Flytte fra samboer

[Gjest Cookie]

Samboer er ikke den rette, og jeg vil flytte. 5 år har jeg brukt på dette stedet, og nå flytter jeg til en helt ny by hvor jeg ikke kjenner noen. Akkurat den biten skal gå bra tror jeg.

Men..det er jo så utrolig sårt og skal flytte fra noe som tidligere har vært så trygt og godt. Hva om jeg angrer når jeg sitter der på helt alene på 30kvm og gidder ikke lage skikkelig middag fordi det bare er jeg som skal spise uansett..? At overgangen fra dritfin billig leilighet, til et dyrt høl blir for tung? At jeg ikke har råd til å kjøpe møbler siden han eier det meste vi har nå? JA, jeg tenker veldig praktisk også..

Vi har også et dyr sammen som jeg virkelig elsker, og jeg har ikke mulighet til å ha det helt alene, så vi må nesten finne et nytt hjem til det også

Noen som har vært i samme situasjon som vil hjelpe meg litt på vei? Dette er riktig av meg? Selv om det koster meg det fineste dyret jeg vet om og masse tårer og masse penger...

[AnonymBruker]

du høres ut som meg for et årsiden.det var en stor overgang for meg å bo i et hus med 4 soverom,eget vaskerom,stort kjøkken osv. til å finne meg en leilighet med 1 soverom.kjempe lite kjøkken og lite bad. men jeg trives så godt! det var helt klart riktig avgjørelse å flytte. jeg hadde ikke råd til kjempe mye møbler sånn med engang. men tok det etter hvert. drar gjerne innom brukt butikker der fant jeg kjempe fine skap kosta ikke mer enn 250.

det meste ordner seg nok ganske greit. selv om det er ganske skummelt og uvant nå.

det som kunne gjort situasjonen din litt bedre er jo om du kunne ha beholdt dyret,men jeg vet jo ikke hvordan du jobber eller om det er lov med dyr der du skal bo. eller om det er andre ting som kommer iveien. da jeg flyttet fra samboeren var det naturlig at han fikk dyret vårt fordi jeg kunne ikke ha dyr der jeg skulle flytte. det er kjipt men det er ikke alltid man kan velge å vrake i leiligheter.

dette er vel ikke noe du fant på akkurat nå? men du har tenkt lenge på. det er det riktige å gjøre! stol på den følelsen. ønsker deg lykke til

Anonym poster: 63634a8988b83749c6d95f6bde716abf

[Gjest Linaria]

På Finn gis det bort masse fine møbler helt gratis, om du har mulighet til å hente det. Vi har skaffet oss flere møbler på den måten.

[Gjest Cookie]

du høres ut som meg for et årsiden.det var en stor overgang for meg å bo i et hus med 4 soverom,eget vaskerom,stort kjøkken osv. til å finne meg en leilighet med 1 soverom.kjempe lite kjøkken og lite bad. men jeg trives så godt! det var helt klart riktig avgjørelse å flytte. jeg hadde ikke råd til kjempe mye møbler sånn med engang. men tok det etter hvert. drar gjerne innom brukt butikker der fant jeg kjempe fine skap kosta ikke mer enn 250.

det meste ordner seg nok ganske greit. selv om det er ganske skummelt og uvant nå.

det som kunne gjort situasjonen din litt bedre er jo om du kunne ha beholdt dyret,men jeg vet jo ikke hvordan du jobber eller om det er lov med dyr der du skal bo. eller om det er andre ting som kommer iveien. da jeg flyttet fra samboeren var det naturlig at han fikk dyret vårt fordi jeg kunne ikke ha dyr der jeg skulle flytte. det er kjipt men det er ikke alltid man kan velge å vrake i leiligheter.

dette er vel ikke noe du fant på akkurat nå? men du har tenkt lenge på. det er det riktige å gjøre! stol på den følelsen. ønsker deg lykke til

Anonym poster: 63634a8988b83749c6d95f6bde716abf

Tusen takk, det hjelper å høre at det er flere.

Det å ta møbler etc litt etter litt er lurt, det har jeg ikke tenkt på. Jeg kan godt leve "enkelt" en liten stund. Dessuten er jeg så heldig at jeg har foreldre som kan hjelpe med det jeg MÅ ha NÅ.

Dette med dyret er fordi jeg er avhengig av at noen kan passe det om jeg skal være borte hjemmefra mer enn 8 timer..og noen ganger skjer det uforutsette ting som gjør at man ikke kommer seg hjem når man har tenkt, og da er det veldig greit at man er to som bor sammen. Jeg har ikke bil heller, så det er litt upraktisk om vi skal være borte en helg. I jula og påske kan jeg ikke ta med meg det til foreldrene mine heller, pga allergi.."svigers" har tatt seg av det i slike tider. Og til sist er det kjempevanskelig å få leilighet med dyr..man blir alltid nedprioritert. Men det er ganske tullete å være i et dårlig forhold bare pga dyret, så egentlig er valget lett..selv om det sårer meg i hjertet! Hvordan taklet du det med dyret?

