AnonymBruker Skrevet 23. juni 2012 #61 Skrevet 23. juni 2012 Jeg er så lei hundeeiere. De tror de dyrene er verdens navle, drar de med overalt og lar de sikle på alle. På grunn av disse tåpelige eierne liker ikke jeg nå hunder. Ingen slipper inn med en hund i mitt hus. Uansett hva de sier så kommer de til å slippe den løs og la den silke og snuse på alt, for de lyver deg gjerne rett opp i øya bare får å få dyret innenfor. Og blir du litt snurt for at de slipper løs den uoppdratte spiklepelsen setter de opp en fornærmet mine og kaller deg sær og egoistisk, selv om avtalen var at den skulle ligge rolig i gangen. Hundeeiere burde forbys. Paranoid, much? Anonym poster: a0bc662cd7551908d1e9977f95162853 4
muffins Skrevet 23. juni 2012 #62 Skrevet 23. juni 2012 herregud dere,hvorfor skal man søke hjelp bare fordi man ikke liker hunder? er mye i verden man kan mislike og hunder er en del av det. jeg elsker rotter,men det betyr ikke at jeg ser ned på de som ikke gjør det og mener at skal oppsøke hjelp, eller at deres hat er problematisk. jeg er faktisk ikke så fordomsfull. Mennesker framfor dyr. Anonym poster: 43604e99862aa168dd6c484dfa23e015 Der er jeg stikk motsatt. Dyr fremfor mennesker anytime! Hunder er dønn ærlige, lojale, og ubetinget glad i deg. Ingen baktanker eller løgner. Bedre venn får du ikke. Er jeg trist og lei, er det terapi å tilbringe tid med hunden min. Hun gjør alt for å gjøre meg glad. Mennesker derimot.... 6
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2012 #63 Skrevet 23. juni 2012 (...) Hun har en medium stor hund som er veldig veloppdragen og rolig. (...) jeg synes det er kjempeekkelt at den kommer bort til meg, sleiker på meg, småhopper eller øner seg oppi meg. (...) Anonym poster: 7e52cc017fbd57dde85fab0850dc5e2b Jeg synes ikke denne fillebikkja høres veldig veloppdragen og rolig ut i det hele tatt. Og eieren har null respekt for deg når hun behandler deg som bikkjas tyggeleke. og kaller deg pingle når du har sagt du ikke liker å bli slikket på. (...)en lykkelig hund som får komme inn fra verandaen og løper noen runder rundt og skal lukte på alt og hilse på meg og se seg rundt mens hun kler på seg sko og jakke og snakker noen siste ord med meg osv osv.. (...) Anonym poster: 7e52cc017fbd57dde85fab0850dc5e2b TS her. Jeg er ikke redd for hunden, men jeg liker den ikke. Jeg liker som sagt ikke røytingen, siklingen, slikkingen, snusingen i skrittet, lukten.. (...) Anonym poster: 7e52cc017fbd57dde85fab0850dc5e2b Anonym poster: 988b1f50c6ba3923ea7b5cfb394a52fa
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2012 #65 Skrevet 23. juni 2012 Der er jeg stikk motsatt. Dyr fremfor mennesker anytime! Hunder er dønn ærlige, lojale, og ubetinget glad i deg. Ingen baktanker eller løgner. Bedre venn får du ikke. Er jeg trist og lei, er det terapi å tilbringe tid med hunden min. Hun gjør alt for å gjøre meg glad. Mennesker derimot.... De er "glad i deg" fordi du mater dem...Mennesker kjenner deg og er glad i deg for den du er.. Anonym poster: 43604e99862aa168dd6c484dfa23e015 7
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2012 #66 Skrevet 23. juni 2012 Skjønner deg så god ts. venninna de er ikke veldig forståelsesfull. Tror egentlig det er mange fler som missliker dyr enn man tror men det er så tabu å gjøre det og sosialt drepende at ingen tørr å stå fram. Nei til dyr i hus, hvertfall i andres hus enn eierens! Anonym poster: 7e6fb09bb9c0807624b075718bfa634e 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2012 #67 Skrevet 23. juni 2012 Jeg elsker hunder. Men synes det er sykt at enkelte mener at TS skal godta å ha en hund hun ikke liker oppe i ansiktet på seg i sitt eget hjem Ja, det er normalt for mange å ha kjæledyr i vårt samfunn. Men det betyr ikke at de som ikke liker kjæledyr skal godta å få våre kjæledyr opp i fanget. Min søster har rotter f.eks. Mange er redde rotter og mus. Og hun tvinger ikke disse på sine venner om de er redd dem. Jeg tipper alle de som forsvarer TS sin venninne her hadde vært enig i at man skulle ha holdt slike kjæledyr unna folk om de ikke vil ha de nær seg. Men med en gang det handler om hunder, da er det liksom uakseptabelt og ikke like dem og ikke ville ha dem nær seg. Jeg skjønner jo så absolutt det med at dyr er familiemedlemmer. Jeg har katt selv som jeg er kjempeglad i. Men de er til syvende og sist dyr og skal ikke menneskeliggjøres. Da blir det litt dumt å sammenligne de med barn. Anonym poster: b299ad1d542dc394876015fa4aedd043 6
Fandenivoldsk Skrevet 23. juni 2012 #68 Skrevet 23. juni 2012 Jeg er hundemenneske på min hals, og har hund selv, men jeg "presser" henne ikke på mennesker som ikke liker/ er redd for hunder. Jeg er livredd edderkopper, og ville IKKE likt at noen hadde insistert på at jeg skulle hilse på tarantellen deres, for eksempel..
