Alle er ikke like glad i hunder..

[AnonymBruker]

Er veldig leimeg nå, og frustrert over venninna mi Er jo veldig glad i henne, og vil ikke krangle, men hun forstår ikke at jeg ikke er veldig glad i store hunder.

Hun har en medium stor hund som er veldig veloppdragen og rolig. Det er ikke det at jeg er redd for den, men jeg synes det er kjempeekkelt at den kommer bort til meg, sleiker på meg, småhopper eller øner seg oppi meg. Jeg har ikke noe imot å være i samme rom som hunden, så lenge den ikke kommer bort til meg.

Problemet er stort sett det at jeg får slengkommentarer som "pingle" eller "hun er jo ikke farlig" eller "hun vil jo bare snuse på deg" eller "hun vil jo bare slikke på deg" eller masse dumme unskyndninger. Jeg vil IKKE ha hunden oppi meg uansett hvilken hensikt den har! Prøver å klappe den litt av og til og vise litt høflig interesse da hun er veldig opptatt av hunden, og det er jo fint at hun er det.

Likevel kan hun finne på å møte opp hos med med hunden, for den kan jo "bare stå på verandaen". Da må den likevel igjennom hele leiligheta og det er jeg egentlig ikke interessert i i det heletatt.. Jeg har et lite barn i hus, og trenger ikke flere riper i parketten, hundesikkel, røytehår..

I dag sa jeg ifra om at jeg ikke er særlig begeistret for hunder, og at hun må respektere at jeg ikke vil ha den oppi meg. Hun ble såklart kjempefornærmet, og sammenlignet hunden med barnet mitt (som hun gjør hele tiden, noe jeg ikke klarer å forstå) og hun ble sint og sa at jeg skulle slippe å se den hunden igjen også bare slengte hun på røret.

Sitter igjen og er veldig leimeg og lurer på om det er jeg som burde bite det i meg. Kan en hund virkelig sammenlignes med et barn, og er det jeg som må slakke på krava mine her? For meg virker det helt fjærnt, men jeg har ikke lyst til å være den urimelige venninna og jeg har heller ikke lyst til å krangle med henne over en hund..

Anonym poster: 7e52cc017fbd57dde85fab0850dc5e2b

[Athene]

Jeg synes ikke du behøver å bite i deg dette her, og jeg synes venninna de er lite forståelsesfull.

Jeg er selv livredd for større hunder, og synes små er irriterende. Så når jeg er på besøk hos folk med hund foretrekker jeg at de holder dem unna meg.

Jeg har to katter, som er mye inne. Når jeg har besøk spør jeg alltid om jeg skal ta dem ut, eller stenge dem inne på et rom. Kattene mine er snille, og holder seg stort sett unna gjester. Kommer de bort er det bare for å tigge om litt kos. Men jeg har respekt for at ikke alle er komfortable med katter, så jeg forsøker aldri å overtale med at "de er jo så snille".

[Amens]

Jeg har katt. Jeg elsker katten min. Men hun er ikke barnet mitt. Det kan ikke sammenlignes.

Jeg er heller ikke hyper begeistret for hunder og spesielt ikke store hunder så jeg skjønner det veldig godt. Vi vurderer å skaffe oss en mindre hun, kanskje en corgi, men jeg har ingen planer om å dra den med inn i stuene til folk når de sier at de helst vil slippe det.

Etter hvordan du forteller det, så synes jeg hun overreagerer.

[Skyligth]

Hvor mye riper, sikkel og hår blir det egentlig av å leie hunden gjennom leiligheta?

Jo hun burde respektere deg og at du ikke liker hunder,

synes likevel du er litt vel snever her, kan dere ikke møtes på halvveien?

Høres ut som hunden betyr veldig mye for henne og da vil man gjerne ha den med seg.

Er ikke gøy å måtte sette igjen hunden hjemme hele tiden.

Hvis hun jobber så er hunden alene den tiden, og da sette hunden alene igjen på ettermiddagen er mye.

Og ja, på mange måter kan det sammenlignes med barn.

Min hund er mitt "barn"

Selvfølgelig er barn mere verdt osv, og ikke sammenlignbart med hund, men på mange måter blir det veldig likt.

[Gjest Maruwan]

Hun kunne sikkert vært mer hensynsfull overfor deg siden du er venninna hennes, men husk at det er du som har en fobi og en fobi er irrasjonell per derfinisjon.

Det er altså ikke verden som skal rette seg etter fobiske mennesker, det er fobiske mennesker som må rette seg etter verden.

