Mars/April 2013.

[stine889]

Takk jenter :)

Vi vil også vite kjønn.. Syntes det blir litt lettere med planlegging og sånn.

Må også kjøpe med graviditetsbelte. Leste en artikkel her om dagen om at det var like trygt med vanlig belte!? Noen som har hørt noe om dette?

[Smørblomst82]

Jeg vi vil vite kjønn Alle tror jente, mens jeg tror gutt...så er litt spennende. Alle spør meg hva jeg ønsker meg, og alle går ut fra jente siden vi har gutt fra før.. Men aner ikke jeg. Å ha gutt er helt herlig..Så hvis det kommer en gutt til så gjør det meg ingen ting. Samboer ønsker gjerne en av hver. Men så lenge det er friskt så er vi jublende fornøyd uansett.

Har faktisk hatt et slikt belte liggende siden forrige gang, men aldri brukt det. Har også lest et sted at det er like trygt uten, men at det er litt mer behagelig.

[Gjest Tekola]

12 uker! Fortsatt kvalm, men det er egentlig greit. Det har sin beroligende effekt.

[Citrus]

Har også lest det et sted om beltet, men synes det er veldig behagelig å kjøre med - spesielt i 8-9 mnd når magen er bittelitt i veien kan man si:)

Her er formen elendig, verre egentlig, og jeg og lege begynner å bekymre oss litt begge to. Fungerer ikke i det hele tatt og er fryktelig sliten nå. Livmoren vokser i alle fall og jeg har tretusen symptomer, så trøster meg med det. Selv om fosteret ikke akkurat blir godt tatt vare på. Skulle ønske jeg bare kunne sovet bort de neste to månedene.. og forsøker til stadighet, men - våkner alltid.

Nå begynner folk å komme langt her altså, stas at flere når de magiske 12:)

Nei, nå var det frokost.. Jeg er så lei av å spise. Jeg som elsker mat og matlaging til vanlig, men når 3 måneder handler om å presse i seg mat og drikke, æhr...

[Smørblomst82]

Har også lest det et sted om beltet, men synes det er veldig behagelig å kjøre med - spesielt i 8-9 mnd når magen er bittelitt i veien kan man si:)

Her er formen elendig, verre egentlig, og jeg og lege begynner å bekymre oss litt begge to. Fungerer ikke i det hele tatt og er fryktelig sliten nå. Livmoren vokser i alle fall og jeg har tretusen symptomer, så trøster meg med det. Selv om fosteret ikke akkurat blir godt tatt vare på. Skulle ønske jeg bare kunne sovet bort de neste to månedene.. og forsøker til stadighet, men - våkner alltid.

Nå begynner folk å komme langt her altså, stas at flere når de magiske 12:)

Nei, nå var det frokost.. Jeg er så lei av å spise. Jeg som elsker mat og matlaging til vanlig, men når 3 måneder handler om å presse i seg mat og drikke, æhr...

Huff jeg syns skikkelig synd på deg altså. Var du like dårlig sist?

Håper at det begynner å gi seg snart. Det viktigste er at du får i deg noe mat og veske. Samme hva sa lagen til meg sist. Så hvis det er noe som i det hele tatt frister så tar du det.

Jeg var skikkelig dårlig sist og gikk ned mange kilo. Slik er det ikke denne gangen.. Neste litt synd siden jeg har så mange kg å ta av Men skal være glad man ikke er så dårlig som det for det er ikke noe morro.

God bedring

[Hymy]

Jeg opplever at kvalmen trigges av press (svakt/kraftigere) mot mageområdet, så jeg er positivt overrasket over gravidbeltet! Jeg kjører et godt stykke til jobb og gravidbeltet styrer beltet bort fra området som er kvalmetriggeren! Myyye bedre å kjøre bil framover! Men har ikke hørt at det er like trygt uten, så det må jeg google!!

Vi vil forresten ikke vite kjønn, vi er skikkelig nysgjerrige på alt annet, men akkurat dette er vi enige om at vi ikke vil vite. Merkelig... Håper bare ikke ungen bestemmer seg for å trosse oss å vise alt på UL, har et par venninner som har opplevd det

[Monarabb]

Vi vi veldig gjerne vite kjønnet på ultralyd, mest for å kunne forberede oss på best mulig måte. Greit å vite hvilke farger man skal kjøpe og ikke minst så er svigermor ivrig etter å begynne å strikke! hehe...

