Frekkhetens nådegave, hva er det frekkeste du har opplevd?

[AuroraB]

Kom på en til..For mange år siden var jeg invitert i bryllup og trengte derfor en flott kjole. Jeg hadde spart en del penger og hadde blitt enig med meg selv om at jeg kunne bruke 5-6000. På den tiden bodde jeg i Oslo, så det var naturlig å dra til en velrenommert kjolesalong i sentrum, så jeg dro dit rett fra jobb. Det var en dag med vannrett regn og kuling, og siden jeg jobbet i barnehage så var jeg fornuftig kledd i støvler og regnjakke, og med sekk på ryggen.

Jeg troppet opp i kjolesalongen og gledet meg i grunnen til å prøve lekre kjoler, og begynte å småkikke på et stativ nær inngangen. Da kom en ekspeditrise bort og spurte om hun kunne hjelpe meg med noe. Jeg forklarte hva jeg skulle, kleskoden på invitasjonen og at jeg trengte en passende kjole. Da målte damen meg opp og ned, opp og ned igjen og sa " Vi har kanskje én som passer til deg", med snurp på overleppa og et oppgitt uttrykk. Så jeg gikk i prøverommet. Hun kom med et makkverk av en kjole med store orange blomster i str 42. Jeg var en nett 36, men full av trass som jeg nå begynte å bli så tok jeg den på meg og gikk ut til damen. "nei, den satt ikke så pent" sa hun, "da er jeg redd at vi ikke har noe annet"! En del av meg hadde lyst til å be om en annen ekspeditør, men en større del av meg hadde ikke lyst til å bidra til denne damens lønningspose, så jeg gikk.

Jeg havnet i en annen kjolesalong litt lengre øst i sentrum, og hadde der tre damer som fant fram kjoler til meg og ga meg en service jeg aldri har vært borte i verken før eller siden, og tenk, der hadde de kjoler som passet til meg

[Gjest hedgepig]

Snip

Pretty woman! Du burde gått innom den første butikken i kjolen din;)

[AnonymBruker]

Jeg hadde spart 400 000 til en ny BMW, jeg tok bussen til bilbutikken og var helt i hundre.

Jeg dukket opp i det jeg ofte går med, joggesko, jeans, en topp, løst hår, ingen sminke, smårufs.

Bilselgeren kom bort til meg og spurte hva jeg så etter. Jeg sa jeg vil ha DEN spesielle modellen, og jeg kan gjøre opp papirarbeid og betaling med en gang, siden jeg vet de hadde den inne.

Han dirigerte meg bort til bruktbilavdelingen og sa "nåja, her er noen i mer passende prisklasse kanskje".

Jeg dro til andre siden av landet og kjøpte BMW der, den samme modellen, men sparte faktisk 30 000kr på det, den var billigere der. Hvorfor skal jeg kjøpe hos noen som mener jeg er for shabby til å ha penger?

Anonym poster: aeeb7f59e5c27661708883586a9db50b

[AnonymBruker]

Hehe, jeg er fra Island og to brødre som gikk i barneskolen med meg startet med sine søsken et svært suksessrikt entrepreneurselskap (veibygging etc) som tok oppdrag over hele landet. En vakker dag, trengte de å fornye selskapets bilpark, så den ene broren dro til Reykjavík og stakk innom hos en av de største forhandlerne for Landcruiser (i et område hvor bilforhandlere ligger som perler på snor). Men siden han var ikke så veldig strøken og litt "rett fra asfalteringen", fikk han en ganske lunken service og han ble så indignert at han stormet ut og rett over gata til nærmeste konkurrent hvor han bestillte 6 - 7 suv-er i millionklassen! :D

Ellers så skulle jeg og mannen min engang spise på Christiania restaurant i Oslo, vi hadde vært på jobb og det var kalt høstvær så han var praktisk kledd i friluftsjakke og olabukser. Vi kom inn døren, jeg først (og litt "penere" kledd), det var veldig tidlig og bare 2 bord opptatt, den ene tjeneren (som var åpenbart ledig) begynte å gå i retningen vår, men når min mann kom bak meg, så han oss opp/ned samtidig som han bråstoppet og gikk så vekk og begynte å brette servietter og lot som han ikke så oss. Vi har aldri opplevd noe tilsvarende, dette var bare ufattelig ufin oppførsel.

