Stefar,forventninger og økonomi

[AnonymBruker]

Har du ikke råd til å studere, ja da må du legge studiene på hylla å ikke forvente at andre skal finansiere dine studier og forsørge deg og ditt barn.

Anonym poster: e0358c13eb766d2c67e1792ab24e216f

Studier er en investering som gjør at man kan få mye høyere inntekt. Det å hjelpe en samboer til å skaffe seg utdannelse kan være en måte å hjelpe seg selv - på sikt. Samboeren til TS velger heller å gnite seg til fant, hun kommer nok ikke til å kaste den nye, gode lønna etter ham. Det hadde i alle fall ikke jeg gjort.

Anonym poster: 7619639283b01eec56ba86d6aaccb389

[AnonymBruker]

Fordi det er hyggelig at alle kan være med, inkludert dine barns halvsøsken.

Stemorras stebarn har nok også en mor som de drar på ferie med.

Jeg skjønner ikke hvorfor man til enhver tid skal være nødt til å behandle alle likt. Stebarna får sikkert ting når de er hos sin mor - som stemorras barn ikke får. Innimellom må bare fordelinga bli skeiv, sånn er det bare.

Anonym poster: e0358c13eb766d2c67e1792ab24e216f

[Gjest stemorra]

"Glenfarclas

Skrevet i dag, 19:16

Stemorra skrev 20 juli 2012 - 18:49:

Ser ikke grunnen til at jeg skal finansiere ferie til hans barn eller lignende....?

Fordi det er hyggelig at alle kan være med, inkludert dine barns halvsøsken."

Jo, det er flott det.. bidrar gjerne til ting vi kan gjøre i fellesskap. Men det er ikke mitt ansvar. Altså er det noe jeg kunne tenkt å gjøre med mitt barn så må han velge om han kan ta med sine.. vi har ikke felles økonomi og jeg er ikke økonomisk ansvarlig for barna hans. Det er mange ting vi kan gjøre i fellesskap ellers.. Det hadde heller endt med at det var mange ting jeg ikke kunne gjort med vårt barn siden jeg måtte vært med på å finansiere turer til hans barn f. eks.

Men er det mulighet så hjelper jeg gjerne til - men i utgangspunktet; HANS ansvar..

på lik linje med ts som har barn.. hennes ansvar!

Kommunikasjon om basisting er en nødvendighet. også om økonomi og utgifter.. desverre er det par som går hele livet uten å prate om slike ting.

[AnonymBruker]

vanlig lån/stipend hos lånekassen er ikke behovsprøvd mot partners inntekt, kun mot din egen inntekt eller formue (evt. felles formue du har med partner).

Forsørgerstipend er kun behovsprøvd mot ektefelle, registrert partner eller sambor med felles barn.

mao: du taper ingenting på å være samboer med denne mannen iht lånekassen.

(dette er fakta, sjekk lanekassen.no)

Når det er sagt så ville jeg prøvd meg på en ny diskusjon ang. økonomi sammen med han. Litt må være felles når man faktisk bor sammen.

Anonym poster: 752c8853411540cdae529a6fc6eff738

[lillevill]

Hun tjener 8000 og forsørger seg selv og sitt barn, han tjener 25000 og forsørger seg selv - bruker penger på hobby og kjøper massevis av klær,spanderer sikkert øl og stas på kompiser, og koser seg på resturant mens kjæresten og barnet spiser hjemme..

Jeg blir litt kvalm jeg. I min verden så deler man!

[AnonymBruker]

Hun tjener 8000 og forsørger seg selv og sitt barn, han tjener 25000 og forsørger seg selv - bruker penger på hobby og kjøper massevis av klær,spanderer sikkert øl og stas på kompiser, og koser seg på resturant mens kjæresten og barnet spiser hjemme..

Jeg blir litt kvalm jeg. I min verden så deler man!

Han har overhode ingen plikt til å forsørge hverken ts eller barnet hennes. Ts og barnets far skal forsørge barnet.

Ts har selv valgt å gå på skole. Hun har selv valgt å leve en periode på under minimal inntekt. Hun kan ikke forvente at samboeren skal bidra til at hun får sin utdannelse.

Når du nevner hva samboeren bruker penger på, så "glemmer" du at han også prioriterer sin gjeld.

Hvis du er så misfornøyd med situasjonen ts, så får du flytte fra han eller be han flytte. Da er du selv ansvarlig for å forsørge både deg og barnet ditt. Da må du betale hele husleia, hele strømregninga osv...

Anonym poster: e0358c13eb766d2c67e1792ab24e216f

[lillevill]

Han har overhode ingen plikt til å forsørge hverken ts eller barnet hennes. Ts og barnets far skal forsørge barnet.

Ts har selv valgt å gå på skole. Hun har selv valgt å leve en periode på under minimal inntekt. Hun kan ikke forvente at samboeren skal bidra til at hun får sin utdannelse.

Når du nevner hva samboeren bruker penger på, så "glemmer" du at han også prioriterer sin gjeld.

Hvis du er så misfornøyd med situasjonen ts, så får du flytte fra han eller be han flytte. Da er du selv ansvarlig for å forsørge både deg og barnet ditt. Da må du betale hele husleia, hele strømregninga osv...

Anonym poster: e0358c13eb766d2c67e1792ab24e216f

Jeg snakker ikke om noe plikt, men det å bry seg om andre! I denne saken er det helt tydelig at TS lever et trist liv, mens mannen er ute å koser seg pga pengene han har. Han bryr seg med andre ord ikke om at TS skal ha det like behagelig som han selv..

Det må virkelig være deilig å leve i et hus hvor partneren gjør rent og lager maten, hvor hun/ham ikke har råd til å kjøpe seg nye klær en gang, og selv kommer han hjem med massevis av nye klær i mnd til 6000 7000 kr, og tydelig synes dette føles helt OK. Spent på om mannen til TS gidder å selv pakke alle de nye klærne sine selv inn i vaskemaskinen, eller om det er TS sin jobb også.

Jeg og mannen deler likt på alt, men han får noen ganger bonuser på jobb - og da spanderer han faktisk på meg om det er noe vi trenger sammen. Når jeg har ekstra penger så får han noe fint han har ønsket seg, gjerne noe som vi begge kan nyte av. For meg så er den største lykken å glede noen jeg er glad i, ikke å sitte å gni på pengene mine og ikke ville dele.

Men mennesker er forskjellig da, som du og jeg anonymbruker

[AnonymBruker]

Jeg snakker ikke om noe plikt, men det å bry seg om andre! I denne saken er det helt tydelig at TS lever et trist liv, mens mannen er ute å koser seg pga pengene han har. Han bryr seg med andre ord ikke om at TS skal ha det like behagelig som han selv..

Det må virkelig være deilig å leve i et hus hvor partneren gjør rent og lager maten, hvor hun/ham ikke har råd til å kjøpe seg nye klær en gang, og selv kommer han hjem med massevis av nye klær i mnd til 6000 7000 kr, og tydelig synes dette føles helt OK. Spent på om mannen til TS gidder å selv pakke alle de nye klærne sine selv inn i vaskemaskinen, eller om det er TS sin jobb også.

Jeg og mannen deler likt på alt, men han får noen ganger bonuser på jobb - og da spanderer han faktisk på meg om det er noe vi trenger sammen. Når jeg har ekstra penger så får han noe fint han har ønsket seg, gjerne noe som vi begge kan nyte av. For meg så er den største lykken å glede noen jeg er glad i, ikke å sitte å gni på pengene mine og ikke ville dele.

Men mennesker er forskjellig da, som du og jeg anonymbruker

Å hvor verdifull tror du han er når ts er ferdig utdanna å han er blakk som ei kjærkerotte og nedsylta i inkassogjeld fordi at han måtte bry seg om ts og hennes unge istedenfor å prioritere sin gjeld.?

Ts kan ikke forvente å ha det like behagelig som han. Han har valgt å jobbe, hun har valgt å studere. Han vil ikke forsørge ts og barnet hennes. Det har han sagt klart ifra om.

