Hvordan kan jeg lære meg begrep?

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke at jeg er spesielt dårlig til verken å skrive eller formulere meg, men jeg har veldig store problemer med å forstå begrep. Dersom det er et ord som både har en konkret betydning men som også er et begrep, forbinder jeg som oftest ordet bare med det konkrete. Når noen bruker et uttrykk eller et begrep som ikke er konkret, så forstår jeg det rett og slett ikke.

Hvordan kan jeg lære å forstå forskjellige begrep? Må jeg bare pugge? Finnes det noen oversikt over forskjellige begrep som er brukt i dagligtalen, slik at jeg kan lese om det? Jeg føler meg så dum dersom jeg må spørre "hva betyr det?"..

Anonym poster: 0f1eaf8c680868a8d3036c234f2253d1

[Gjest RompeRusk]

Skriv de ned, og google de senere. Prøv deretter å finne ut hvilke sammenhenger de blir brukt i

[Sugar&Spice]

Les bøker. Mange bøker. Hele tiden. Logg av dataen og les bøker. Det er sånn man blir flinkere og får et større ordforråd.

[AnonymBruker]

Hm.. Kan du gi et eksempel?

Anonym poster: 38f538dc94c5363ee76c2257ff5ea5bd

[AnonymBruker]

Les bøker. Mange bøker. Hele tiden. Logg av dataen og les bøker. Det er sånn man blir flinkere og får et større ordforråd.

Jeg leser mye bøker. Begrepene står jo i bøker også, men det står jo aldri hva de betyr.

Hm.. Kan du gi et eksempel?

Vanskelig å komme på noen konkrete eksempel. Men f.eks. "å skyte fra hofta" har jeg aldri skjønt, og begrep som f.eks. "veggpryd" (som for meg blir tolket konkret) har jeg også vansker med.

Anonym poster: 0f1eaf8c680868a8d3036c234f2253d1

[Gjest Oblivion]

Flere ting du kan gjøre -det ene er jo selvsagt å lese mer, både skjønnlitterært og faglig. Jeg leser alt i fra aviser og nyheter til historiebøker, romaner, fagbøker og biografier. Men ikke være redd for å spørre, later du som ingenting så lærer du ingenting -og har kanskje det samme problemet neste gang ordet kommer opp.

Jeg så en episode av den der skoleserien som gikk på tv for en tid tilbake der de fulgte en klasse et helt år med nye lærere som var hentet inn spesielt (eller var det sånn?). Uansett så husker jeg at en av de utenlandske studentene sleit med å lære seg begreper utenom dagligtale på norsk og dermed hang etter i mange fag bare på grunn av språket.

Tipset hun fikk og fulgte er det samme som jeg gjør. Jeg husker eller skriver ned begreper jeg hører og sjekker de opp i ordboka på nett etterpå, eller mens jeg leser. Jenta i programmet ordnet seg en egen notatblokk som hun alltid hadde med seg, så skrev hun ned fremmede ord etterhvert som de dukket opp i skolesammenheng eller samtaler og lagde plass så hun kunne sjekke betydningen og skrive det ned i sin egen lille ordbok. Det er en ting å høre, en ting å lese -men det å gjenta tanken ved å skrive det ned gjør at man må tenke over det mer (hvis man går inn for det).

Kjør på med google, bing og kvasir-søk, det ligger mye info ute. Wikipedia er en smart oppfinnelse f.eks., men ikke stol 100% på alt som ligger ute der, spesiellt ikke mindre "populære" emner og begreper.

Men begrepsforståelse hander om mer enn å bare forstå den direkte betydningen av ordet -ordboka er fin den, men det er igjennom samtaler med andre og gjennom å lese at du vil forstå begrepene brukt i sammenheng.

"Å skyte fra hofta" betyr at noen tar en rask avgjørelse uten å tenke seg om, eller å si noe veldig ærlig og direkte (som ofte også kommer av å ikke tenke seg om før man snakker). Det er en direkte referanse til det å skyte med en pistol fra hofta, å skyte fort uten å ta seg tid til å sikte ordentllig.

"Veggpryd" er når noe bare er "til pynt". At det kan referere til et bilde eller lignende er opplagt, men ofte blir det brukt i to andre sammenhenger.

Den er når man beskriver noe som ikke har blitt brukt på lenge, selv om intensjonen bak tingen er å bli brukt. "Den sykkelen du kjøpte ble jo rene veggpryden den Jens, du har jo knapt syklet på den siden i mars" kan være et eksempel.

Den andre sammenhengen jeg tenker på er nok der begrepet har sin opprinnelse fra. I gamle dager var det vanlig at jentene satt eller stod langs veggen i danselokalet i håp om å bli budt opp til dans. Senere gjaldt dette både jenter og gutter. De som stod å ventet eller som ikke ble budt opp i det hele tatt fikk dermed kallenavnet "veggpryd", de var bare til pynt. Det kunne også bli brukt om de som sa nei og var litt pripne.

Jeg ser ikke på begrepet som stygt, men tenker ikevel at det er litt negativt ladet.