muffins Skrevet 23. juni 2012 #69 Skrevet 23. juni 2012 De er "glad i deg" fordi du mater dem...Mennesker kjenner deg og er glad i deg for den du er.. Anonym poster: 43604e99862aa168dd6c484dfa23e015 Da har du aldri hatt et forhold til en hund. Den kjærligheten har ikke noe med mat å gjøre. Men de trenger det også. Katter er nok slik... Mennesker sårer, svikter, skuffer, baktaler, osv. osv... Hjelper ikke å gi dem mat engang. :frown: 4
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2012 #70 Skrevet 23. juni 2012 Da har du aldri hatt et forhold til en hund. Den kjærligheten har ikke noe med mat å gjøre. Men de trenger det også. Katter er nok slik... Mennesker sårer, svikter, skuffer, baktaler, osv. osv... Hjelper ikke å gi dem mat engang. :frown: Har lagt merke til gang på gang at i en stor familie så er hunden mest glad i den personen som bringer maten ja. Elleres er den typisk flokkdyr og liker å ha litt liv rundt seg. Siden mennesker sårer,er det endre mer belønnende å føle når de elsker deg,de må nemlig ikke,og ikke alle kommer til å gjøre det. Haha, hjelper ikke det med mat? kjipe mennesker du kjenner! Sant det du sier da,jeg har faktisk ikke hund Anonym poster: 43604e99862aa168dd6c484dfa23e015
addict Skrevet 23. juni 2012 #71 Skrevet 23. juni 2012 Jeg er oppvokst med hund, og hun er i dag 14 år. Jeg fikk henne da jeg var 8 år og hun har vært min beste venn over halve livet mitt. Lever og er pigg enda. Derfor kan jeg sitte og le litt inni meg av mennesker som tror de elsker dyra like høyt som de ville elsket et barn. De har ikke barn, for å si det sånn. Og om de elsker barnet som et dyr, så er det noe galt uansett. Noe av det dummeste jeg hører. Men for all del, dere kan jo få sitte og tro det Ellers, TS, så synes jeg venninna di oppfører seg helt utrolig idiotisk. Hundeeiere som ikke har forståelse for andre er rett og slett latterlige, man tilpasser dyr og sitt dyrehold etter andre, og ikke omvendt. 2
Gjest Wolfmoon Skrevet 23. juni 2012 #72 Skrevet 23. juni 2012 Da har du aldri hatt et forhold til en hund. Den kjærligheten har ikke noe med mat å gjøre. Men de trenger det også. Katter er nok slik... Mennesker sårer, svikter, skuffer, baktaler, osv. osv... Hjelper ikke å gi dem mat engang. :frown: Så du reagerer på det når noen uttaler seg negativt om ditt forhold til din hund, mens du selv kan gjøre akkurat det samme om de som føler forholdet deres til katten handler om mer enn mat Til AB over, jeg kan jo spekulere i at den som tar ansvaret for fòring, også tar mest ansvar ellers. Og derfor kan få et nærmere forhold til hunden pga det Hjemme hos oss er det forresten ikke slik. Mamma var den som fòrer både hunden og katten vi hadde før, men hunden er totalt avhengig av pappa, mens katten enten gikk til meg eller søstern. Hunden viser forøvrig en enorm glede når den ser meg, selv om jeg ikke har bodd fast hjemme på mange år. Og dette er en hund som generelt er ganske skeptisk til fremmede. Så hvis man mener at et forhold mellom et dyr og et menneske kun er basert på mat, så tror jeg neppe man har hatt så mye med dyr å gjøre. 2
Gjest Skrevet 23. juni 2012 #73 Skrevet 23. juni 2012 De er "glad i deg" fordi du mater dem...Mennesker kjenner deg og er glad i deg for den du er.. Anonym poster: 43604e99862aa168dd6c484dfa23e015 Er samboern som gir bikkja mat, enda ville han valgt meg over han hvis han må velge
Gjest Lille-pus Skrevet 23. juni 2012 #74 Skrevet 23. juni 2012 Tråden ryddet for trusler og personhets. Debattantene bes holde seg til trådens tema. Lille-pus (mod)
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2012 #75 Skrevet 23. juni 2012 Jeg håper jo at jeg har oppdratt hundene mine bra, og de får så klart ikke lov å hoppe eller å slikke på folk. Ikke på meg heller.. Problemet for oss som er redd for hunder, er at alle hundeeiere sier at deres hunder er snille, rolige og veloppdragne. Da er det helt umulig for oss å vite om hunden faktisk er det, eller om eieren ikke er så opptatt av oppdragelse. Jeg er kjemperedd for hunder, og synes veldig mange hundeeiere er dårlige på å vise hensyn. Jeg har hest selv, og selv om jeg ikke er redd hester skjønner jeg jo at mange andre er det. Jeg lar ikke hesten min få gå bort til folk vi møter på tur, dulte borti dem, lukte på dem etc, slik mange med hund gjør. Folk kan være redde, eller rett og slett bare ikke interesserte i å få hestesikkel og hestelukt på seg. Anonym poster: 327899761b20138f85add99121f431b2