Vi dro bort på Brasserie France hvor vi ble tatt imot med åpne armer og nydelig mat <br /><br /> Anonym poster: 86dc2d320eee8df459df46c8dfa24a2a

[Lista]

Hadde det ikke vært nok, så hadde de ikke hatt lov til å fjerne deg fra gruppen - det fikk de lov til, ergo tar du feil

Anonym poster: ebafff0061f66a6b5c42284e779adbcd

Herregud. Når man studerer må man ikke få lov av noen til å fjerne navn fra oppgaver! Dette kan man faktisk gjøre som det passer seg, om man er frekk og slem nok. Slik jeg ser det, gjorde Lykkerusen oppgaven sin, og det var ufattelig dårlig gjort av de andre å stryke navnet hennes. Atpåtil brukte de hennes arbeid likevel. Det skulle ikke vært mulig å oppføre seg sånn.

"Ergo, du tar feil "! (Å bruke blunkefjes på slutten av en slik setning passer seg ikke. Det viser en "se-der-ja-du-tok-feil-ekkel-holdning").

[Gjest Doh]

Kom på en nå.

Ei jeg kjenner begynte på samme linje som jeg gikk på vgs for to år siden (jeg gikk der for åtte år siden, hun begynte altså for to år siden). Trengte endel bøker jeg hadde så hun fikk alle med beskjed om å finne ut hvilke hun trengte. Fant så ut det og jeg fant en pris. To år etter skylder hun meg fortsatt 60 % av beløpet. Og ser på Facebook at hun jobber i sommer, er ute på shopping osv. Om jeg ikke får de pengene snart drar jeg hjem til henne og snakker med faren altså!

[Gjest Sol Jenta]

Meeeer!

[AnonymBruker]

Kom på en nå.

Ei jeg kjenner begynte på samme linje som jeg gikk på vgs for to år siden (jeg gikk der for åtte år siden, hun begynte altså for to år siden). Trengte endel bøker jeg hadde så hun fikk alle med beskjed om å finne ut hvilke hun trengte. Fant så ut det og jeg fant en pris. To år etter skylder hun meg fortsatt 60 % av beløpet. Og ser på Facebook at hun jobber i sommer, er ute på shopping osv. Om jeg ikke får de pengene snart drar jeg hjem til henne og snakker med faren altså!

Øhh?

Dette er TO år siden, mann! Du har hatt TO år på å få pengene tilbake.

Du kan nok bare glemme de penga, dessverre.

Anonym poster: e5a19c9a9196171902eb0354c5886b44

[AnonymBruker]

På konsert, unummererte plasser, står en time i kø og sikrer god plass ved midtgang. Så nærmer det seg konsertstart, og en gruppe på 4-5 mennesker kommer bort og konstaterer "du flytter deg innerst du, så setter vi oss her". No, sir, de fikk pent klatre over meg med sure miner. På en annen konsert: Jeg slipper høflig en mann foran meg inn på raden, han stopper opp og vinker på en hel flokk han er sammen med så alle går foran meg og det blir dessverre ikke plass til meg, som må gå lenger bak. Jeg er tross alt alene, og det vil være urimelig om en gruppe blir splittet når jeg kan ta en dårligere plass. På fly (utallige ganger): Kan du flytte til et dårligere sete så vi får sitte sammen? No, sir, jeg var først ute. Nye sure miner. Det samme skjer på buss, tog, restaurant og i teater. Den der "flytte til en dårligere plass fordi vi er flere og du er alene" er en av de hyppigste frekkhetene jeg opplever.

