AnonymBruker Skrevet 5. juli 2012 #21 Skrevet 5. juli 2012 Ikke si noe. Jeg snakker av erfaring. Snakk med mammaen, hvis du følerat du må gjøre noe, men det kan gjøre stor skade dersom det ikke gjøres skikkelig. Det var jeg ALT om! Er det mange som har slike erfaringer? Noen vet at x ikke er far til hun-han.. Hun-han vet ikke at far ikke er far osv......... Anonym poster: 2a563121e1bc261796ee0ee1c5a80496
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2012 #22 Skrevet 5. juli 2012 Ville snakka med mora og fortalt ho det jeg hadde hørt, så fikk ho sjølv vurdere hva ho ville gjøra. Anonym poster: d4a975dab391cf8156ba1238c65823e6
Sulosi Skrevet 5. juli 2012 #23 Skrevet 5. juli 2012 Å gå videre med slike rykter er svært skadelig. En person i min familie sitter nå uten kontakt med to av "barna" og deres barn etter at han søster åpnet munnen og bare måtte fortelle hva hun visste om farskapet. En hel familie er ødelagt og her snakker vi tanter, onkler, en far og en ekskone samt barn og barnebarn som aldri kan snakke sammen igjen og heller ikke feire begivenheter sammen. To gutter fra fars siste ekteskap inviterte sine voksne stesøsken med barn i konfirmasjon men de kom ikke, meldte ikke avbud og heller ingen gave. Far er fortsatt veldig glad i alle sine barn og barnebarn selv om det har kommet frem at han ikke er biologisk opphav til to av dem. Jeg ville aldri gått videre med slik informasjon. Kanskje informert mor om ryktene men ingenting mer siden jeg har kjent på kroppen hvor mye slikt kan ødelegge. 5
SmallTalk Skrevet 5. juli 2012 #24 Skrevet 5. juli 2012 Å gå videre med slike rykter er svært skadelig. En person i min familie sitter nå uten kontakt med to av "barna" og deres barn etter at han søster åpnet munnen og bare måtte fortelle hva hun visste om farskapet. En hel familie er ødelagt og her snakker vi tanter, onkler, en far og en ekskone samt barn og barnebarn som aldri kan snakke sammen igjen og heller ikke feire begivenheter sammen. To gutter fra fars siste ekteskap inviterte sine voksne stesøsken med barn i konfirmasjon men de kom ikke, meldte ikke avbud og heller ingen gave. Far er fortsatt veldig glad i alle sine barn og barnebarn selv om det har kommet frem at han ikke er biologisk opphav til to av dem. Jeg ville aldri gått videre med slik informasjon. Kanskje informert mor om ryktene men ingenting mer siden jeg har kjent på kroppen hvor mye slikt kan ødelegge. Dette er mine tanker også. Dette er informasjon som i verste fall ender opp med å ødelegge en hel familie og slekta rundt, og som utenforstående så er ikke dette noe man blander seg oppi. 3
Eriks Skrevet 5. juli 2012 #25 Skrevet 5. juli 2012 En venn av meg opplevde det samme rett før jul i fjor, og det går bedre nå, men han var sjokkert i noen måneder etterpå... Han var da ikke lenger far til barnet Av ren nysgjerrighet, hvor gammel er barnet? Å gå videre med slike rykter er svært skadelig. ... Skadelig, men kanskje nødvendig? Avsløringen kan dukke opp når som helst i livet (eller ikke), og da blir det en konfrontering uansett. Uten å ha vært i situasjonen selv, tror jeg at jeg ville visst sannheten både om jeg hadde vært faren eller barnet, og så tatt veien videre på sparket. Det er trist at faren skal lide når han f.eks. har vært der for barna i oppveksten og det hele egentlig er morens skyld, men samtidig må barna få lov til å bestemme hvem de skal ha kontakt med. Kanskje de er sjokkerte nå i begynnelsen, men senere føler at de har knyttet et bånd til "faren". 1
Gjest Gjest Skrevet 5. juli 2012 #26 Skrevet 5. juli 2012 Av ren nysgjerrighet, hvor gammel er barnet? Skadelig, men kanskje nødvendig? Avsløringen kan dukke opp når som helst i livet (eller ikke), og da blir det en konfrontering uansett. Uten å ha vært i situasjonen selv, tror jeg at jeg ville visst sannheten både om jeg hadde vært faren eller barnet, og så tatt veien videre på sparket. Det er trist at faren skal lide når han f.eks. har vært der for barna i oppveksten og det hele egentlig er morens skyld, men samtidig må barna få lov til å bestemme hvem de skal ha kontakt med. Kanskje de er sjokkerte nå i begynnelsen, men senere føler at de har knyttet et bånd til "faren". Fantastisk det der at folk som overhodet ikke har noe med disse menneskene å gjøre, kan sette seg selv til å bestemme hva som er moralsk viktig å gjøre. Og kanskje ødelegge mange andres liv. Med begrunnelser som at "det vil jo komme frem før eller siden". Nei, det kommer ikke alltid frem. Ofte VET alle stilltiende om det selv. Og det er en ganske annen opplevelse å finne det ut selv, fremfor å ha ulykkeskråker som egentlig bare er ute etter et kick til å sladre! 4