Ser for meg at det blir veldig rolig og stille, og ikke minst stusselig. Og før noen foreslår det; kollektiv er IKKE aktuelt

-TS

[AnonymBruker]

Min boligevolusjon er som følger:

Tre-etasjers enebolig med hage --> 75 kvadrat leilighet alene --> 80 kvadrat leilighet med to balkonger delt med én person -> 12 kvadrat studenthybel alene --> 15 kvadratmeter rom i kollektiv med 7 andre. Man venner seg til det, og gleder seg veldig til det snur andre veien igjen.

Anonym poster: d973ee79a257fd1fb9e9aa0537362399

[Gjest Jente87]

Samboer er ikke den rette, og jeg vil flytte. 5 år har jeg brukt på dette stedet, og nå flytter jeg til en helt ny by hvor jeg ikke kjenner noen. Akkurat den biten skal gå bra tror jeg.

Men..det er jo så utrolig sårt og skal flytte fra noe som tidligere har vært så trygt og godt. Hva om jeg angrer når jeg sitter der på helt alene på 30kvm og gidder ikke lage skikkelig middag fordi det bare er jeg som skal spise uansett..? At overgangen fra dritfin billig leilighet, til et dyrt høl blir for tung? At jeg ikke har råd til å kjøpe møbler siden han eier det meste vi har nå? JA, jeg tenker veldig praktisk også..

Vi har også et dyr sammen som jeg virkelig elsker, og jeg har ikke mulighet til å ha det helt alene, så vi må nesten finne et nytt hjem til det også

Noen som har vært i samme situasjon som vil hjelpe meg litt på vei? Dette er riktig av meg? Selv om det koster meg det fineste dyret jeg vet om og masse tårer og masse penger...

Jeg har vært sammen med sambo i 8 år, er 25 nå, og jeg synes det er kjempeskummelt å tenke på å flytte alene. Jeg skjønner deg sååå godt.... Har dere gjort det slutt eller?

[AnonymBruker]

Tusen takk, det hjelper å høre at det er flere.

Det å ta møbler etc litt etter litt er lurt, det har jeg ikke tenkt på. Jeg kan godt leve "enkelt" en liten stund. Dessuten er jeg så heldig at jeg har foreldre som kan hjelpe med det jeg MÅ ha NÅ.

Dette med dyret er fordi jeg er avhengig av at noen kan passe det om jeg skal være borte hjemmefra mer enn 8 timer..og noen ganger skjer det uforutsette ting som gjør at man ikke kommer seg hjem når man har tenkt, og da er det veldig greit at man er to som bor sammen. Jeg har ikke bil heller, så det er litt upraktisk om vi skal være borte en helg. I jula og påske kan jeg ikke ta med meg det til foreldrene mine heller, pga allergi.."svigers" har tatt seg av det i slike tider. Og til sist er det kjempevanskelig å få leilighet med dyr..man blir alltid nedprioritert. Men det er ganske tullete å være i et dårlig forhold bare pga dyret, så egentlig er valget lett..selv om det sårer meg i hjertet! Hvordan taklet du det med dyret?

Ser for meg at det blir veldig rolig og stille, og ikke minst stusselig. Og før noen foreslår det; kollektiv er IKKE aktuelt

-TS

ja å leve litt enkelt i starten er helt greit jeg har da overlevd jeg og:) hehe

det er ikke lett det med dyr. jeg vet dyret har det bra og jeg kunne ikke vente lengre på en leilighet som jeg kunne ha dyr i. jeg er kjempe glad i han(dyret). men har man ikke valg så må man bare gjøre det sånn. men det ble ganske stille første tiden i leiligheten uten mann og uten dyr ...men man venner seg jo til det og. har hatt gode venner som har stilt opp å vært på besøk å lagd litt mat sammen hatt vin kvelder ,det har hjulpet på så jeg ikke var så mye alene.

Anonym poster: 63634a8988b83749c6d95f6bde716abf

[Sensi]

Jeg bodde tre år på 23 kvadrat. Elsket det!!! Var singel og koste meg. Fant meg selv og koste meg masse. Det med mat ble en vanesak. Kjedelig, men lærte å lage sunn mat. Ingen som klaget heller. Laget middag for to dager da det er veldig vanskelig å lage akkurat til en person.

Det ordner seg. :-).

[Gjest Cookie]

Jeg bodde tre år på 23 kvadrat. Elsket det!!! Var singel og koste meg. Fant meg selv og koste meg masse. Det med mat ble en vanesak. Kjedelig, men lærte å lage sunn mat. Ingen som klaget heller. Laget middag for to dager da det er veldig vanskelig å lage akkurat til en person.

Det ordner seg. :-).

Takk,det tror jeg også, langt inni der et sted Jeg flytter nærmere mine beste venner og familie, som jeg ser altfor sjeldent nå, og det gjør alt så mye bedre.

Nå må jeg bare få fingern ut. Merker at jeg drøyer hele prosessen, fordi med en gang jeg har sagt det høyt så er det liksom ingen vei tilbake. Har ikke lyst nei Jeg vil ikke at sambo skal drive med andre jenter nesten før jeg har tatt med siste flyttelasset... Vi jenter altså..skal ikke ha gutta, men da skal jaggu ingen andre ha dem heller..