Alle er ikke like glad i hunder..

[AnonymBruker]

Jeg synes store hunder kan være ganske skumle, og dette kommer av en episode hvor en diger Sankt Bernhard prøvde å drepe meg for en del år siden (jeg var vel 7-8 år). Denne hunden ble senere avlivet da den etterhvert prøvde å drepe ungene i familien også, og det kom frem at den hadde en svulst i hjernen, som gjorde at den ble ekstremt aggressiv og farlig. Jeg er selvsagt klar over at de fleste store hunder ikke oppfører seg sånn, men den opplevelsen, når en fullvoksen, diger Bernhard kommer byksende mot deg "med tenna ute" i vilt raseri glemmer man ikke..

Egentlig har jeg ikke noe mot hunder, synes mange av dem er veldig fine (også blant de store, selv om de er skumle), men jeg klarer rett og slett ikke å stole på dem, og derfor ser jeg helst at store hunder ikke befinner seg nær meg, så sant det kan unngås. Og når hundeiere med store hunder absolutt skal dra hunden helt inntil meg og si "ååå han er jo ikke farlig", da blir jeg veldig provosert. Synes det er så unødvendig når de vet at jeg rett og slett blir redd.

Hvis jeg skal på besøk hos noen som har hund er jo ikke dette et problem - det er jo hunden som bor der, og da må jeg bare innstille meg deretter. Det er kun de store hundene jeg er redd for, og jeg kjenner (heldigvis?) ingen som har en slik hund, så akkurat dette er ikke et problem for meg.

Og for de som måtte lure er jeg heller ikke overbegeistret for småbarnsforeldre som skal trøkke unga sine i trynet på meg heller, bare så det er sagt..

Anonym poster: 01c3a038624352d0f0885f0c72321a28

[AnonymBruker]

Hun kunne sikkert vært mer hensynsfull overfor deg siden du er venninna hennes, men husk at det er du som har en fobi og en fobi er irrasjonell per derfinisjon.

Det er altså ikke verden som skal rette seg etter fobiske mennesker, det er fobiske mennesker som må rette seg etter verden.

I huset til TS er det TS' regler som gjelser, uansett hvor fobiske andre måtte mene de er.

Anonym poster: 988b1f50c6ba3923ea7b5cfb394a52fa

[Minya]

hvis man er livredd for eller ikke liker hunder, synes jeg man bør gjøre noe med den fobien, fremfor å tvinge andre til å rette seg etter den

Anonym poster: da928b8a10cad64b36514e3413d5dd0d

Jeg synes at de som eier hunder ikke trenger å tvinge folk som viser sterkt at de er redd, nærkontakt med hunden sin.

Det største problemet for meg er at vilt fremmede mennesker gjør dette; går mot meg og trekker hunden nærmere meg, når jeg klart og tydelig sier i fra at jeg er redd OG trekker meg selv bort for å unngå hunden.

Jeg kommer inn i en umulig situasjon på den måten.

For det første; jeg vet ikke hvor god kontroll de har over hunden sin, for det andre; jeg kjenner ikke hunden og aner ikke hvordan den reagerer på redde mennesker, noe som gjør at jeg blir enda reddere.

Jeg klarer å være nær hunder som er bedagelige, rolige og som jeg først og fremst kjenner eieren til og har hatt muligheten til å bli kjent med hunden. Jeg jobber for å slippe å være pisseredd når jeg går rundt i byen og det tilfeldigvis rusler en diger hund forbi. Det er ikke dermed sagt at jeg takler at noen presser hunden sin oppi meg på bakgrunn av at den er snill?

[Gjest Maruwan]

Hjemme i min egen leilighet er det faktisk jeg som bestemmer, uansett hvor irrasjonell jeg er eller hvor dårlige unnskyldninger jeg har. At hunden er i rommet når man besøker folk som har hund er jo en selvfølge, men det må da være greit å si at man ikke liker at den slikker eller hopper.