Eriks Skrevet 5. juli 2012 #27 Skrevet 5. juli 2012 (endret) "Hva ville du gjort?" spør trådstarteren. Da svarer jeg hva jeg ville gjort utfra mine verdisyn. Jeg skrev også mer enn den ene setningen du kommenterte, som at JEG personlig ville visst sannheten. Dette er en tap-tap situasjon, og hva man burde ha gjort avhenger av menneskene rundt. At liv blir "ødelagt" i følge deg viser at du overdramatiserer situasjonen fordi du har valgt et annet standpunkt. Endret 5. juli 2012 av Eriks 1
Gjest Gjest Skrevet 5. juli 2012 #28 Skrevet 5. juli 2012 "Hva ville du gjort?" spør trådstarteren. Da svarer jeg hva jeg ville gjort utfra mine verdisyn. Jeg skrev også mer enn den ene setningen du kommenterte, som at JEG personlig ville visst sannheten. Dette er en tap-tap situasjon, og hva man burde ha gjort avhenger av menneskene rundt. At liv blir "ødelagt" i følge deg viser at du overdramatiserer situasjonen fordi du har valgt et annet standpunkt. Og DU skriver ut fra DITT ønske om å vite sannheten. Doooohh.. Så hvis barnet legger mor for hat, far ikke vil se noen av dem igjen, og biologisk far overhodet ikke er interessert i saken. INGEN av dem kommer til å takke deg for innsatsen.. Så har i alle fall du ditt verdisyn i behold... På samme vis som når man vet at noen er utro. Så holder man seg unna. 2
Sulosi Skrevet 5. juli 2012 #29 Skrevet 5. juli 2012 I det tilfellet jeg har vert borte i så har det nå gått såpass lang tid at noen forsoning nok ikke kommer til å skje selv om far ønsker det. Denne mannen hadde i mange år en misstanke som han valgte å ignorere av kjærlighet til barna. Vi kan snakke om moral men hvilken moral er viktigst her. Er det å bringe ulykke over en hel slekt fordi sannheten helliger alt? 4
Eriks Skrevet 5. juli 2012 #30 Skrevet 5. juli 2012 Fantastisk det der at folk som overhodet ikke har noe med disse menneskene å gjøre, kan sette seg selv til å bestemme hva som er moralsk viktig å gjøre. Og DU skriver ut fra DITT ønske om å vite sannheten. Doooohh.. Jeg har ikke kritisert noen for å mene noe i tråden. Du sier derimot at ingen burde fortelle hva som er moralsk riktig å gjøre, og så at det rette valget er å ikke si noe.
Ananas. Skrevet 5. juli 2012 #31 Skrevet 5. juli 2012 Skummelt å røre i den type ting i andres familier. Hadde en farskapssak selv i nær familie i fjor, da en full nabo kontaktet mitt familiemedlem på fest og sa "Halla bror! Nå har vi visst at vi har vært brødre i så mange år, og så har vi aldri hatt kontakt" mitt familiemedlem hadde ikke visst noen ting, ble nysgjerrig, spurte litt rundt og alle i bygda var enige om at han var bror til denne personen, og "hadde visst det i mange år". Enden på visa ble farskapstest, der de gikk utenom far, men tok såkalt søskenprøve, og "alle" hadde tatt feil ang. farskapet, mammaen innrømte utroskapet, men det ble altså ikke farskap av det, og far gjennom oppveksten viste seg å være biologisk far også.. Hadde biologisk far fått vite dette i en alder av 70+ så hadde det knust ham etter en allerede tungs skilsmisse, og personen det var snakk om snakket ikke med sin egen familie på over et år fordi han følte han ikke hørte hjemme der lenger. Skal man blande seg er man nødt til å være 100% sikker, utroskap er noe annet enn farskap, men uansett er det et minefelt å dra opp sånne hemmeligheter, det kan utløse hva som helst. Personlig ville jeg nok visst sannheten om noen andre enn min far var min far, men om jeg ville kjent de familiære konsekvensene på kroppen er jeg mer usikker på, og jeg vet ikke om det hadde vært verdt det. Søsknene (tvil om to av dem, ikke sistemann, den ene bestemte seg for å ikke finne det ut) i "historien" min ble enige om at han de så på som far alltid ville være far uansett hva testen viste, fordi det var han som hadde elsket og oppdratt dem gjennom 40 år. 3
Gjest Raggy Skrevet 5. juli 2012 #32 Skrevet 5. juli 2012 Fikk vite i dag at en far i familien ikke er far til barnet sitt. Faren vet ikke om det. Hva ville du gjort? Sønnen er voksen. Hvordan mor har levd med dette, er grusomt for berørte parter Anonym poster: 2a563121e1bc261796ee0ee1c5a80496 Visst du var "barnet, ville du da at andre folk skulle vist dette å ikke du??
