Er dette virkelig egoistisk?

[Celtic Heart]

Men hvorfor kan man ikke dra fra en ettåring i en uke? Det finnes da barn der den ene av foreldrene jobber ute på oljeplattform i uker av gangen, uansett hvor lite barnet er. Det finnes andre jobber der man reiser mye også Vil du påstå at disse barna blir traumatiserte og skadet for livet av at foreldre er borte i en uke?

Eller er det kanskje ikke så farlig allikevel?

Mer svar trenger ikke denne, da du svarte på det selv.

Men nå er jeg av oppfatningen at hvis svigermor hadde syntes det var greit at de dro til syden så kunne de fint gjort det, hvis man er komfortabel med det.

Svigermor i denne saken synes IKKE at det er greit, og det bør ts respektere.

[Gjest Jytte]

Men hvorfor kan man ikke dra fra en ettåring i en uke? Det finnes da barn der den ene av foreldrene jobber ute på oljeplattform i uker av gangen, uansett hvor lite barnet er. Det finnes andre jobber der man reiser mye også Vil du påstå at disse barna blir traumatiserte og skadet for livet av at foreldre er borte i en uke?oppar

Eller er det kanskje ikke så farlig allikevel?

Men kjære deg - ser du ikke forskjellen?

I sånne tilfeller så er barnet hjemme med en av foreldrene når den andre jobber borte. Jeg har til dags dato aldri hørt om familier hvor begge foreldrene jobber offshore, har du?

Dessuten når man jobber offshore så har en lange perioder hjemme og man opparbeider seg avspassering for hver natt man er offshore. De på min jobb som har vært offshore har opparbeidet seg ukevis med avspassering i tillegg til fritid i skiftordningen. Så der er det hverken synd på ektefeller eller barn.

Når det gjelder folk som reiser mye i jobben ellers så tror jeg ikke det er noe gunstig hverken for ekteskapet eller forholdet til barna. Jeg er vokst opp med en far som reiste mye i jobben og jeg har alltid hatt et mye fjernere forhold til ham enn til mor som alltid var der for oss.

I TS sitt tilfelle synes jeg ikke det er noe å snakke om en gang. Når svigerforeldrene har sagt at de ikke ønsker å passe den lille så lenge så må de respektere det eller finne seg andre barnevakter hvis aleneferien er så viktig for dem.

[SummerJoy]

Men hvorfor kan man ikke dra fra en ettåring i en uke? Det finnes da barn der den ene av foreldrene jobber ute på oljeplattform i uker av gangen, uansett hvor lite barnet er. Det finnes andre jobber der man reiser mye også Vil du påstå at disse barna blir traumatiserte og skadet for livet av at foreldre er borte i en uke?

Eller er det kanskje ikke så farlig allikevel?

Da er de med den ene forelderen, stor forskjell.

[gompen]

Hva om det er en aleneforelder? Og den andre foreldren er borte. Er det ikke heller da greit å la barnet være hos besteforeldre, for å samle energi en uke?

Hvordan tar barn skade av å være uten foreldrene en liten uke når de er under to år? Veldig sjelden man husker noe som helst fra den tiden uansett?

Finnes barn som har mistet begge foreldrene når de var så små, som hverken husker eller er traumatiserte av det....

Bare lurer.... Virker som foreldrene tar mer skade av å tenke på hvor mye de tror barna deres savner de, enn barna...

Nå er jeg veldig lite"hønemor" da, så jeg forstår bare ikke tankegangen.

Endret 26. juni 2012 av gompen

[gompen]

Vil bare legge til at barnet mitt, som har vært vant til å være borte fra foreldre over perioder fra han var liten, aldri har hatt noe problemer med det. Husket oss alltid når vi kom tilbake, og var aldri redd for å dra.

Er vel naturlig at et barn som aldri har vært borte fra foreldrene før de er 2-3 år gamle, takler det dårligere enn de barna som er vant med det fra de er yngre?

[Celtic Heart]

Hvordan tar barn skade av å være uten foreldrene en liten uke når de er under to år? Veldig sjelden man husker noe som helst fra den tiden uansett?

