Alle er ikke like glad i hunder..

[muffins]

Jeg forventer også at foreldre tar ansvar for sine barn og deres oppførsel. Helt enig med deg i det! Jeg føler meg også pirkete når unger gjør ting jeg ikke ville tillatt andre i det hele tatt i mitt hus. Og hundene mine gjør jo ikke sånt

Hvilken rase har du, forresten? Bare av nysgjerrighet, fordi jeg ikke har en "vanlig" rase selv.

Jeg har Dobermann, og møter endel fordommer med den rasen.

Derfor er jeg svært nøye med at vi er gode representanter for rasen og hunder generelt.

Jeg ville ALDRI dratt hunden min bort til noen som er redde hunder eller ikke liker dem. Selv om hun er verdens snilleste hund.

Men det finnes tydeligvis mange merkelige eiere der ute, med tanke på erfaringene folk her sitter med.

Hva slags rase har du?

[Majott]

Jeg har Dobermann, og møter endel fordommer med den rasen.

Derfor er jeg svært nøye med at vi er gode representanter for rasen og hunder generelt.

Jeg ville ALDRI dratt hunden min bort til noen som er redde hunder eller ikke liker dem. Selv om hun er verdens snilleste hund.

Men det finnes tydeligvis mange merkelige eiere der ute, med tanke på erfaringene folk her sitter med.

Hva slags rase har du?

Jeg har to stk Cane Corso. Og jeg har ikke verdens snilleste hunder, de har MYE vaktinstikt, og hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg ikke hatt to. Møter ikke så mange fordommer, fordi folk flest ikke kjenner til rasen. Men jeg må være mitt ansvar bevisst, og det krever sitt.

Den ene av mine vil ikke ha noe med fremmede å gjøre i det hele tatt, så mitt hundehold preges av det.

[Rainbow]

Har kun lest åpningsinnlegget foreløpig.

Ja, jeg syns det kan sammenlignes til en viss grad. For venninna di som ikke har barn er hunden det nærmeste hun kommer å ha et. Det er ikke det samme (ikke overhal meg nå alle barneglade KG-ere), men for henne betyr hunden enormt mye, og det er som om noen skulle sagt til deg at ikke de ville du skulle ha med deg ungen på besøk fordi de ikke liker barn. Men det ville hun jo ikke sagt, nettopp fordi det er sårende.

Selvsagt er det lettere å la hunden være hjemme enn ungen, men det kan sammenlignes fordi hun føler så mye for hunden. Hun/han er hennes ansvar, de har et bånd og de betyr mye for hverandre. Nå har du nettopp sagt at du ikke vil ha noe med å gjøre noe som betyr enormt mye for henne.

Og jeg er en av dem som ikke liker barn spesielt godt og elsker hunder. Hvorfor jeg ikke liker barn er litt av de samme grunnene som at du ikke liker hunder. Jeg er usikker på dem. Jeg vet ikke hvordan de reagerer på ting, jeg syns de er uforutsigbare, jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dem, hvordan jeg skal behandle dem, om de kommer til å grine plutselig etc.

MEN, og her kommer et stort men...Det er din leilighet. Du kan bestemme at hun ikke skal ha med hunden, og du har rett til å ikke ønske deg i leiligheten din, men du kunne kanskje sagt det på en annen måte. Det hadde feks vært annerledes om hun ba deg på besøk og sa "men kan du la være å ta med barnet ditt i dag, for det er så koselig å bare prate med deg, og du vet hvordan jeg blir rundt barn, litt nervøs, hehe, så det hadde vært koselig å se bare deg i dag og ha litt kvalitetstid"....enn om hun hadde sagt "men ikke ta med deg ungen din, jeg er ikke så begeistra for unger og vil ikke at du skal ha den oppi meg her".

Det ene er en høflig opplysning, det andre sårende.

Jeg starter ikke en debatt om å likestille disse problemene, og jeg sier ikke at ungen din og en hund er det samme. Bare at det til en viss grad kan sammenlignes fordi det er dette individet dere har ansvaret for og har følelser for (Selv om følelsene er forskjellige).

Jeg syns du kan snakke litt med venninna di, si at du ikke mente å være så bombastisk, men at du er redd for hunder og derfor blir nervøs når hun har han/hun med, og at det derfor er best om hun ikke har det når hun kommer på besøk. Men at du ikke mente å fornærme henne, fordi du selvsagt skjønner at hun er glad i hun/ham.

