Kjæresten er svært god venn med en hun har ligget med.

[AnonymBruker]

Jeg føler for å spørre om litt råd angående dette emnet her på KG.

Jeg har nettop gått inn i et forhold til ei nydelig jente, og jeg er dødsforelska (YAY!)

Alt er rosenrødt bortsett fra denne ene (egentlig lille) tingen.

Allerede før vi ble sammen fikk jeg høre om denne vennen hennes som hun har hooka opp med, så jeg visste hva jeg gikk til, men brydde meg ikke det grann på dette tidspunktet. Det har forandret seg litt nå i det siste.

Jeg må vel beskrive situasjonen før jeg ber om råd (hun har på oppfordring fra meg fortalt og forklart alt jeg kommer med av info her):

De ble kjent for 2-3 år siden gjennom felles venner og på et eller annet tidspunkt tidlig i vennskapet ble de vel betatt av hverandre og lå med hverandre et par ganger. Hun sier det føltes feil for begge to, og de slutta. På grunn av at de begge er del av en ganske tett vennegjeng, har de måttet møtes og henge sammen en god del, og blitt svært gode venner.

Hun har fortalt at de ikke møtes på tomannshånd hjemme hos hverandre, men at de godt kan dra på kino sammen, eller dra ut på byen bare de to.

Greit nok. Dette er bakgrunnen for noe som skjedde etter første gangen jeg fikk hilse på ham:

Jeg var skikkelig drita og hilste på ham. Det gikk fint. Jeg likte ikke fyren, men om det er hans personlighet eller hva jeg vet om han vites ikke. Sikkert mer det siste.

Etterpå begynte jeg selvsagt å krangle, og jeg dro det mye lengre enn jeg ville gjort i edru tilstand. Jeg kunne ikke forstå at de var venner når de har hatt sex og bla bla bla. Jeg angrer, fordi jeg egentlig sa alt dette bare fordi jeg følte meg ukomfortabel i hans nærvær.

Jeg fikk forklart meg dagen derpå, og alt var bra... Helt til hun begynte å nevne ham i diverse sammenhenger, så på bilder av ham på facebook av diverse, vennskapelige grunner. Og jeg syntes det ble litt mye, men jeg turte ikke si noe, fordi jeg følte meg litt små-psycho og sjalu.

Men etter en del tenketid har jeg funnet ut at det ikke er sjalusi i det hele tatt. Jeg har vært sjalu før, og dette likner ikke noe på den følelsen. Det er bare... Ukomfortabelt.

Så hva gjør jeg? Skal jeg ta det opp, at jeg blir ukomfortabel når hun nevner ham eller når jeg ser ham? Eller skal jeg fortsette å ignorere det så kanskje det går over?

Og er det litt sært at de er såpass gode venner? De er ikke barndomsvenner som forsøkte seg på kjærligheten og feilet pga vennskapet liksom.. Hm..

Anonym poster: 0790bdd2170ea183183fcbb3b3a01b68

[betrayed]

Jeg ville tatt det opp med henne og fått rensket luften. Jeg var også veldig god venn med noen jeg hadde ligget med i starten av mitt og kjærestens forhold og han kom til meg og sa ærlig at han lurte på hva som egentlig var greien. Jeg svarte han ærlig på det og det var greit for han da. Jeg har ikke kontakt med noen av de nå lenger, for det har jeg ikke behov for. Jeg vet ikke om jeg hadde likt det så godt om min kjæreste hadde samme forhold til en venninne... For å være ærlig.

Men mye virker enklere når man snakker om det. Hvis hun er ærlig med deg og gir deg et svar, så er det jo bare veldig positivt. Bare pass på å ikke være anklagende, bare ta det opp rolig og greit så får du nok et svar du blir tilfreds med tenker jeg! Lykke til :-)

[charactouy]

Snakk med henne, og forklar at du føler det er ukomfortabelt. Pass deg likevel for å framstille det slik at du "krever" at hun ligger unna ham - det vil ikke falle i god jord.

Om det er sært, vet jeg ikke... Kanskje for andre, men ikke for meg. Jeg har nylig sortert ut arvetøy fra vårt barn og sendt til en tidligere sexpartner av Gubben. Og senest forrige uke var jeg, Gubben, hans eks og min eks (som forøvrig også har vært sammen) på shopping sammen.