Er vel naturlig at et barn som aldri har vært borte fra foreldrene før de er 2-3 år gamle, takler det dårligere enn de barna som er vant med det fra de er yngre?

Hvordan kan de takle det dårligere når de allikevel ikke husker noe av det?

Det jeg synes er så fantastisk med kg er at verden er så svart/hvitt at det innimellom grenser til det latterlige.

Første regel i en debatt er i det minste å være enig med seg selv.

Eller savner jeg TS i denne tråden med sin oppdatering.

[Gjest Marmot]

Hva om det er en aleneforelder? Og den andre foreldren er borte. Er det ikke heller da greit å la barnet være hos besteforeldre, for å samle energi en uke?

Den andre forelderen trenger jo ikke være borte engang, et barn som ikke bor med en av foreldrene sine vil ikke ha noe nærere forhold til den de ikke bor med enn de ville hatt til besteforeldre om de traff besteforeldrene like ofte/sjelden. Sønnen min er for liten til å kunne huske å ha bodd med faren sin, og faren hans var ærlig talt ikke spesielt involvert, så de hadde et veldig ikke-eksisterende forhold da han flyttet ut. Så gikk det flere mnd. der det var veldig lite samvær, og nå først de siste mnd. har det begynt å bli regelmessig samvær. Om en uke må jeg sende barnet avgårde for å være hos faren sin i to uker, sånn er loven. Jeg har ikke lyst, og jeg synes det er for lenge, men jeg kan ikke nekte og jeg må innrømme at denne tråden gir meg en vond smak i munnen. Burde jeg kanskje kidnappet sønnen min så han slipper å bli traumatisert ved å måtte være med faren (og besteforeldrene, faren kan/vil ikke ha ham alene så lenge) i to uker?

[gompen]

Hvordan kan de takle det dårligere når de allikevel ikke husker noe av det?

Det jeg synes er så fantastisk med kg er at verden er så svart/hvitt at det innimellom grenser til det latterlige.

Første regel i en debatt er i det minste å være enig med seg selv.

Eller savner jeg TS i denne tråden med sin oppdatering.

De kan vel takle det dårlig der og da, selv om de ikke husker det i ettertid?

[Gjest Anne]

Den andre forelderen trenger jo ikke være borte engang, et barn som ikke bor med en av foreldrene sine vil ikke ha noe nærere forhold til den de ikke bor med enn de ville hatt til besteforeldre om de traff besteforeldrene like ofte/sjelden. Sønnen min er for liten til å kunne huske å ha bodd med faren sin, og faren hans var ærlig talt ikke spesielt involvert, så de hadde et veldig ikke-eksisterende forhold da han flyttet ut. Så gikk det flere mnd. der det var veldig lite samvær, og nå først de siste mnd. har det begynt å bli regelmessig samvær. Om en uke må jeg sende barnet avgårde for å være hos faren sin i to uker, sånn er loven. Jeg har ikke lyst, og jeg synes det er for lenge, men jeg kan ikke nekte og jeg må innrømme at denne tråden gir meg en vond smak i munnen. Burde jeg kanskje kidnappet sønnen min så han slipper å bli traumatisert ved å måtte være med faren (og besteforeldrene, faren kan/vil ikke ha ham alene så lenge) i to uker?

Ja, jeg tror det er endel som faktisk spiller hazzard med barna som innsats når de sender de avgårde som en pakke bare fordi det er den andre forelderens rettighet. En uke hos besteforeldrene fordi faren ikke orket mer enn en uke?

Jeg synes det høres hårreisende ut.

[Gjest Marmot]

Ja, det må du jo gjerne tro, men hva er alternativet? At jeg boikotter samværet og må betale bøter, slik at jeg ikke får råd til husleia? Det skal ekstremt mye til før man har gode nok grunner til å holde igjen barnet fra samvær, og "sønnen min savner meg når han er borte fra meg så lenge" er ikke godt nok i det hele tatt. Sønnen min og faren hans skal forøvrig være sammen med farmoren og farfaren begge de to ukene han feriesamvær, og det er det grunner til. Det er bedre at det blir løst sånn, enn at han ikke har samvær med barnet sitt i det hele tatt.