Ts sutrer og klager over hva hun ikke har, men hun er faktisk student med forsørgeransvar. Hun kan ikke sutre da fordi at hun må kjøre rundt i en gammel bil mens han har nyere og bedre bil enn henne. Hun har valgt dette selv.

Jeg antar at de betaler halve husleie hver, å allerede da må samboeren betale en større andel enn ts da hun er to.

Selvsagt høres ikke dette forholdet helt greit ut. Selv lever jeg i et forhold der vi begge bidrar, å har en av oss mer å bidra med innimellom, ja så kommer det alle til gode. Men hos oss er vi enige om å "dele" med hverandre, men det er de ikke i forholdet til ts. Samtidig som jeg synes ts er sutrete og forventer både økonomisk hjelp og hjelp til barnet. For alt vi vet så kan disse forventningskravene til ts ha satt en brems i han.

Anonym poster: e0358c13eb766d2c67e1792ab24e216f

[lillevill]

Å hvor verdifull tror du han er når ts er ferdig utdanna å han er blakk som ei kjærkerotte og nedsylta i inkassogjeld fordi at han måtte bry seg om ts og hennes unge istedenfor å prioritere sin gjeld.?

Ts kan ikke forvente å ha det like behagelig som han. Han har valgt å jobbe, hun har valgt å studere. Han vil ikke forsørge ts og barnet hennes. Det har han sagt klart ifra om.

Ts sutrer og klager over hva hun ikke har, men hun er faktisk student med forsørgeransvar. Hun kan ikke sutre da fordi at hun må kjøre rundt i en gammel bil mens han har nyere og bedre bil enn henne. Hun har valgt dette selv.

Jeg antar at de betaler halve husleie hver, å allerede da må samboeren betale en større andel enn ts da hun er to.

Selvsagt høres ikke dette forholdet helt greit ut. Selv lever jeg i et forhold der vi begge bidrar, å har en av oss mer å bidra med innimellom, ja så kommer det alle til gode. Men hos oss er vi enige om å "dele" med hverandre, men det er de ikke i forholdet til ts. Samtidig som jeg synes ts er sutrete og forventer både økonomisk hjelp og hjelp til barnet. For alt vi vet så kan disse forventningskravene til ts ha satt en brems i han.

Anonym poster: e0358c13eb766d2c67e1792ab24e216f

Så klart kan hun ikke ha det like behagelig, han shopper jo til 6000 kr i mnd! Det er nesten lønna til TS det.

Det jeg snakker om er at mannen kan i stedet for å dra alene på resturant, feks ikke dra å ofte at han får råd til å ha med TS og datteren. Han kan feks slutte å bruke så mye penger på bensin han bruker på å skysse sine kompiser, og heller gjøre noe koselig sammen med TS og hennes datter som han er så glad i. Jeg snakker om å være litt mindre ego, og faktisk hygge seg sammen med sin familie. Han sier jo at han er stefar. Ingen snakker om å ta opp lån på kreditt her.

Jeg snakker om å bruke tiden sin sammen med menneskene man er glad i, fordi man deler et liv sammen - og ikke bare prioritere at man selv skal få mest mulig opplevelser i livet.

Jeg hadde aldri ønsket meg en slik type mann, men det kan jo være at mannen har andre kvaliteter som gjør at TS synes han er et godt menneske.

[AnonymBruker]

Herre Gud så mye sur gulp.

Blir ikke gøy uten alkolhol. Ta en utfordring da! Bestem deg på forhånd at dette skal du gjøre det beste ut av og skap deg en erfaring til en seinere anledning.

Virker som det er flaut å være edru? Og da er det på tide å lære noe nytt.

Hadde tatt utfordringen på strak arm og kosa meg stort. Men, nå trenger jeg heller ingen dop for å tørre å være meg sjøl!!!

Jeg har bodd med dine og mine barn. Jeg hadde adskilt økonomi. Det gjorde at jeg slapp å argumentere for hver liten ting jeg valgte å gi mine barn eller at buksa var for dyr. Godt for meg å vite at jeg sto godt på egen ben økonomisk.

