Pls. hjelp meg å forstå norske menn

[Flanør]

Maruwan når jeg vokste opp så var det jentene som ble avvist og behandlet som dritt. Barneskolen var det jentelus/guttelus naturlig nok, på ungdomskolen så var det ut å like jentene. Guttene ble mobbet og banket om de viste interesse for oss jentene - så jeg skaffet meg ikke noe kjæreste før jeg ble 18! Frem til da så viste INGEN gutter noe interesse for meg, til tross for at vi jentene likte gutta. Må si at jeg har en helt annen opplevelse av ungdomstiden enn deg. Men kansje det har noe med hvor man vokser opp, miljø osv..Jeg gikk på ungdomskolen ca midten av nittitallet.

TS jeg synes at du kan fint legge tilbake litt ansvar over på mannen, slik at dere stiller 50/50. Men jeg lurer faktisk litt på om han har lyst å være fri og frank sånn nå i ferien, kansje skal han reise bort på ferie og være fri og frank.

Anonym poster: 9fb95bdc19ad39942b7902360b9ce821

Banket dere guttene hvis de viste interesse??

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg er utenlandsk jente i slutten av 20-årene og har nå jobbet i Norge i over 2 år. På jobb har jeg en mannlig kollega (la oss kalle ham F.) som begynte å vise interesse i meg nå for ca 8 måneder siden. I begynnelsen trodde jeg at dette var en vennskapelig interesse, men det ble tydeligere med tiden at det var noe mer i dette. F. måtte absolutt være rundt meg mest mulig og fant tusen grunner for å kunne snakke med meg, kastet forelskede blikk hver gang jeg gikk forbi, valgt alltid en plass ved siden av meg på møter o.likn. En dag hadde vi fest på jobben der han satt seg ned vis-a-vis og så på meg med så mye kjærlighet i øynene at jeg ikke lenger hadde noen tvil på at han hadde følelser for meg. På det tidspunktet hadde jeg også følt at jeg faller for ham og begynte å sende oppfordrende signaler tilbake, men det skjedde ikke noe mer. F. fortsatt med de samme signalene, men tok ikke noen andre skritt for å bli kjent utenfor jobben eller noe sånt.

Dette hadde pågått ganske lenge da jeg snakket om dette med en venninne, og hun sa at F. kanskje er sjenert eller usikker på at jeg liker ham og venter på at jeg tar kontakt. Dette hadde jeg aldri tenkt fordi der jeg kommer fra er det alltid mannen som har den aktive rollen, inviterer på date og sånt, spesielt i begynnelsen av forholdet. Hvis ikke betyr det bare en ting - han er ikke interessert i dama. Det var veldig ukomfortabelt for meg å ta det første skrittet selv, men jeg likte ham så godt at jeg tok hensyn til anbefalingen, tok meg sammen og inviterte ham ut på en kopp kaffe i byen - sånn kollegialt til å begynne med, for å bli bedre kjent. Vi hadde det veldig koselig sammen, og jeg trodde at nå som jeg har vist jeg liker ham skal F. ta over initiativet. Men det skjedde ikke. Det merkeligste var at etter dette sluttet han ikke å sende signalene til meg på jobben - tvert imot, de ble enda mer tydelige. Men han tok ikke noe videre skritt.

Til å gjøre historien kortere - jeg har nå invitert ham ut 4 ganger, og hver gang virker han skikkelig happy når jeg gjør det, vi har det hyggelig sammen, men forholdet går ikke noe videre enn dette. Han har ikke kysset meg inntil nå, selv om det har vært flere anledninger, og han sier ikke noe om sine følelser eller noe sånt.

Neste uke skal vi på ferie og være borte i nesten en måned, så jeg bestemte meg for å ta initiativ igjen og prøve å ta neste skritt - si hva jeg føler for ham, evt. prøve å kysse ham, altså få litt mer klarhet i forholdet. Så jeg tok kontakt og inviterte ham ut. Og i forkant av daten får jeg plutselig en sms der F. skriver at han tar med seg en kompis (??!!). Jeg vet han er veldig sosial, har masse venner og liker å gå ut, gjør det veldig ofte, men dette opplegget med kompisen skjønte jeg virkelig ikke...

Jeg var frustrert nok, men jeg bestemte meg for å gå og treffe dem og se hva som skjer. Dette endte opp i en vanlig ute-på-byen kveld med ham og kompisen, F. var veldig hyggelig med meg - som vanlig, men jeg sitter nå som et spørsmålstegn og skjønner ikke hva dette skulle bety? Alt dette mellom oss har nå pågått i flere måneder, og jeg har kommet til et punkt der jeg begynner virkelig å bli desperat. Har jeg misforstått ham liksom (er det mulig med så tydelige signaler???) Hvorfor har han da "hengt seg i halen" på meg så lenge og gått ut med meg flere ganger??? Vil han ikke videre i forholdet/sjenert/redd/venter på noe/vil ikke forhaste forholdet/er usikker og vil bli kjent med meg bedre/...? Hvorfor har han tatt denne fyren med seg på siste date før ferien?? Eller er det så enkelt som han ikke kunne si nei til kompisen og tenkte det er bare koselig å kombinere date med en tur på byen (to fluer med en smekk)?

Pleeeease hjelp meg med å forstå ham!! Svar fra menn er spesielt interessante. Men jenter er selvfølgelig også velkommen å kommentere

Si til ham at du gjerne vil at det skal bli noe mere mellom dere, men at herifra må han ta all form for initiativ og være mannen.

[Flanør]

Si til ham at du gjerne vil at det skal bli noe mere mellom dere, men at herifra må han ta all form for initiativ og være mannen.

Initiativet bør jo deles, og jeg må si TS har vært svært tålmodig - kudos til henne for det. Men at mannen skal ta alt initiativ er bare tull. Og hva mener du med at han "må være mannen"? Setningen gir ikke mening.

[nordgirl]

Hei alle sammen

Skylder dere en oppdatering, og her kommer den.

Etter ferien traff vi hverandre igjen. Det ble samme type historie - jeg inviterte ut, han så skikkelig happy ut og takket aldri nei, men det tok meg et par ganger igjen å ta meg sammen og snakke om det viktigste. Så gjorde jeg dette til slutt - sendte en melding til ham på Facebook. Sa at jeg har fått inntrykk av at vi liker hverandre, kan dette stemme? Så svarte han at han har hatt det flott sammen med meg de gangene vi var ute, men det har ikke vært noe mer enn dette for ham. Men han ønsker gjerne å fortsette å henge ut sammen med meg både på jobb og utenfor fordi han synes det er veldig gøy.

På jobben neste dag så han skikkelig skremt ut, gikk ikke engang ut i lunsj.

Og det er dagen etter at han bokstavelig hoppet rundt meg på daten vår... Skjønner ikke dette mennesket i det hele tatt.

Men jeg fikk i hvert fall svaret, selv om logikken er helt tåkete for meg...

Alle disse signalene var helt umulig å tolke feil, så jeg er 100% sikker på at sympatien var der (og dette er ikke noe jeg bare ønsker).