For deg er det uforståelig at hun ser på hunden som "barnet sitt". Men de fleste dyreeiere gjør det. Det betyr ikke at de tenker at det ER er barn, eller at de er like glad i ungene sine som i dyret, eller at man kan lage en gradering med hvor glad det er lov til å være i et dyr i forhold til i et barn, men at det blir sterke følelser likevel, fordi man har ansvar, kjærlighet og nærhet til dyret.

[muffins]

Jeg har to stk Cane Corso. Og jeg har ikke verdens snilleste hunder, de har MYE vaktinstikt, og hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg ikke hatt to. Møter ikke så mange fordommer, fordi folk flest ikke kjenner til rasen. Men jeg må være mitt ansvar bevisst, og det krever sitt.

Den ene av mine vil ikke ha noe med fremmede å gjøre i det hele tatt, så mitt hundehold preges av det.

Ja, da blir det jo litt ekstra hensyn med tanke på slike ting også.

Men det kan blir litt mye hensyn man må ta til tider.

Da er det godt man har venner og familie som man er velkommen til enten man har to eller fire ben.

Hadde jeg hatt ei venninne som synes hunden min var ekkel og ga uttrykk for det, hadde jeg natulig nok mistet kontakten med henne.

Heller hunden min, enn ei slik venninne.

Jeg er ikke glad i barn, men ville aldri gått bort til venner med barn og sagt at jeg synes barna deres var ekle.

Det er faktisk sårende å høre at noen synes "hjertestenen" din er ekkel, enten det er hund eller barn.

Endret 22. juni 2012 av muffins

[Majott]

Ja, da blir det jo litt ekstra hensyn med tanke på slike ting også.

Men det kan blir litt mye hensyn man må ta til tider.

Da er det godt man har venner og familie som man er velkommen til enten man har to eller fire ben.

Hadde jeg hatt ei venninne som synes hunden min var ekkel og ga uttrykk for det, hadde jeg natulig nok mistet kontakten med henne.

Heller hunden min, enn ei slik venninne.

Jeg er ikke glad i barn, men ville aldri gått bort til venner med barn og sagt at jeg synes barne deres var ekle.

Det er faktisk sårende å høre at noen synes "hjertestenen" din er ekkel, enten det er hund eller barn.

Ja, det blir ofte litt mye hensyn å ta, men det må til med disse hundene. Ikke annet å gjøre.

Jeg liker barn også, vel og merke de ungene jeg kjenner. Jeg er ikke noen "barneperson" som elsker alle barn uansett.

Jeg må nok finne meg i at mange er redd mine hunder, og når jeg har besøk, må jeg som regel ha dem på et annet rom. Har blitt vant til det, og det gjør meg ikke noe. Jeg tar heller ikke med meg hundene mine til andre på besøk, annet enn familien, som da bor så langt unna at annet ikke er mulig.

Venner kan ha ulike oppfatninger av dyr, og jeg synes generelt ikke at man skal la venner gå fordi de ikke vil tilpasse seg hunder. Det er et fritt valg, og jeg kan godt være med mine venner uten å blande hundene inn i det. Det er jeg forsåvidt også nødt til, ettersom mine hunder er som de er.

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg er ikke redd for hunden, men jeg liker den ikke. Jeg liker som sagt ikke røytingen, siklingen, slikkingen, snusingen i skrittet, lukten.. Jeg liker den ikke.

Barnet mitt er vandt til hund, jeg er oppvokst med LITEN hund, og hun bor hos foreldrene mine enda. Hun får heller ikke slikke på meg, og hun røyter ikke. Jeg likte hunder før, men jeg har ikke den interessen lengre, og nå vil jeg helst ikke ha dem borti meg når de kommer over en viss størrelse.

Jeg presser ikke mitt barn på noen, og han er heldigvis ikke veldig pågående på andre enda. Og jeg tar jo hensyn, er barnet mitt snørrete så tørker jeg han, om han er skitten så vasker jeg han, jeg skifter ikke bleie foran andre når jeg har besøk osv. Ting som ikke er ekkelt for meg kan det være noe andre reagerer på, så jeg tar så godt hensyn jeg kan. Men barnet er altså et menneske, og det KAN ikke være alene hjemme. Dette er mine venner inneforstått med.

Jeg har ikke noe imot at hunden ligger i andre siden av sofaen på eget teppe samtidig som jeg sitter der, så lenge jeg slipper å ha den OPPI meg. Er det virkelig så mye å be om? Litt respekt? Hadde dere likt det hvis en person hadde satt seg helt oppi dere? Kysset dere på kinnet? Klemt deg konstant? Strøket dere på låret? Snust deg i øret?

Jeg hadde syntes det var et brudd på min intimsone, og slik føles det med hunden også. Det synes jeg vitterlig at hundeeiere generelt kan respektere...