[Bachata]

ang sammenligningen med hund barn: Dersom du ikke vil ha stor hund rundt deg og på deg, bør eier respektere dette og ikke la hunden gjøre som den vil når de er hos deg eller sammen med deg! Respekt for andres grenser heter det.

men dersom hun IKKE vil måtte bære på, holde på, leke med og dulle med ditt barn, så er det like mye respekt å la henne få slippe dette!

Ikke fordi jeg synes hund og barn er det samme, men fordi andres grenser er noe man skal respektere uansett om det dreier seg om barn, hunder eller noe helt annet.

Har hun gitt hint om at hun ikke ønsker å leke med eller holde på med barnet ditt? og respekterer du dette?

Ellers synes jeg det må være fullt ut lovlig å si ifra om at man ikke ønsker at hunden hennes (eller andres) skal være oppi deg. Det synes jeg blir dumt å reagere så negativt på, dersom det ble sagt på en respektfull måte fra deg.

At du ikke vil ha hunden i huset ditt i det hele tatt, så bør du også være klar over at det innebærer at hun kanskje ikke føler hun kan komme selv heller. Mange jobber, og i den tiden står hunden hjemme alene, mange gode hundeeiere liker dermed ikke å la hunden stå alene hjemme mens de er på besøk ETTER jobb og utenom jobb. Og det skjønner jeg faktisk. Dersom den fint klarer seg på verandaen din, og du faktisk ønsker besøk av henne, så synes jeg dere skal kunne leve med begge to at hun lar hunden gå raskt gjennom leiligheten og rett ut på verandaen den tiden hun er på besøk.

Ellers risikerer du nok at hun ikke kommer noe særlig.

Man kan kanskje ikke sammenligne hund og barn, men det å ha hund er ett veldig stort ansvar. Hunden og dens velbefinnende er hennes ansvar. Hun SKAL velge hunden over besøk, dersom det ikke er noe valg. Velger hun å la hunden være enda mer alene, så vet jeg ikke om hun er særlig god hundeeier. Ihvertfall ikke hvis disse besøkene skal skje mer en ett par ganger i året.

Har man hund, er det en livsstil, eller... det BØR være en livsstil, go en veldig stor del av livet til eieren. DETTE er sammenlignbart med barn. Man SKAL sette hundens velbefinnende og interesser høyt, man SKAL prioritere hunden! DEN er hennes ansvar, å besøke deg er noe som er hyggelig for henne og deg. Det er faktisk ikke førstepri og bør ikke være det for en hundeeier.

i mine øyne.

[AnonymBruker]

Hvor mye riper, sikkel og hår blir det egentlig av å leie hunden gjennom leiligheta?

Jo hun burde respektere deg og at du ikke liker hunder,

synes likevel du er litt vel snever her, kan dere ikke møtes på halvveien?

Høres ut som hunden betyr veldig mye for henne og da vil man gjerne ha den med seg.

Er ikke gøy å måtte sette igjen hunden hjemme hele tiden.

Hvis hun jobber så er hunden alene den tiden, og da sette hunden alene igjen på ettermiddagen er mye.

Og ja, på mange måter kan det sammenlignes med barn.

Min hund er mitt "barn"

Selvfølgelig er barn mere verdt osv, og ikke sammenlignbart med hund, men på mange måter blir det veldig likt.

TS her

Det er ikke snakk om å leie den igjennom leiligheten, det er snakk om en lykkelig hund som får komme inn fra verandaen og løper noen runder rundt og skal lukte på alt og hilse på meg og se seg rundt mens hun kler på seg sko og jakke og snakker noen siste ord med meg osv osv.. Jeg vil uansett ikke ha den inne i min leilighet, jeg synes det er ekkelt..

Anonym poster: 7e52cc017fbd57dde85fab0850dc5e2b

[Gjest Wolfmoon]

Jeg tror de fleste som har hund, skjønner at en hund ikke er et barn

Allikvel skjønner jeg hva venninna di sier. Jeg er selv ikke spesielt glad i barn, og har litt problemer med å finne på noe med og vise stor interesse for barn. Allikvel, jeg skjønner jo at barn er en viktig ting i et menneskes liv, og jeg viser derfor høflig interesse og bærer over med det meste når barn er i nærheten (selv om jeg ikke er helt komfertabel).

På den andre siden synes jeg venninna di ikke viser spesielt hensyn til deg heller, noe hun burde gjøre. At du ikke vil ha en hund helt oppå deg må hun faktisk respektere.

Og så må du akseptere at hunden enten blir med på besøk og står på verandaen (og dermed må gjennom leiligheten) eller at venninna di ikke ønsker å komme på besøk, for som andre her sier, hunder er i hverdagen ofte mye alene og burde ikke behøve å være det når eieren ikke er på jobb.