[pusleline]

Jeg synes innerst inne at det hadde vært spennende med overraskelsen av kjønn, men tror nok at det blir vanskelig å la være å spørre hvis muligheten byr seg på ul...

Har forresten brukt et slikt gravidbelte noen uker nå, mest fordi jeg synes det er veldig behagelig. Har også lest at det ikke gjør særlig forskjell dersom noe skulle skje, men kjører mye bil og var ett lett valg ift komfort.

[Gjest asanti]

Å typsik! igår bestilte jeg favorittmiddagen min hos foreldrene mine. Men etter lunsj idag bestemete magen seg for at det var fult. Så klarte ikke på noe, ble dårlig og så kom tårene. Ble så lei meg. Off, det er ikke lett å være full av hormoner og en kropp som oppfører seg meget rart!

Må nesten bare flire litt av meg selv.

[stine889]

Ja kan skjønne at det er mer behagelig :-) når begynte dere å bruke det?

[Frøken Vims]

Å typsik! igår bestilte jeg favorittmiddagen min hos foreldrene mine. Men etter lunsj idag bestemete magen seg for at det var fult. Så klarte ikke på noe, ble dårlig og så kom tårene. Ble så lei meg. Off, det er ikke lett å være full av hormoner og en kropp som oppfører seg meget rart!

Må nesten bare flire litt av meg selv.

Hihi, du får trøste deg med at du er ikke alene om å være litt hormonella om dagen!

[Frøken Vims]

Her er formen elendig, verre egentlig, og jeg og lege begynner å bekymre oss litt begge to. Fungerer ikke i det hele tatt og er fryktelig sliten nå. Livmoren vokser i alle fall og jeg har tretusen symptomer, så trøster meg med det. Selv om fosteret ikke akkurat blir godt tatt vare på. Skulle ønske jeg bare kunne sovet bort de neste to månedene.. og forsøker til stadighet, men - våkner alltid.

Nå begynner folk å komme langt her altså, stas at flere når de magiske 12:)

Nei, nå var det frokost.. Jeg er så lei av å spise. Jeg som elsker mat og matlaging til vanlig, men når 3 måneder handler om å presse i seg mat og drikke, æhr...

Er du dårlig fortsatt? Høres ikke noe særlig ut å være deg om dagen Formen min ble merkbart bedre rundt uke 14 (i den grad jeg har vært dårlig da, kun vært trøtt og sliten), så jeg krysser fingrene for at det samme skjer med deg.

Det må være utrolig tøft psykisk å være dårlig så lenge! Hvordan er støtten fra din kjære, forstår han hvordan dette tærer på?

Endret 11. oktober 2012 av Frøken Vims

[Frøken Vims]

Herregud som ukene flyr om dagen, jeg er jo snart 17 uker! Det er virkelig helt surrealistisk at jeg har en baby på 17 cm (!!!!) fra hode til tåspiss i magen. Det slutter virkelig ikke å forundre meg hvor uvirkelig og magisk dette er!

Heldigvis har jeg klart å legge vekk bekymringene etter jeg passerte 12 uker, da tok jeg et oppgjør med pessimisten i meg og bestemte meg for at det går ikke noe mer galt hvis jeg gleder meg i steden for å bekymre meg, og jeg blir ikke noe mindre lei meg hvis det går galt og jeg har bekymret meg i steden for å glede meg.

Og til dere som bekymrer dere fordi dere ikke føler dere gravide: Jeg tror ikke all verdens kvalme, ømme pupper og andre fysiske symptomer kunne fått en til å føle seg gravid. Det får en bare til å føle seg syk, premenstruell etc. Jeg tror heller ikke at det er vanlig å gå rundt å sveve på en rosa sky fordi man er gravid, jeg tror at for de aller aller fleste er det en så stor følelsesmessig omveltning at det tar lang tid før man virkelig klarer å ta det innover seg at det skal komme en baby ut av dette.

For min del er det først de siste par ukene at jeg virkelig klarer å glede meg over knøttet i magen, for frem til uke 12 var jo alt så usikkert og hemmelig. Og selv nå er det bare innimellom jeg får lykkefølelsen kastet over meg (sånn som nå ), ellers så føler jeg meg bare helt vanlig. Ikke har jeg noe særlig symptomer heller, utover ballongmage og ømme brystvorter.

