Dama liker ikke mine interesser

[Majott]

Det skal ikke passe for MEG, det skal passe for OSS! Så om det betyr at jeg må droppe trening for at han skal få holde på med sitt betyr det også at han må droppe trening for at jeg skal få holde på med mitt!Og skal vi på tur eller noe med evt barn så må begge vike!

Her er det absolutt ikke snakk om at en av hobbyene skal få mer "plass" fordi den betyr mer! Med mindre det kommer opp på et slikt nivå for en av oss at det er snakk om å komme opp på et nasjonalt nivå som innebærer premieringer, pengepremier og sponsing (hvilket er mulig i begge hobbyene), men det er også neppe trolig at noen av oss kommer så langt!

Sånn vil du ha det, og sånn vil sikkert ts sin dame ha det også. Men hun har ingen hobby å skilte med. Hobbyen til ts har mer plass enn det dama sin fritid har. For hun har ikke så mye fritid å bruke på seg selv.

Han synes hun er sur for at han har stukket av for å bedrive med sin hobby, fordi det passet med vinden. Kanskje det ikke passet like godt med andre ting i familien, som dama dermed må ta seg av, selv om hun muligens hadde andre planer. Men andre planer teller vel ikke like mye som en hobby? For andre planer kan jo utsettes til de passer den som har en hobby bedre?

Du er altså enig med ts, men vil ikke ha det sånn som dama hans har det likevel, for da blir det ikke plass til det du vil gjøre.

[Gjest Voksen]

Leste du i det hele tatt innlegget til hun du siterte, eller hang du deg kun opp i den første setningen?

Jo jeg leste alt og svarte på alt. Og ser at vi i stor grad, både du, AB og jeg mener i stor grad de samme tingen. Vi har bare forskjellige måter å utrykke det på,. Ser du ikke det? Det er akkurat slik missforståelser oppstår, man forstår ikke hverandres kommunikasjonsmønster. :-)

Sagt på en annen måte da.. Jeg føler det er riktig å tilpasse seg hverandres behov, - begge veier - men i et hvert forhold er det ulike behov og TS må sammen med sin kone finne ut hva de sammen kan leve med. De har helt tydelig ulikt syn på prioriteringer, og kommuniserer dette dårlig. Det hele går på synsing og gjetting, han tror hun er sur, hun syns han ikke bryr seg om henne og det er derfra de må ta kommunikasjonen. Hva kan han bidra med for at hun føler seg ivaretatt samtidig som han kan få lov å ha sin hobby,og motsatt. Jeg gjentar, gjendsidig respekt og omsorg for hverandre er nøkkelen, i det ligger også ønske om å SE sin partner og tilpasse seg og sine prioriteringer til alles beste. Dette gjelder da ikke bare TS sin kone om noen har forstått meg dit hen, det gjelder selvfølgelig også TS.

:-)

[Gjest TS gjestemann]

Her var det mye svar, både for og i mot meg :-)

Litt oppklaring her, er ikke snakk om hver uke, annenhver uke engang da det kommer helt an på hvor og når det blåser.

Kan fint gå en måned uten at jeg har vært ute, så kanskje 2 ganger en uke.

Er ikke snakk om å gi helt beng i hva samboeren mener, setter hun seg helt på bakbeina drar jeg ikke, men burde kanskje gjort det siden hun da er sur fordi jeg i det heletatt tok opp spørsmålet når det passet henne dårlig (noe som ikke er så lett å vite hvis man er mann...)

Tilpasser meg selvfølgelig familien og barna, og har aldri prioritert vekk de for å dra ut. Sjekker først vindmeldinger og så hva planene til familien er før jeg i det heletatt gidder å spørre.

Føler jeg gjør mye hjemme, men siden samboeren går hjemme i permisjon er det hun som gjør unna vasking av klær etc.

Jeg tilbyr også å ta ungene så hun kan dra bort på jenteturer etc, men det har det ikke blitt noe av.

Samtidig kunne jeg ønske hun hadde hatt en hobby som tok litt tid utenfor hjemmet så jeg kunne vært alene med barna og kunne gjort ting litt på min måte uten å bli korrigert hele tiden.