ninuska_ Skrevet 5. juli 2012 #33 Skrevet 5. juli 2012 Han er vel fremdeles pappa til barnet selv om han ikke nødvendigvis er den biologiske faren...? Jeg ville tatt en prat med moren for å bekrefte dette - det er ikke nødvendig å sette rykter til liv som kan være skadelige heller. På en måte, ja, man har vel rett å vite, på en annen, det er ingen andres plass å blande seg i noe slikt. I mitt tilfelle hadde det vært en merkelig opplevelse å få vite at min far ikke var den biologiske faren min, men han hadde fremdeles vært pappa etter så lang tid 2
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2012 #34 Skrevet 5. juli 2012 Jeg luer på hvordan du er så sikker på at du "VET" som du sier. Hvordan kan du vite? Det er det vel strengt tatt bare mor som vet. Ikke sikkert hun vet det hun heller. Anonym poster: 7e8eab73527246a575efd43f0cbf05bf 2
Sulosi Skrevet 5. juli 2012 #35 Skrevet 5. juli 2012 Jeg luer på hvordan du er så sikker på at du "VET" som du sier. Hvordan kan du vite? Det er det vel strengt tatt bare mor som vet. Ikke sikkert hun vet det hun heller. Anonym poster: 7e8eab73527246a575efd43f0cbf05bf Lurer jeg og på
Gjest Mamma Skrevet 6. juli 2012 #36 Skrevet 6. juli 2012 Til alle dere som er så opptatt av at familier kan ødelegges hvis det kommer fram at mor har løyet om farskapet i årevis : Bryr dere ikke dere om det faktum at barnet det gjelder faktisk kan havne til køys med sin halvsøster ??? Det har faktisk skjedd mer enn en gang ... Pluss at barnet har krav på å få vite eventuelle arvelige sykdommer ol... 2
Jade Skrevet 6. juli 2012 #37 Skrevet 6. juli 2012 Jeg hadde ikke ville visst det om pappa ikke var min biologiske far. Og spesielt ikke at alle andre skulle få vite det. 1
Japp Skrevet 6. juli 2012 #38 Skrevet 6. juli 2012 Jeg luer på hvordan du er så sikker på at du "VET" som du sier. Hvordan kan du vite? Det er det vel strengt tatt bare mor som vet. Ikke sikkert hun vet det hun heller. Anonym poster: 7e8eab73527246a575efd43f0cbf05bf Lurer jeg og på Det samme lurer jeg på. Rykter har en tendens til å endre seg underveis som de går.
Gjest Gjest Skrevet 6. juli 2012 #39 Skrevet 6. juli 2012 Det burde vært kriminelt. Med tanke på at det er kriminelt for en mann og ligge med en dame "uaktsomt", - så burde det vært kriminelt for en kvinne og fø opp unge og danne familie og familielykke "uaktsomt". Det er da slett ikke sikkert at moren visste hvem som var far til barnet blant flere kandidater.
Gjest BM2 Skrevet 6. juli 2012 #40 Skrevet 6. juli 2012 Fikk vite i dag at en far i familien ikke er far til barnet sitt. Faren vet ikke om det. Hva ville du gjort? Sønnen er voksen. Hvordan mor har levd med dette, er grusomt for berørte parter Anonym poster: 2a563121e1bc261796ee0ee1c5a80496 Tatt avstand fra kvinnen og holdt kjeften godt igjen. Hadde vi snakket om en unge på noen få måneder hadde jeg blåst hele dritten til "faren". Kjerringa burde strengt tatt vært fengslet for grovt bedrageri.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå