Legejournaler

[AnonymBruker]

TS, jeg synes ikke du virker helt frisk på det du skriver.....

Det var jo en konstruktiv kommentar.

Det er veldig mange ting å gripe fatt i som kanskje burde ha vært to separate tråder, men det er mange ting som er vanskelig å tenke tilbake på, og å forsøke å legge det frem i kortform kan virke springene, også fordi jeg har problemer med å konsentrere meg, men jeg har gått med følelsen av at jeg må forsøke å klare meg så godt jeg kan til tross for legestanden, deler av den, og deler av psykiatrien. Jeg tror at for helt å forstå hvor komplekst det er, og hva slags holdninger man blir møtt med blandt mange leger og psykiatere, må man ha en viss erfaring fra det med post-traumatiske angsttilstander eller andre psykiske lidelser der man trenger medisiner mange helsearbeidere ser på som rusmidler fordi de kan benyttes i ikkemedisinsk henseende. Det er og veldig provoserende for mange maktmennesker, som det er flust av blandt leger/psykiatere, det å stille etiske krav og vise at man føler seg ikke mindreverdig i forhold til legen, det legen sier blir vurdert av meg om det er riktig eller galt for meg. Jeg sier det jeg mener, føler og vet, selv om det måtte gå på tvers av hva legen har lært. De har høy utdannelse og tror de bare har noe å lære av andre med det samme. Mark Twain sa at han hadde aldri latt sin skolegang stå i veien for sin utdannelse, han var ikke lege.

Mange leger er svært fordomsfulle ovenfor mennesker som har psykiske lidelser, og enda mer, blir de provosert når en som ikke skulle ha positiv selvfølelse har det allikevel og stiller krav. Den psykiatriske diagnose "bibelen" er i stor grad bygd på statistikk, hvor passer jeg inn da når jeg har hatt maniske episoder i 15 år men har aldri vært deprimert, jeg har opplevd svært alvorlige overgrep i store deler av livet, og en psykopatisk far og store deler av psykiatrien og legestanden har forsøkt å stigmatisere meg, men jeg har ikke latt deres ord bli noe annet enn støy, de har ikke fått meg til å tvile på meg selv fordi det ikke har vært noe sannhet i det som har blitt sagt. Man tar ikke skade på selvfølelsen fordi om man blir tildelt forskjellige feildiagnoser eller som barn blir fortalt at man ikke har noen verdi og lever på psykopatens nåde fordi man, jeg har, hele tiden visst at jeg har stått moralsk over de som, først, forsøkte å ødelegge meg fullstendig, så de som overtok og visste at jeg ville bli alkoholiker, pillemisbruker osv. For meg ledet ikke disse tingene til noe annet enn frykt og forakt, hadde jeg hatt tvil om meg selv om hvordan jeg er som person hadde jeg først blitt i tvil, så trodd på det som har blitt sagt, og da kunne jeg fort ha endt opp med å bli slik det ble sagt. Jeg har aldri ett sekund noen gang tvilt på hvem jeg er.

Men, jeg tror ikke du ville oppleve meg som påfallende Lisa, bortsett fra at jeg er 201 cm og ruver i landskapet.

Anonym poster: 0304c787ec34df09aa472420716fd16a

Anonym poster: 0304c787ec34df09aa472420716fd16a