Synes "Gjest_Voksen_*" hadde mye smart å komme med her. Merker vi er dårlige på kommunikasjon og litt mye sure miner og da passer det ikke spesielt bra å spørre om noe som helst.

Her er det mye rom for forbedringer fra begge sin side, men litt engasjement og glede over at jeg gjør noe jeg liker hadde vært fint.

[AnonymBruker]

Her er det mye rom for forbedringer fra begge sin side, men litt engasjement og glede over at jeg gjør noe jeg liker hadde vært fint.

Med hensyn til glede og engasjement, viser du mye glede og engasjement overfor henne som person og kvinne?

Min erfaring (med flere menn, og hva jeg hører hos venninner) er at man ofte blir en kulisse, inventar, så fort man har hus og barn sammen. Man legger til rette for familien, og mannen synes det er beleilig og fint og mangler ikke nødvendigvis følelser, men mangler evnen til å vise dem.

Husarbeid er drittkjedelig, og ingen liker å sitte med mesteparten av det, permisjon eller ei, og i hvert fall ikke uten å bli sett som person for øvrig. Jeg tror mange menn går i den fella, å ta partneren som en selvfølge hjemme og bare nyte at alt går som det pleier hjemme.

Det er også leit at man skal måtte tvinge seg til jenteturer og hobbyer utenfor hjemmet for å bøte på hans samvittighet. Hva hvis man er hjemmekjær, eller sjenert, eller andre grunner til å trives best hjemme?

Anonym poster: 23001f9bab871303273afd32aaef4d20

[Gjest .-L-.]

Seriøst? Tåler hun ikke at du er ute 20 ganger i året for å gjøre noe du elsker. Jeg hadde ikke hatt dårlig samvitighet i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Med hensyn til glede og engasjement, viser du mye glede og engasjement overfor henne som person og kvinne?

Min erfaring (med flere menn, og hva jeg hører hos venninner) er at man ofte blir en kulisse, inventar, så fort man har hus og barn sammen. Man legger til rette for familien, og mannen synes det er beleilig og fint og mangler ikke nødvendigvis følelser, men mangler evnen til å vise dem.

Husarbeid er drittkjedelig, og ingen liker å sitte med mesteparten av det, permisjon eller ei, og i hvert fall ikke uten å bli sett som person for øvrig. Jeg tror mange menn går i den fella, å ta partneren som en selvfølge hjemme og bare nyte at alt går som det pleier hjemme.

Det er også leit at man skal måtte tvinge seg til jenteturer og hobbyer utenfor hjemmet for å bøte på hans samvittighet. Hva hvis man er hjemmekjær, eller sjenert, eller andre grunner til å trives best hjemme?

Anonym poster: 23001f9bab871303273afd32aaef4d20

Dette med å ta partneren som en selvfølge går vel begge veier? I mine forhold har stort sett hun alltid syntes at jeg bidrar med for lite hjemme, mens jeg synes hun er "treg" og "kjedelig" som er så forferdelig opptatt av hjemmet og ikke heller vil være med meg ut på tur. Men jeg klager ikke, vil hun være hjemme og fokusere på det, så må hun jo få lov til det. Det er mulig jeg da ikke verdsetter alt hun gjør med hjemmet i så stor grad jeg burde, men så verdsetter heller ikke hun mine aktiviteter i så stor grad som jeg kunne tenkt meg. Det blir jo det samme?

Til syvende og sist har man ansvar for sin egen lykke, dette virker mange å ikke forstå. En hobby kan være helt avgjørende for å oppnå dette.

Hovedproblemet er vel at det ikke hva som er "riktig" eller "feil" måte å leve på er veldig subjektivt. Jeg ser for meg en barneoppdragelse som langt på vei innebærer å være ute i naturen, og mens kvinner virker å tenke at det skal foregå i større grad i hjemmet. Hva er riktig, hva er galt? Og hvis man virkelig er uenige, hvilken part skal da vike?

Ofte er det mannen, har jeg inntrykk av. Hvorfor kan man jo bare spekulere i, men kanskje er det viktigere for dem å bevare familiefreden enn å nødvendigvis få viljen sin på akkurat dette punktet. Kanskje er hobbyen det feltet der han da kan føle at han fortsatt kan bestemme som han vil, og at han derfor aller nødigst vil gi slipp på den?