Han har ikke forsørgeransvar for hennes barn.

Som samboer så mister du barnetrygd for et barn ekstra samt at det kan påvirke barnebidraget. Her bør dere dele på dette som du taper. Halvparten tap på dere hver.

Jeg hadde IKKE valgt å få barn med denne mannen. Rett og slett fordi han mener at barna kan forskjellsbehandles. DET gjør man ikke når man lever sammen som en familie.

Anonym poster: 4d10a47f4ee30d1dd2a1afa143e63417

[AnonymBruker]

Jeg har bodd med dine og mine barn. Jeg hadde adskilt økonomi. Det gjorde at jeg slapp å argumentere for hver liten ting jeg valgte å gi mine barn eller at buksa var for dyr. Godt for meg å vite at jeg sto godt på egen ben økonomisk.

Han har ikke forsørgeransvar for hennes barn.

Som samboer så mister du barnetrygd for et barn ekstra samt at det kan påvirke barnebidraget. Her bør dere dele på dette som du taper. Halvparten tap på dere hver.

Jeg hadde IKKE valgt å få barn med denne mannen. Rett og slett fordi han mener at barna kan forskjellsbehandles. DET gjør man ikke når man lever sammen som en familie.

Anonym poster: 4d10a47f4ee30d1dd2a1afa143e63417

Så hvis han hadde hatt barn som han hadde betalt bidrag for så mener du at ts skulle tatt halve kaka der?

Jeg hadde heller ikke valgt å fåbarn med den mannen,men nå tror jeg heller ikke dette forholdet har noen fremtid. Ikke bare pga mannen, men også pga ts.

Anonym poster: e0358c13eb766d2c67e1792ab24e216f

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg vet ikke om ditt barn har noe kontakt med sin biologiske far, men uansett syns jeg din samboer er gankse urettferdig. Om han hadde vært glad i deg og ditt barn så ville vel han ønsket at dere også levde godt sånn som han?

Da jeg møtte min kjære så hadde jeg en 5mnd gammel gutt tidligere forhold. Min samboer tok min lille gutt til seg fra dag1. Vi hadde vært sammen i en ukes tid også var vi på ikea fordi jeg skulle kjøpe noen møbler til småtten sitt barnerom. Da betalte min kjære for alle møblene til rommet. Han betalte også for sønnen min sin tripptrapp stol. Han syntes at min lille gutt fortjente disse tingene og jeg hadde ikke så god råd som han. Dette var ikke noe jeg forventet, men jeg syns det var veldig stort av han.

Vi flyttet sammen ganske fort og min samboer og jeg har hatt felles økonomi fra starten av. Dette fordi det er lettere på denne måten og fordi vi begge syns det er tåpelig å skulle leve separat når vi bor sammen.

Vi har nå vært sammen halvannet år snart og bodd sammen 1år. Min samboer skal søke om å adoptere min sønn slik at han kommer til å arve like mye som vårt eventuelle felles barn.

Jeg er student og har akkurat mistet alle stønadene jeg hadde da jeg var alene så min inntekt er på litt over 10 000kr i mnd mens min samboer sin inntekt er i overkant av 30 000. Han griner ikke på nesa av den grunn. Hvorfor skulle han det? Jeg går jo på skole for å sikre vår fremtid. Vi har da ingen planer om å gå fra hverandre og da taper han jo heller ikke noe på dette.

Det er for meg forkastelig å høre at din samboer kan leve det glade liv mens du sliter økonomisk. At han spiser annen og bedre mat enn dere med god samvittighet. At ditt barn ikke kan få nye klær og at han ikke bryr seg om det.

Syns du burde finne deg en bedre mann, en mann som viser at han bryr seg om dere. Om dere får et felles barn så kommer ditt barn til å føle seg direkte mobbet.

Må legge til at jeg har vært ekstremt heldig med min kjære, ikke alle menn er som han og jeg hadde ikke forventet det heller, men det finnes noe imellom der allefall.

