Er en mann barnevakt eller far?

[AnonymBruker]

I bakgrunnen, mens jeg sitter her på Kg, surrer et program på Tv som heter Nybakte foreldre, på TLC.

En far er ikke spesielt fornøyd fordi han må være alene med sitt lille barn når barnemoren endelig har anledning til å ta litt fri fra bleieskift og ungegråt et par timer med venner.

Barnefaren er veldig missfornøyd.

Kommentatorens spørsmål er sånn cirka: Er problemet at du må være barnevakt eller at du må være far?

Er det sånn at fedre føler de er barnevakt når de må passe ungene sine?

Jeg tror ikke det er veldig vanlig når det gjelder mødre.

Anonym poster: 6876375c30e148bb7f4a70267c394f7d

[Gjest Exit]

Far og mor er man uansett. fordelingen av plikter i hjemmet kan være rettferdig eller urettferdig.

Når mor skal leve livet og far er den som alltid må passe barna så vil jeg si at mor ikke er mor. Hvis hun bruker far som "tjener" og "vaktmester" og han aldri får anledning til å gjøre noe annet boetsett fra å jobbe så er noe feil.

Jeg hadde det slik og valgte, som mann, å skille meg etter 10 år med en lat kone. Etter dette har jeg hatt barna 50% og har nå tid til å følge opp venner igjen. Min late ekskone har nå ingen å utnytte og må ta det andvaret hun har på alvor.

[Gjest BM2]

Det største problemet jeg har møtt som far er at "alle" anser meg som barnevakt og gir meg status deretter. Da snakker vi om ped.ledere i barnhager, kvinnelige lærerer i skolen og barnas mor sine venninner.

Det er faktisk skremmende å se hvor nedvurdert far sin rolle i barnas liv er. Jeg ER far! Men (det feministiske) samfunnet rundt bedømmer meg som en barnevakt. Det er både sårende og frustrerende.

Du ser på den feminine "læringskanalen" TLC som er sterkt amerikansk. Der har du en grunn til at det ikek passer til norsk kultur. Dernest så lages slike kvinneprogrammer med mest mulig sjokkerende vinkling for å trigge sladrekjerringgenet som er grunn to til at dette programmet du har sett ikke finnes representativt for den jevne norske mann.

[AnonymBruker]

En far er en far uansett hva han gjør. Barnevakt er noen som blir betalt for å passe på unger.

Anonym poster: c7cc7e9e8d76dade30ed0d1557366427

[Gjest EasyRider]

Jeg synes det er spennende å lese at TS har tid til både å se på TV og sitte på KG og i tillegg irritere seg over at menn ikke, slik hun fremsetter det, er like bra som kvinner.

Min erfaring er at mange kvinner aldri skulle vært mødre. Det sitter mange kvinner rundt omkring som skulle ønske seg barn over alt på bord men alt TS har i hodet er hvor dårlige menn er generelt.

Dette er en psyk tankegang som bidrar til å lage ekteskap og samboerforhold om til krigsarenaer. Utfallet er omtrent alltid skilsmisse.

[Gjest Vettel]

Synes også at det er forferdelig når pappan til vårt barn ble omtalt som: "å han er hjemme å passer barnet" - hvis jeg var uten barn en ettermiddag/kveld.

Og når han var ute tilsvarende så var det: "så du har sluppet løs hjemmefra nåda?".

Om jeg ikke var ute på flere uker og mnd så var det ingen som spurte...

TS: Jeg håper at fedrene selv ikke føler de er barnevakt når de er hjemme med sine bar. Min oppfattelse er at det er omgivelsen som setter dette stempelet.

OG nei, det er ikke mange mødre som tenker slik om seg selv, og heller ikke omgivelsene.

[Mafalda]

I bakgrunnen, mens jeg sitter her på Kg, surrer et program på Tv som heter Nybakte foreldre, på TLC.

En far er ikke spesielt fornøyd fordi han må være alene med sitt lille barn når barnemoren endelig har anledning til å ta litt fri fra bleieskift og ungegråt et par timer med venner.

Barnefaren er veldig missfornøyd.

Kommentatorens spørsmål er sånn cirka: Er problemet at du må være barnevakt eller at du må være far?

Er det sånn at fedre føler de er barnevakt når de må passe ungene sine?

Jeg tror ikke det er veldig vanlig når det gjelder mødre.

Nå håper og tror jeg ikke at slike serier representerer gjennomsnittet av foreldre...