Anonym poster: 99ead981f3aa084376095053b3c07975

[AnonymBruker]

Her var det mye svar, både for og i mot meg :-)

Litt oppklaring her, er ikke snakk om hver uke, annenhver uke engang da det kommer helt an på hvor og når det blåser.

Kan fint gå en måned uten at jeg har vært ute, så kanskje 2 ganger en uke.

Er ikke snakk om å gi helt beng i hva samboeren mener, setter hun seg helt på bakbeina drar jeg ikke, men burde kanskje gjort det siden hun da er sur fordi jeg i det heletatt tok opp spørsmålet når det passet henne dårlig (noe som ikke er så lett å vite hvis man er mann...)

Tilpasser meg selvfølgelig familien og barna, og har aldri prioritert vekk de for å dra ut. Sjekker først vindmeldinger og så hva planene til familien er før jeg i det heletatt gidder å spørre.

Føler jeg gjør mye hjemme, men siden samboeren går hjemme i permisjon er det hun som gjør unna vasking av klær etc.

Jeg tilbyr også å ta ungene så hun kan dra bort på jenteturer etc, men det har det ikke blitt noe av.

Samtidig kunne jeg ønske hun hadde hatt en hobby som tok litt tid utenfor hjemmet så jeg kunne vært alene med barna og kunne gjort ting litt på min måte uten å bli korrigert hele tiden.

Synes "Gjest_Voksen_*" hadde mye smart å komme med her. Merker vi er dårlige på kommunikasjon og litt mye sure miner og da passer det ikke spesielt bra å spørre om noe som helst.

Her er det mye rom for forbedringer fra begge sin side, men litt engasjement og glede over at jeg gjør noe jeg liker hadde vært fint.

Jeg hadde det tøft det året jeg gikk hjemme i fødselspermisjon; jeg følte meg isolert med en vanskelig unge som sov dårlig og skrek mye, og jeg savnet jobb og voksenkontakt. Jeg var bitter på mannen min som kunne fortsette sitt vanlige liv med jobb og hobbyer, mens jeg styra på hjemme med den samme regla dag ut og dag inn; gulping, bleier, mating og rutiner, nattevåk, klesvask, oppvask, blærk var så kjeeeeedelig.... Jeg ble mer og mer sur og sint, fordi mannen min hadde mye mer givende og spennende dager enn meg. Det kan faktisk hende at samboeren din sliter med det samme? For meg var det fantastisk å kunne begynne å jobbe igjen, og være mer enn heltidshushjelp og heltidsmamma. Det var herlig å få balanse i barn/husarbeid/jobb. Hør om hun trives hjemme i permisjon, evt om du kanskje kan overta deler av den om hun føler seg "fanget", slik som jeg gjorde? Nå er jeg gravid med barn nr 2, og min mann skal faktisk ta størstedelen av permisjonen (jeg skal kun være hjemme i 4 mnd).

Anonym poster: 10534184c53ee3d7a3cfcf8323934be7

[Auroressa]

Det er bra at du har din egen hobby, men kanskje du kunne prøvd å tatt henne med deg et par ganger? Vist hun fremdeles har et problem med det så får du bare unnskyld språket, men drite i "hennes mening". For at du har en hobby på fritiden er ikke ulovlig. Og det er sunt. Hun bør kanskje prøve og finne noe hun liker? Kanskje du kan gi henne noen forslag? Noe må hun vel like

[AnonymBruker]

Eneste grunnen til at jeg kan se at hun ikke liker det, må jo være fordi det er en litt "skummel" hobby du har. Hun er sikkert redd for deg.

Men hvis ikke det er grunnen, så vet ikke jeg. Jeg blir ganske provosert av sånne damer som ikke kan la mannen få litt frihet. Sånne som blir sure hvis de er ute med gutta en kveld, eller har en hobby, eller er sjalu for alle mulige ting. Selv om jeg er dame selv, så kan jeg ikke med sånne kvinnfolk, så der har jeg ikke noe råd å komme med.

Hvis du elsker å drive med kiting, og det tar såpass lite av tiden din, så må du da for pokker få holde på med det. Her må du og samboeren kommunisere altså.