Om du klarer å jobbe vekk dette ukomfortable, tror jeg du vil vinne mye på det

[Longgone]

Hvis de har vært gode venner lenge ser jeg ikke grunnen til at de ikke kan fortsette å være det, de går nok ikke rundt å tenker over at de har hatt sex med hverandre. Men hvis det plager deg synes jeg du skal ta det opp med henne

[Gjest KateW]

Det er du som er sjalu.... og hun har valgt deg. Her ligger problemet hos deg, og du må jobbe med deg selv, tenker jeg....

[AnonymBruker]

Det er du som er sjalu.... og hun har valgt deg. Her ligger problemet hos deg, og du må jobbe med deg selv, tenker jeg....

Det tenker jeg også. Selv om jeg som sagt ikke føler sjalusi, så er det hos meg problemet ligger, dog. Men hvor begynner jeg?

-TS

Anonym poster: 0790bdd2170ea183183fcbb3b3a01b68

[AnonymBruker]

Hvis de har vært gode venner lenge ser jeg ikke grunnen til at de ikke kan fortsette å være det, de går nok ikke rundt å tenker over at de har hatt sex med hverandre. Men hvis det plager deg synes jeg du skal ta det opp med henne

Jeg ville aldri bedt noen om å kvitte seg med en venn, med mindre han prøvde seg på dama mi åpenlyst, noe denne karen absolutt ikke gjør.

-TS

Anonym poster: 0790bdd2170ea183183fcbb3b3a01b68

[Gjest KateW]

Det tenker jeg også. Selv om jeg som sagt ikke føler sjalusi, så er det hos meg problemet ligger, dog. Men hvor begynner jeg?

-TS

Anonym poster: 0790bdd2170ea183183fcbb3b3a01b68

Ved å gå i deg selv, finne ut hvorfor du reagerer, og deale med det. Jo mer du snakker om henne med det, jo større fokus får han fyren i forholdet deres, og da kan du jo selv avgjøre om han er verdt det? Altså fokus i DITT forhold. Hun snakker høyst sannsynlig om ham fordi du gjør det, og ønsker å ufarliggjøre ham ovenfor deg, noe som selvsagt og tydeligvis virker mot sin hensikt....

[AnonymBruker]

Ved å gå i deg selv, finne ut hvorfor du reagerer, og deale med det. Jo mer du snakker om henne med det, jo større fokus får han fyren i forholdet deres, og da kan du jo selv avgjøre om han er verdt det? Altså fokus i DITT forhold. Hun snakker høyst sannsynlig om ham fordi du gjør det, og ønsker å ufarliggjøre ham ovenfor deg, noe som selvsagt og tydeligvis virker mot sin hensikt....

Kanskje hun prøver å "ufarligjøre" ham som du kaller det, men jeg har ikke nevnt ham en eneste gang etter vi ordna opp etter fyllekrangelen.

Hvorfor føler jeg det jeg gjør.. Hmm.. Jeg har en teori, men den høres ganske teit ut når jeg forteller den for meg selv. Er heldigvis anonym her, da:

Hun er langt over ham i standard. Hun har til og med sagt at hun ikke skjønner hvorfor de lå sammen. Jeg fatter ikke hvorfor hun ble tent av ham engang, men OK. Teorien min er at siden han har fått en smakebit av henne, så hadde han ikke blunka om han fikke sjansen igjen.

Nå er det ikke slik at jeg er redd for at det skal skje at de hooker opp igjen heller, jeg bare liker ikke tanken på at han garantert har lyst på henne, og allerede har fått henne. Jeg vet at dette ikke er tilfelle, men jeg føler et slags hån fra hans side når han er i nærheten av meg, eller når han blir nevnt.

*sukk*... Og hvis jeg forteller dette til henne fremstår jeg garantert som om jeg ønsker at hun skal kutte kontakten. Noe jeg ikke ønsker i det hele tatt.

Anonym poster: 0790bdd2170ea183183fcbb3b3a01b68

[AnonymBruker]

Med "å se på bilder av ham på facebook" - mener du da at hun bruker langt mer tid på hans profil enn andre venners?

