Orker ikke det firkantete familielivet! Er rastløs og vil reise fritt!

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke tanken på å gifte meg og få vakre barn. Å være pen kone med god jobb, og å leve sammen med en mann med god jobb, i vårt vakre hus og med to bilder og trippel garasje.

Jeg spyr ved tanken på dette, fordi jeg føler det er et fengsel!

Jeg er 31, og barneønske har ikke meldt seg enda. Jeg misunner overhodet ikke mine venninner som idag sitter med boliglån og samboer. Der de strever med å oppnå det perfekte livet. Tror de kommer til å bli så lykkelig, atte, bare de blir gift og får barn, og får orden på boligen.

Jeg ønsker selvfølgelig ikke å være alene, men jeg har nok sett altfor mange dårlige forhold rundt meg, som har skremt meg fra å ønske å tre inn i et forhold.

Så, hvorfor i alle dager gjør dere noe sånt mot dere selv? Hvorfor vil dere leve i dette fengselet?

Er da bedre å være fri som fuglen?

Best å huke av for anonym, her <br /><br /> Anonym poster: 5196e963eea47510acec06169cd096a8

[Gjest Maneater?]

.

Endret 31. mai 2020 av Maneater?

[AnonymBruker]

Alle livsfaser har sine fordeler og minuser.

Spørsmålet er bare hva som passer seg.. Det er heldigvis ingen tvang i Norge til verken å gifte seg, slå seg til ro, få barn eller leve et A4 liv.

Det passer tydeligvis ikke deg, så da får du slå deg til ro med det. Jeg lever i et liv som fra utsiden kan se ut som A4, men om man derimot kommer innenfor er det langt ifra et A4 liv.

Jeg har både hus, stasjonsvogn, mann og barn. I tillegg lever vi livet uten å bli de stusselige som ikke kan gjøre noen ting, reise og spontane.

Vi har nok penger til å gjøre nesten hva vi vil, og dette gir oss en frihet som mange kan drømme om. Fordelen for meg er bare at jeg har en super mann og herlige barn jeg kan dele opplevelse med - eller om jeg velger å gjøre det alene eller med venner.

Jeg kan, fordi jeg har valgt et liv som gir meg en gylden middelvei.

Anonym poster: 45fb5c402a2e0c103e33fa3375d6f3a1

[AnonymBruker]

Tenkt på at alle er forskjellig? Er garantert noen som tenker HELT motsatt av det du gjør. Handler om å respektere andres ønsker.

Ja, fordi det er de som tenker HELT motsatt av det jeg gjør, som har rett til å sette spørsmål ved hvordan vi lever?

Hadde jeg gjennom oppveksten og frem til nå sett kun det gode ved et forhold, så ville jeg kanskje tenkt annerledes.<br /><br /> Anonym poster: 65869d2110a20ed51bd325fef3d525a9

[AnonymBruker]

Alle livsfaser har sine fordeler og minuser.

Spørsmålet er bare hva som passer seg.. Det er heldigvis ingen tvang i Norge til verken å gifte seg, slå seg til ro, få barn eller leve et A4 liv.

Det passer tydeligvis ikke deg, så da får du slå deg til ro med det. Jeg lever i et liv som fra utsiden kan se ut som A4, men om man derimot kommer innenfor er det langt ifra et A4 liv.

Jeg har både hus, stasjonsvogn, mann og barn. I tillegg lever vi livet uten å bli de stusselige som ikke kan gjøre noen ting, reise og spontane.

Vi har nok penger til å gjøre nesten hva vi vil, og dette gir oss en frihet som mange kan drømme om. Fordelen for meg er bare at jeg har en super mann og herlige barn jeg kan dele opplevelse med - eller om jeg velger å gjøre det alene eller med venner.

Jeg kan, fordi jeg har valgt et liv som gir meg en gylden middelvei.

Anonym poster: 45fb5c402a2e0c103e33fa3375d6f3a1

Som sagt, så ønsker jeg ikke å være alene, men forhold skremmer meg. Og jeg klarer ikke se hva som er så bra med å gifte seg og å få barn. Føler at sånne som meg ikke burde få leve.

Tanken på å ha sex syns jeg er ekkel, og jeg blir dårlig når jeg ser for meg alt jeg må gjøre seksuelt i et forhold - t.o.m. ha pliktsex! Om jeg noen gang må ha det, tror jeg at selvtilliten og selvbildet mitt får en knekk!<br /><br /> Anonym poster: 65869d2110a20ed51bd325fef3d525a9

[AnonymBruker]

Da holder du deg bare unna det da!

Evn. bli sammen med en aseksuell mann så slipper du pliktsex og annen initimitet.