Jeg lurer litt på hvordan enkelte hundeeiere klarer å gjøre noe som helst -trene, gå på kino, ut og spise, familiefester osv -hvis hunden alltid må være med...

I huset til TS er det TS' regler som gjelser, uansett hvor fobiske andre måtte mene de er.

Anonym poster: 988b1f50c6ba3923ea7b5cfb394a52fa

Jeg misforstod hovedinnlegget og trodde det var snakk om at det var TS som var på besøk hos noen med hund. I hennes eget hjem er det så klart hun som bestemmer, ja.

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn at verden skal tilpasse seg de med angst, det er de med angst som skal tilpasse seg.

Anonym poster: 3584e02129a9296525a0cf7331f0e7d2

[Gjest _Blomsten_]

Hater hunder selv og slipper de ikke inn i mitt hjem. Skjønner TS godt.

[AnonymBruker]

jeg synes hat bør gjøres noe med, på lik linje med fobi

Anonym poster: da928b8a10cad64b36514e3413d5dd0d

[muffins]

Jeg er også hundeelsker, og har to hunder. Når vi får besøk, tar jeg hensyn til de som redd hundene, og tar hundene på et annet rom. Mine hunder er store, og det er faktisk mange som er redd dem.

Det kunne ikke falle meg inn å ta hundene med på besøk til andre. Et unntak er familien, som bor 100 mil unna, så dit må nesten hundene være med. Men ved besøk på ettermiddagstid, er hundene hjemme.

Det kommer nok litt an på hva slags hunder man har, om man tar dem med overalt eller ikke, og om man har dem i stua ved besøk av folk som ikke kjenner dem godt. Men jeg synes ikke det er galt overfor hundene at de plasseres i et annet rom når man har besøk.

Hva slags hensyn man tar, er jo opp til hver enkelt. Jeg har en stor hund, som får lov å være hvor hun vil i huset, selv om besøket ikke liker hunder.

Det hører heldigvis skjeldenhetene til. Jeg kjenner egentlig ingen som ikke liker dyr, heldigvis.

Det å være redd er noe helt annet, men TS sier selv at hun bare ikke liker hunder, og synes se er ekle.

Jeg synes synd på folk som er redde hunder, og skulle virkelig ønske de fikk hjelp til problemet.

Jeg ville aldri tvunget hunden min på noen som helst, og aller minst de som er redde.

Jeg har en rase som sees på som "skummel", og tar utrolig mye hensyn i min hverdag som hundeeier. Så hvorfor kan ikke andre også gjøre det med tanke på barn?

Men jeg opplever til stadighet å bli påtvunget andres barn, noe som kan irritere meg.

Folk tar småbarna sine med på besøk, og lar dem klasse og klå på TV, stereoanlegg, fjernkontroller osv, uten at de blir snakket til. De skal jo også på død og liv ha noe å drikke, og dette skal de gjøre selv, noe som ofte resultere i griseri, noe jeg ikke kan fordra.

Jeg har også opplevd flere ganger da jeg har spist på f.eks gatekjøkken, at andres barn kommer bort til bordet mitt og nesten "tigger". Det synes jeg er ekkelt.

Så hvorfor kan ikke foreldre også ta hensyn med tanke på barna sine?

Ikke alle synes de er like søte heller....

Endret 22. juni 2012 av muffins

[hermoine]

Jeg synes at de som eier hunder ikke trenger å tvinge folk som viser sterkt at de er redd, nærkontakt med hunden sin.

Det største problemet for meg er at vilt fremmede mennesker gjør dette; går mot meg og trekker hunden nærmere meg, når jeg klart og tydelig sier i fra at jeg er redd OG trekker meg selv bort for å unngå hunden.

Jeg kommer inn i en umulig situasjon på den måten.