I så fall er jeg jo enig i at det er grunn til å føle usikkerhet.

Det handler jo ikke om at noen går bak ryggen på noen, men ofte får jo følelser man evt har får andre uttrykk i slike ting; overdrevent mye sms`er, blir oppglødd når den personen kommer inn i rommet, bruker rett og slett mye mer tid på den personen enn man gjør på andre.

Jeg har vært betatt av andre mens jeg var i forhold. Jeg gjorde aldri noe, men skjønte jo at det fort ble litt vel mye kommunikasjon med den personen- aldri noe upassende, kun vennskapelig - men jeg hadde jo ikke så mye kontakt med hvemsomhelst andre på akkurat det tidspunktet.

Jeg merket det jo selv på ting som sosiale medier, sms kontakt etc. Det var rett og slett mer interessant hva akkurat han kommuniserte eller hvem som helst andre av begge kjønn.

Så dersom hun bruker åpenbart mer tid på hans sysler diverse steder enn andres kan hun jo iallefall få beskjed om at det skaper usikkerhet.

Anonym poster: c7840074ca5b344fb6b072f8f8a95ad4

[AnonymBruker]

Med "å se på bilder av ham på facebook" - mener du da at hun bruker langt mer tid på hans profil enn andre venners?

I så fall er jeg jo enig i at det er grunn til å føle usikkerhet.

Det handler jo ikke om at noen går bak ryggen på noen, men ofte får jo følelser man evt har får andre uttrykk i slike ting; overdrevent mye sms`er, blir oppglødd når den personen kommer inn i rommet, bruker rett og slett mye mer tid på den personen enn man gjør på andre.

Jeg har vært betatt av andre mens jeg var i forhold. Jeg gjorde aldri noe, men skjønte jo at det fort ble litt vel mye kommunikasjon med den personen- aldri noe upassende, kun vennskapelig - men jeg hadde jo ikke så mye kontakt med hvemsomhelst andre på akkurat det tidspunktet.

Jeg merket det jo selv på ting som sosiale medier, sms kontakt etc. Det var rett og slett mer interessant hva akkurat han kommuniserte eller hvem som helst andre av begge kjønn.

Så dersom hun bruker åpenbart mer tid på hans sysler diverse steder enn andres kan hun jo iallefall få beskjed om at det skaper usikkerhet.

Anonym poster: c7840074ca5b344fb6b072f8f8a95ad4

Ja, hun bruker mer tid på hans profil. Men jeg har aldri fått noen oppfatning av at hun ble oppglødd når vi har truffet vennen.

Men hvordan sier man i fra om noe sånt (på en måte for andre gang) uten å virke pinglete, usikker og eiesyk?

Anonym poster: 0790bdd2170ea183183fcbb3b3a01b68

[AnonymBruker]

Ja, hun bruker mer tid på hans profil. Men jeg har aldri fått noen oppfatning av at hun ble oppglødd når vi har truffet vennen.

Men hvordan sier man i fra om noe sånt (på en måte for andre gang) uten å virke pinglete, usikker og eiesyk?

Anonym poster: 0790bdd2170ea183183fcbb3b3a01b68

Du må si at du har tenkt å ta opp noe du vet er en ikke-ønskelig samtale, og som du vet ikke er spesielt "sjarmerende" fra din side.

Så forteller du først at det gjelder denne vennen, og at du vil presisere at det ikke handler om å kutte kontakt - og du vet godt at du hadde helt idiotisk oppførsel ifht den krangelen etc.

Så må du si, på en ydmyk måte at; det kan hende du observerer feil og "overtolker" - men du opplever at hun bruker ganske mye tid på hans sysler på eksempelvis facebook.

Du vet godt dette sikkert ikke har noen betydning, men det skaper usikkerhet - og det føles ubehagelig.

Så må du si at du har tenkt endel på dette, og du har unngått å ta det opp fordi du ikke vil virke kontrollerende eller bestemme over hennes kontakt med andre.

Men, at det eneste du ikke helt klarer ignorere er nettopp dette med den overdrevne facebook-greia. Det betyr sikkert ingenting, men gir jo et inntrykk av at man er veldig opptatt av denne personen spesielt.