[Gjest Violetta]

Ja, jeg tror det er endel som faktisk spiller hazzard med barna som innsats når de sender de avgårde som en pakke bare fordi det er den andre forelderens rettighet. En uke hos besteforeldrene fordi faren ikke orket mer enn en uke?

Jeg synes det høres hårreisende ut.

Det er ikke far som har rettigheter, det er barnet. Å holde unndra samvær kan anses som omsorgssvikt.

[Gjest]

Jeg tenker som så, etter egne erfaringer, at barnet ikke har særlig vondt av å være en uke med besteforeldrene mens dere er i syden!

Jeg og en barndomsvennine samt flere fra klassen var gode eksempler for det. Jeg har fra jeg var litt vært flere ganger over lengre perioder hos besteforeldre. Overnattinger, helger o.s.v med søsken o.l. mens foreldrene mine var andre steder og alene.

Venninen min var med foreldrene på alt, der var det aldri alenetid, de dro aldri på resturant uten ungen, de dro aldri på ferie uten ungen, hun var alltid med.

Dette ble godt merket når vi ble større og dro på overnattinger på skolen. Jeg takler det helt fint, mens hun måtte som oftest hentes på kvelden fordi hun ikke ville være borte fra foreldrene.

Dette ble også merket på de andre ungene, de som var vokst med å aldri være borte fra foreldrene en helg, en kveld eller lignende taklet det rett og slett ikke, mens de som var som meg greide seg helt fint, uten problemer og kunne gjerne vært lengre uten at vi hadde noe spesielt behov for å skyndte oss hjem, vi viste jo foreldrene var der!

[AnonymBruker]

Jeg tenker som så, etter egne erfaringer, at barnet ikke har særlig vondt av å være en uke med besteforeldrene mens dere er i syden!

Jeg og en barndomsvennine samt flere fra klassen var gode eksempler for det. Jeg har fra jeg var litt vært flere ganger over lengre perioder hos besteforeldre. Overnattinger, helger o.s.v med søsken o.l. mens foreldrene mine var andre steder og alene.

Venninen min var med foreldrene på alt, der var det aldri alenetid, de dro aldri på resturant uten ungen, de dro aldri på ferie uten ungen, hun var alltid med.

Dette ble godt merket når vi ble større og dro på overnattinger på skolen. Jeg takler det helt fint, mens hun måtte som oftest hentes på kvelden fordi hun ikke ville være borte fra foreldrene.

Dette ble også merket på de andre ungene, de som var vokst med å aldri være borte fra foreldrene en helg, en kveld eller lignende taklet det rett og slett ikke, mens de som var som meg greide seg helt fint, uten problemer og kunne gjerne vært lengre uten at vi hadde noe spesielt behov for å skyndte oss hjem, vi viste jo foreldrene var der!

Det gjorde da jeg med barna mine og. De lå rett som det er over hos besteforeldre og tanter/onkler .. men aldri når vi hadde ferie. Ferien var familietid, å reise avgårde uten barna hadde vært utenkelig for vårt vedkommende.

Anonym poster: 3dcc42d4db39b34b7dd805546135485d

[SummerJoy]

Jeg tenker som så, etter egne erfaringer, at barnet ikke har særlig vondt av å være en uke med besteforeldrene mens dere er i syden!

Jeg og en barndomsvennine samt flere fra klassen var gode eksempler for det. Jeg har fra jeg var litt vært flere ganger over lengre perioder hos besteforeldre. Overnattinger, helger o.s.v med søsken o.l. mens foreldrene mine var andre steder og alene.

Venninen min var med foreldrene på alt, der var det aldri alenetid, de dro aldri på resturant uten ungen, de dro aldri på ferie uten ungen, hun var alltid med.

Dette ble godt merket når vi ble større og dro på overnattinger på skolen. Jeg takler det helt fint, mens hun måtte som oftest hentes på kvelden fordi hun ikke ville være borte fra foreldrene.

Dette ble også merket på de andre ungene, de som var vokst med å aldri være borte fra foreldrene en helg, en kveld eller lignende taklet det rett og slett ikke, mens de som var som meg greide seg helt fint, uten problemer og kunne gjerne vært lengre uten at vi hadde noe spesielt behov for å skyndte oss hjem, vi viste jo foreldrene var der!