Anonym poster: 12f86b382616d80bcd72ad0544e7f277

[AnonymBruker]

Like greit å bli anonym nå, historiene kan være litt vel gjenkjennelige for dem som vet hvem jeg er.

I oppveksten hadde jeg en bestevenninne som jeg til stadighet hang sammen med. Etter vgs. skjedde det som ofte skjer, vi flyttet til forskjellige byer og mistet kontakten. Jeg holdt litt kontakt med brev og kort (var før FB og mail sin tid).

Flere år etter møtte jeg henne i Oslo, på vei inn i en bokhandel. Samtalen forløp ca. slik:

Jeg: Neimen, hei. Det var lenge siden sist. Har du tid til å ta en kopp kaffe og en prat med meg? Jeg er her på ferie .

Hun: Nei, jeg har dårlig med tid. Jeg skal på forelesning og må bare kjøpe noen bøker jeg trenger. Hvis du vil, kan du bli med inn på bokhandelen så kan vi snakke mens jeg handler.

*ikke det jeg hadde håpet på når vi møttes for første gang på 5-6 år, men OK, jeg hadde vært pliktoppfyllende student selv, så jeg prøvde å være forståelsesfull*

Jeg: OK.

Hun (på vei gjennom bokhandelen): Egentlig bryr jeg meg ikke så mye om dette studiet, men jeg får studielån så jeg kan reise en del...

Trenger jeg å si at vennskapet opphørte der og da? (Vel, egentlig var det vel vekk for mange år siden.) Hun hadde ikke tid til å ta en halvtimes kaffeprat med meg, men "måtte" tilbake til et studie hun ikke brydde seg om og bare tok for pengenes skyld.

Jeg har aldri snakket med henne etter det og til tross for at jeg skulle samme vei, så gikk jeg en holdeplass tilbake og tok neste trikk.

.....................

Denne er litt småmorsom, men jeg ble likevel rimelig forbauset da det skjedde.

På en avdelingsfest med kolleger, så holdt jeg meg konsekvent til alkoholfritt øl. Jeg drikker lite alkohol, og hadde bestemt meg for å spare kveldens "kvote" til vi skulle spise litt senere utpå kvelden.

Så sitter jeg der da og aner fred og ingen fare, hvorpå en av mine kolleger (som riktignok ikke kjenner meg så veldig godt) klasker en ølboks i hånden min og en annen kollega strekker seg bort og åpner den for meg.

Jeg har sjelden blitt så forfjamset som jeg ble der og da. De aller fleste som kjenner meg vet jeg drikker lite og at jeg har en fortid som totalavholds. Selv i studietiden, med mye festing, opplevde jeg aldri sånn mangel på respekt for mine holdninger. Folk godtok at jeg ikke drakk, på lik linje med at jeg ikke kommenterte deres ølkonsum.

Det ble imidlertid til at jeg drakk ølet og i stedet ble det brus til maten for meg. Siden jeg allerede hadde bestemt meg for å ta en øl eller to i løpet av kvelden, ville jeg ikke lage bråk om en sånn fillesak.

Anonym poster: cdb0288443b692091c5f2ba13f4a868d

[AnonymBruker]

Like greit å bli anonym nå, historiene kan være litt vel gjenkjennelige for dem som vet hvem jeg er.

I oppveksten hadde jeg en bestevenninne som jeg til stadighet hang sammen med. Etter vgs. skjedde det som ofte skjer, vi flyttet til forskjellige byer og mistet kontakten. Jeg holdt litt kontakt med brev og kort (var før FB og mail sin tid).

Flere år etter møtte jeg henne i Oslo, på vei inn i en bokhandel. Samtalen forløp ca. slik:

Jeg: Neimen, hei. Det var lenge siden sist. Har du tid til å ta en kopp kaffe og en prat med meg? Jeg er her på ferie .