Ellers så har vi kjøpt oss ny bil! En fin-fin Audi; stasjonsvogn, firhjulstrekker, og masse stasj, finesser og hestekrefter kjære insisterte på at vi MÅTTE ha

Perfekt og trygt for lille knøtt (krysse av på lista)

Ha en fin dag

Endret 11. oktober 2012 av Frøken Vims

[Gjest asanti]

Herregud som ukene flyr om dagen, jeg er jo snart 17 uker! Det er virkelig helt surrealistisk at jeg har en baby på 17 cm (!!!!) fra hode til tåspiss i magen. Det slutter virkelig ikke å forundre meg hvor uvirkelig og magisk dette er!

Heldigvis har jeg klart å legge vekk bekymringene etter jeg passerte 12 uker, da tok jeg et oppgjør med pessimisten i meg og bestemte meg for at det går ikke noe mer galt hvis jeg gleder meg i steden for å bekymre meg, og jeg blir ikke noe mindre lei meg hvis det går galt og jeg har bekymret meg i steden for å glede meg.

Og til dere som bekymrer dere fordi dere ikke føler dere gravide: Jeg tror ikke all verdens kvalme, ømme pupper og andre fysiske symptomer kunne fått en til å føle seg gravid. Det får en bare til å føle seg syk, premenstruell etc. Jeg tror heller ikke at det er vanlig å gå rundt å sveve på en rosa sky fordi man er gravid, jeg tror at for de aller aller fleste er det en så stor følelsesmessig omveltning at det tar lang tid før man virkelig klarer å ta det innover seg at det skal komme en baby ut av dette.

For min del er det først de siste par ukene at jeg virkelig klarer å glede meg over knøttet i magen, for frem til uke 12 var jo alt så usikkert og hemmelig. Og selv nå er det bare innimellom jeg får lykkefølelsen kastet over meg (sånn som nå ), ellers så føler jeg meg bare helt vanlig. Ikke har jeg noe særlig symptomer heller, utover ballongmage og ømme brystvorter.

Ellers så har vi kjøpt oss ny bil! En fin-fin Audi; stasjonsvogn, firhjulstrekker, og masse stasj, finesser og hestekrefter kjære insisterte på at vi MÅTTE ha

Perfekt og trygt for lille knøtt (krysse av på lista)

Ha en fin dag

Tiden går virkelig utrolig fort! Idag er jeg 16 uker, så når samober kommer hjem fra jobb inatt skal jeg ta fram målebånde å vise hvor lang den faktisk er blitt.

Vi driver å ser på ny bil. Men siden begge er bilinteressert og har krav så er det ikke lett. Vi har en audi fra før å ønsker gjerne det igjen, men i går trur jeg at vi bestemte oss for å prøvekjøre en Skoda Superb til helgen. Den er jo mye rimeligere og har enorm plass. Får bare håpe den er like god å kjøre å er litt artig for mor og far å kjøre uten baby i.

[Citrus]

Er du dårlig fortsatt? Høres ikke noe særlig ut å være deg om dagen Formen min ble merkbart bedre rundt uke 14 (i den grad jeg har vært dårlig da, kun vært trøtt og sliten), så jeg krysser fingrene for at det samme skjer med deg.

Det må være utrolig tøft psykisk å være dårlig så lenge! Hvordan er støtten fra din kjære, forstår han hvordan dette tærer på?

Ja, forsøker noen dager til nå om jeg klarer å få i meg nok væske, om ikke må jeg få noe intravenøst - men det hadde jo bare vært flott nå! Psykisk er det ekstremt tøft, og har kollapset mye og ikke villet fortsette, men så går jo den dagen også på et vis.

Min kjære er en ekte superhelt!

[Gjest Little princess]

Ja, forsøker noen dager til nå om jeg klarer å få i meg nok væske, om ikke må jeg få noe intravenøst - men det hadde jo bare vært flott nå! Psykisk er det ekstremt tøft, og har kollapset mye og ikke villet fortsette, men så går jo den dagen også på et vis.

Min kjære er en ekte superhelt!