Og hvor har du lest at noen mener at barn ikke har godt av å være vekke fra foreldrene sine i det hele tatt? Jeg snakker om et 1 år gammelt barn. Man kan da fint utsette alenetiden til barnet er blitt litt større og skjønner hva det går i? Så slipper barnet å eventuelt tro at mamma og pappa har forlatt det? Det er stor forskjell på et 4 år gammelt, og et 1 år gammelt barn for eksempel. Et 1 år gammelt barn kan fint overnatte en natt eller to hos bestemor og bestefar, men en hel uke? Det er der det skurrer for meg.

[SummerJoy]

Er vel naturlig at et barn som aldri har vært borte fra foreldrene før de er 2-3 år gamle, takler det dårligere enn de barna som er vant med det fra de er yngre?

LITT borte er bra! FOR MYE er ikke bra. Det er der det ligger.

[SummerJoy]

Hva om det er en aleneforelder? Og den andre foreldren er borte. Er det ikke heller da greit å la barnet være hos besteforeldre, for å samle energi en uke?

Man kan samle mye energi på et døgn eller to.

Hvordan tar barn skade av å være uten foreldrene en liten uke når de er under to år? Veldig sjelden man husker noe som helst fra den tiden uansett?

Er det sånn at vi skal måle alt vi gjør ved å se på om de tar skade av det? De blir nok ikke traumatisert på en skadelig måte akkurat, men de kan være preget av forvirring og savn (som de ikke klarer å utrykke fordi de ikke har et språk). I værste fall kan de glemme foreldrene. Jeg mener at med tanke på alt det overnevnte, så kan man utsette ferier alene på 1 uke eller mer, til barnet er større.

Finnes barn som har mistet begge foreldrene når de var så små, som hverken husker eller er traumatiserte av det....

Hva har det med dette å gjøre? Om foreldrene dør, så ER de borte. Borte for alltid.

[Gjest Trøffel]

Men hvorfor kan man ikke dra fra en ettåring i en uke? Det finnes da barn der den ene av foreldrene jobber ute på oljeplattform i uker av gangen, uansett hvor lite barnet er. Det finnes andre jobber der man reiser mye også Vil du påstå at disse barna blir traumatiserte og skadet for livet av at foreldre er borte i en uke?

Eller er det kanskje ikke så farlig allikevel?

Det er enorm forskjell på at èn av hovedomsorgspersonene er fraværende innimellom, enn at begge to plutselig blir borte. Småbarn har ennå ikke utviklet begreper om tid, og mangler evne til å forstå at mor/far vil komme tilbake. Slik kan de oppleve seg forlatt og overgitt til angsten. Barns sårbarhet varierer også ut fra individuelle forutsetninger. Kvaliteten på kontakten de har med erstatningspersonene er også svært betydningsfull og virker sterkt inn på hvor lang atskillelse som tåles. Om barnet får være i kjente omgivelser, gjør det situasjonen lettere.

[gompen]

Hovedargumentet mange av dere bruker er at små barn ikke har begrep om tid. Hva er da forskjellen på at foreldrene er borte 1-2 døgn og en uke? Det kan da etter deres mening føles like lenge for barnet? Så da må dere aldri være borte fra barna før de er eldre?

[Gjest Magdalene]

Denne her har vel falt litt ut av det opprinnelige temaet.

Det er jo ikke barnet det er spm om her, men svigermor som ikke føler seg trygg som barnevakt når barnets foreldre er så langt unna. Det må nesten TS bare respektere.

La nå svigers får prøve seg en uke, mens dere ferierer i nærheten da. Man trenger jo ikke feriere i "syden" for å være kjærester. Det er da nok av ting man kan gjøre på en kjørelengdes avstand også.

[AnonymBruker]

Da jeg var 1,5 år var jeg hos bestemoren min i over 2 uker mens foreldrene mine var ute og reiste. Vi hadde ikke mobiltelefon på den tiden, så det var nok lite kontakt også. Likevel gikk det veldig bra

Anonym poster: e914c78e6910f8858425f8c42bd532cb