[Skyligth]

TS her

Det er ikke snakk om å leie den igjennom leiligheten, det er snakk om en lykkelig hund som får komme inn fra verandaen og løper noen runder rundt og skal lukte på alt og hilse på meg og se seg rundt mens hun kler på seg sko og jakke og snakker noen siste ord med meg osv osv.. Jeg vil uansett ikke ha den inne i min leilighet, jeg synes det er ekkelt..

Anonym poster: 7e52cc017fbd57dde85fab0850dc5e2b

Be henne ta bikkja i bånd på turen gjennom leiligheta?

Hvor gammelt er barnet ditt?

Å venne barn til hund er aldri en dum ide, gjerne lær barnet hvordan det skal oppføre seg rundt hunder.

Med din innstilling så er det lett å få ett barn som synes hunder er ekle/blir redd, og det kan være bra hemmende å gå rundt å være redd hunder.

[AnonymBruker]

Å hvor jeg hater mennesker som ikke liker hunder, og kommer med tusenvis av idiotiske unnskyldninger for hvorfor de ikke kan respektere at hunder er en like stor del av denne verdenen som oss mennesker. "Lager riper i parketten" - hva faen.

Anonym poster: e80752e67a17e492df9e28e854f520fa

[Gjest Uanonymbruker]

Jeg er hundeelsker som få og tar heller 50 hunder i leiligheten fremfor èn unge, og jeg syns min hund er søtere og mere veloppdragen enn alle unger jeg noen gang har møtt.

Men fordi jeg setter pris på de rundt meg og har respekt for at folk er redde, så er det jeg som føyer meg. En hund kan være farlig og jeg skjønner redselen enkelte kan ha rundt hunder, og spesielt med hunder rundt barnet sitt.

Kommer folk på besøk til meg med barn så er det første jeg spør om er om jeg skal sette hunden min på soverommet mens de er her. Hunden min tar ikke skade av å sove på soverommet mens jeg har besøk, hun har godt av å trene på å være litt alene uansett.

Pick your battles og vis respekt.

[katt1]

I ditt hus er det du som bestemmer !!!!

Og din venninne må forstå att du ikke orker og vil ha hunden klint oppi deg da du er på besøk. Barn og hund er en fin kombinasjon så pass deg for at du ikke overfører din redsel på barne ditt.

Har en mor som ikke "orker" hund i hele huset,om jeg har med mine til henne sover de i bur

[Daria]

Hun kunne sikkert vært mer hensynsfull overfor deg siden du er venninna hennes, men husk at det er du som har en fobi og en fobi er irrasjonell per derfinisjon.

Det er altså ikke verden som skal rette seg etter fobiske mennesker, det er fobiske mennesker som må rette seg etter verden.

Å hvor jeg hater mennesker som ikke liker hunder, og kommer med tusenvis av idiotiske unnskyldninger for hvorfor de ikke kan respektere at hunder er en like stor del av denne verdenen som oss mennesker. "Lager riper i parketten" - hva faen.

Anonym poster: e80752e67a17e492df9e28e854f520fa

Hjemme i min egen leilighet er det faktisk jeg som bestemmer, uansett hvor irrasjonell jeg er eller hvor dårlige unnskyldninger jeg har. At hunden er i rommet når man besøker folk som har hund er jo en selvfølge, men det må da være greit å si at man ikke liker at den slikker eller hopper.

Jeg lurer litt på hvordan enkelte hundeeiere klarer å gjøre noe som helst -trene, gå på kino, ut og spise, familiefester osv -hvis hunden alltid må være med...

[katt1]

Hjemme i min egen leilighet er det faktisk jeg som bestemmer, uansett hvor irrasjonell jeg er eller hvor dårlige unnskyldninger jeg har. At hunden er i rommet når man besøker folk som har hund er jo en selvfølge, men det må da være greit å si at man ikke liker at den slikker eller hopper.

Jeg lurer litt på hvordan enkelte hundeeiere klarer å gjøre noe som helst -trene, gå på kino, ut og spise, familiefester osv -hvis hunden alltid må være med...

Ingen hund har godt av og alltid være med

Om det funker i starten får man ett kjempe problem.....

[muffins]

Jeg er også hunde/dyre-elsker av dimensjoner, og elsker hunden min like høyt som andre elsker barna sine. Så ja, det går fint ann å sammenlikne barn og hund. Jeg velger hunden min fremfor hvilket som helst barn, når det skulle være.

Jeg er fullt klar over at ikke alle er glad i hunder, og derfor tar jeg hensyn og sørger for at hun ikke er til sjenanse for noen.

Kommer de hjem til oss derimot, er det hunden min sitt hjem også, så da må de tåle at hun er rundt om i huset. Jeg ville aldri stengt henne inne på et annet rom. Hun er ganske uinteressert i fremmede, så der er jeg heldig. Hun "tvinger" seg ikke på noen.

