Sliten, trist og lei....

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men håper å kunne få noen råd..

Føler at min samboer er lite engasjert, bryr seg lite.

Jeg spør feks han hvordan han har hatt det på jobb når vi spiser middag. Han spør ALDRI meg om det samme selvom jeg har en jobb som kan være veldig psykisk krevende. Jeg kan begynne å fortelle om noe på jobb, og han er totalt uinteressert. Jeg begynner å lure på om han "irriterer" seg over at jeg har en utdannelse og jobber med ting jeg liker. (han liker ikke sin jobb så godt, det er mer for å tjene til livets opphold.)

Jeg føler jeg aldri får støtte av han hvis jeg feks har kranglet med far til mine barn. Forteller jeg han at jeg har hatt en veldig dårlig dag, sier han at det sikkert blir bedre i morgen. (Jeg klager sjeldent over at jeg har det kjipt).

Han ble "irritert" på meg fordi jeg var borte fra jobb en stund på grunn av sykdom, og det dukket opp i en hver diskusjon,...

Han kaller seg selv min beste venn, men føler sjeldent at han er der for meg.......

Jeg har prøvd å ta dette opp med han, men de ender som regel i krangel fordi han er så innmari hårsår og furten..

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, og dette tærer på meg....... Veldig...

Anonym poster: 4519988395eec186b93de307abf4cb90

[Gjest Commie]

Delta på et kommunikasjonskurs begge to.

[AnonymBruker]

Han kaller seg selv min beste venn, men føler sjeldent at han er der for meg.......

Her ringer i alle fall mine alarmklokker! Det er da ikke han som skal bestemme hvem bestevennene dine er, slike hedersbetegnelser skal man fortjene.

Anonym poster: 6995e43798ddce749bc7a562cc86c367

[Gjest SnowLeopard]

Kan det være at han sliter litt med seg selv, og at han derfor er irritabel? Forsøk å ta opp problemstillingen en gang til, si at du ønsker kurs som omfatter kommunikasjon e.l.

[Gjest MANN]

HAN vil ha fred og ro etter jobb. DU vil plapre. La han være i fred til han er klar for å snakke.

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men håper å kunne få noen råd..

Føler at min samboer er lite engasjert, bryr seg lite.

Jeg spør feks han hvordan han har hatt det på jobb når vi spiser middag. Han spør ALDRI meg om det samme selvom jeg har en jobb som kan være veldig psykisk krevende. Jeg kan begynne å fortelle om noe på jobb, og han er totalt uinteressert. Jeg begynner å lure på om han "irriterer" seg over at jeg har en utdannelse og jobber med ting jeg liker. (han liker ikke sin jobb så godt, det er mer for å tjene til livets opphold.)

Jeg føler jeg aldri får støtte av han hvis jeg feks har kranglet med far til mine barn. Forteller jeg han at jeg har hatt en veldig dårlig dag, sier han at det sikkert blir bedre i morgen. (Jeg klager sjeldent over at jeg har det kjipt).

Han ble "irritert" på meg fordi jeg var borte fra jobb en stund på grunn av sykdom, og det dukket opp i en hver diskusjon,...

Han kaller seg selv min beste venn, men føler sjeldent at han er der for meg.......

Jeg har prøvd å ta dette opp med han, men de ender som regel i krangel fordi han er så innmari hårsår og furten..

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, og dette tærer på meg....... Veldig...

Anonym poster: 4519988395eec186b93de307abf4cb90

virker som du krever en del fra han, ut i fra egen usikkerhet. Er det hans oppgave å trøste deg i forhold til jobb, eller er du selv ansvarlig for å ha en jobb der du ivaretar din psykiske helse? Er det hans oppgave å støtte deg i forhold til kommunikasjonen med dine barns far, eller er du selv ansvarlig for det? Er det bare han som er "hårsår" og "furten" som du sier, eller kan det at du forteller også tolkes som om du er nokså nærtagende?

Anonym poster: ef3c26a4b77e6992eb7a18c0bfffbdf2

[AnonymBruker]

HAN vil ha fred og ro etter jobb. DU vil plapre. La han være i fred til han er klar for å snakke.

Dette er nok ikke et engangstilfelle, regner med dette har holdt på en lang hvis jeg forstår TS riktig.

Dersom dette har holdt på lang tid, så er det da vel ikke normalt at mannen skal kreve ro og fred HVER JÆVLA DAG? Da er det noe feil med mannen, spør du meg. En dag eller to fred er greit, hvis man er ekstremt sliten. Men er man bare furten og lei, så er det INGEN unnskyldning for å ikke snakke og bry seg om partneren sin!

Anonym poster: 39e1570691b54f777fd1c02ee15f8a4c

[Margit25]

HAN vil ha fred og ro etter jobb. DU vil plapre. La han være i fred til han er klar for å snakke.

Okei?

Hun vil ikke PLAPRE! Hun vil leve et liv med en mann som ikke vil snakke! Snakke om følelser og sånt

[FrøkenC]

virker som du krever en del fra han, ut i fra egen usikkerhet. Er det hans oppgave å trøste deg i forhold til jobb, eller er du selv ansvarlig for å ha en jobb der du ivaretar din psykiske helse? Er det hans oppgave å støtte deg i forhold til kommunikasjonen med dine barns far, eller er du selv ansvarlig for det? Er det bare han som er "hårsår" og "furten" som du sier, eller kan det at du forteller også tolkes som om du er nokså nærtagende?

Anonym poster: ef3c26a4b77e6992eb7a18c0bfffbdf2

Det du skrev her var bare sørgelig å lese..... Det du egentlig mener her, er: "Er det hans oppgave å være der for samboeren sin?" Og svaret er veldig enkelt: JA! Når man er i et forhold med noen, så betyr dette også at man skal bry seg om sin kjære. Man skal være der for hverandre, man skal støtte hverandre når det er tunge tider, og rett og slett stille opp når man ikke føler seg så bra.

TS: Jeg syntes mannen din virker veldig egoistisk. Rett og slett kanskje sjalu fordi du har en bedre utdannelse og jobb enn han, og derfor tar han "hevn" ved å ikke bry seg når du ikke har det særlig bra og vil snakke om noe.

Hvis jeg var deg ville jeg tatt en ordentlig prat med han, og få han til å virkelig forstå hvordan du har det. Få han til å forstå at det gjør deg vondt når han ikke bryr seg.

Håper det ordner seg...

Endret 14. juni 2012 av FrøkenC

[AnonymBruker]

Takk for svar. Ser greia til noen her, er ikke sikkert han orker å prate mye etter jobb. Men for meg faller det naturlig å fortelle om dagen sin..

Anonym poster: 4519988395eec186b93de307abf4cb90