Kommunikasjon er nøkkelen til det meste! Spesielt i samlivet. Du får begynne å si ting rett ut, akkurat som det er. Fortell henne at du synes det er dårlig at hun blir sur for noe sånt.

Anonym poster: 7983c4d793c9adfe057885617c82df13

[Hedda-78]

Dette med å ta partneren som en selvfølge går vel begge veier? I mine forhold har stort sett hun alltid syntes at jeg bidrar med for lite hjemme, mens jeg synes hun er "treg" og "kjedelig" som er så forferdelig opptatt av hjemmet og ikke heller vil være med meg ut på tur. Men jeg klager ikke, vil hun være hjemme og fokusere på det, så må hun jo få lov til det. Det er mulig jeg da ikke verdsetter alt hun gjør med hjemmet i så stor grad jeg burde, men så verdsetter heller ikke hun mine aktiviteter i så stor grad som jeg kunne tenkt meg. Det blir jo det samme?

Anonym poster: 99ead981f3aa084376095053b3c07975

Nei, det blir ikke det samme. Det hun gjør hjemme, er for fellesskapet og familien og barna. Det du gjør i dine aktiviteter, er kun for deg selv. Kan ikke sammenlignes.

Jeg tipper at hun er sur fordi du ikke gjør like mye for fellesskapet som hun, og fordi du ikke setter pris på det hun gjør for fellesskapet.

Du kan jo prøve å begynne med deg selv, og vise litt engasjement for det som gjøres hjemme, så kanskje hun viser litt engasjement for din aktivitet etterpå. Og bare et lite hint: husarbeid består av så uendelig mye mer enn å støvsuge, vaske klær og lage middag.

Her måtte jeg sette foten ned for min mann, som har en tidkrevende hobby. Selv om jeg ikke har en tidkrevende hobby, synes jeg ikke at det meste av husarbeid, handling, planlegging, barn og alt det andre skal falle på meg. Så jeg spurte ham rett ut hvordan han trodde det hadde gått med familien hvis jeg hadde brukt like mye tid utenfor hjemmet som han. Hvis jeg hadde prioritert meg selv på samme måte som han prioriterte seg selv. Da hadde huset forfalt, ungene gått for lut og kaldt vann og ekteskapet havarert. Da skjønte han det.

[AnonymBruker]

Nei, det blir ikke det samme. Det hun gjør hjemme, er for fellesskapet og familien og barna. Det du gjør i dine aktiviteter, er kun for deg selv. Kan ikke sammenlignes.

Jeg tipper at hun er sur fordi du ikke gjør like mye for fellesskapet som hun, og fordi du ikke setter pris på det hun gjør for fellesskapet.

Du kan jo prøve å begynne med deg selv, og vise litt engasjement for det som gjøres hjemme, så kanskje hun viser litt engasjement for din aktivitet etterpå. Og bare et lite hint: husarbeid består av så uendelig mye mer enn å støvsuge, vaske klær og lage middag.

Her måtte jeg sette foten ned for min mann, som har en tidkrevende hobby. Selv om jeg ikke har en tidkrevende hobby, synes jeg ikke at det meste av husarbeid, handling, planlegging, barn og alt det andre skal falle på meg. Så jeg spurte ham rett ut hvordan han trodde det hadde gått med familien hvis jeg hadde brukt like mye tid utenfor hjemmet som han. Hvis jeg hadde prioritert meg selv på samme måte som han prioriterte seg selv. Da hadde huset forfalt, ungene gått for lut og kaldt vann og ekteskapet havarert. Da skjønte han det.

Her har du pekt på det. Det er dette som er essensen. Damer blir "trege og kjedelige" fordi de etterlates med hjemmet og føler et større ansvar for felles ting og felles verdier, mens mannen hele tiden tenker "what's in it for me, myself and I". Damer blir kjedelige når de må bli hushjelper og organisatorer for menn og barn, da har men ikke overskudd til en tidkrevende hobbby og kanskje man ikke vil ta seg råd til det heller, siden ungene stadig trenger noe. Igjen tenker kvinner fellesskap og menn selvrealisering. Det har ingenting med sjalusi å gjøre. Hvorfor må noen snakke om sjalusi og kontroll så fort en kvinne forventer noe av en mann på hjemmebane? Det forventes noe annet av en voksen mann enn av en ungkar, man ønsker seg en ansvarlig mann. Tidenes eldste og minst originale argument når man slipper opp for noe annet, dette med at kvinner ikke "unner sin mann" noe bildet er en helhet, og hvis det blir ubalanse må faktisk noe ofres. Jeg vet ikke hvorfor så mange menn synes å mene at minst mulig skal forandre seg etter at man har fått familie, men jeg tipper det ikke er tilfeldig at skilsmisser oftest er initiert av damer

