Psykisk mishandling og følgene for offeret

[Gjest Gjest]

Hei alle jeg har en kjæreste som mishandler meg psykisk, jeg har lest om psykisk mishandling og det er ødeleggende.

I går ville jeg ikke gjøre noe, og da ble han sint og han maste og så sa jeg at : du respekterer meg ikke sa jeg.

Men han fortsatte å mase og sa bare godnatt, uten at han sa godnattkyss og klem og alt det der.

Jeg har begynt å mislike sterkt hans manipulerende side er drittlei av det, jeg må jo få lov til å bestemme hva jeg skal gjøre ?!

Når jeg ikke vil, så vil jeg ikke.

Psykisk mishandling er når en person kommer med * gjentagende kritikk

*tilbakeholder kjærlighet (silent treatment og så videre)

*Legger skylda på deg for ting som skjer

*Kommer med trusler

blant annet og den personen gjør alt det med meg

*

[Guybrush]

Tror du bør skille mellom grad og alvorlighet her. Alle er vi slik at vi straffer og belønner personer rundt oss basert på om vi får det vi vil ha eller ikke. Om noen er snill med deg blir du glad, smiler og oppfører deg gjerne bedre mot den andre personen. Om noen gjør noe mot oss som vi blir skuffa over, trist, lei osv kan vi bestemme oss for å overse, avvise osv. Dette kalles ikke misshandling.

Psykisk misshandling blir det om eksempelvis en person rakker ned på deg på alle mulige måter, tar opp og stikker der h*n vet det er sårt. Utseende, personlighet, evner mm. Finner dine svakheter og bruker de mot deg for å bygge deg ned. Utnytter din hengivenhet og kjærlighet til kun egen vinnings skyld. For å nevne noe.

Godt mulig du bare rett og slett ikke har fått frem hva som har skjedd - men basert på det du har skrevet virket det som at han ønsket noe, du ikke ville og dere begge ble missfornøyde pga det. Det er isåfall IKKE misshandling men en uenighet/krangel eller hva du vil kalle det.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med Guybrush her. Det kommer ikke så veldig godt frem hva som egentlig skjer, og sett ut i fra den ene enkelt episoden du beskriver så høres det mer ut som at dere var uenige og reagerte deretter, ikke psykisk misshandling.

Jeg har selv nettopp brutt ut av et forhold hvor jeg ikke ble respektert, hvor jeg ble kjeftet på daglig for ting jeg ikke kunne noe for eller hadde noe med, ble snakket ned til som et lite barn, og fikk beskjed om å gå og sminke meg fordi jeg var langt penere med sminke. For så å høre at han benektet å ha gjort noe som helst av dette. Jeg ble gradvis brutt mer og mer ned, inntil jeg ikke var til å kjenne igjen og ikke turde å gjøre noe uten å ha spurt han, fordi jeg var redd for bråk. Og selv i de tilfellene han sa ja så klarte han å bli sint og begynne å kjefte på meg. Jeg gikk til slutt på glasskår fordi jeg aldri viste hvordan humøret hans var. Det kunne bytte på bare noen minutter.

Dette har pågått i lang tid, flere år, før han til slutt etter inngåelsen av ekteskap gav blaffen i alt og virkelig lot meg få oppdage hvor ille han kunne være. Utad har han selvsagt alltid vært super hyggelig og hengivende. men så snart en er alene, ja, da var det en annen sak.

Selv etter dette er jeg usikker på om jeg vil sette noe så sterkt som et stempel "psykisk misshandling" på det. En del av meg ønsker det, fordi det hadde gjort noen ting lettere for meg, men samtidig føler jeg at det er en betegnelse en skal være forsiktig med. Og ja, jeg er ødelagt etter dette forholdet. Jeg er så sliten som jeg aldri har vært før, og selvtillitt er ikke eksisterende. Det vil ta lang tid før jeg i det hele tatt kommer til å nærme meg noe som heter ett forhold igjen. Men jeg er likevel ikke sikker på om det er en riktig betegnelse for forholdet mitt.

Og slik jeg leser det du har skrevet TS, så virker det bare som dere var uenige og kranglet. Men som Guybrush sier, det er ikke sikkert du har fått frem ting her. Men det jeg vil råde deg til om du er missfornøyd med noe i forholdet er å ta det opp. Kommuniser, snakk sammen og forsøk å fikse det. evt ta en tur til samlivrådgivning. Evt så må du finne ut om du ønsker å fortsette i forholdet om du er dypt missfornøyd.

Anonym poster: a647f1d77415ceb08b8ece6860aa1806

[Gjest Gjest]

ja, vi var uenige ja, han respekterte ikke mitt svar jeg ga han til noe, og det var nei, jeg sa nei det ville jeg ikke gjøre og han fortsatte og mase og sa han ble sint. er ikke det psykisk mishandling så vet ikke jeg.

Hvis jeg spør noen om noe og vedkommende sier nei så fint da respekterer jeg det og blir ikke sint og sur.Får være måte på, mennesker har rett til å bestemme selv hva de skal gjøre !

Ja det er en del uvitenhet om psykisk mishandling, men det å få offeret til å føle skyld er en del av det, og det hele handler om kontroll.

Jeg er redd for å ta om visse temaer også til han fordi da blir han sur og ubehagelig og sier han ikke føler seg bra og jeg får skyldfølelse. Det er ikke sånn det burde være.

Og da tar jeg opp den tingen på en fin måte, men det hjelper ikke

[Guybrush]

Igjen, dette er ikke psykisk misshandling - det er en uenighet og en krangel. Så hvis ei jente/en gutt vil ha sex med partneren og denne sier nei og den andre ikke gir seg med en gang så bedriver man psykisk misshandling? Og det samme om et barn vil ha viljen sin og ikke får ja? Eller når venner maser på en kompis om å bli med ut på byen?

At det kan være barnslig å ikke ta nei for et nei er en helt annen sak. Men igjen - det er ikke psykisk misshandling.

[Gjest Gjest]

Igjen, dette er ikke psykisk misshandling - det er en uenighet og en krangel. Så hvis ei jente/en gutt vil ha sex med partneren og denne sier nei og den andre ikke gir seg med en gang så bedriver man psykisk misshandling? Og det samme om et barn vil ha viljen sin og ikke får ja? Eller når venner maser på en kompis om å bli med ut på byen?

At det kan være barnslig å ikke ta nei for et nei er en helt annen sak. Men igjen - det er ikke psykisk misshandling.

Hvis en kompis blir mast på av andre for å gå ut og den eller de vennene ikke respekterer det og blir sur ja da er det psykisk mishandling, og et barn som ikke får viljen sin, altså hold barn utenfor her snakker vi om barneoppdragelse som ikke har noe med dette å gjøre.

MEN derimot blir barnet nektet grunnleggende ting som klær og mat ja da er det mishandling.

Og hvis en partner spør en partner om å ha sex og den andre ikke vil ha det, så er det ikke mishandling, men i det den som IKKE får sex sier at han blir sur ja da er det psykisk mishandling, for da får offeret dårlig samvittighet og det er ikke bra.

[Guybrush]

Hvis en kompis blir mast på av andre for å gå ut og den eller de vennene ikke respekterer det og blir sur ja da er det psykisk mishandling, og et barn som ikke får viljen sin, altså hold barn utenfor her snakker vi om barneoppdragelse som ikke har noe med dette å gjøre.

MEN derimot blir barnet nektet grunnleggende ting som klær og mat ja da er det mishandling.

Og hvis en partner spør en partner om å ha sex og den andre ikke vil ha det, så er det ikke mishandling, men i det den som IKKE får sex sier at han blir sur ja da er det psykisk mishandling, for da får offeret dårlig samvittighet og det er ikke bra.

Hvis en kompis blir mast på av andre for å gå ut og den eller de vennene ikke respekterer det og blir sur ja da er det psykisk mishandling, og et barn som ikke får viljen sin, altså hold barn utenfor her snakker vi om barneoppdragelse som ikke har noe med dette å gjøre.

MEN derimot blir barnet nektet grunnleggende ting som klær og mat ja da er det mishandling.

Og hvis en partner spør en partner om å ha sex og den andre ikke vil ha det, så er det ikke mishandling, men i det den som IKKE får sex sier at han blir sur ja da er det psykisk mishandling, for da får offeret dårlig samvittighet og det er ikke bra.

Du har en helt feil oppfattelse av hva som er misshandling. Å bli dårlig behandlet er ikke det samme som misshandling. Du bør nok gå litt i deg selv og endre dine definasjoner - hvis ikke blir du å gå bitter rundt og ikke innse at man inneimellom må se seg selv i speilet og at det aldri er en side av ensak.

Det virker mer på meg som at du ikke klarer å la dette ligge og har et stort behov for å gi all skyld og fremstille partneren din som en drittsekk. Jeg ville heller sett etter hva som ligger bak dette behovet.

Jeg får et kraftig inntrykk av at du aldri har opplevd psykisk misshandling og hva det vil innebære - hadde du gjort det ville du ikke benyttet den merkelappen på denne bagatellen.

Endret 23. juli 2012 av Guybrush

[super-s]

Hvis du føler han driver med manipulering og psykisk mishandling bør du komme deg ut av forholdet så fort som mulig..

[Gjest Gjest]

Du har en helt feil oppfattelse av hva som er misshandling. Å bli dårlig behandlet er ikke det samme som misshandling. Du bør nok gå litt i deg selv og endre dine definasjoner - hvis ikke blir du å gå bitter rundt og ikke innse at man inneimellom må se seg selv i speilet og at det aldri er en side av ensak.

Det virker mer på meg som at du ikke klarer å la dette ligge og har et stort behov for å gi all skyld og fremstille partneren din som en drittsekk. Jeg ville heller sett etter hva som ligger bak dette behovet.

Jeg får et kraftig inntrykk av at du aldri har opplevd psykisk misshandling og hva det vil innebære - hadde du gjort det ville du ikke benyttet den merkelappen på denne bagatellen.

EHH jo jeg har opplevd psykisk mishandling fra han har truet meg blant annet