Jobbe som sykepleier - fordeler og ulemper

[AnonymBruker]

Jeg fikk meg en sommerjobb som extravakt på et sykehjem i sommer. Jeg trives godt på sykehjemmet, og har i det siste begynt å tenke på å bli sykepleier. Drømmeyrket er noe annet (også helserelatert), men tviler på at det kan oppfylles på grunn et "dårlig" snitt. Hvis jeg studerer til å bli sykepleier, tar det bare tre år og jeg er ferdig utdannet. Jeg kan til og med begynne å tjene penger i studieperioden og får en ganske okay lønn som sykepleierstudent. Det med penger er relativt viktig for meg, på andreplass etter interesse. Utdanning lønner seg i lengden, men sannsynligvis ikke den som jeg har mulighet til å ta hvis jeg skal gå etter interesse. På mange måter står valget nå mellom kun interesse og konsekvent et enormt studielån, eller en grei utdanning og fast og stabil jobb, som kanskje ikke gir meg mest av alt men som jeg kommer til å tåle "greit" som kun en jobb.

Jeg lurer på hvordan mulighetene med å være sykepleier er, om det egentlig lønner seg å bli det osv. Rett og slett fordelene og ulemper med yrket.

Anonym poster: afbccbc6d7d34f9f79edc1f96b8a2ce0

[amonyn]

Hvis det er lege du "egentlig" vil bli, så synes jeg du skal gå for det. Det gjorde jeg.

[AnonymBruker]

Hvis det er lege du "egentlig" vil bli, så synes jeg du skal gå for det. Det gjorde jeg.

Ikke lege, men noe i samme duren.

Anonym poster: afbccbc6d7d34f9f79edc1f96b8a2ce0

[Longgone]

Som sykepleier vil du ha veldig mange muligheter. Alt fra psykriatri til sykehjem, operasjon, helsesøster osv... Jeg vil anbefale det på det sterkeste!

[Wildy]

Fordeler:

Du får garantert jobb! Dog neppe full stilling med en gang.

Du har mange områder å velge mellom.

Det er mange videreutdanninger.

Det er et spennende og utfordrende yrke; hvor ting aldri blir rutine.

Du lærer hele tiden noe nytt.

Ulemper:

Turnus.

Ubekvem arbeidstid.

Jobber jul, påske, 17 mai, og alt du skal gjøre må planlegges etter arbeidshelger og vakter.

Ikke akkurat råfett betaling.

Avhengig av hvor du jobber; tungt, både psykisk og fysisk.

Verdens beste jobb! Jeg stortrives som sykepleier; selv om jeg mange ganger har tenkt at jeg burde ha blitt snekker når det stormer som verst rundt meg.

[amonyn]

Ikke lege, men noe i samme duren.

Anonym poster: afbccbc6d7d34f9f79edc1f96b8a2ce0

Gå for drømmen din! Det er hardt å ta opp mye fag, men er det ikke verdt det når du oppnår maaaange år i det yrket du vil være?

Selv vil jeg egentlig bli biolog... Men det er ikke jobber å få, derfor ble det medisin, som gir samme forskningsmuligheter + uendelig mange andre muligheter.

Men for all del, sykepleier er også flott! Bare ikke så fint om du egentlig ville vært noe annet

[AnonymBruker]

Hadde gjerne tatt opp fag hvis det hadde vært mulig, men jeg har 4,7 i snitt og trenger ca. 62 poeng, og da må jeg ikke bare få 6ere i samtlige fag, men også ta opp realfag - noe som jeg IKKE er flink til i det hele tatt, selv om studiet IKKE trenger realfagskompetanse... For noe tull.

Anonym poster: afbccbc6d7d34f9f79edc1f96b8a2ce0

[amonyn]

Hadde gjerne tatt opp fag hvis det hadde vært mulig, men jeg har 4,7 i snitt og trenger ca. 62 poeng, og da må jeg ikke bare få 6ere i samtlige fag, men også ta opp realfag - noe som jeg IKKE er flink til i det hele tatt, selv om studiet IKKE trenger realfagskompetanse... For noe tull.

Anonym poster: afbccbc6d7d34f9f79edc1f96b8a2ce0

Har ikke hørt om noen studier som har en slik førstegangskvote. Bare nanoteknologi, og det regner jeg med du ikke skal søke (mtp realfag). Hvor gammel er du? Det finnes jo 8 alderspoeng, 4 realfag/språkpoeng og 2 utdanningspoeng å hente.

[amonyn]

Om det er psykologi du tenker på, går det an å ta førsteåret i Trondheim/Bergen/Oslo, få gode karakterer og komme inn i Bergen.

[AnonymBruker]

Om det er psykologi du tenker på, går det an å ta førsteåret i Trondheim/Bergen/Oslo, få gode karakterer og komme inn i Bergen.

Det er nettopp det, og sjansen for å komme inn på profesjonsstudiet der er jo minimal. 40 studieplasser og minst 150 andre som får kun A i snitt. Hvordan skal jeg få det til? Altså, jeg mener at til og med hvis jeg får best mulig karakterer er det ikke dermed sikkert at jeg kommer inn på profesjon...

Anonym poster: afbccbc6d7d34f9f79edc1f96b8a2ce0

[amonyn]

Det er nettopp det, og sjansen for å komme inn på profesjonsstudiet der er jo minimal. 40 studieplasser og minst 150 andre som får kun A i snitt. Hvordan skal jeg få det til? Altså, jeg mener at til og med hvis jeg får best mulig karakterer er det ikke dermed sikkert at jeg kommer inn på profesjon...