Anonym poster: 23001f9bab871303273afd32aaef4d20

[Daria]

Er ikke så lett å planlegge dette da man er avhenging av vinden, men jeg prøver i det lengste å si ifra at det kan bli noe noen dager i forveien.

Det er ikke så lett å vite hva andre tenker, men for egen del ville det nok vært her den største irritasjonen lå -uforutsigbarheten og det korte varselet. Med fast trening en dag i uka har man noe å forholde seg til og vet at mannen er borte den dagen, jeg ville mye heller hatt det en en plutselig telefon annenhver uke om at "Jeg skal ut og kite i dag, kjære". Særlig når hun går hjemme i permisjon og kanskje ikke har så mye voksenkontakt ellers -tror fort jeg kunne blitt litt grinete da på en mann som uten særlig forvarsel heller dro ut og "lekte" heller enn å komme hjem.

Mulig det bare er måten du ordlegger deg på, men jeg leser det som at du bare gir beskjed om at du skal ut heller enn å spørre om det passer at du tar en tur, og det gjør henne neppe noe blidere... Og nei, jeg mener ikke at man skal måtte spørre partneren om lov til alt man foretar seg, men med små barn hjemme bør hensyn til familien være førsteprioritet.

[Gjest Voksen]

Nei, det blir ikke det samme. Det hun gjør hjemme, er for fellesskapet og familien og barna. Det du gjør i dine aktiviteter, er kun for deg selv. Kan ikke sammenlignes.

Jeg tipper at hun er sur fordi du ikke gjør like mye for fellesskapet som hun, og fordi du ikke setter pris på det hun gjør for fellesskapet.

Du kan jo prøve å begynne med deg selv, og vise litt engasjement for det som gjøres hjemme, så kanskje hun viser litt engasjement for din aktivitet etterpå. Og bare et lite hint: husarbeid består av så uendelig mye mer enn å støvsuge, vaske klær og lage middag.

Her måtte jeg sette foten ned for min mann, som har en tidkrevende hobby. Selv om jeg ikke har en tidkrevende hobby, synes jeg ikke at det meste av husarbeid, handling, planlegging, barn og alt det andre skal falle på meg. Så jeg spurte ham rett ut hvordan han trodde det hadde gått med familien hvis jeg hadde brukt like mye tid utenfor hjemmet som han. Hvis jeg hadde prioritert meg selv på samme måte som han prioriterte seg selv. Da hadde huset forfalt, ungene gått for lut og kaldt vann og ekteskapet havarert. Da skjønte han det.

Jeg føler tingene settes veldig på spissen her og nærmest gir kvinner en rett til å hevde at deres syn på familieverdier er den eneste riktige. Så ja om vi kvinner skal fortsette i all uendelighet å påberope oss retten til å definere hva som er rett og galt i et hjem vil nok enda flere ekteskap havarere.

FELLESSKAP, betyr å finne frem til hva som passer for OSS, ikke for bare MEG eller bare DEG, men OSS. Og det krever da noe av begge, gi og ta som det så fint heter. Den som føler at noe er galt, må ytre sine følelser og da er det den andre sin oppgave å lytte, før også denne får mulighet til å si noe om sine følelser. Det er dessverre alt for enkelt å avbryte med "jammen ditt og datt", huff for et ord forresten, og det er veldig nedlatende å bli avbrutt og satt til side som mindre viktig når man prøver å si noe om hva man føler. Det er dessverre slik mange "diskuterer" viktige ting på hjemmebane. Man hevder SIN rett til å føle noe og glemmer å lytte.

Det er kun sammen man kan komme frem til en fordeling av plikter og fornøyelser som begge kan leve med. Og det er feil å tro at livet stopper om man får hus og barn, man må bare tenke annerledes rundt prioriteringer og gjøre noen endringer.