Jeg føler sånn med deg Citrus! Kan ikke forestille meg hvor ille du må ha hatt det i disse ukene dette har stått på. Jeg var knalldårlig fra uke 6-11/12 -det holdt- og det gikk ganske mye utover psyken, men du (og mannen din) er superhelter begge to spør du meg som har holdt ut i så mange ukene! Flink er du!

Jeg syntes forresten at du bør bli lagt inn på sykehuset et stund jeg, jeg kjenner noen som har hatt hypermesis (der ligger i slekta mi) og de sier at det hjalp på både kropp og psyke å få litt "ordentlig" hjelp fra fagfolk og få kvalmedempende intravenøst osv. Kanskje det hjelper deg litt ovenpå igjen?

Uansett hva som skjer så håper jeg du er på bedringens vei snart, jeg krysser fingrene for deg!

[Citrus]

Ja, hyperemesis er en gjenganger i familien her også. Vil gjerne bli innlagt selv nå, for er ganske ekkelt å være hjemme alene på dagtid når jeg svimer bare jeg skal på do, men legene vil at jeg skal forsøke litt til denne uken tross alvorlig dehydrering og lavt blodtrykk, så her er det drikkeregime:) Men ser jo at det ikke helt fungerer, vanskelig å få i seg nok. Spesielt når man kaster opp alt etter noen timer, og må starte "på nytt".

Men! Jeg er jo bedre enn jeg har vært! (trøster hun seg med... )

[Gjest Little princess]

Herregud som ukene flyr om dagen, jeg er jo snart 17 uker! Det er virkelig helt surrealistisk at jeg har en baby på 17 cm (!!!!) fra hode til tåspiss i magen. Det slutter virkelig ikke å forundre meg hvor uvirkelig og magisk dette er!

Heldigvis har jeg klart å legge vekk bekymringene etter jeg passerte 12 uker, da tok jeg et oppgjør med pessimisten i meg og bestemte meg for at det går ikke noe mer galt hvis jeg gleder meg i steden for å bekymre meg, og jeg blir ikke noe mindre lei meg hvis det går galt og jeg har bekymret meg i steden for å glede meg.

Og til dere som bekymrer dere fordi dere ikke føler dere gravide: Jeg tror ikke all verdens kvalme, ømme pupper og andre fysiske symptomer kunne fått en til å føle seg gravid. Det får en bare til å føle seg syk, premenstruell etc. Jeg tror heller ikke at det er vanlig å gå rundt å sveve på en rosa sky fordi man er gravid, jeg tror at for de aller aller fleste er det en så stor følelsesmessig omveltning at det tar lang tid før man virkelig klarer å ta det innover seg at det skal komme en baby ut av dette.

For min del er det først de siste par ukene at jeg virkelig klarer å glede meg over knøttet i magen, for frem til uke 12 var jo alt så usikkert og hemmelig. Og selv nå er det bare innimellom jeg får lykkefølelsen kastet over meg (sånn som nå ), ellers så føler jeg meg bare helt vanlig. Ikke har jeg noe særlig symptomer heller, utover ballongmage og ømme brystvorter.

Ellers så har vi kjøpt oss ny bil! En fin-fin Audi; stasjonsvogn, firhjulstrekker, og masse stasj, finesser og hestekrefter kjære insisterte på at vi MÅTTE ha

Perfekt og trygt for lille knøtt (krysse av på lista)

Ha en fin dag

Grattis med ny bil! Så deilig å ha fått rett bil til knøttet kommer da!

Ellers så må jeg si at du har mye rett i det du skriver over her. Jeg har latt pessimisten i meg komme ut av skapet igjen tror jeg, for nå er jeg bekymret for at jeg enda ikke har kjent noe liv Jeg har en ganske liten mage også -er ingen som ville funnet på å hinte til at jeg er gravid tror jeg- så det også bidrar til bekymringene.

Men -når jeg skal tenkte fornuftig- så fikk ikke mamma mage før hun var 7 mnd på vei i sitt første svangerskap, mannen min er ikke stor, jeg er ikke stor selv og jeg har ikke nevneverdig matlyst så jeg har ikke gått opp en kilo en gang. Har disse tingene noe å si eller er det bare jeg som lurer meg selv? Er så stusselig å være 3 uker unna halvveis i svangerskapet og ikke ha mage eller ha kjent spark bare *furte*, og da blir jeg jo litt bekymret. Er jeg bare hormonell og overreagerer?

