Spiritisme

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg lurer på om noen her inne har prøvd spiritisme og har noen erfaringer å dele? Jeg og noen venner har kjempelyst til å prøve og lurer derfor på om det er noe vi trenger å vite på forhånd? Vet noe om kristendommen har noen uttalelser om spiritisme og om Gud har noen innvendinger mot å gjøre dette?

Blir kjempe takknmelig for de som svarer!!

[Sophia]

Ja prøvde det da jeg var fjortiss. Er bare tull.

[AnonymBruker]

[AnonymBruker]

Skriver Naives svar. Det er bare tull, morsomt og spennende, men bare tull. Uansett hvor mye man tror på det!

Det er omtrent like mye tull som gud. Men hvis du virkelig tror på gud og redd for at hva han synes, så burde du nok ikke prøve spiritisme. Kan aldri tenke meg at gud er særlig positiv til sånt.

[AnonymBruker]

Skriver Naives svar. Det er bare tull, morsomt og spennende, men bare tull. Uansett hvor mye man tror på det!

Det er omtrent like mye tull som gud. Men hvis du virkelig tror på gud og redd for at hva han synes, så burde du nok ikke prøve spiritisme. Kan aldri tenke meg at gud er særlig positiv til sånt.

Skriver UNDER på Naives svar skulle det stå der.

[AnonymBruker]

KOM MED SKREKKHISTORIER!!!!!!!!

[kaffemor]

KOM MED SKREKKHISTORIER!!!!!!!!

Men det er jo så skummelt

Har også prøvd spiritisme, men det var jo alltid en som dyttet. Meg selv inkludert

Endret 8. juni 2012 av kaffemor

[frøkna]

Husker vi gjorde dette da vi var sånn 12-13 år gamle. Jeg bevegde alltid koppen med vilje og skremte vannet av venninne mine!

hihi

[Gjest uAnonymBruker]

Husker vi gjorde dette da vi var sånn 12-13 år gamle. Jeg bevegde alltid koppen med vilje og skremte vannet av venninne mine!

hihi

Samme her!

I tillegg pleide jeg å helt ut av det blå skrike og peke på speilet, late som om jeg så noe og så skjelve litt

[sløyfe]

tror nok ikke det bare er til å tulle med. Husker da vi var 15, og en venninne av meg hadde prøvd ut dette her. Hun fikk da opp navnet sitt og noe med døden og 7 dager. Ingen av dem trodde på det, så hun køddet med det i de 7 dagene. Type "haha om 3 dager skal jeg dø". Husker jeg spurte henne etter 7 dager om hun enda levde, men fikk bare beskjed om å ikke prate om døden siden bestefaren hadde dødd den dagen. Kan være en tilfeldighet, men hvem vet..

Selv turte jeg aldri være med på noe sånt. Satt helst på andre siden av gaten om de absolutt skulle til når jeg var tilstede

[Purple Basil]

Har noen skumle minner fra da jeg var 12-13, og prøvde ut dette med venninner. Tviler på at det virket for oss, men jeg kommer aldri til å prøve noe sånt igjen. Tror ikke man bør rote rundt i slikt for morro skyld. Hva Gud synes om denslags har jeg dessverre ikke særlig kunnskap om, men har fått inntrykk av troende venner at det er noe man ikke bør gjøre.

[Gjest Bella90]

Jeg og noen venner prøvde det ut da jeg var 13-14 år. Jeg tror egentlig ikke på sånt, men det skjedde noe utrolig skremmende da vi var ferdige å spille og skulle knuse glasset. Vi sto ute og det var midt på vinteren. Det snødde og var en del vind. Plutselig tok buksa til venninna mi fyr! Aner ikke hvordan det kan ha skjedd, men det var drit skummelt.

[lenebeate]

Jeg og noen venner prøvde dette for mange år siden. Det kom jo fram masse skummelt om ei jente som hadde dødd like ved der jeg bodde osv Men alt var nok bare tull fra en av vennene mine sin side tenker jeg, selv om jeg aldri fikk bekreftet dette! Men litt creepy mens vi holdt på, det var det!

[Gjest kiramin]

Jeg har prøvd spiritisme. Jeg er hellig overbevist om at vi fikk kontakt. Ting skjedde i ei så stor fart på et pungt, at vi ville umulig greit og gjort det så fort, uten å velte glasset, eller at det hadde fyki av brettet.

