Anonym poster: 2b351abc0e1a6ff00299fb0f46b85b98

[sauen87]

Jeg var sånn før også. Tok lappen når jeg var 20, og kjørte endel etter det. Så hadde jeg en nestenulykke som skremte meg, og etter det ble jeg livredd for å kjøre bil. Kjørte ikke på et år, og da var jeg ihvertfall redd. Men så fikk jeg meg en jobb der jeg var nødt å bruke bil i jobben, og måtte bare hoppe i det. Området jeg jobber i har også veldig mange smale og bratte veier, mye vikeplikt, mange veldig rare lyskryss osv. Tok med meg samboeren ut på "øvelseskjøring" og måtte bare hoppe i det. Fikk kjørt litt før jeg begynte i jobben, og var litt mer sikker. Nå er det tre år siden, og jeg har ikke lenger problemer med å kjøre bil. Liker ikke å kjøre steder jeg ikke er kjent og liker ikke å kjøre langt, men føler meg trygg på de veiene jeg kjører ofte (til jobb, barnehage, venner, familie osv). Skal vi på langtur får samboeren min kjøre

[Inger88]

Eksponeringstrening er det eneste jeg vet hjelper mot spesifikk angst.

Dvs, kjør, ta det gradvis om det er lettere, men kjør. Viss du unngår bilkjøring så gjør du angsten sterkere. Lykke til!

[Guybrush]

Spør du meg er dette noe du bør fixe utenfor bilen. Du klarer tydelig ikke å fokusere 100 % på bilkjøringen når du har den type panikk og angst - med andre ord er du ikke 100 % tilstede. Å da bruke veien til å komme deg over dette høres mildt sagt veldig risikabelt ut. Dette er jo noe som ligger i hodet ditt og jeg ville nok først snakket med fastlegen din og hørt om du kunne fått henvisning til psykolog.

Men for all del - ikke behandle dette bak rattet på en 1,5 tonn tung bil i 80 km/t. Isåfall gjør det på lukkede områder hvor ingen andre befinner seg.

Endret 29. juli 2012 av Guybrush

[Huldr@]

Jeg er også redd, men her har det bakgrunn i kollisjon front-mot-front, og nestenulykker fordi andre har havnet på feil side av veien.

Det blir i allefall ikke bedre om du ikke prøver, men det er antakelig lurt med litt veiledning underveis hvis du er veldig usikker i kryss og rundkjøringer.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette her. Og jeg er GUTT! Forferdelig flaut:-/

Anonym poster: 95019bec564daa8b820731cbb764dc25

[AnonymBruker]

Dytter. Så skal jeg skrive her imorgen.

Takk, om flere kan skrive tips, erfaringer og beroligende ord til ei som svimte av skrekk rett før jeg satte meg bak rattet, kroppen skalv og hjernen var overfylt med stress- i trafikken var jeg rett ut en potensiell fare.

Anonymous poster hash: 7a67a...682

[Gjest Chloe87]

Du må utsette deg selv for det du er redd for! Jo mer du skygger unna bilen, jo reddere blir du! Jeg var som deg før, men nå elsker jeg å kjøre bil! Det er så deilig å kjenne at frykten mister mer og mer taket jo mer man utsetter seg for den. You can do it!

[Gjest Eurodice]

Dytter. Så skal jeg skrive her imorgen.

Takk, om flere kan skrive tips, erfaringer og beroligende ord til ei som svimte av skrekk rett før jeg satte meg bak rattet, kroppen skalv og hjernen var overfylt med stress- i trafikken var jeg rett ut en potensiell fare.

Anonymous poster hash: 7a67a...682

Når det står så ille til med deg, må du bare innse at bilkjøring ikke er noe for deg. Det ligger ikke for alle. Er det prestisjejag i vennekretsen din å få førerkortet? Er det den eneste måten for deg å komme noen steder?

[AnonymBruker]

Høres ut som du er gift med en klok og fornuftig mann. Hør på han.

Anonymous poster hash: bdfa6...769

[Gjest Eurodice]

Du må utsette deg selv for det du er redd for! Jo mer du skygger unna bilen, jo reddere blir du! Jeg var som deg før, men nå elsker jeg å kjøre bil! Det er så deilig å kjenne at frykten mister mer og mer taket jo mer man utsetter seg for den. You can do it!

I mellomtiden utsetter du dine medtrafikanter for fare. Er det verdt det?

[frøkna]

Jeg sliter også med angst for å kjøre, tror det bare hjelper å kjøre mer, altså å utfordre angsten for at det skal være mindre skummelt, men er jo ikke akkurat gøy å gjøre noe man hater! Ha noen til å kjøre med deg om det gjør det mindre skummelt for deg. Eller så er det jo mange som klarer seg uten å kjøre om du bor sentralt..

[Surriball]

Jeg syntes det var skummelt å komme opp i høy fart (80-90) rett etter at jeg hadde kjørt opp og begynte å kjøre alene. For meg var det bare en treningssak, å kjenne at jeg mestrer det. Nå er jeg ikke redd for det lenger.

Hva om du tar det litt gradvis? Altså som øvelseskjøring. Start på en parkeringsplass, kjenn at du mestrer bilen i 15 km/t. Så kan du kjøre i et boligområde hvor det er 30 km/t, gjerne på dagtid når folk er på jobb og skole så det ikke er så mye trafikk i gata. Når du føler at du mestrer det, prøv på litt avsides landevei eller i bystrøk utenfor selve sentrumskjernen så du får prøvd 50 km/t.

Her må det bare eksponering til, men bare ta det rolig. Kjør mye, og må du kjøre ti timer på parkeringsplassen for å føle at du mestrer det miljøet, så gjør du det Ta den tida du trenger til å øve, det er eneste måten å komme over det!