Alt man skal bekymre seg før i et svangerskap altså! Uff, må prøve å spre litt gode nyheter rundt meg også tror jeg! Jeg får den nydelige forlovelsesringen min om en ukes tid (vi sendte den tilbake for mannen hadde kjøpt den 6 nummer for stor, haha), vi flytter inn i den nydelige nye leiligheten vår om knappe 3 uker OG det er ikke lenge til jeg er ferdig med drittjobben min! Litt over en mnd igjen før det er hasta la vista drittsjef Og jammen meg er det ikke jul snart, jeg tror denne jula blir helt magisk Skal kose meg med laaang juleferie, marsipan og knøttet i magen.

[My84]

Grattis med ny bil, Frøken Vims! Vi har en Audi A3, den er jo heller liten men har et ganske romslig bagasjerom. Håper vi får plass til både baby og barnevogn så vi slipper å oppgradere riktig ennå!

[Frøken Vims]

Grattis med ny bil! Så deilig å ha fått rett bil til knøttet kommer da!

Ellers så må jeg si at du har mye rett i det du skriver over her. Jeg har latt pessimisten i meg komme ut av skapet igjen tror jeg, for nå er jeg bekymret for at jeg enda ikke har kjent noe liv Jeg har en ganske liten mage også -er ingen som ville funnet på å hinte til at jeg er gravid tror jeg- så det også bidrar til bekymringene.

Men -når jeg skal tenkte fornuftig- så fikk ikke mamma mage før hun var 7 mnd på vei i sitt første svangerskap, mannen min er ikke stor, jeg er ikke stor selv og jeg har ikke nevneverdig matlyst så jeg har ikke gått opp en kilo en gang. Har disse tingene noe å si eller er det bare jeg som lurer meg selv? Er så stusselig å være 3 uker unna halvveis i svangerskapet og ikke ha mage eller ha kjent spark bare *furte*, og da blir jeg jo litt bekymret. Er jeg bare hormonell og overreagerer?

Alt man skal bekymre seg før i et svangerskap altså! Uff, må prøve å spre litt gode nyheter rundt meg også tror jeg! Jeg får den nydelige forlovelsesringen min om en ukes tid (vi sendte den tilbake for mannen hadde kjøpt den 6 nummer for stor, haha), vi flytter inn i den nydelige nye leiligheten vår om knappe 3 uker OG det er ikke lenge til jeg er ferdig med drittjobben min! Litt over en mnd igjen før det er hasta la vista drittsjef Og jammen meg er det ikke jul snart, jeg tror denne jula blir helt magisk Skal kose meg med laaang juleferie, marsipan og knøttet i magen.

Jeg er veldig usikker på om det jeg har kjent av mulig bevegelser er liv og ikke tarmaktivitet, og det er ikke sånn at jeg kjenner det jeg tror kanskje kan være liv hele tiden heller. Hittil har det vært kanskje 1-2 ganger om dagen, og jeg har ikke kjent det hver dag heller.

Uansett er det jo tidlig å kjenne liv i uke 16, det er jo mange som ikke kjenner noe før de er flere uker forbi uke 20! Jeg ville ikke bekymret meg så mye for at du ikke har kjent liv hvis jeg var deg Det er HELT normalt!

Det at det ikke synes noe særlig hadde jeg heller ikke bekymret meg for, for det er ikke livmoren min som lager mage, det er tarmer og annet stasj Har hatt et par tilfeller hvor kollegaer og familie har klappet meg på magen, og da har jeg bare tenkt for meg selv "jasså, så du synes tarmene mine er søte?" Hadde jeg vært deg hadde jeg bare vært glad til for at jeg ikke hadde gått opp noe særlig i vekt enda, kiloene kommer nok tidsnok skal du se!

Jeg også gleder meg veldig til julen i år! Tror også at julen kommer til å bli magisk Gleder meg mest til juleforberedelsene da, synes desember er en utrolig koselig måned! I tillegg så blir det første desember på en del år uten eksamensstress for min del, så det skal bli deilig å kunne fokusere på pepperkaker og bebbis heller enn faglitteratur!

Er litt misunnelig på deg som er blitt forlovet altså, jeg vil ooooog!!