Anonym poster: 7e52cc017fbd57dde85fab0850dc5e2b

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke hunder på som er på besøk som slurrer rundt på parketten og er vilter. Jeg liker hunder på besøk som får beskjed om å legge seg og ligger der. Jeg liker veloppdragne hunder. De er velkomne hos meg. De som ikke har oppdragelse ser jeg helst ligger i bilen eller ute.

Ja, jeg er redd for parketten. Jeg avskyr røyting. Jeg er ikke redd hunder. Jeg hadde nok uansett ikke hatt problemer med en hund som gikk igjennom leiligheten (i bånd) og som måtte være på balkongen. Jeg tåler litt hundehår når det betyr at jeg får besøk av noen jeg bryr meg om.

Som sagt, er den veloppdragen så er den velkommen. Den eneste som ikke har fått kommet inn i mitt hus er en grand danoise. Til det var min leilighet for liten.

Anonym poster: cf73d32aef5c2815086ca19193ba224c

[hermoine]

Hensyn gjelder vel all slags dyr og mennesker egentlig Jeg var på besøk hos ei som hadde en ekstremt plagsom katt en gang... Det gjelder jo ikke BARE hunder at man må ta hensyn. Men hvis folk ikke vil ha dyr i sitt hjem så må man jo respektere det.

[Gjest]

Jeg har med bikkja til venninner som tillater det, og om han får gå fritt eller ikke kommer ann på hvem jeg er hos! Jeg har venninner som godtar at han er med, men som ikke liker hunder. Han går bort og snuser og er nysgjerrig på de, og jeg sier alltid at så lenge de sier nei, så gå bort så holder han seg unna. Men må derimot jeg gjøre det, så prøver han seg etter litt å hilse igjen, for da ser jeg jo ikke, men om personen selv sier ifra så gidder han ikke å prøve flere ganger!

[Redbull]

Å hvor jeg hater mennesker som ikke liker hunder, og kommer med tusenvis av idiotiske unnskyldninger for hvorfor de ikke kan respektere at hunder er en like stor del av denne verdenen som oss mennesker. "Lager riper i parketten" - hva faen.

Anonym poster: e80752e67a17e492df9e28e854f520fa

Idiot! Det er oss hundeeieres jobb og passe på at hunden vår ikke er til bry! Jeg spør alltid! Mange er redd en vilter hannhund på året, noen syns de er ekkle og andre liker de rett og slett ikke. Selv om DU (og jeg) forguder hunden din, så er det mange som absolutt ikke gjør det. Vis hensyn!

Ts, kan dere ikke møtes ute da? Det gjør jeg og venninna mi som ikke liker hund. Lar barna leke og hunden løpe løs

[Gjest Badabing]

MEN, og her kommer et stort men...Det er din leilighet. Du kan bestemme at hun ikke skal ha med hunden, og du har rett til å ikke ønske deg i leiligheten din, men du kunne kanskje sagt det på en annen måte. Det hadde feks vært annerledes om hun ba deg på besøk og sa "men kan du la være å ta med barnet ditt i dag, for det er så koselig å bare prate med deg, og du vet hvordan jeg blir rundt barn, litt nervøs, hehe, så det hadde vært koselig å se bare deg i dag og ha litt kvalitetstid"....enn om hun hadde sagt "men ikke ta med deg ungen din, jeg er ikke så begeistra for unger og vil ikke at du skal ha den oppi meg her".

Det ene er en høflig opplysning, det andre sårende.

Kunne egentlig sitert hele innlegget siden det var så bra, men det var dette jeg ville si noe om.

Jeg ville blitt skikkelig fornærmet om noen hadde sagt de ikke likte hundene mine, akkurat som de fleste ville blitt fornærmet om noen sa de ikke likte ungene deres. Jeg håper jo at jeg har oppdratt hundene mine bra, og de får så klart ikke lov å hoppe eller å slikke på folk. Ikke på meg heller..

Jeg liker ikke barn særlig godt fordi de gjør meg usikker, men jeg sier selvfølgelig ikke det til foreldrene deres.

[AnonymBruker]

Å hvor jeg hater mennesker som ikke liker hunder, og kommer med tusenvis av idiotiske unnskyldninger for hvorfor de ikke kan respektere at hunder er en like stor del av denne verdenen som oss mennesker. "Lager riper i parketten" - hva faen.

Anonym poster: e80752e67a17e492df9e28e854f520fa

Du står fritt til å la hunden din ripe opp din egen parkett, men jeg skal ikke ha noe av at den riper opp min.