Anonym poster: afbccbc6d7d34f9f79edc1f96b8a2ce0

Nei, det er sant. Men det er ikke mulig om du ikke forsøker. Hvor gammel er du, og søker du førstegangs eller ordinær?

Edit: 1/4 sjanse er heller ikke "minimal", men det er ganske urettferdig, den ser jeg.

Endret 17. juli 2012 av amonyn

[appelsinjuice]

Fordeler med å være sykepleier:

- 35,5 timers arbeidsuke, hvis du jobber turnus.

- Selv om du jobber 100% får du fridager i blant, pga. turnusen.

- Når du jobber kveld (eller eventuelt natt dersom du har tredelt turnus) har du hele dagen fri til praktiske gjøremål/sove lenge/gå på stranda/hvasomhelst.

- Du får garantert jobb med en gang du er ferdig utdannet.

- Du kan få hvilken som helst stillingsprosent (alt fra 12,2% via 47,7% til 100%), noe som kan være en fordel dersom du f. eks. får barn og ønsker å jobbe redusert.

- Hvis du er på ferie eller blir syk hoper ikke arbeidsoppgavene dine seg opp slik at du har et tonn å ta igjen når du kommer tilbake på jobb. Er du fraværende får noen andre både vakta og oppgavene dine til du er tilbake.

- Timelønna er klart best sammenlignet med andre i kommunal sektor med 3-årig høyskoleutdanning (både pga. at grunnlønna er høyere pga. turnus, men også fordi sykepleiere jobber 35,5 timers uke samt at det er en del å hente fra kvelds-og helgetilleggene)

- Mange steder jobber man kun hver 4. helg, noe som slett ikke er ofte.

- Mulighet for å få en ren nattestilling, og cashe inn på kveldstilleggene, pluss at nattevakter ofte er 10 timer, noe som gir deg flere fulle fridager.

Ulemper:

- Må jobbe turnus (dette kan også være en fordel, da jeg kjenner mange sykepleiere som elsker å ha hele dagen fri i blant, men det gjør jo også hverdagen litt uforutsigbar da man må planlegge ting etter turnusen)

- Må jobbe helligdager en gang i blant (hvor ofte avhenger av turnusen) Det kan være litt kjipt å måtte jobbe juleaften når hele familien er hjemme og koser seg.

- Man må ha mage til å tåle å se og stelle stygge sår og lignende.

Har du vurdert å ta psykologi i f. eks. Danmark? Vet at det er litt finurlige regler for å få en profesjonsutdanning i psykologi godkjent i Norge, men det er kanskje verdt å undersøke

[AnonymBruker]

Så fin med denne tråden! Tenker på å bli sykepleier selv, men klarer ikke å bestemme meg.. Derfor er det bra å høre om fordelene og ulempene!

Hva er det ved jobben som gjør at du ønsker å bli psykolog?

Mitt ønske er å bli psykiatrisk sykepleier, kanskje det kunne vært noe for deg? Da får du jobbe innenfor psykiatrien og bl.a er det mulig å jobbe med samtaleterapi om jeg ikke tar feil. Jeg trodde også jeg ville bli psykolog, men etter å ha lest litt om psykiatrisk sykepleier, vil jeg mye heller bli det!

For å bli psykiatrisk sykepleier må du først ta sykepleien på 3 år. Så må du jobbe i to år (tror jeg), etter det kan du begynne på videreutdanningen. Husker ikke hvor lenge den var, men mellom 1-2 år hvertfall.

Å være sykepleier tror jeg er slitsomt av og til, men absolutt et givende yrke. Turnus tror jeg kan være positivt og negativt, kommer helt ann på personen!

Anonym poster: 8193209801788e63623ebd040d25f27a

[Diafragma]

Hvis jeg studerer til å bli sykepleier, tar det bare tre år og jeg er ferdig utdannet. Jeg kan til og med begynne å tjene penger i studieperioden og får en ganske okay lønn som sykepleierstudent. Det med penger er relativt viktig for meg, på andreplass etter interesse. Utdanning lønner seg i lengden, men sannsynligvis ikke den som jeg har mulighet til å ta hvis jeg skal gå etter interesse. På mange måter står valget nå mellom kun interesse og konsekvent et enormt studielån, eller en grei utdanning og fast og stabil jobb, som kanskje ikke gir meg mest av alt men som jeg kommer til å tåle "greit" som kun en jobb.

Jeg lurer på hvordan mulighetene med å være sykepleier er, om det egentlig lønner seg å bli det osv. Rett og slett fordelene og ulemper med yrket.

Anonym poster: afbccbc6d7d34f9f79edc1f96b8a2ce0

Jeg syns det er mange grunner til å bli sykepleier, men også syns jeg det er noen kvaliteter en som ønsker å ta denne utdannelsen bør ha: En stor del av din motivasjon og fokus bør ligge på mennesket og at du har en over gjennomsnittlig omsorg for andre. Jeg syns også at du bør være SPESIELT interessert i humanbiologiske og naturvitenskaplige fag, da vi trenger faglig dyktige og motiverte sykepleiere. Dersom du drømmer om å bli lege eller psykolog syns jeg ikke du bør bli sykepleier. Å være sykepleier er et viktig yrke som krever 100% devotion. Dersom du syns sykepleierutdanningen er for "light", syns jeg heller du bør følge drømmen.