Men jeg er selvsagt helt enig med deg, i prinsippet. Det bør ikke være sånn at man er barnevakt for egne barn, og jeg tror ikke majoriteten av norske menn føler det sånn heller? Særlig ikke den yngre generasjonen, der far og mor ofte deler permisjonen likt, og er like mye til stede i barnets liv fra starten av. Jeg tror dette er et langt større problem i andre land der arbeidslivet ikke er like tilrettelagt for mødre, noe som gjør at far (forsørgeren) må konsentrere seg om jobben mens kona holder fortet hjemme.

På den annen side savner jeg av og til at kvinner (og menn) har guts til å innrømme at likestillingstankene har en tendens til å kræsje med virkeligheten, spesielt når trykket på familien øker (antall barn, karriere, syke besteforeldre...). "Faller på"-prinsippet, som beskrevet av Sissel Gran, er nok ikke fullt så ukjent for norske familier som man liker å tro.

[AnonymBruker]

jeg hører flere mødre si at faren er barnevakt i dag. (kjenner og de som ikke sier det selvfølgelig). men jeg synes det er rart.han er da like mye foreldre som mamman.

Anonym poster: e5642428a8b06e0b495347fa66aca560

[AnonymBruker]

Jeg synes det er spennende å lese at TS har tid til både å se på TV og sitte på KG og i tillegg irritere seg over at menn ikke, slik hun fremsetter det, er like bra som kvinner.

Min erfaring er at mange kvinner aldri skulle vært mødre. Det sitter mange kvinner rundt omkring som skulle ønske seg barn over alt på bord men alt TS har i hodet er hvor dårlige menn er generelt.

Dette er en psyk tankegang som bidrar til å lage ekteskap og samboerforhold om til krigsarenaer. Utfallet er omtrent alltid skilsmisse.

det var et spesielt innlegg.

jeg hører flere mødre si at faren er barnevakt i dag. (kjenner og de som ikke sier det selvfølgelig). men jeg synes det er rart.han er da like mye foreldre som mamman.

Anonym poster: e5642428a8b06e0b495347fa66aca560

Jeg sier at mannen er barnevakt. Er jeg hjemme alene så sier han at jeg er barnevakt. I ordet barnevakt legger vi det at noen vokter over barnet uavhengig av hvem det er.

Anonym poster: 58190a336149998fce95345eaa309ac1

[Bachata]

Jeg kommer aldri til å omtale meg eller barnefar som barnevakt, og dersom han prøver seg, så kommer jeg til å reagere på det.

Dersom andre spør om far er barnevakt, kommer jeg til å si nei, og klart si at verken far eller jeg er barnevakt for vårt eget barn, vi samarbeider derimot om å ta oss av VÅRT barn, så noen ganger er far hjemme alene med barnet og andre ganger er jeg det.

[Gjest Magdalene]

Her er ingen av oss foreldrene barnevakt,. Vi kan være sammen med barnet vårt alene, eller sammen, men barnevakt er vi ikke. Det er andre, som passer barnet for oss.

Du som sier at dere er barnevakter for barnet deres. Sier du det når dere er hjemme begge to også? For det er jo det samme om det er en eller to foreldre der. Man vokter jo like mye over barnet.

Endret 25. juni 2012 av Magdalene

[AnonymBruker]

Morsomt å lese innleggene her- hvor man nærmest blir hysterisk om noen velger å kalle far for barnevakt-når han passer sitt barn.

Men lete man litt etter disse stemor'trådene her på KG- finner man stemortråder der stemor nærmest blir hysterisk og er forbannet over at mor til "stebarnet" er så "frekk" og bruker far som barnevakt!

snodig-)

Anonym poster: 90a9318dd1666dca6765d97980edb730

[Mafalda]

Når jeg tenker etter, kan vi begge to finne på å omtale oss selv som barnevakter.

"Nei, jeg kan ikke bli med på kino, jeg er barnevakt i kveld".

I den sammenhengen betyr det at jeg må være hjemme for å passe på barna fordi pappaen er ute, og at det derfor er utelukket å gjøre noe annet. Det har overhodet ingen annen, dypere betydning. Bare en måte å si at man har mamma/pappapliktdag.

Mamma og pappa er vi jo begge to, 365 dager i året, men barnevakt er jeg bare når jeg er lenket til huset...

Edit: 365 dager, ja. Ikke 356. Eller har jeg plutselig fått 9 dager fri??