Hun kommer nok til å argumentere mot, men da må du bare spørre hva hun selv hadde følt i ditt tilfelle om hun følte du brukte litt vel mye tid med en bestemt venninne.

Jeg kutter selv ikke ut venner fordi jeg har samboer, men - jeg pleier ikke ekstremt mye kontakt med èn enkelt guttevenn heller - fordi jeg vet at det vil skape usikkerhet, uansett hvordan jeg vrir og vender på det. Og jeg ønsker ikke at noen jeg elsker skal føle seg usikre - innenfor rimelighetens grenser.

Rimelighetens grenser for meg er at man ikke blar gjennom hele fotoalbumet av portrettbilder til den personen flere ganger i uka, nevner personen hele tiden i samtaler, plutselig vil på et arrangement likevel kun fordi akkurat den personen skal etc.

Jeg skjuler ikke hvem jeg skal møte, opprettholder ikke kontakt om jeg merker noen er interessert i noe mer etc.

Anonym poster: c7840074ca5b344fb6b072f8f8a95ad4

[Gjest KateW]

Da gjentar jeg mitt første innlegg. Her virker det på meg som at du har noen svært dumme og unødvendige tanker om hennes tidligere seksualitet. Dette er det bare du som kan jobbe med. Du kan ikke forstå hennes tidligere tenningsmønster, eller vite hva han tenker, så slutt og lage fantasier om det.

Som sagt, vil du virkelig at han skal ta så mye plass i forholdet deres?

[AnonymBruker]

Da gjentar jeg mitt første innlegg. Her virker det på meg som at du har noen svært dumme og unødvendige tanker om hennes tidligere seksualitet. Dette er det bare du som kan jobbe med. Du kan ikke forstå hennes tidligere tenningsmønster, eller vite hva han tenker, så slutt og lage fantasier om det.

Som sagt, vil du virkelig at han skal ta så mye plass i forholdet deres?

Nei. Selvsagt vil jeg ikke det, det er jo derfor jeg sier det jeg sier, at jeg ikke vil føle slik jeg gjør.

Og ja, det er unødvendig, men når det allikevel skjer, skal jeg bare ignorere det?

Anonym poster: 0790bdd2170ea183183fcbb3b3a01b68

[AnonymBruker]

Da gjentar jeg mitt første innlegg. Her virker det på meg som at du har noen svært dumme og unødvendige tanker om hennes tidligere seksualitet. Dette er det bare du som kan jobbe med. Du kan ikke forstå hennes tidligere tenningsmønster, eller vite hva han tenker, så slutt og lage fantasier om det.

Som sagt, vil du virkelig at han skal ta så mye plass i forholdet deres?

Jeg er enig Kate ifht hans tanker, men synes likevel dette med overdreven facebook-bildeglaning er helt OK å ta opp på en ryddig og rolig måte.

Nei. Selvsagt vil jeg ikke det, det er jo derfor jeg sier det jeg sier, at jeg ikke vil føle slik jeg gjør.

Og ja, det er unødvendig, men når det allikevel skjer, skal jeg bare ignorere det?

Anonym poster: 0790bdd2170ea183183fcbb3b3a01b68

Når det gjelder ditt syn på hans rolle i hennes seksualliv osv: Ja. Dine tanker er faktisk helt urimelige.

Anonym poster: c7840074ca5b344fb6b072f8f8a95ad4

[Gjest KateW]

Nei. Selvsagt vil jeg ikke det, det er jo derfor jeg sier det jeg sier, at jeg ikke vil føle slik jeg gjør.

Og ja, det er unødvendig, men når det allikevel skjer, skal jeg bare ignorere det?

Anonym poster: 0790bdd2170ea183183fcbb3b3a01b68

Jeg ville ignorert det fullstendig, ja. Nettopp fordi dine tanker er urimelige, og faren for at du blåser deg opp og sier noe idiotisk og unøedvendig dersom du tar det opp i det hele tatt, er stor og tilstede.

Hva så om hun ser på ham på facebook... Kanskje hun prøver å forstå hvorfor i helvete hun pulte fyren i første omgang? Jeg ville latt det ligge fullstendig.

[hermoine]

Det er som jeg sier til kjæresten min; du kan ikke annet enn å stole på meg. Jeg kan ikke gjøre noenting med det. (Han er også litt sjalu)

Jeg er også venner med folk jeg har hatt sex med. Men det er det eneste. Vi er bare venner, og sexen var bare noe som skjedde på fylla, eller bare for gøy, også ble det ikke noe mer ut av det senere, og vi er bare venner!

Noen av de har jeg bevisst unngått å prøve å snakke så mye med, kun fordi jeg vet at kjæresten ikke liker det. Men det ble slitsomt. HVIS de plutselig snakka med meg på chatten på face så måtte jeg gjemme det, for at kjæresten ikke skulle tro at jeg holdt på med andre ting. En gang la kjæresten min merke til at jeg lukket facebook-fanen og prøvde å late som ingenting, fordi jeg snakket med denne fyren da. SELVFØLGELIG trodde kjæresten min at jeg drev og snakket med han om noe jeg ikke burde snakke med han om. Så ble det bare tull og furting fra hans side. Og tilslutt sa jeg at jeg ikke orka det her lenger, jeg kommer til å være venner med de, jeg kommer til å snakke med de på face, og hvis kjæresten min har et problem med det, så får det være hans problem.

La hun være venner med denne fyren. Jeg ser ikke poenget med å gå rundt og være sjalu eller lignende hele tiden. Kjæresten din blir bare sliten av det også!

[Gjest Awzm me]

Synes du skal ta det opp. Men hold deg rolig, ikke hiss deg opp hvis hun sier noe om han.

Det er forresten normalt, spesielt hvis de begge var enige om at de burde slutte med det, og det ikke var altfor mange følelser i bilde. Men hadde selv likt dårlig at de to dro ut på byen alene, men det er fordi jeg er veldig sjalu da :ppp

[Gjest Macha Mong Ruad]

Men hvordan sier man i fra om noe sånt (på en måte for andre gang) uten å virke pinglete, usikker og eiesyk?

Hva med å bare komme på nett med at du er usikker og eiesyk? Ellers hadde du ikke reagert på denne måten. Det vil alltid være menn der ute som ser dama di og tenker at hun er fin og pulbar, og det må du bare akseptere, så lenge burka ikke er et alternativ.

Det finnes ingen god måte å ta opp dette på, du vil uansett legge føringer på deres vennskap. Enten resulterer det i at hun hører på deg, og lar seg begrense i forhold til en god venn, eller så vil hun se på deg som en potensielt kontrollerende fyr hun må "slåss" med om retten til mannlige venner og privatliv. Bra blir det ikke uansett.

Dette er ditt problem, så enten må du løse disse følelsene på egen hånd, eller så får du finne en dame som er like usikker og eiesyk som deg selv.

Endret 17. juli 2012 av Macha Mong Ruad

[AnonymBruker]

Hva med å bare komme på nett med at du er usikker og eiesyk? Ellers hadde du ikke reagert på denne måten. Det vil alltid være menn der ute som ser dama di og tenker at hun er fin og pulbar, og det må du bare akseptere, så lenge burka ikke er et alternativ.

Det finnes ingen god måte å ta opp dette på, du vil uansett legge føringer på deres vennskap. Enten resulterer det i at hun hører på deg, og lar seg begrense i forhold til en god venn, eller så vil hun se på deg som en potensielt kontrollerende fyr hun må "slåss" med om retten til mannlige venner og privatliv. Bra blir det ikke uansett.

Dette er ditt problem, så enten må du løse disse følelsene på egen hånd, eller så får du finne en dame som er like usikker og eiesyk som deg selv.

For et konstruktivt innlegg. Er det virkelig eiesyke å føle seg ukomfortabel i en slik situasjon? Om det er din mening får du stå for det, men jeg har mine tvil om at du har noen som helst erfaring med dette når du skriver slik du gjør.

Jeg mener derimot at det ville vært eiesyke dersom jeg hadde uttrykt et ønske om at hun skulle kvitte seg med vennen, noe jeg altså ikke har gjort, eller akter å gjøre.

Anonym poster: 0790bdd2170ea183183fcbb3b3a01b68