For det første; jeg vet ikke hvor god kontroll de har over hunden sin, for det andre; jeg kjenner ikke hunden og aner ikke hvordan den reagerer på redde mennesker, noe som gjør at jeg blir enda reddere.

Jeg klarer å være nær hunder som er bedagelige, rolige og som jeg først og fremst kjenner eieren til og har hatt muligheten til å bli kjent med hunden. Jeg jobber for å slippe å være pisseredd når jeg går rundt i byen og det tilfeldigvis rusler en diger hund forbi. Det er ikke dermed sagt at jeg takler at noen presser hunden sin oppi meg på bakgrunn av at den er snill?

Det er sant. Jeg var livredd hunder før selv, da jeg var liten, og de fleste prøvde å tvinge hunder på meg. Endte flere ganger opp med at foreldrene mine måtte kjefte på folk fordi de følte de hadde et ansvar om å fjerne fobien min ved å sende bikkjene sine på meg.

Men foreldrene mine kjente en familie som hadde en veldig snill hund, en samojed, og den var litt stor. Jeg kjente eierne og syns de var snille og greie mennesker, og de to, pluss foreldrene mine var nær meg da jeg skulle klappe hunden. De tok det veldig med ro og stresset meg ikke. Etter det lot jeg meg faktisk bli trekt av hunden på ski:)))

Jeg var heldig som hadde en familie, og venner av familien med en snill hund som gjorde dette på en riktig måte. De hadde planlagt det på forhånd.

Så å bli tvunget til å klappe fremmede bikkjer støtt og stadig funker ikke. Folk prøvde det på meg som sagt, men det gjorde bare ting verre. Men når man forbereder seg på det, og man har andre mennesker der man føler seg trygge med, og det er en snill og rolig bikkje så går det mye bedre. Hundeeiere kan heller foreslå og planlegge sånt på denne måten, istedenfor å stresse den som er redd. Fobier er skumle saker... og det skal ikke mye til for at det bare blir værre!

[Gjest _Blomsten_]

jeg synes hat bør gjøres noe med, på lik linje med fobi

Anonym poster: da928b8a10cad64b36514e3413d5dd0d

Hvorfor det? Folk har ingen rett til å presse hundene sine på andre. Jeg hater hunder og trives med det. Hater lukten av hund, sikkel og hår over alt.

[Majott]

Hva slags hensyn man tar, er jo opp til hver enkelt. Jeg har en stor hun, som får lov å være hvor hun vil i huset, selv om besøket ikke liker hunder.

Det hører heldigvis skjeldenhetene til. Jeg kjenner egentlig ingen som ikke liker dyr, heldigvis.

Det å være redd er noe helt annet, men TS sier selv at hun bare ikke liker hunder, og synes se er ekle.

Jeg synes synd på folk som er redde hunder, og skulle virkelig ønske de fikk hjelp til problemet.

Jeg ville aldri tvunget hunden min på noen som helst, og aller minst de som er redde.

Jeg har en rase som sees på som "skummel", og tar utrolig mye hensyn i min hverdag som hundeeier. Så hvorfor kan ikke andre også gjøre det med tanke på barn?

Men jeg opplever til stadighet å bli påtvunget andres barn, noe som kan irritere meg.

Folk tar småbarna sine med på besøk, og lar dem klasse og klå på TV, stereoanlegg, fjernkontroller osv, uten at de blir snakket til. De skal jo også på død og liv ha noe å drikke, og dette skal de gjøre selv, noe som ofte resultere i griseri, noe jeg ikke kan fordra.

Jeg har også opplevd flere ganger da jeg har spist på f.eks gatekjøkken, at andres barn kommer bort til bordet mitt og nesten "tigger". Det synes jeg er ekkelt.

Så hvorfor kan ikke foreldre også ta hensyn med tanke på barna sine?

Ikke alle synes de er like søte heller....

Hehe, enig i at barn også kan være en plage.

Ser poenget ditt i det.

Jeg har hunder jeg MÅ være forsiktig med, både fordi folk er redd og fordi de faktisk har grunn til det, så jeg MÅ ta hensyn uansett. Så jeg har lært meg leveregler i forhold til det. og må ta ansvar sånn sett.

Du må jo selv sette grenser for hva du godtar av barn hjemme hos deg selv. Det gjør jeg også.

Ser ikke helt sammenligningen barn/hund, det er ulike ting.

[Majott]

Hvorfor det? Folk har ingen rett til å presse hundene sine på andre. Jeg hater hunder og trives med det. Hater lukten av hund, sikkel og hår over alt.

Usj!

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke hunder er ekle, men det er ekkelt når de prøver å slikke meg i ansiktet, spesielt om eieren synes det er helt ok. I slike tilfeller er det ikke bare hunden som er ekkel, men eieren også.

Anonym poster: 988b1f50c6ba3923ea7b5cfb394a52fa

[AnonymBruker]

Hvorfor det? Folk har ingen rett til å presse hundene sine på andre. Jeg hater hunder og trives med det. Hater lukten av hund, sikkel og hår over alt.

hat er vel ikke akkurat en følelse man kan kreve å få aksept for. Hvis du ønsker å hate hunder, så er det jo ditt problem, bare ikke vent forståelse eller tilrettelegging for det

Anonym poster: da928b8a10cad64b36514e3413d5dd0d

[muffins]

Hehe, enig i at barn også kan være en plage.

Ser poenget ditt i det.

Jeg har hunder jeg MÅ være forsiktig med, både fordi folk er redd og fordi de faktisk har grunn til det, så jeg MÅ ta hensyn uansett. Så jeg har lært meg leveregler i forhold til det. og må ta ansvar sånn sett.

Du må jo selv sette grenser for hva du godtar av barn hjemme hos deg selv. Det gjør jeg også.

Ser ikke helt sammenligningen barn/hund, det er ulike ting.

Man skal alltid ta hensyn og sørge for å ikke skremme noen, selv om man har verdens snilleste hund. Mulig jeg er veldig bevisst på det, med tanke på den rasen jeg har.

Det ang. barn på besøk, så vil jeg jo helst ikke ha dem her i det hele tatt. Men hvis de kommer, forventer jeg at at foreldrene sørger for at de oppfører seg. Det er ikke morro å snakke til andres barn hele tiden heller. Man føler seg litt pirkete liksom. Men jeg gjør for all del det, når de ikke får tilsnakk av sine foreldre.

Men det er der jeg savner det hensynet som vi med hund alltid må ta.

Jeg sammenligner glatt min hund og andres barn, og elsker hunden min like høyt som foreldre elsker sine barn.

Jeg har ikke barn selv, av den enkle grunn at jeg ikke liker dem.

Derfor vil jeg heller ikke bli påtvinget andres i likhet med dem som ikke liker hunder, som vil at de skal holdes vekk fra dem.

[AnonymBruker]

hat er vel ikke akkurat en følelse man kan kreve å få aksept for. Hvis du ønsker å hate hunder, så er det jo ditt problem, bare ikke vent forståelse eller tilrettelegging for det

Anonym poster: da928b8a10cad64b36514e3413d5dd0d

Folk som ikke har forståelse for at jeg misliker å bli jukket på, snust i skrittet, slikket på til fjeset mitt stinker hundemat-ånde og røytet på er ikke folk jeg ønsker å ha som venner uansett. Jeg kan gjerne klappe hunden deres, ha den på fanget, gå tur med den og kaste pinner o.l men om eieren lærer bikkja opp til at jeg skal være tyggeleke og ikke har forståelse for at jeg misliker det, da er ikke vennskapet verdt å samle på uansett.

Anonym poster: 988b1f50c6ba3923ea7b5cfb394a52fa

[Majott]

Man skal alltid ta hensyn og sørge for å ikke skremme noen, selv om man har verdens snilleste hund. Mulig jeg er veldig bevisst på det, med tanke på den rasen jeg har.