Råd to er skaff deg psykolog for å rydde i disse følelsene. De er nokså unormale..

Anonym poster: 45fb5c402a2e0c103e33fa3375d6f3a1

[Gjest Purple Haze]

Dette handler tydeligvis ikke om at du er rastløs og vil reise fritt, men at du har problemer med forhold og intimitet, og så gjemmer du deg bak at du ønsker frihet. Om du ikke ønsker et forhold og familie er jo det en real sak, men jeg synes åpningsinnlegget ditt er veldig villedende. Det er tydelig at du har andre problemer enn tap av friheten din.

[Anglofil]

Ekteskap og alt det der er faktisk hva man selv gjør det til. Jeg føler meg fri selv om jeg er gift. Reise mye gjør jeg også, men det handler om prioriteringer. En dag skal jeg kjøpe meg noe eget, men jeg skal fremdeles reise. Men igjen: det er det jeg prioriterer.

Alt du snakker om kan man få med et etablert familieliv.

Mvh Yvonne

[Carrot]

Hvorvidt følelsene TS beskriver er unormale eller ikke skal jeg holde meg for god til å spekulere i, men for egen del må jeg si at jeg syns livet er mye bedre når jeg har noen å dele hverdagens små og store utfordringer med, noen å le med, snakke med, være stille med og bare nyte livet sammen med Ungene er flotte og vokser til, det har aldri føltes som noe press eller stress å delta i deres liv heller, tidsklemmen har jeg vært blind for og det har sikkert hjulpet meg.

Boliglånet betaler jeg med glede fordi det betyr at jeg har det hjemmet jeg vil ha, bilene i garasjen er med på å gjøre hverdagen min enklere der jeg slipper jakte på bussruter som skal passe sammen for at jeg skal komme meg fra A til B når det passer meg - her på landet er det dårlig med kollektivt tilbud..

Båten er et deilig fristed på fine dager og vi koser oss med båtpussen hver høst i stedenfor å slite med den og tiden hver vår

Jeg kunne ikke tenke meg er annet liv selv om jeg helt sikkert ville funnet lykke og glede i å være single uten barn også hvis det var slik det var - fodri jeg tror lykken og følelsen av å ha det godt er inni deg, ikke basert på hva du har eller ikke har, men på hva du er fornøyd med.

[Gjest Glenfarclas]

Man kan "leve livet" og ha det spennende også med mann og barn, det gjelder bare å finne en interessant og initiativrik mann som ønsker det samme som deg.

Når det gjelder pliktsex handler det også om å finne den rette mannen; en med normalt følelsesliv trenger seg ikke på i utide.

Det er lov å være litt kresen, og ikke slå seg til ro bare for å gjøre det.

[lillevill]

Jeg har samboer,baby på vei og boliglån. Jeg har aldri vært så lykkelig før, men jeg har ikke behovet for å reise jorden rundt. Jeg har reist før, jeg har studert og jeg har gjort det jeg ville. Nå føles det som det er en stor presang er på vei, og mannen blir jeg forelsket i gang på gang. Det er helt herlig å se at han gleder seg også, og at han er lykkelig. Jeg har funnet mannen for meg, men selvfølgelig er han ikke drømmemannen til noen andre. :-)

Jeg kan godt forstå at ikke alle vil ha et sånt liv. Hvorfor skulle alle ønske det? Folk er forskjellig..

[Knirke]

Alle livsfaser har sine fordeler og minuser.

Spørsmålet er bare hva som passer seg.. Det er heldigvis ingen tvang i Norge til verken å gifte seg, slå seg til ro, få barn eller leve et A4 liv.

Det passer tydeligvis ikke deg, så da får du slå deg til ro med det. Jeg lever i et liv som fra utsiden kan se ut som A4, men om man derimot kommer innenfor er det langt ifra et A4 liv.

Jeg har både hus, stasjonsvogn, mann og barn. I tillegg lever vi livet uten å bli de stusselige som ikke kan gjøre noen ting, reise og spontane.

Vi har nok penger til å gjøre nesten hva vi vil, og dette gir oss en frihet som mange kan drømme om. Fordelen for meg er bare at jeg har en super mann og herlige barn jeg kan dele opplevelse med - eller om jeg velger å gjøre det alene eller med venner.

Jeg kan, fordi jeg har valgt et liv som gir meg en gylden middelvei.

Anonym poster: 45fb5c402a2e0c103e33fa3375d6f3a1

Bare av nysgjerrighet: Hva er det med livet ditt som ikke er A4 Det du beskriver er jo oppskriften på A4 livet

Lurer også på hva reising har med saken å gjøre... A4 mennesker reiser jo masse, det er jo deres måte å holde ut kjedsomheten på

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg liker A4-livet mitt, jeg. Føler overhodet ikke at jeg er i noe fengsel. Jeg har valgt å levet livet mitt slik, fordi det er sånn jeg vil ha det. Stabilitet og trygghet er ting jeg setter veldig pris på. Å leve et jetset liv er absolutt ingenting for meg.