Ingen skal kveles i et samliv, begge parter må føle at de blir hørt og sett. Føle at de får puste og gjøre ting som gir glede, og det gjelder begge parter. Kommunikasjon er essensielt, og ikke minst lære seg å se ting fra flere sider enn bare sin egen, vanskelig ja, men absolutt verdt anstrengelsen tenker jeg.

For det handler om kjærlighet til hverandre når man prioriterer sin kjære og ønsker å lyte til dem, det har ingenting med kjønn å gjøre

[AnonymBruker]

Neida, i en ideell verden kan vi godt se bort fra forskjeller på kjønnene, men det vil ikke komme så veldig mye ut av det... Du sier det må være riktig for begge, men hvis den ene tenker på fellesskapet og den andre tenker på seg selv, hvordan synes du det er rimelig å resonnere da?

Argumentasjonen henger ikke på greip. Jeg tror alle her er enige om at begge to i et forhold må ha det bra, det er bare det at menn mener de kan bruke mer energi på seg og sitt og kvinner bruker energi på omsorg for felles verdier. Sier seg selv hvem som taper på lang sikt.

Anonym poster: 23001f9bab871303273afd32aaef4d20

[Gjest Voksen]

Neida, i en ideell verden kan vi godt se bort fra forskjeller på kjønnene, men det vil ikke komme så veldig mye ut av det... Du sier det må være riktig for begge, men hvis den ene tenker på fellesskapet og den andre tenker på seg selv, hvordan synes du det er rimelig å resonnere da?

Argumentasjonen henger ikke på greip. Jeg tror alle her er enige om at begge to i et forhold må ha det bra, det er bare det at menn mener de kan bruke mer energi på seg og sitt og kvinner bruker energi på omsorg for felles verdier. Sier seg selv hvem som taper på lang sikt.

Anonym poster: 23001f9bab871303273afd32aaef4d20

Igjen settes det som forutsetning av mannen kun tenker på seg selv og kvinnen tenker på fellesskapet.

Hun tenker ikke på noe felleskap om hun ikke snakker med mannen om hva de sammen kan gjøre for å få til et samliv og et felleskap som er basert på gjensidighet. Han tenker heller ikke på noe felleskap om han kun hevder sin rett til hva det måtte være av privat karakter uten å snakke med kona om hvordan de sammen kan finne plass til dette i felleskap.

For om du leser alt TS skriver, så bidrar han hjemme selv om han innrømmer at kona gjør litt mer. Og det er kun i en ideell verden at mann og kone skifter akkurat like mange bleier, støvsuger like mange ganger i året osv…. Det er ikke detaljstyrt likedeling med regnskap over oppgaver som utføres som er det ideelle for et felleskap . Men heller den delingen som mann og kone kommer frem til sammen og som gir dem begge følelsen av å bidra til felles hjem og til felles glede. Det er dette som er kjernen i problemet for TS og mange andre. Man lytter ikke, man blir for opptatt av å hevde vår egen rett til vår egen mening, uten å se andre mulige løsninger. Og vi finner alltid meningsfeller som bygger opp under vår mening, vi søker aktivt etter de argumenter som underbygger oss selv, og siler vekk all argumentasjon som går i mot. Det er menneskelig og fullt forståelig. Men i er samliv må vi lære oss å også se ting i litt bredere perspektiv enn å bare ”mele vår egen kake” tenker jeg.

[AnonymBruker]

Her har du pekt på det. Det er dette som er essensen. Damer blir "trege og kjedelige" fordi de etterlates med hjemmet og føler et større ansvar for felles ting og felles verdier, mens mannen hele tiden tenker "what's in it for me, myself and I". Damer blir kjedelige når de må bli hushjelper og organisatorer for menn og barn, da har men ikke overskudd til en tidkrevende hobbby og kanskje man ikke vil ta seg råd til det heller, siden ungene stadig trenger noe. Igjen tenker kvinner fellesskap og menn selvrealisering. Det har ingenting med sjalusi å gjøre. Hvorfor må noen snakke om sjalusi og kontroll så fort en kvinne forventer noe av en mann på hjemmebane? Det forventes noe annet av en voksen mann enn av en ungkar, man ønsker seg en ansvarlig mann. Tidenes eldste og minst originale argument når man slipper opp for noe annet, dette med at kvinner ikke "unner sin mann" noe bildet er en helhet, og hvis det blir ubalanse må faktisk noe ofres. Jeg vet ikke hvorfor så mange menn synes å mene at minst mulig skal forandre seg etter at man har fått familie, men jeg tipper det ikke er tilfeldig at skilsmisser oftest er initiert av damer

