Må jeg studere for å være bra nok?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er nå blitt 31 år, og vet rett og slett ikke om jeg orker å studere...

Jeg er ikke uintelligent eller dum, men jeg er ikke 20 lenger, og merker at jeg er mer sliten enn før. og jeg føler heller for å jobbe meg oppover på en karriere. Kanskje gjør noe kreativt som jeg er veldig god til - om jeg tør. Kunne tatt kurs eller en kort utdannelse innen noe kreativt, evntuelt?

Jeg begynte på psykologi i begynnelsen av 20-årene, men ble syk. Først nå er jeg frisk, men kjenner at lysten på å studere har blitt borte.

Jeg syns det er vondt å tenke på at jeg har gått glipp av studietiden i 20-årene. Venninnene mine hadde gode tider som jeg ikke kunne delta i.

Nå er jo de fleste venninnene mine etablert med jobb, egen bolig, samboer og noen få har fått sitt første barn. De har også fått egne venner gjennom studietiden.

Jeg har bare mine gamle venner på vgs, og det er ikke ofte vi sees, så jeg føler meg nok alene. Derfor tenkte jeg at å studere hadde skaffet meg en ny omgangskrets - men at den hadde vært i 20-årene...

Å studere noe kreativt koster ofte mye penger, og jeg har ikke god råd, så tanken faller på å jobbe...

Må jeg studere for å være bra nok? Eller er det bra nok å jobbe?

Jeg har jo alltid ønsket å studere, men når ting er blitt som de er blitt, så føler jeg at jeg må velge andre veier ...

Anonym poster: c0e864a99a2a1448ad11a5c5b75d7a2e

[idyll88]

føler meg litt i samme bås som deg.Jeg ble syk når jeg gikk første året på vgs. jeg gikk yrkesfag, og hadde tenkt til å ta studiekompetansen siste året, men pga sykdom kunne jeg bare glemme det. det endte med at jeg kavet meg gjennom to år som lærling for å få fagbrev. nå jobber jeg i barnehage, og stortrives, men innerst inne ville jeg studert barnevernsped, spessped, eller ernæringsfysiologi, men det vil ikke kroppen min. har jobbet mye og lenge med å akseptere det at jeg ikke har helse til å studere, men nå har jeg kommet frem til at jeg kan ikke styre dette lenger, jeg må ta hennsyn til signalene kroppen sender. Jeg er 24 år, så sånnsett hadde det ikke vært unaturlig å begynt med studie nå, men kroppentillater det ikke. min tanke nå, og det jeg får høre fra mannen min, kollegaer, familie og venner er at studie er ikke alt. du er bra nok som du er om du kan jobbe 20,40, 60 eller 100%. og med den bekreftelsen fra andre, er det lettere å akseptere det selv også.

så mitt svar til deg er: du trenger ikke studere for å være bra nok, du er bra nok slik du er, uansett fortid, fremtid, karriære, studie osv. hvor bra man er måles ikke ut fra hvor man jobber eller hva man har studert for å komme opp og frem i samfunnet.

enkelte ser på barnehageansatte som late folk, samtidig som vi har en av de viktigste jobbene i vårt hektiske samfunn, til tross for dårlig lønn.

så jeg syns, om du klarer. sett deg ned, si til deg selv at du er bra nok, uansett. si det mange, mange sanger. til slutt blir det trodd.

vi skal ikke måle oss etter hva alle andre sier og mener..

håper dette var et ok svar.

vi kan ikke velge å være syke eller friske, og er man syk, er man nøtt til å ta hennsyn til kropp og egen helse.

ønsker deg iallefall lykke til:)

[AnonymBruker]

Studier eller ikke betyr ikke noe om du er bra nok. Det viktigste er at du trives og har mat på bordet.

Spørsmålet er vel bare hva du ønsker av livet. Jeg satte meg på skolebenken da jeg var 37. Målet var et 4-årig høgskolestudium. Jeg stortrivdes, var ufattelig sliten, men bare så fornøyd og glad. Jeg pendlet 2 timer hver dag. Fikk det til til tross for at jeg var alene med barn. Det beste valget jeg har tatt.

Nå må jeg si at jeg var i tenkeboksen noen år i forkant. Spesielt på hvordan få økonomien til å gå rundt.