Vi brukte heftig mange lys rundt hele brettet, vi var to stykker, å satt i en kjeller, i et gammelt hus. Etter vi vist nokk hadde snakket med ei ''tuva'' fra sverige, som stavet sverige hver bidige gang uten r, så gikk vi opp, og tok en pause. Så ''prata'' vi med en sint ''ånd'' eller hva det var, som etter (husker ikke om det var jeg, eller hun andre) som spurte om et spørstmål, når døde du? Trooor det var meg.. (skal jo ikke spørre om sånt) Å da, føyk plutselig glasset på kanten av brettet i ringen på bokstavenen, å gikk i ei hææælvettes fart, rundt i ring, rett over bokstavenene. Så fort at vi hadde veltet det om det hadde det vært ''planlagt'' fra meg eller hun, og da hadde ikke den andre klart og holde følge uansett. Det var akkurat som jeg blei dratt mot glasset å jeg fikk ikke fram et ord. Blei rett og slitt stiv av skrekk, og speachless.. Jeg greide ikke snakke. Klarte ikke tenke. Hun fikk frem ''gå på adjø'' eller ''vi vil avslutte, gå på adjø'' Så føyk glasset RETT på NEI, så JA, så adjø.

Etter det prøvde vi engang til, å da fikk vi han ene som jobbet på institusjonen (jeg bodde på institusjon) til å bli med ned i kjelleren for og se på. han satte seg i kjellertrappa, å så på. Han fortalte en eller annen historie, så jeg og veninna mi fulgte nesten ikke med på glasset. Vi bare lot glasset vise vei, å vi så mere på han som snakket, en glasset å fulgte overhodet ikke med. Jeg kjente at glasset bevegde seg i bestemte retning, uten usikkerhet, og helt rette linjer. (noe som også er vanskelig, i med at alfabedet er i en ring, og det og lage setninger da, uten å stoppe å tenke seg om, er VANSKELIG) Så når han var ferdig å snakke, å glasset hadde gått på adjø. Sa han VOKSNE mannen ''fyfaaaaen'' (han hadde fulgt med hele tiden) åsså sir han ''veit dere hva som blei sakt nå?'' Å vi bare 'nei?'' ''hva ble sakt???'' Å han nekta i sikkert 5 minutter og si det, å mente han ikke sku si det siden vi ikke hadde sett det. Men vi klarte og mase på han, å brettet hadde sakt ''Aileen, du dør nå. Aileen, adjø. Å jeg og veninna mi krangla om trappa opp igjen til huset, å når vi omsider kom oss opp, kjentes det ut som noe presset i brystet mitt. Jeg fikk litt vondt i brystet faktisk. Å noen timer etter vi hadde roa oss ned, spesielt jeg, som var livredd. Da gikk jeg på trynet, rett over kjellerlokket ned til kjelleren, å fikk en permanent skade i kneet. Tilfeldighet? Kansje. Tror jeg det? Nei.

Har hørt om andre mennesker som har skada seg rett etter dem har prøvd spiritisme. Jeg tror på ånder, å at det er noe mer en vi kan se. Dette var min historie, å jeg angrer av hele mitt hjerte på at jeg prøvde det. Var noe av det skumleste i hele mitt liv, å jeg var redd lenge etter.

Det er ikke det at jeg ikke tror det kan være underbevistheten som spiller deg et puss, men grunnen til at jeg tror på dette her etter vår opplevelse, er nettopp: hvordan i huleste kan man skrive noe uten å se på brettet engang? Fulte riktignokk litt med, men da fikk bare med meg bokstaver som ''A, Ø og R'' osv. Så, skal noen prøve det, have fun. Anbefales ikke.

[Tullepia]

Hei!

Jeg lurer på om noen her inne har prøvd spiritisme og har noen erfaringer å dele? Jeg og noen venner har kjempelyst til å prøve og lurer derfor på om det er noe vi trenger å vite på forhånd? Vet noe om kristendommen har noen uttalelser om spiritisme og om Gud har noen innvendinger mot å gjøre dette?

Blir kjempe takknmelig for de som svarer!!

Dere står jo fritt til å prøve hva dere vil, ingen kan stanse dere. For den som ikke tror på Gud eller andre ting vil det jo selvfølgelig ikke være galt, men det betyr også at det ikke er noen spenning ved det (for ånder fins jo ikke).

Tror man derimot på åndeverden må man være oppmerksom. Å leke med ånder er sjeldent ufarlig. Man kan ikke kontrollere ånder og jeg vil tro at om det fantes ånder ville de ikke like å være billig underholdning for noen som ikke respekterer dem.

Tror man på Gud og bibelen er det forbudt å prøve å kontakte ånder og drive med spiritisme. Det er fordi man i kristendommen mener at disse åndene er demoner og det å kontakte dem både er farlig, men også et uttrykk for at man ikke respekterer Gud.

Så får dere tenke over hva dere selv tror og hva dere mener dere skal få ut av dette.