Anonym poster: 23001f9bab871303273afd32aaef4d20

Det her er så utrolig sant... Min mann har energi til å trene 3-4 kvelder i uka, mens jeg da gjør unna oppvask, klesvask, rydding og organisering av klær og ting som skal til barnehagen osv, etter å ha lagt ungene. Vi jobber like mye, vi tjener like mye. Og alt jeg har bedt av mannen min, er at han rydder 10 minutter hver dag, men likevel gjør han det ikke... Føler meg utrolig sliten, altfor sliten til å klare å argumentere godt for meg selv de gangene det renner over for meg. Skulle ønske jeg hadde tid og energi til å trene 3-4 ganger i uka, men å ta meg av 90 % av alt som skjer i huset suger energien ut av meg. Skal få mannen min til å lese denne tråden her. Knaksje han endelig klarer å forstå.

Anonym poster: 10534184c53ee3d7a3cfcf8323934be7

[Gjest smil]

Det her er så utrolig sant... Min mann har energi til å trene 3-4 kvelder i uka, mens jeg da gjør unna oppvask, klesvask, rydding og organisering av klær og ting som skal til barnehagen osv, etter å ha lagt ungene. Vi jobber like mye, vi tjener like mye. Og alt jeg har bedt av mannen min, er at han rydder 10 minutter hver dag, men likevel gjør han det ikke... Føler meg utrolig sliten, altfor sliten til å klare å argumentere godt for meg selv de gangene det renner over for meg. Skulle ønske jeg hadde tid og energi til å trene 3-4 ganger i uka, men å ta meg av 90 % av alt som skjer i huset suger energien ut av meg. Skal få mannen min til å lese denne tråden her. Knaksje han endelig klarer å forstå.

Anonym poster: 10534184c53ee3d7a3cfcf8323934be7

Hmmmm.... Jeg er alene (100%) med 2 barn, og er naturlig nok alene om oppvask ( har oppvaskmaskin ) klesvask ( har vaskemasin ) organisering av klær, kjøring til og fra treninger for 2 barn, lekser, venner av barna osv, osv.. OG har tid til å trene 3-4 dager i uka. For det er nettopp på trening jeg henter energien til å gjøre alt alene.. Men i årene med barnafar gjorde jeg også alle de samme tingene, stort sett alene da også, men det var mitt eget valg slik jeg ser det. Om jeg ønsker å ha et støvfritt og striglet hjem, mens han ikke bryr seg om litt støv i krokene, ja så får jeg selv velge om jeg også kan godta litt støv i kroknene. Og gjør jeg ikke det, ja så får jeg ta støvsugeren litt oftere enn han da, ikke værre enn det tenker jeg :-)

Tenker man har tid til det man ønsker, og at det ikke alltid handler om hva andre gjør for deg, men hva du gjør for deg selv. Tren når barna er på aktiviteter, tren før jobb, det finnes alltid små hull hvor man får inn det man ønsker. Om man drar hode opp av sanden vel og merke. Vi kvinner er alt for flinke til å skulle være flinke i ALT liksom,vi tror så gjerne at vi har fasit på alt og måler oss mer opp mot ukeblader og venninner enn mot egne og mannen vår sine ønsker.

Tenkt på det noen gang? At det gjerne er du selv som setter de største kravene til deg?

[Petra75]

Det JEG tror er det som gnager er uforutsigbarheten! Jeg tror også jeg hadde blitt pottesur hvis jeg hadde planlagt noe, enten for meg selv, for familien, en overraskelse, en bytur, eller whatsoever - og alt måtte bli skrinlagt fordi vinden blåser akkurat i dag.

Så jeg har litt følelsen av at det ikke nødvendigvis er hobbyen som er problemet hennes, men uforutsigbarheten.

Hva sier hun at årsaken er selv?