8 åringer som er stygge med småsøsken

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 8 år og ett barn på 3 år. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet bare at jeg snart går på veggen!

8 åringen synes tydeligvis at lille søskenet er veldig plagsom og "fortjener" å få gjennomgå litt.

Uten noen spesiell grunn kan minste bli dunket i, kløpet, eller slått. Ikke harde slag, men likevel.

Eneste måten å forhindre det på er å vokte over dem som en hauk. Og da kan en glemme å spise, gå på do, lage mat, eller hva som helst annet.

Hva pokker skal jeg gjøre? Ta igjen???

Nå er det ferie for begge to, og jeg kjenner at nå er det nok allerede. Alltid er det krangel og sjau, og det er omtrent aldri en rolig stund hvor begge to er involvert.

Anonym poster: e5f9bba09ad9319157f7c7a33f4ed3d4

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg hadde en storebror som var lik- helt uten grunn kunne han finne på å rivemeg i håret, slenge meg i bakken, si stygge ting. Hadde ingen voksne som stod opp for meg, han ble bare lett hysjet vekk og fikk ikke konsekvenser eller tilsnakk.

Du må prate med 8-åringen om hvor slemt det er og at det sårer lillesøskenets følelser, dessuten er han/hun mye større og sterkere og kan skade den lille, gi ham/henne konsekvenser om det ikke funker. Du må også trøste den lille, jeg husker at jeg tenkte: "Hvorfor fortjener jeg dette, hva gjorde jeg galt idag?".

Jeg utviklet et stort sinne av å bli behandlet sånn, skal visst være normalt hos jenter med plagsomme storebrødre, hehe. Jeg og bror var sterke uvenner fra barneårene til vi ble over 20 år, nå er vi bestevenner fordi han forandret seg helt og vi kan prate som normale folk, og henger sammen iblant:)

Anonym poster: cfd6d52384628ee5ecef51e391662604

[AnonymBruker]

Storebror er en mobber.

Anonym poster: 265b57eb54fa6330efc7a2aa89508d2e

[AnonymBruker]

Storebror er en mobber.

Anonym poster: 265b57eb54fa6330efc7a2aa89508d2e

Hadde du noe konstruktivt og behjelpelig å komme med i tillegg, eller var det alt du hadde å si??

TS

Anonym poster: e5f9bba09ad9319157f7c7a33f4ed3d4

[Gjest Violetta]

Har åtteåringen blitt spurt hvorfor han gjør dette?

[cilja]

Min "diagnose" er at den største lider av dårlig selvfølelse som videre fører til sjalusi. H*n rakker ned på den minste for å føle seg bedre selv. H*n mobber sitt lillesøsken.

Her må du være samtaleterapaut og "speil" for begge barn. Du må snakke med begge barna separat og du må snakke med dem sammen. Du må beskytte treåringen både psykisk og fysisk og forklare barnet at ingen skal behandles dårlig, og at enhvert uprovosert "angrep" fra åtteåringen må rapporteres til deg omgående. Hver gang må du ta treåringens ord som lov. Videre kan du hjelpe treåringen ved å vise h*n hvordan man sier "NEI" og "SLUTT" eller "STOPP" gjerne med et tydelig kroppsspråk (øyekontakt/utstrakte armer for å vise avstand) når noen angriper. Dette hjelper treåringen i å vise hvor grensen går og gir et TYDELIG signal til åtteåringen om dette.

Åtteåringen er stor og du vil få mye ut av å prate med han/henne. Kanskje ikke alt på en gang, men etterhvert. Du må forsikre h*n om at uansett hva h*n foretar seg så elsker du h*n, men at din oppgave er å lære barna dine rett og galt, og hvordan man fungerer sammen med andre. De samme reglene som gjelder ute i samfunnet gjelder også hjemme. Det er jo ikke slik at du kan gå til den fyren på jobb som du ikke kan fordra og klappe til han. For å få venner og for å bli godt likt må man være grei med andre. Oppfordre åtteåringen til å telle til 10/rope i ei pute/slå på ei pute hvis temperamentet tar overhånd. Forsikre h*n om at hvis h*n tar seg tid til å forklare situasjoner som oppfattes urettferdig så vil du lytte og gjøre ditt beste for at alle skal blir så fornøyde som det lar seg gjøre. Og sist men ikke minst, skryt overdrevent masse når åtteåringen gjør fine ting.