Det ang. barn på besøk, så vil jeg jo helst ikke ha dem her i det hele tatt. Men hvis de kommer, forventer jeg at at foreldrene sørger for at de oppfører seg. Det er ikke morro å snakke til andres barn hele tiden heller. Man føler seg litt pirkete liksom. Men jeg gjør for all del det, når de ikke får tilsnakk av sine foreldre.

Men det er der jeg savner det hensynet som vi med hund alltid må ta.

Jeg sammenligner glatt min hund og andres barn, og elsker hunden min like høyt som foreldre elsker sine barn.

Jeg har ikke barn selv, av den enkle grunn at jeg ikke liker dem.

Derfor vil jeg heller ikke bli påtvinget andres i likhet med dem som ikke liker hunder, som vil at de skal holdes vekk fra dem.

Jeg forventer også at foreldre tar ansvar for sine barn og deres oppførsel. Helt enig med deg i det! Jeg føler meg også pirkete når unger gjør ting jeg ikke ville tillatt andre i det hele tatt i mitt hus. Og hundene mine gjør jo ikke sånt

Hvilken rase har du, forresten? Bare av nysgjerrighet, fordi jeg ikke har en "vanlig" rase selv.

[Dhalia]

Høres ut som om folk her har møtt mye rare hundeeiere! Det kunne da virkelig ikke falle meg inn å dra hunden min bort til fremmede! Uansett om de er redde eller ei! Og jeg har en ganske liten hvit veloppdragen hund. At noen lar hundene sine slikke på andre i ansiktet eller lar dem hoppe på folk skjønner jeg heller ikke. Hunden min får ikke lov til å gjøre det på meg heller for den saks skyld...

[Majott]

Folk som ikke har forståelse for at jeg misliker å bli jukket på, snust i skrittet, slikket på til fjeset mitt stinker hundemat-ånde og røytet på er ikke folk jeg ønsker å ha som venner uansett. Jeg kan gjerne klappe hunden deres, ha den på fanget, gå tur med den og kaste pinner o.l men om eieren lærer bikkja opp til at jeg skal være tyggeleke og ikke har forståelse for at jeg misliker det, da er ikke vennskapet verdt å samle på uansett.

Anonym poster: 988b1f50c6ba3923ea7b5cfb394a52fa

Hundene mine gjør ikke sånt. De oppsøker kontakt, men de driver ikke med sånne ting. Men de kan være for mye for andre likevel, ettersom de er store, og viser begeistring på den måten at de løper inntil og tripper. Har opplevd at mange blir redde av det.

Jeg ser at hundene kan være overveldende for andre, og derfor holder jeg dem unna folk som ikke er vant til hunder. Så om mine hunder er vennlig innstilt overfor besøkende, så er jo det fint, men jeg forventer ikke at de som er på besøk er like glad i mine hunder som jeg er.

[Gjest _La Femme]

jeg synes hat bør gjøres noe med, på lik linje med fobi

Anonym poster: da928b8a10cad64b36514e3413d5dd0d

Litt enig med denne. Når man sier at man _hater_ hunder betyr det som regel at man ikke er vant til hunder eller er redd for hunder. Og det kan jo være litt uheldig når vi lever i en verden der en stor prosentandel av befolkningen elsker hunder og tar de til seg som en del av familien.

Jeg vet av erfaring at det skaper stor problematikk når medlemmer av familien eller andre ikke er komfortable rundt en hund som noen andre i familien anser som et like verdig familiemedlem.

Her er det dessverre ikke hundene som kan strekke seg. Hunder er ofte et resultat av sosialisering og læringen eierne har gjort. Eierne må ta ansvar for å oppdra en trygg, lydig og snill hund, og de som faktisk _hater_ hunder bør prøve å sosialisere seg selv med hunder og komme over frykten eller hatet.