Er det noen sted hun ikke er velkommen, er det skjeldent jeg er der. Av den enkle grunn at hun er hjemme alene mens jeg er på jobb, og ellers liker jeg å tilbringe tiden min med henne.

Det jeg finner rart, er at ikke foreldre tar samme hensyn ang. barna sine, som jeg må ta med min hund. Jeg har ingen interesse av å snakke med eller ha kontakt med andres barn, men det er liksom ikke "lov". Lurer på hvorfor?

Synes hensynet må gå begge veier.

[Minya]

Jeg sliter også litt med hundeeiere, for jeg er panisk redd for medium og store hunder. Når jeg trekker meg tilbake og sier jeg er redd hunder, drar de dyret nærmere meg og sier; Du trenger ikke å være redd, den er jo så snill!

Det driter jeg i, JEG ER FORTSATT LIVREDD DYRET!

Jeg skulle ønske at alle hundeeiere i hele verden forstod akkurat det. Det har ingenting å si om hunden er verdens snilleste og oppfører seg som en kattunge på Prozac, det er fortsatt en hund av en viss størrelse og jeg reagerer med panikkangst og hysterisk frykt.

Endret 22. juni 2012 av Minya

[Cathrine88]

Jeg har ingen problemer med mennesker som er redd for hunder og jeg insisterer ikke på at folk som ikke selv tar initiativ til å hilse på dem må gjøre det - uansett hvor snille hundene mine er. Jeg har også flere allergikere blant slekt og venner og det kunne ikke falle meg inn å ta med hundene når jeg drar på besøk til noen, hvis det ikke allerede er avtalt.

Likevel, hvis noen sier at de ikke liker dem og begrunner det med at "hunder er kjempeekle" - da virker de straks ganske usympatiske i denne hundeelskerens øyne.

[Majott]

Jeg er også hunde/dyre-elsker av dimensjoner, og elsker hunden min like høyt som andre elsker barna sine. Så ja, det går fint ann å sammenlikne barn og hund. Jeg velger hunden min fremfor hvilket som helst barn, når det skulle være.

Jeg er fullt klar over at ikke alle er glad i hunder, og derfor tar jeg hensyn og sørger for at hun ikke er til sjenanse for noen.

Kommer de hjem til oss derimot, er det hunden min sitt hjem også, så da må de tåle at hun er rundt om i huset. Jeg ville aldri stengt henne inne på et annet rom. Hun er ganske uinteressert i fremmede, så der er jeg heldig. Hun "tvinger" seg ikke på noen.

Er det noen sted hun ikke er velkommen, er det skjeldent jeg er der. Av den enkle grunn at hun er hjemme alene mens jeg er på jobb, og ellers liker jeg å tilbringe tiden min med henne.

Det jeg finner rart, er at ikke foreldre tar samme hensyn ang. barna sine, som jeg må ta med min hund. Jeg har ingen interesse av å snakke med eller ha kontakt med andres barn, men det er liksom ikke "lov". Lurer på hvorfor?

Synes hensynet må gå begge veier.

Jeg er også hundeelsker, og har to hunder. Når vi får besøk, tar jeg hensyn til de som redd hundene, og tar hundene på et annet rom. Mine hunder er store, og det er faktisk mange som er redd dem.

Det kunne ikke falle meg inn å ta hundene med på besøk til andre. Et unntak er familien, som bor 100 mil unna, så dit må nesten hundene være med. Men ved besøk på ettermiddagstid, er hundene hjemme.

Det kommer nok litt an på hva slags hunder man har, om man tar dem med overalt eller ikke, og om man har dem i stua ved besøk av folk som ikke kjenner dem godt. Men jeg synes ikke det er galt overfor hundene at de plasseres i et annet rom når man har besøk.

[AnonymBruker]

hvis man er livredd for eller ikke liker hunder, synes jeg man bør gjøre noe med den fobien, fremfor å tvinge andre til å rette seg etter den

Anonym poster: da928b8a10cad64b36514e3413d5dd0d

[Gjest finurlig]

Åh kjenner meg så godt igjen i det du skriver!

Selv elsker jeg hunder, og vil ha en selv med tiden.

Men venninna mi har verdens mest uoppdragne Golden Retriever, og den takler jeg ikke!

Den får gjøre akkurat som den vil, sikle og sutte og gni seg over alt, legge seg over meg, sette seg på meg, småbite i meg, uten at venninna mi bryr seg. "den er jo bare søt, da " sier hun og belønner den.

Hunden har full kontroll i huset, og behersker ikke enkle kommandoer som "sitt" eller gi labb en gang.

Forskjellen på meg og deg, TS, er at jeg ikke tør å si ifra