Anonym poster: a87cfdb61e96a6343288a6cadb77c545

[TKP]

For både din egen og samfunnets skyld, ikke studer bare for å studere.

Hvis du trives med å jobbe i en stilling som ikke krever høyere utdanning, så er det ingenting galt i det. Samfunnet trenger alt fra butikkmedarbeidere, snekkere og renholdere til advokater, leger og psykologer. Med streikevåren i minne hørte vi mye om at "vår jobb er så og så viktig i samfunnet". Men realiteten er slik at selv om noen yrker gjerne har en høyere "status" enn andre, så er alle yrker bærebjelker i samfunnet som spiller sin rolle i å opprettholde det, uansett om de innebærer høyere utdanning eller ikke.

Samfunnet kan ikke fungere om alle skal jobbe i stillinger som krever høyere utdanning. I tillegg er det svært kostbart å skulle utdanne de som utdanner seg til arbeidsledighet eller studerer kun for å studere, fordi de føler at de må, men egentlig ikke vil.

Så om du har funnet en jobb du trives med uten at du trenger lang utdannelse, har du ingenting å være flau over. Ingen skal måtte skjemmes over hardt, ærlig arbeid, uansett om man er butikkmedarbeider eller ingeniør. Og det er gjerne bedre for deg å gjøre noe du vil og som du trives med, enn å tvinge deg selv gjennom et langt studium.

[AnonymBruker]

Synes du virker god nok allerede, jeg. Du har vært syk, og virker absolutt intelligent. Synes det er verre med de som bare "ikke gidder", og fester bort 20-årene. Men jeg synes absolutt ikke alle trenger å studere, "bare for å gjøre det". Det viktigste er at man gjør noe man trives med, og som gir mening for en selv. En jobb er en jobb, og det er vanvittig mange andre ting som teller her i verden.

Anonym poster: ce9f511fdfa86d4cea49157df5613ace

[Gjest Janus]

Bra nok for hvem?

Å studere må være noe du gjør for din egen del om du ønsker deg en annen karriere og andre muligheter enn du har i dag.

Det er definitivt ikke for sent å begynne å studere nå, men ha en plan for hva du vil bruke utdanningen til og undersøk jobbmuligheter etter endt utdanning.

Om målet ditt er å være opplyst, så er dette fullt mulig uten å ta en utdanning. Det er ikke noen automatikk i at alle med høyere utdanning er mer oppegående enn de som ikke har det.

[visemor]

Ingen må studere for å være bra nok. Det som er bra nok er det du liker selv!

Endret 18. juli 2012 av visemor

[hermoine]

Sålenge du trives i den jobben du har og føler at du vil trives med den eller lignende jobber du har kompetanse til, i fremtiden, så er det da ikke noe galt i å ikke studere.

Folk som jeg mener virkelig bør studere er de som jobber fks på Rimi, men som hater det. Eller som er arbeidsledige og ikke klarer å finne seg en deltidsjobb en gang.

Men uansett er det aldri for sent å studere. Jeg er i beg. av 20-årene, og har noen over 30 på studiet mitt. Alle henger sammen og er venner, selv om det er store aldersforskjeller. Så du bør ikke se på det som et problem. Det er selvfølgelig ikke alt disse kan være med på av aktiviteter osv, siden de har barn og de alle pendler. Men de blir med på det de kan, og virker som om de trives veldig. De er veldig inkludert, og i fadderuken skal vi prøve å inkludere de voksne og de med barn enda mer. Det er sånt man kan komme med ønsker om til fks fadder-komiteen.

Så det er ikke umulig å ha det koselig og sosialt på høgskole som 30-åring

Endret 18. juli 2012 av hermoine

[Katniss]

Syns du virker bra nok som du er allerede.

Og i tillegg så er det dumt å begynne å studere uten å vite hva en faktisk skal bruke utdanningen til.

[AnonymBruker]

Jeg ville i hvert fall ikke studert noe "kreativt". Det skal mer til enn bare en utdannelse for å klare seg der. Det skal litt til for å begynne fra scratch som 37-åring. Hadde du foreslått noe yrkesrettet ville jeg derimot støttet det.

Anonym poster: 5671e49afc7319eeb7fd81b158856ec5