Hun: Nei, jeg har dårlig med tid. Jeg skal på forelesning og må bare kjøpe noen bøker jeg trenger. Hvis du vil, kan du bli med inn på bokhandelen så kan vi snakke mens jeg handler.

*ikke det jeg hadde håpet på når vi møttes for første gang på 5-6 år, men OK, jeg hadde vært pliktoppfyllende student selv, så jeg prøvde å være forståelsesfull*

Jeg: OK.

Hun (på vei gjennom bokhandelen): Egentlig bryr jeg meg ikke så mye om dette studiet, men jeg får studielån så jeg kan reise en del...

Trenger jeg å si at vennskapet opphørte der og da? (Vel, egentlig var det vel vekk for mange år siden.) Hun hadde ikke tid til å ta en halvtimes kaffeprat med meg, men "måtte" tilbake til et studie hun ikke brydde seg om og bare tok for pengenes skyld.

Jeg har aldri snakket med henne etter det og til tross for at jeg skulle samme vei, så gikk jeg en holdeplass tilbake og tok neste trikk.

Her synes jeg det var du som var litt vel hårsår og selvhøytidelig.

Anonym poster: 044683b9d8ac22db728b6710af559bc3

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg var en 8-10 år. Men jeg husker at jeg hadde ett nintendospill! som kostet sånn 800 - 1000 kroner. Jeg lånte den bort til venninnen min. Det hadde gått flere måneder og jeg hadde fortsatt ikke fått den tilbake, jeg spurte henne flere ganger om hun fortsatt hadde den, hun sa nei. Også dro jeg på besøk til henne da, skulle overnatte på hytta hennes, iallefall. så jeg sa jeg skulle hente noe, så jeg dro ned å sjekket i nintendon hennes og der var den, så hun stjal den egentlig. Og hvem skyldte hun på? Sin 2 år gamle lillesøster?. Det var ganske big deal for meg da.. Husket at jeg virkelig ikke ville være med henne på hytta da. Har også lånt bort henne øredobber jeg aldri fikk til bake..

Er mange år siden dette da.

Anonym poster: 99f01eeb50fb88321e95938dfc6a21ce

[AnonymBruker]

Når jeg gikk i 7 klassen og "venninna" mi var så helt sykt opptatt av å være "populær" at hun ditchet sine ekte venner for de "populære" , og når hun ikke hadde venner igjen kom hun tilbake til oss. Så vi sa til henne at vi ikke ville være vennen hennes lenger, hun ble ganske sur.

Anonym poster: 99f01eeb50fb88321e95938dfc6a21ce

[AnonymBruker]

.....................

Denne er litt småmorsom, men jeg ble likevel rimelig forbauset da det skjedde.

På en avdelingsfest med kolleger, så holdt jeg meg konsekvent til alkoholfritt øl. Jeg drikker lite alkohol, og hadde bestemt meg for å spare kveldens "kvote" til vi skulle spise litt senere utpå kvelden.

Så sitter jeg der da og aner fred og ingen fare, hvorpå en av mine kolleger (som riktignok ikke kjenner meg så veldig godt) klasker en ølboks i hånden min og en annen kollega strekker seg bort og åpner den for meg.

Jeg har sjelden blitt så forfjamset som jeg ble der og da. De aller fleste som kjenner meg vet jeg drikker lite og at jeg har en fortid som totalavholds. Selv i studietiden, med mye festing, opplevde jeg aldri sånn mangel på respekt for mine holdninger. Folk godtok at jeg ikke drakk, på lik linje med at jeg ikke kommenterte deres ølkonsum.

Det ble imidlertid til at jeg drakk ølet og i stedet ble det brus til maten for meg. Siden jeg allerede hadde bestemt meg for å ta en øl eller to i løpet av kvelden, ville jeg ikke lage bråk om en sånn fillesak.

Anonym poster: cdb0288443b692091c5f2ba13f4a868d

Forstår ikke at du poster denne i en tråd som heter "Frekkhetens nådegave"? Dine kollegaer prøvde jo bare å inkludere deg.

Jeg er avholds, men når jeg får tilbudt alko eller opplever et visst drikkepress så slår jeg selvfølgelig bare en vits om det.

Å bli dødelig fornærmet er skikkelig turn off....

Anonym poster: e5a19c9a9196171902eb0354c5886b44

[Cata]

...slettet

Endret 18. august 2012 av Cata

[Gjest Doh]

Øhh?

Dette er TO år siden, mann! Du har hatt TO år på å få pengene tilbake.

Du kan nok bare glemme de penga, dessverre.

Anonym poster: e5a19c9a9196171902eb0354c5886b44

Neida, jeg får de tilbake. Enten hun vil eller ikke Fikk noe for et par mnd siden faktisk, så det er ikke helt glemt fra hennes side heller

Edit: Nå har jeg fått pengene

Endret 22. august 2012 av Doh

[Spirali]

Fy F for noen historier!! Jeg blir helt matt.....

- En venninne og jeg skulle skrive en lengre semesteroppgave sammen, og avtalte på forhånd hvem som skulle skrive hvilke deler og hva de skulle inneholde. Min bit var på rundt 12 sider da jeg var ferdig, mens hun skulle skrive noen færre, dog litt mer krevende deler, og hun skulle redigere det hele sammen for det mente hun at hun kunne gjøre i søvne. Da innleveringsfristen begynte å nærme seg forsvant hun. Jeg fikk ikke kontakt med henne. Desperat oppsøkte jeg henne på jobb hvor hun sa at ting hadde vært hektisk, men at nå skulle det roe seg og hun skulle skrive sin del. Innleveringsdagen kom og det dukket ikke opp noe. Da jeg ringte henne forklarte hun at det hadde vært kjempehektisk på jobb, men at det ikke gjensto mye arbeid og hun skulle sitte oppe og skrive (innleveringsfristen var kl. 24 en fredag). Litt før halv ett om natten fikk jeg en melding om at oppgaven nå var levert og at hun stakk på byen. Ikke bare hadde hun levert oppgaven etter fristen, men hun hadde skrevet knappe fire sider og i tillegg glemt å redigere ut sine personlige notater fra dokumentet. Needless to say - oppgaven ble ikke godkjent. Dyr lekse lært og en respektløs venninne mindre.

- Jeg og kjæresten skulle hjelpe en annen venninne av meg å flytte. Som betaling skulle vi få øl til senere på kvelden da det var innflytningsfest. Siden kjæresten min er tidligere yrkessjåfør skulle han manøvrere flyttebilen for henne, mens jeg pakket og bar pappesker. Venninnen min vasket. Vi holdt på til langt på kveld, så vi dro alle på butikken for å rekke ølsalget. Da vi kom på butikken og hun skulle kjøpe øl til oss spør hun kjæresten min hva han vil ha. Da han hadde lagt sin øl oppi handlevognen snudde hun seg bare og gikk. Jeg spurte om ikke hun hadde tenkt å kjøpe øl til meg og som avtalt, hvorpå hun svarte "hva har du gjort da? bært noen pappesker?". Samme venninne kom for å hjelpe oss å flytte, med øl som betaling. Jenta bar ikke en ting og var drita før vi var innomhus. Vi har bare sporadisk kontakt i dag, og når jeg skriver dette har jeg nesten vanskelig for å tro historien selv...

[AnonymBruker]

Husker at en venninde lånte en mobil av meg, fordi hennes hadde blitt ødelagt og hun trengte å låne er til hun fikk ny. Så gikk det en måned eller to og neste gang jeg møtte henne spurte jeg om hun var ferdig med den og om hun ikke kunne ta med mobilen på skolen dagen etter. Dette ble aldri gjort. Så var det en annen gang, ca ett halvt år senere, at hun hadde med min mobil på skolen. Hun skulle nemlig på hytta den helga, og ville ikke ha med den dyre nye mobilen dit. Så tok hun opp mobilen og skulle vise meg ett eller annet bilde. Da utbrøt jeg, men det der er jo min mobil! Den som du lånte av meg. Da nektet hun blankt på at det var min. Enda det var jeg som hadde tatt det bilde hun viste meg, og det var flere spill og bakgrunnsbilder som jeg husker at jeg hadde kjøpt. Da jeg spurte om å få se gjennom kameramappa, for å se om det var bilder av meg der, nektet hun å gi meg mobilen og påsto at hun hadde fått den av besteforeldrene sine.