muffins Skrevet 23. juni 2012 #76 Skrevet 23. juni 2012 Så du reagerer på det når noen uttaler seg negativt om ditt forhold til din hund, mens du selv kan gjøre akkurat det samme om de som føler forholdet deres til katten handler om mer enn mat Det er ganske stor forskjell på hund og katt. Hvis disse forskjellene blir tatt negativt opp, beklager jeg. Men de ER jo forskjellige. Katter er av natur mer knyttet til territoriet sitt (altså hjemplassen), enn til eierene sine. Det er ikke få katter som har blitt med på flyttelasset til et nytt hus, som har vandret milevis for å komme tilbake til sitt gamle hjem. Katter kan også finne på å flytte inn til nabo'n, hvis de begynner å mate den. En hund er lykkelig hvor enn den er, bare den får være sammmen med eieren sin. Beklager hvis det støter noen, men det er ikke jeg som har laget forskjellen på disse to dyrene. At man kan bli like glad i katten sin, som i en hund tror jeg så gjerne. Det er flotte dyr med andre egenskaper enn en hund. Men dette ble veldig off-topic føler jeg, så jeg gir meg med denne.
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2012 #77 Skrevet 23. juni 2012 Jeg er oppvokst med hund, og hun er i dag 14 år. Jeg fikk henne da jeg var 8 år og hun har vært min beste venn over halve livet mitt. Lever og er pigg enda. Derfor kan jeg sitte og le litt inni meg av mennesker som tror de elsker dyra like høyt som de ville elsket et barn. De har ikke barn, for å si det sånn. Og om de elsker barnet som et dyr, så er det noe galt uansett. Noe av det dummeste jeg hører. Men for all del, dere kan jo få sitte og tro det Ellers, TS, så synes jeg venninna di oppfører seg helt utrolig idiotisk. Hundeeiere som ikke har forståelse for andre er rett og slett latterlige, man tilpasser dyr og sitt dyrehold etter andre, og ikke omvendt. Sånn går det når barn får barn. Anonym poster: 8f90625340b9eb428cf7a9b6e161b561 3
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2012 #78 Skrevet 23. juni 2012 Det er ganske stor forskjell på hund og katt. Hvis disse forskjellene blir tatt negativt opp, beklager jeg. Men de ER jo forskjellige. Katter er av natur mer knyttet til territoriet sitt (altså hjemplassen), enn til eierene sine. Det er ikke få katter som har blitt med på flyttelasset til et nytt hus, som har vandret milevis for å komme tilbake til sitt gamle hjem. Katter kan også finne på å flytte inn til nabo'n, hvis de begynner å mate den. En hund er lykkelig hvor enn den er, bare den får være sammmen med eieren sin. Beklager hvis det støter noen, men det er ikke jeg som har laget forskjellen på disse to dyrene. At man kan bli like glad i katten sin, som i en hund tror jeg så gjerne. Det er flotte dyr med andre egenskaper enn en hund. Men dette ble veldig off-topic føler jeg, så jeg gir meg med denne. Forskjell på hund og katt men ikke hund og menneske? hmm Anonym poster: 43604e99862aa168dd6c484dfa23e015 1
Gjest Candy Pie Skrevet 24. juni 2012 #79 Skrevet 24. juni 2012 Synes ikke du burde føle deg "slem" eller noe for å si i fra om det ? Selv elsker jeg hunder, har nydelige hunder og vil ALLTID ha hunder. Så mange som mulig, hehe. Men jeg forstår at andre ikke setter like stor pris på det som jeg gjør. Eller, jeg forstår at det er sånn, men ikke helt hvorfor. Men folk er jo så forskjellige og det er bra. Selv er jeg mer skeptisk til unger. Er ikke få ganger jeg har hatt lyst til å snakke til unger ( og voksne folk egentlig ) som f.eks tar opp i smågodtet i butikken...men jeg tør aldri Sånn at det er sagt så får ikke hundene mine lov til å hoppe opp på folk og rive ned folk osv. Men hender jo at de blir veeeeldig glade om det kommer noen , springer rundt om kring og kan kanskje da dulte borti saker og ting, men er jo sånn hunder er. Ville vært trist om hunden så vidt så opp når det kom folk ? Men nå skriver jeg meg bort i gjen, poenget mitt er at du ikke skal ha noen form for dårlig samvittighet for å si i fra til veninnen din
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå