Skal ta abort denne uken..

[Gjest Gjest]

Hei. Jeg skal ta medisinsk abort på mandag (får vel første pillen da) Noen som har gjort dette og kan gi meg noen råd?

Burde jeg velge å ta hjemmeabort eller dra på sykehuset igjen for å ta den? Har veldig lav smerteterskel, men vil så gjerne gjøre det i trygge omgivelser her hjemme hos mamma.

Vil ikke ha innlegg av folk som er imot abort, jeg er ung og har bestemt dette med min kjære så valget er vårt.

[belle84]

Hei

Jeg har tatt en abort, jeg er åpen om det.

Tok medesinsk som deg.

Du får vell den første pille dagen før eller to dager før, husker ikke helt. Så kommer du tilbake til sykehuset etter en dag eller to for å avslutte.

Den smertestillende du får er som regel Pinex forte, ikke noe sterkere. Jeg gjorde ikke det.

Dette er et vansklig valg å ta og om du har mulighet så ville trygge omgivelser hjemme hos mamma være fortrukken.

På sykehuset ligger du bare der hele dagen, ikke noe behagelig. Ikke alltid personalet er så vennlige heller.

Dra hjem til mor du, om det skulle bli problmere så er vell ikke lege for langt unna.

God klem til deg/dere

Ta vare på hverandre, det kan gjøre veldig vondt psykisk.

[AnonymBruker]

Tok selv medisinsk abort for litt over ett år siden og det hele gikk veldig greit.

Fikk som nevnt tidligere en pille jeg skulle ta to dager før jeg fikk selve abortpillen. (mener det var to dager)

Så dro jeg på sykehuset,fikk tildelt rom (heldigvis alenerom. Er dessverre ikke bestandig man får det) deretter fikk jeg to piller jeg skulle sette opp i skjeden. Dette valgte jeg og gjøre selv,da det er akkurat som å sette i en tampong på ett vis. Deretter fikk jeg tildelt en del smertestillende,var vel en blanding av paracet og ibux. Jeg valgte og gjøre det på sykehuset,og angrer ikke på dette.

Det hele var over på 3 timer og hadde minimale smerter,heldigvis.

Håper det går like raskt og smertefritt til deg også TS,lykke til!

[Gjest Trådstarter]

Tusen takk for godt svar Jeg har slitt så fælt psykisk de siste ukene at jeg nesten havnet på psykiatrisk, så mer tungt kan det ikke bli.. Det er rett og slett det verste jeg har opplevd i mitt unge liv. Ble hentet fra byen jeg bodde i av min mor og søster i går, og har flyttet hjem for sommeren. Det har lettet litt på, men jeg er jo selvfølgelig livredd for det som skal skje. Jeg er redd det skal ta lang tid, gjøre vondt. Akkurat nå vil jeg så sårt bare bli ferdig med det. Valget i seg selv er tøft nok

Mamma følger meg dit i morgen - så får vi se hva som skjer. En ting er i allefall sikkert - dette skal jeg ALDRI gjennom igjen.

[AnonymBruker]

Om du er i det minste tvil - utsett det!! Kan love det blir forferdelig etter det er gjort og du aldri kan gjøre om på det, vite hva det ville vært ol. Fælt å høre men det er mye verre å angre~vært der selv. Lykke, lykke til

[Gjest Ikke født i går]

Om du er i det minste tvil - utsett det!! Kan love det blir forferdelig etter det er gjort og du aldri kan gjøre om på det, vite hva det ville vært ol. Fælt å høre men det er mye verre å angre~vært der selv. Lykke, lykke til

Det er mange menn som ønsker barn der ute, inkludert meg selv. så jo da, dette kan hun gjøre om igjenn.

[Gjest Trådstarter]

Jeg er ikke i tvil, så fint om jeg kan slippe andres meninger om valget mitt. Jeg skal nok få barn når jeg er voksen.

[AnonymBruker]

Anbefaler UTEN TVIL å bli værende på sykehuset. Der får du all den hjelpen du trenger, samt omsorg og informasjon underveis.

Veldig stor forskjell på hvor vondt hver enkelt får, men er du på sykehuset så vil du iallefall få all smertelindring du har behvor for. Først vanlig paracet, ibux...så etterhvert morfin,hvis du har behov for det.

Hvor mange uker er du på vei? Hvis du er over uke 6/7 så bør du be om innvendig ultralys FØR du reiser hjem igjen fra sykehuset, for å se at alt er ute (foster,morkake etc)

Lykke til i en trist situasjon. Håper det er ditt valg, og ingen andres.

[AnonymBruker]

Jeg fikk ei pille onsdag og reiste tilbake til sykehuset to dager etter. Jeg gjorde det på sykehuset, er veldig glad for det. Var veldig kjedelig, men jeg ble veldig trøtt så jeg lå å sov for det meste. Med meg tok det veldig lang tid, var på sykehuset i 10-12 timer.. Hadde med meg typen og det hjalp veldig å ha med seg noen.

Så egentlig veldig lite til personalet, men jeg kunne ringe på om jeg trengte smertestillende osv, men følte at vi ble litt overlatt til oss selv.

Jeg hadde det veldig vondt og fikk smertestillende intravenøst.

[AnonymBruker]

Jeg tok abort hjemme for 3 år siden.

Jeg skal ikke lyve og si at det ikke gjorde vondt og det er lett, for sånn er det ikke. I hvert fall ikke for meg (jeg har veldig lav smerteterskel)

Jeg kjøpte vel et brett med paracet og et brett med ibux. Hadde i tillegg fått med 2 sterkere piller som sikkert var pinex forte. Disse skulle jeg ta helt i starten, paracet og ibux tok jeg regelmessig når smertene kom tilbake.

Hadde også fått med stikkpiller. Disse brukte jeg ikke.

Selvom jeg kanskje hadde hatt mindre smerter om jeg hadde blitt på sykehuset og fått sterkere smertestillende så ville jeg nok ha gjort det hjemme om jeg skulle ha gjort det igjen. Det var trygt og jeg trengte ikke å være redd for fremmede. I og med at jeg skrek og hylte som en gal.

Jeg må bare legge til at ingen andre jeg har pratet med om abort har opplevd like store smerter som det jeg gjorde.

Så det kan godt hende at du ikke opplever det så ille.

Smertene er jo idag glemt, og det tenker jeg aldri over, husker bare at det var ille.

Det jeg skulle ønske er at jeg ikke fikk den depresjonen etterpå..

Jeg skulle ønske at jeg pratet med en psykolog i ettertid, for det gikk skikkelig inn på meg.

Bare forbered deg på sterke mensensmerter for det er sånn type smerte det er.

[Gjest Lille-pus]

Tråden er ryddet for krenkende spekulasjoner.

TS; Stor klem til deg. La din mor få lov til å være der for deg og sammen med deg enten du velger å være på sykehuset eller drar hjem

Lille-pus (mod)

Endret 3. juni 2012 av Lille-pus

[Gjest Blondie65]

Lykke til trådstarter. Du har tatt et vanskelig og tøft valg og det står respekt av at du tenker gjennom hva livet bringer når man står overfor slike valg.

Stor

[Kosemose]

Tråden er ryddet for avsporinger

Kosemose, mod

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom det samme, og jeg var hjemme (alene). Men jeg er en del eldre enn deg tror jeg, og også medisinsk utdannet, så jeg vil anbefale deg å ha noen hos deg.

Men jeg gruet meg veldig på forhånd for om det skulle gjøre veldig vondt og oppleves traumatisk, men det var veldig lite dramatisk. Som en kraftig mens-blødning, men det gjorde ikke vondt for meg. Jeg tok to paracet og en Voltaren + en kvalmestillende da jeg satte pillene inn i skjeden. Trengte ikke mer smertestillende før dagen etterpå, da tok jeg en ibux pga. mensmurringer.

For meg var det altså helt greit å komme seg gjennom, men graden av smerte varierer nok fra person til person. Er du redd og lei deg, kan det være dette forsterker smertene. Sånn sett er det greit å være på sykehuset, slik at du kan få sterkere smertestillende hvis du trenger det.