Greit nok at hun hadde glemt at hun hadde lånt den av meg, men å nekte å gi den tilbake! Vennskapet sluttet etter den dumme krangelen der.

Anonym poster: 48e0b1a2e8776dfe1d7ba507646b2660

[bebisss]

Frekkeste jeg vet er når du blir invitert til veninner på en hyggelig kveld, og de sitter hele kvelden på facebook!

Møtte ei veninne jeg ikke hadde sett på 3 år, vi skulle på kjøpesenteret for å handle litt, men vi gikk hjem til henne fordi hun skulle skifte først, endte med at hun satt på facebook hele tiden mens jeg venta, vi kom oss aldri på kjøpesenteret. Jeg spurte henne rett ut velger du virkelig facebook framfor veninna di? du kan sitte på facebook når vi kommer tilbake fra handleturen" da ble hun irritert og valgte faktiskt facebooken framfor meg, det ble ingen handletur og jeg gikk hjem..

Har flere såkaldte veninner som tilbringer hele tiden framfor facebook etter de inviterte meg på besøk.. jeg må jo være en ufattelig kjedelig gjest da!eller?

Var en dame som kom inn i klesbutikken jeg jobba i og krevde og få halv pris på en jakke hun ønsket seg, jakken var jo ikke på salg og den var ganske dyr, men hun mente hun hadde rett til å få den for halv pris. Jeg svarte så hyggelig jeg kunne "desverre kan du ikke få den til halv pris, jeg kan ikke sette ned prisen på den" Hun bannet til meg, en dame på over 60 år, og hun kalte meg så mange stygge ting og mente jeg ikke var flink nokk, eller hadde noe og gjøre i en klesbutikk, jeg var ubrukelig sa hun!

Så hun gikk og fant seg tre gensre, hun ville betale for en genser og få de to andre gratis! dette var hun fast bestemt på, selv om det ikke var noen salg på gensrene, og de var 199kr stk.

jeg måtte bare be henne ryke og reise, jeg kan jo ikke gå inn i en matbutikk og kreve to gratis smørpakker! akuratt som hun ikke kunne kreve to gratis klesplagg. Jeg ble så forbanna, og hun brølte til meg og fortsatte drittslenginga og sa jeg hadde mistet en stamkunde... noe jeg bare var glad for..

Endret 19. august 2012 av bebisss

[bebisss]

Kom på en til: Ei veninne ringte meg, hun spurte om jeg ikke ville komme til byen for å henge med henne, jeg hadde ett bitte lite ærrend i byen selv så jeg sa "joda jeg er der om ca 30min" og hun skulle vente på meg i byen. Jeg tok bussen bort dit og den tar halvtime og er ganske dyr i tilegg. Jeg skulle også møte mannen min der senere på ettermiddagen så jeg kunne da henge med veninna mi fram til jeg skulle møte han avtalte vi. Jeg møtte henne 12.00 på bussstoppeplassen og vi går rett derfra til bokhandelen der jeg hadde mitt lille ærend.

Hun blir med meg inn på bokhandelen for at jeg skulle kjøpe den boka jeg trengte, mens jeg står i kø for og betale så spør jeg henne om vi skulle gå på cafe og ta en kaffe og prate litt der. men da sa hun "desverre men jeg må hjem rett etterpå".. ehm? skulle ikke vi henge i byen sammen? hadde ikke vi en avtale?

Nå når hun ringer og ber meg med til byen takker jeg pent nei...