Og husk at det du gjør i huset er også en jobb, en ulønnet jobb som din samboer burde sette pris på og derfor burde hjelpe dere litt økonomisk eller betale en litt større del av husleia enn du gjør<br /><br /> Anonym poster: 52745a0e7a2589f947a8379cfb633eda

[Gjest gjest]

Skjønner ikke helt hva folk reagerer på her.. En ting er om du er misfornøyd med forholdet deres, da må du ta opp det du ønsker å forandre også snakke om det. Det samme gjelder om du ikke er fornøyd med de grunnleggende tingene. Hvordan livet er og evt skal bli fremover..

Selv er jeg stemor og vi får en felles snart. Vi har ikke felles økonomi. Vi har felles regninger og utgifter som deles 50/50. Utenom dette er det opp til hver enkelt hva den har rÅd til og ønsker. Selv når vi får felles barn. Vil jeg ta med vårt barn på ferie og han ikke kan ha mulighet til å ta med sine barn så må han velge om han skal være med oss, ha sine barn med seg ett annet sted eller noe annet som passer. Ser ikke på det som forskjellsbehandling eller urettferdig. Sånn er livet. Jeg er spandabel og bruker penger på alle hele tiden - men når jeg har penger til det. Ser ikke grunnen til at jeg skal finansiere ferie til hans barn eller lignende....?

Siden dere deler 50/50 så tjener dere helt likt regner jeg med?

Folk må jo leve som de vil, og dersom dere trives med denne ordningen er jo det fint for dere og dere kan fortsette slik. Personlig ville jeg ikke fått noen felles familiefølelse på denne måten. Jeg ville følt at man levde hvert sitt liv. Dersom man inngår partnerskap med en som har barn fra før, så mener jeg det følger forpliktelser med. Man kan ikke bare overse det barnet.

[Horge]

Ja, har fortalt han det, men da spør han om han ikke skal få betalt gjelden sin

[...]

Nå er det sånn at han har en styla bil han fikser på og koster på hele tiden, [...] han handler seg klær for 3-4000 i mnd, og spiser ute ca 3 dager i uka, utenom lunsj, som han spiser ute hver dag,

Selv om dette egentlig handler om penger og økonomi, så rommer denne saken mange flere aspekter, og det er vel strengt tatt de mennesklige sidene som bør veie tyngst. Håper derfor for din del at husbonden har noen positive egenskaper også, for de har i hvert fall ikke blitt særlig belyst her...

Men, det er en åpenbar logisk brist i hans økonomiske argumentasjon, i hvert fall sett i lys av det livet han lever. Ettersom han er så opptatt av å få betalt på gjelden sin, så leser jeg det dit hen at dette er gjeld med dårligere betingelser enn et normalt boliglån. Tvert i mot høres det ut som han betaler for gamle synder, og han betaler dyrt i form av dårlig rente. Hvis det faktisk er sannheten, så er det et dårlig utgangspunkt for familieforøkelse.

Neste gang han spør om "han ikke skal få betalt ned gjelden sin", så bør du si at du absolutt synes han skal få betalt ned gjelden sin, og påpeke at du faktisk forventer at det blir gjort - særlig hvis han har planer om å bli far. Når han så bestiller seg mat igjen, eller kjøper enda flere terninger til bilen sin, så trekker du frem spørsmålet igjen: "skal du ikke få betalt ned gjelden din?".

Hvis man har gjeld man vil bli kvitt, så greier man fint å ta med matpakke på jobb, og man kan kjøre bil uten senkesett, laksetrapp og en hel granskog hengende i speilet.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg vet ikke om ditt barn har noe kontakt med sin biologiske far, men uansett syns jeg din samboer er gankse urettferdig. Om han hadde vært glad i deg og ditt barn så ville vel han ønsket at dere også levde godt sånn som han?