[lillevill]

Jeg tror TS kansje er litt naiv som tenker at alle som har barn,lån osv er i et "fengsel" fordi hun antar at alle andre ønsker å reise,feste osv?

Folk spreller fra seg, får nye mål og ønsker. Det er gøy å reise og gøy med en fest, men det er langt ifra noe å "lengte" etter - ikke for meg ihvertfall.

MEN, jeg har sett mennesker som har gått glipp av ungdomstidens festing, som har blitt litt snodige voksne, som lengter etter å sprelle fra seg.

Og jeg kan se for meg at det KAN være noen unge mennesker som begraver seg veldig tidlig i masse ansvar, med barn,tung økonomi,lån osv som kansje "savner" å dra ut, og reise, sånn som deres venner gjør. Men jeg har også sett at mange unge (feks 20åringer) ønsker det livet og trives med det.

Jeg synes det er litt snodig at TS, i en alder av 30, ikke ennå har sett hvor forskjellig mennesker kan være. :-)

[-Jiinxs-]

Så, hvorfor i alle dager gjør dere noe sånt mot dere selv? Hvorfor vil dere leve i dette fengselet?

Er da bedre å være fri som fuglen?

Best å huke av for anonym, her <br /><br /> Anonym poster: 5196e963eea47510acec06169cd096a8

Ja, for alle som er i et sunt forhold må dele ditt syn.

[lashara]

Jeg er 30 og litt lik deg. Med unntak av at jeg har funnet mannen jeg skal gifte meg med. Men tanken på huslån, BARN og det å sitte bom fast til lånet er betalt og ungene voksne frister overhodet ikke. Jeg har funnet en mann lik meg selv. Vi reiser, fester, nyter livet og gjør akkurat som vi vil, å det har vi tenkt å fortsette med. Er ikke LITT missunnelig engang på mine venninner som sitter der med dårlig råd og ungemas hele tiden. Heldigvis var jeg "smart" nok til å ikke produsere en skokk unger tidlig i 20 årene som mange gjør å nå har jeg friheten til å velge hva jeg vil.

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg er 30 og litt lik deg. Med unntak av at jeg har funnet mannen jeg skal gifte meg med. Men tanken på huslån, BARN og det å sitte bom fast til lånet er betalt og ungene voksne frister overhodet ikke. Jeg har funnet en mann lik meg selv. Vi reiser, fester, nyter livet og gjør akkurat som vi vil, å det har vi tenkt å fortsette med. Er ikke LITT missunnelig engang på mine venninner som sitter der med dårlig råd og ungemas hele tiden. Heldigvis var jeg "smart" nok til å ikke produsere en skokk unger tidlig i 20 årene som mange gjør å nå har jeg friheten til å velge hva jeg vil.

Ja, hvis det er sånn du forestiller deg at familielivet er så skjønner jeg at det ikke frister. Men det er slettes ikke alle som har barn, som har dårlig råd.

[Gjest pærecider]

Folk er rett og slett forskjellige. Trives godt som singel, og ønsker ikke mann, barn og rekkehus, men har forståelse for at andre ønsker noe annet. Men irriterer meg over at folk ikke kan innse at deres levemåte kanskje ikke er den eneste rette.

[Carrot]

Men altså - man sitter da ikke "bom fast" selv om man har lån, hus osv osv - da har man i så fall tatt seg "vann over hodet" og belånt seg inn i en situasjon man ikke burde?

Vi har boliglån og nytt hus, vi har to biler, båt - hele pakken, men likevel økonomi til frihet hvis den måles i penger..

Har man jobb er man jo i utgangspunktet bare "fri" 5 uker i året til man passerer en viss alder uansett?

Og har man ikke jobb har man som regel ikke penger til å drive farte land og strand rundt - eller?

[attegløyma]

Eg har reist verda rundt, vore på alle kontinent (untatt antarktis ), har studert i massevis av år og er no sambuar, vi har ein liten tass og hus (men verken huslån eller billån, så kanskje det hadde vore ansleis om vi hadde hatt slikt?) Uansett, eg er superglad for at eg har gjort alt eg har gjort, og ikkje berre sat og tenkte på at eg hadde moglegheiten. Eg flytta til utlandet og budde i tre ulike land i til saman 4 år. Men no vil eg ikkje tilbake til det nomadiske livet. Eg er superglad i gutta mine og ville ikkje bytta med nåken!