Anonym poster: 988b1f50c6ba3923ea7b5cfb394a52fa

[Pentu]

Jeg elsker barn og det er en stor del av livet mitt, men jeg har ikke barn. Vi har en hund som elsker mennesker og er veldig glad i få besøk. Jeg har en venninne som har en datter på 12 som hele livet har vært skrikende "redd" for hunder. Det går alltid fint med en gang hun har fått hilst på han og vært i rommet med en stund. Hun ringer før hun kommer og ber oss om å låse hunden inn fordi hun kommer. Da kjenner jeg faktisk at det går litt rundt for meg. HAN bor her og er gullet vårt, så når hun skal skrike i ene øyeblikket og legge seg ned på gulvet med han i neste øyeblikket så blir det feil.

For min del så er det viktig å respektere hverandre, men for noen mennesker så er hundene barna deres. De kan gjerne ikke få barn og blir da utrolig glad i hundene sine.

Det er viktig for barn å få erfaring med hunder og jeg syns det at det er veldig viktig at foreldre ikke gjør barna sine unødvendig redd.

[elwira]

Alle dyra mine er akkurat som barna mine

[AnonymBruker]

Hadde dere likt det hvis en person hadde satt seg helt oppi dere? Kysset dere på kinnet? Klemt deg konstant? Strøket dere på låret? Snust deg i øret?

Jeg hadde syntes det var et brudd på min intimsone, og slik føles det med hunden også. Det synes jeg vitterlig at hundeeiere generelt kan respektere...

Anonym poster: 7e52cc017fbd57dde85fab0850dc5e2b

Sånn syns jeg barn holder på hele tida på t-bana. I går hadde jeg et barn ved siden av meg (på morens fang) som sparka meg på buksa hele tida, oppførte seg som en kålmark, skitnet meg til, kastet solbrillene sine i fanget mitt, broren hans som satt overfor stirret på meg i 15 minutter... Moren gjorde ingenting, så det skulle tydeligvis være sånn. Mens hunder kan man som regel oppdra. Det er jo synd at venninna di ikke har oppdratt sin hund bedre, men det er ikke et fenomen som bare gjelder hunder, det med å respektere intimsoner.

Anonym poster: 80f76367a66dd6fb4e873bcc44cbfdcb

[AnonymBruker]

Hun kunne sikkert vært mer hensynsfull overfor deg siden du er venninna hennes, men husk at det er du som har en fobi og en fobi er irrasjonell per derfinisjon.

Det er altså ikke verden som skal rette seg etter fobiske mennesker, det er fobiske mennesker som må rette seg etter verden.

Ikke i sitt eget hjem. Der må man da få lov til å bestemme selv.

Anonym poster: b299ad1d542dc394876015fa4aedd043

[AnonymBruker]

herregud dere,hvorfor skal man søke hjelp bare fordi man ikke liker hunder? er mye i verden man kan mislike og hunder er en del av det.

jeg elsker rotter,men det betyr ikke at jeg ser ned på de som ikke gjør det og mener at skal oppsøke hjelp, eller at deres hat er problematisk.

jeg er faktisk ikke så fordomsfull.

Mennesker framfor dyr.

Anonym poster: 43604e99862aa168dd6c484dfa23e015

[AnonymBruker]

Ikke i sitt eget hjem. Der må man da få lov til å bestemme selv.

Anonym poster: b299ad1d542dc394876015fa4aedd043

Ja, dere er enig i det, det var bare en misforståelse

Jeg misforstod hovedinnlegget og trodde det var snakk om at det var TS som var på besøk hos noen med hund. I hennes eget hjem er det så klart hun som bestemmer, ja.

Anonym poster: 988b1f50c6ba3923ea7b5cfb394a52fa

[AnonymBruker]

Kom deg til psykolog, du er syk i hodet!!!

Anonym poster: 8f90625340b9eb428cf7a9b6e161b561

Det som er sykt er å mene at man skal ta mer hensyn til dyr enn til mennesker. I deres eget hjem til og med.

Anonym poster: b299ad1d542dc394876015fa4aedd043

[Gjest Mildrid]

Jeg er så lei hundeeiere. De tror de dyrene er verdens navle, drar de med overalt og lar de sikle på alle. På grunn av disse tåpelige eierne liker ikke jeg nå hunder. Ingen slipper inn med en hund i mitt hus. Uansett hva de sier så kommer de til å slippe den løs og la den silke og snuse på alt, for de lyver deg gjerne rett opp i øya bare får å få dyret innenfor. Og blir du litt snurt for at de slipper løs den uoppdratte spiklepelsen setter de opp en fornærmet mine og kaller deg sær og egoistisk, selv om avtalen var at den skulle ligge rolig i gangen.

Hundeeiere burde forbys.