Da jeg møtte min kjære så hadde jeg en 5mnd gammel gutt tidligere forhold. Min samboer tok min lille gutt til seg fra dag1. Vi hadde vært sammen i en ukes tid også var vi på ikea fordi jeg skulle kjøpe noen møbler til småtten sitt barnerom. Da betalte min kjære for alle møblene til rommet. Han betalte også for sønnen min sin tripptrapp stol. Han syntes at min lille gutt fortjente disse tingene og jeg hadde ikke så god råd som han. Dette var ikke noe jeg forventet, men jeg syns det var veldig stort av han.

Vi flyttet sammen ganske fort og min samboer og jeg har hatt felles økonomi fra starten av. Dette fordi det er lettere på denne måten og fordi vi begge syns det er tåpelig å skulle leve separat når vi bor sammen.

Vi har nå vært sammen halvannet år snart og bodd sammen 1år. Min samboer skal søke om å adoptere min sønn slik at han kommer til å arve like mye som vårt eventuelle felles barn.

Jeg er student og har akkurat mistet alle stønadene jeg hadde da jeg var alene så min inntekt er på litt over 10 000kr i mnd mens min samboer sin inntekt er i overkant av 30 000. Han griner ikke på nesa av den grunn. Hvorfor skulle han det? Jeg går jo på skole for å sikre vår fremtid. Vi har da ingen planer om å gå fra hverandre og da taper han jo heller ikke noe på dette.

Det er for meg forkastelig å høre at din samboer kan leve det glade liv mens du sliter økonomisk. At han spiser annen og bedre mat enn dere med god samvittighet. At ditt barn ikke kan få nye klær og at han ikke bryr seg om det.

Syns du burde finne deg en bedre mann, en mann som viser at han bryr seg om dere. Om dere får et felles barn så kommer ditt barn til å føle seg direkte mobbet.

Må legge til at jeg har vært ekstremt heldig med min kjære, ikke alle menn er som han og jeg hadde ikke forventet det heller, men det finnes noe imellom der allefall.

Og husk at det du gjør i huset er også en jobb, en ulønnet jobb som din samboer burde sette pris på og derfor burde hjelpe dere litt økonomisk eller betale en litt større del av husleia enn du gjør<br /><br /> Anonym poster: 52745a0e7a2589f947a8379cfb633eda

Der har du kanskje svaret. Du forventet det ikke av din kjære, mens ts forventer at samboeren skal stille opp både som forsørger og barnevakt. Har ts tatt det for gitt at samboeren skal tilfredsstille hennes krav så kan det hende at han har fått piggene ute.

Det er mye enklere om sånne ting faller naturlig.

Anonym poster: e0358c13eb766d2c67e1792ab24e216f

[AnonymBruker]

Selv om dette egentlig handler om penger og økonomi, så rommer denne saken mange flere aspekter, og det er vel strengt tatt de mennesklige sidene som bør veie tyngst. Håper derfor for din del at husbonden har noen positive egenskaper også, for de har i hvert fall ikke blitt særlig belyst her...

Men, det er en åpenbar logisk brist i hans økonomiske argumentasjon, i hvert fall sett i lys av det livet han lever. Ettersom han er så opptatt av å få betalt på gjelden sin, så leser jeg det dit hen at dette er gjeld med dårligere betingelser enn et normalt boliglån. Tvert i mot høres det ut som han betaler for gamle synder, og han betaler dyrt i form av dårlig rente. Hvis det faktisk er sannheten, så er det et dårlig utgangspunkt for familieforøkelse.

Neste gang han spør om "han ikke skal få betalt ned gjelden sin", så bør du si at du absolutt synes han skal få betalt ned gjelden sin, og påpeke at du faktisk forventer at det blir gjort - særlig hvis han har planer om å bli far. Når han så bestiller seg mat igjen, eller kjøper enda flere terninger til bilen sin, så trekker du frem spørsmålet igjen: "skal du ikke få betalt ned gjelden din?".

Hvis man har gjeld man vil bli kvitt, så greier man fint å ta med matpakke på jobb, og man kan kjøre bil uten senkesett, laksetrapp og en hel granskog hengende i speilet.

De har adskilt økonomi. Kan ikke tenke meg at han er intressert i å måtte stå skolerett for ts å forsvare hver krone han bruker da.