Det er viktig å være litt i aktivitet når du har satt pillene inn i skjeden, da kommer aborten raskere i gang.

Støtt deg til moren din og prøv å la være å føle skam og skyld. Føler du deg lettet og glad etterpå, så er det lov. Du trenger ikke å skamme deg over det valget du har gjort, for det er riktig for deg, og det har ingen noe med å synse noe om. Lykke til.

[Gjest Trådstarter]

Takk for svar. Var på ultralyd i dag, men der kunne de ikke se noe som helst. Så tok blodprøve som skal tas igjen onsdag morgen, for å se om hcgnivået stiger. Fått nummeret til "min" egen sykepleier som jeg bare kunne ringe om det var noe, så føler meg godt tatt vare på allerede. Det kunne se ut som jeg har hatt en MA, men jeg skal allikevel ha medisinsk abort for å være på den sikre siden.

Så blir vel første pillen på onsdag. Jeg håper i allefall det.

[Gjest Gjest]

Noen som vet om graden av smerte har noe med hvor mye som skal ut? De skimtet ikke en prikk en gang, så det er ikke mye som skal støtes ut av meg.

[AnonymBruker]

Noen som vet om graden av smerte har noe med hvor mye som skal ut? De skimtet ikke en prikk en gang, så det er ikke mye som skal støtes ut av meg.

Jo mindre det er jo mindre smerte. Stort sett. Da trenger jo ikke livmorhalsen åpnes så mye, og livmoren trenger ikke trekke seg så mye sammen. Det er disse to tingene som gir smerte. Tror ikke du har så mye å frykte, men ta de smertestillende du får likevel, for sikkerhets skyld.

Lykke til.

[julegrana]

Jeg to medisinsk abort i 2006 tror jeg det var. Dro på sykehuset, fikk en pille, dro hjem. Fikk beskjed om at man vanligvis ikke begynner å blø før etter man har fått de neste pillene, men det gjorde jeg. MYE! Kjente ikke smerte i det hele tatt. Mine mensensmerter er verre. Var helt ok å være hjemme bortsett fra at jeg måtte kjøpe ny seng + at jeg ble litt redd for blodmengden jeg mistet så tok en tlf til sykehuset der de forsikret meg om at det var normalt (blodmengden). Når jeg skulle tilbake på sykehuset for å ta de neste pillene hadde det meste gått over, å isteden for å ligge der i 3-4 timer som var retningslinjene eller noe i den duren så lå jeg 1 time. Har heller ikke slitt med det psykisk i ettertid, da dette var rett valg for meg akkurat da. Faktisk utrolig glad jeg gjennomførte!

Edit: var rundt uke 8 ca

Endret 4. juni 2012 av julegrana

[Gjest Gjest]

Nå spør jeg ikke for å være fordømmende, kun fordi jeg er nysgjerrig, tar dere abort fordi familien mener d MÅ d eller er d deres eget valg? Har dere noen gang angret på aborten, eller har d vært "rett" for dere?

[Gjest Gjest]

Der er vårt valg. Jeg sliter alvorlig psykisk og skal utredes for bipolar lidelse. Ble diagnostisert frisk av psykologen min en stund før jeg ble gravid - men da testen ble positiv ble jeg syk igjen. Så alvorlig syk at jeg nesten ble lagt inn på psykiatrisk. Så jeg fikk feildiagnose. Plutselig sto det mellom barn eller mor for oss, og vi kom frem til at det å gå gravid da jeg er såpass syk kunne i verstefall endt i tanker om selvmord. Da var valget om abort det aller beste.

Huff, det har vært så slitsomt for meg - og min kjære. Nå ser jeg så frem til å bli ferdig med dette slik at jeg kan fokusere på å utrede sykdommen min og fokusere på å bli frisk en gang for alle.

Hvis ingen forstår hvorfor jeg velger abort nå - da er vedkommende fullstendig uten empati.

Jeg er 5 uker på vei, og embryoet er trolig dødt etter hva undersøkelsen i dag viste.

Det tærer på forholdet - jeg vil så gjerne bli ferdig nå