Endret 25. juni 2012 av Mafalda

[Bachata]

Morsomt å lese innleggene her- hvor man nærmest blir hysterisk om noen velger å kalle far for barnevakt-når han passer sitt barn.

Men lete man litt etter disse stemor'trådene her på KG- finner man stemortråder der stemor nærmest blir hysterisk og er forbannet over at mor til "stebarnet" er så "frekk" og bruker far som barnevakt!

snodig-)

Anonym poster: 90a9318dd1666dca6765d97980edb730

Ser du ikke forskjellen på å passe ditt eget barn og på å passe noen andres barn mener du?

er man forelder, har man sammen ansvaret for å ta vare på barnet sitt.

Er man steforelder, har man en mann som sammen med barnets mor har ansvar for å ta vare på deres barn. Dersom stemor alene skal passe barnet til noen andre, så er hun barnevakt, fordi det ikke er hennes ansvar til å begynne med.

Jeg er svært negativ til å kalle meg eller barnefar barnevakt for vårt eget barn, men hysterisk? neppe.

Eller synes du alle sterke meninger er hysteriske?

[Wit1]

Hjemme hos oss er mor mor og far far. Barnevakt er en nabojente vi betaler for å passe barnet.

[Gjest pysepusen]

Vi er mamma og pappa. Om en av oss er ute er den andre hjemme med barnet vårt. Noen ganger betaler vi min søster for å sitte barnevakt

[AnonymBruker]

I begynnelsen var det så vidt jeg kunne dra på butikken alene. Men det var fordi jeg fullammet og barnet krevde mat omtrent hele tiden.

Nå deler vi ansvaret ganske greit oss imellom. Mannen har permisjon, så nå i ferien er det jeg som må spørre ham om måltider og soverutiner.

Anonym poster: 75d115f759bc0383c9c00f6d1dc7b7db

[Gjest pip]

Det største problemet jeg har møtt som far er at "alle" anser meg som barnevakt og gir meg status deretter. Da snakker vi om ped.ledere i barnhager, kvinnelige lærerer i skolen og barnas mor sine venninner.

Det er faktisk skremmende å se hvor nedvurdert far sin rolle i barnas liv er. Jeg ER far! Men (det feministiske) samfunnet rundt bedømmer meg som en barnevakt. Det er både sårende og frustrerende.

Du ser på den feminine "læringskanalen" TLC som er sterkt amerikansk. Der har du en grunn til at det ikek passer til norsk kultur. Dernest så lages slike kvinneprogrammer med mest mulig sjokkerende vinkling for å trigge sladrekjerringgenet som er grunn to til at dette programmet du har sett ikke finnes representativt for den jevne norske mann.

Ser hva du mener. Jeg er selv, som mor, ganske irritert over hvordan samfunnet ser på rollene mor og far. Jeg opplevde for eksempel at mannen min egentlig var uvelkommen på barselgruppen, og det fra helsesøsters side. Det ble liksom sett på som feil.

Har opplevd flere lignende ting og, og kjenner at det ergrer meg. Her er vi mamma og pappa, og pappa er like engasjert som meg. Vi prøver begge å gi hverandre pusterom, samtidig som vi gir like mye til familien.

[nissejenta]

Det største problemet jeg har møtt som far er at "alle" anser meg som barnevakt og gir meg status deretter. Da snakker vi om ped.ledere i barnhager, kvinnelige lærerer i skolen og barnas mor sine venninner.

Det er faktisk skremmende å se hvor nedvurdert far sin rolle i barnas liv er. Jeg ER far! Men (det feministiske) samfunnet rundt bedømmer meg som en barnevakt. Det er både sårende og frustrerende.

Du ser på den feminine "læringskanalen" TLC som er sterkt amerikansk. Der har du en grunn til at det ikek passer til norsk kultur. Dernest så lages slike kvinneprogrammer med mest mulig sjokkerende vinkling for å trigge sladrekjerringgenet som er grunn to til at dette programmet du har sett ikke finnes representativt for den jevne norske mann.

Det har jo ikke noe med feminisme å gjøre det da... takket være feminismen så får menn mer tid med barna sine. Dere trenger ikke jobbe døgnet rundt fordi damer også får mulighet til å utdanne seg og ta seg lønnet arbeid

[Gjest Eurodice]

For mange år siden betrodde min ekssvigerinne meg gråtende at min bror forlangte betaling av henne hvis hun skulle noe sted, og han måtte være "barnevakt" for deres to barn.