Anonym poster: e0358c13eb766d2c67e1792ab24e216f

[AnonymBruker]

Jeg snakker ikke om noe plikt, men det å bry seg om andre! I denne saken er det helt tydelig at TS lever et trist liv, mens mannen er ute å koser seg pga pengene han har. Han bryr seg med andre ord ikke om at TS skal ha det like behagelig som han selv..

Det må virkelig være deilig å leve i et hus hvor partneren gjør rent og lager maten, hvor hun/ham ikke har råd til å kjøpe seg nye klær en gang, og selv kommer han hjem med massevis av nye klær i mnd til 6000 7000 kr, og tydelig synes dette føles helt OK. Spent på om mannen til TS gidder å selv pakke alle de nye klærne sine selv inn i vaskemaskinen, eller om det er TS sin jobb også.

Jeg og mannen deler likt på alt, men han får noen ganger bonuser på jobb - og da spanderer han faktisk på meg om det er noe vi trenger sammen. Når jeg har ekstra penger så får han noe fint han har ønsket seg, gjerne noe som vi begge kan nyte av. For meg så er den største lykken å glede noen jeg er glad i, ikke å sitte å gni på pengene mine og ikke ville dele.

Men mennesker er forskjellig da, som du og jeg anonymbruker

Du får det jo til å se mye værre ut da når du dobbler beløpet han bruker

Anonym poster: e0358c13eb766d2c67e1792ab24e216f

[Horge]

De har adskilt økonomi. Kan ikke tenke meg at han er intressert i å måtte stå skolerett for ts å forsvare hver krone han bruker da.

Det handler ikke om å stå skolerett, det handler om å få sine egne argumenter tilbake i trynet. Når han ikke vil betale ting for fellesskapet, så argumenterer han med at han må få betalt ned gjeld. Da må nødvendigvis det samme argumentet veie minst like tungt når han sløser bort penger på unyttige ting.

Hvis de fabulerer om å få barn sammen, så hjelper det ikke om de har adskilt økonomi, de sitter fremdeles i samme båt. Det kan jo umulig være noe gøy å stifte familie med en som bare ønsker å ro i sin retning?

[AnonymBruker]

Det handler ikke om å stå skolerett, det handler om å få sine egne argumenter tilbake i trynet. Når han ikke vil betale ting for fellesskapet, så argumenterer han med at han må få betalt ned gjeld. Da må nødvendigvis det samme argumentet veie minst like tungt når han sløser bort penger på unyttige ting.

Hvis de fabulerer om å få barn sammen, så hjelper det ikke om de har adskilt økonomi, de sitter fremdeles i samme båt. Det kan jo umulig være noe gøy å stifte familie med en som bare ønsker å ro i sin retning?

Om han velger å "sløse" bort sine penger istedenfor å forsørge ts og hennes barn, så må jo det være opp til han.

Vi vet jo ikke hvilke forventninger/ krav ts har stilt til han, men kan for alt vi vet være at ts har stilt krav/ forventninger som blir helt feil for han. Kommunikasjon er en fin ting

Personlig så ville ikke jeg levd med en sånn mann, men jeg mener fortsatt at han må få velge om han vil forsørge ts og hennes barn.

Anonym poster: e0358c13eb766d2c67e1792ab24e216f

[Elizia]

Der ser man hvor viktig det er å snakke sammen om økonomi før man flytter sammen samt ha samboerkontrakt. Selvsagt skal man ikke "forvente/kreve" at den andre skal forsørge barn som ikke er hans, men lever man som familie og sammen med et barn og oppfører seg som en steforelder er det vel vanlig å ta seg litt av dette barnet også???Dvs kjøpe ting til det, ta det med på aktiviteter og passe det iblant så mamman kan ha mulighet til å komme seg ut? Hvis man ikke ønsker å involvere seg slik og bidra med dette, bør man bo for seg selv! Og i tillegg ikke hjelpe til hjemme med alt som skal gjøres i et hjem? Denne fyren høres bortskjemt, barnslig og egoistisk ut! Hadde ikke orket en dag til!