Barn og alkohol

[Gjest Yellow Taxi]

Det trur eg ikkje. Det er vel heller sånn at ungar av foreldre som drikk mykje, drikk mykje sjølv. Ein adopterar ofte same drikkekultur som foreldra. No er eg som sagt ikkje "jesus-avholds" som du så flott kallar det, men pga mellom anna helsa mi. Ikkje synest eg det er godt heller.

Jeg melder meg glatt ut av debatten da den mye mer velformulerte og aksepterte Imli videreformidler mine meninger på en glimrende måte!

(Også blir det så eksotisk med nynorsk!)

Edit: Ser at det kan tolkes ironisk, det var ikke det!

Endret 1. juni 2012 av Yellow Taxi

[Gjest imli]

Jeg melder meg glatt ut av debatten da den mye mer velformulerte og aksepterte Imli videreformidler mine meninger på en glimrende måte!

(Også blir det så eksotisk med nynorsk!)

Edit: Ser at det kan tolkes ironisk, det var ikke det

Hehe, eg tek det som ein kompliment

Endret 1. juni 2012 av Sulosi

[Sulosi]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Mvh Sulosi

[Gjest Gjest]

Først og fremst: Det er forskjell på ett til to glass til maten og fire liter til en neve peanøtter...

Dernest: Alkoholpåvirkning arter seg forskjellig fra person til person.

Min mor, som meg, tåler ekstremt lite alkohol. Ett glass vin, så er vi "fint i farta" som vi kaller det der jeg er fra. Jeg kan ikke huske å ha sett min mor drikke alkohol overhodet før jeg var i alle fall passert tolv år.

Min far, som min samboer, tåler en noe større mengde alkohol før påvirkningen er synlig. Min far har, så lenge jeg kan huske, drukket en pils til pizzaen hver lørdag.

Jeg er 30 år, og har ennå ikke sett noen av mine foreldre overstadig beruset, bare muntre og morsomme. Og ingen av dem drakk seg muntre og morsomme foran oss barna før vi var passert 16 eller deromkring.

Den type alkoholkonsum mener jeg må være akseptabelt foran barna, og er noe jeg ønsker å videreføre som mor selv. For meg er det forøvrig en selvfølge at man dersom man har ansvar for barn, til enhver tid er "kjørbar". Dvs ikke nødvendigvis har førerkort eller kan å kjøre bil, men har en promille som er lavere enn den grensen loven setter for å håndtere tungt maskineri. Er man etter loven i stand til å kjøre bil, er man også i stand til å ta rasjonelle og fornuftige avgjørelser ift barnets ve og vel.

[Gjest kittycat]

Eventuelt at du hadde sett gleden foreldrene dine hadde av det, og aldri misbrukt det som du gjorde.

nei det hadde ikke spilt noen rolle. Jeg visste hvordan alkahol fungerte og at sikkert andre foreldre tok seg et glass innimellom. Det jeg mener er at om mine hadde gjort drukket innimellom hadde nok tanken på støtte meg til alkahol dukket opp tidligere. Jeg kom rett og slett ikke på det før jeg så sprit på rommet til brodern.

[Leeloo]

Hverken jeg eller sambo er avholds, men vi er heller ikke av de som drikker alkohol til maten eller en fredag kveld hjemme. Ville blitt litt rart å begynne med det bare for at ungene skal "få et sunt forhold til alkohol". Jeg drikker som regel bare i sammenheng med jobb (3-4 ganger i året), han tar noen øl på puben eller drar på guttetur. Dvs. at våre barn neppe vil se oss drikke med det første. Jeg er ikke komfortabel med å drikke rundt barn, både for egen del og deres (er som mamma'n til deg over her, blir på en dårlig dag brisen av ett glass vin). Jeg har selv ikke et særlig sunt forhold til alkohol, for meg er det et rusmiddel. Jeg festet relativt ofte før jeg fikk barn, nå blir det som regel på sommerfesten og julebordet på jobb (og da begrenser det seg selv siden jeg ikke vil drite meg ut foran sjefen ).

Ikke er vi kristne, og ikke snakker vi om hvor farlig alkohol er (selv om det i mange sammenhenger er det). Enn så lenge kaller vi det bare "voksendrikk" og sier at man blir litt rar i hodet av det (eldste er seks, minste er baby). Synes det blir rart å skulle forklare seksåringen at alkohol også drikkes fordi det er godt, det får komme senere. Eldste har jo sett andre voksne drikke med måte, føler ikke har noen rett til å nekte andre å drikke hvis vi har med ungene på f.eks 17. mai, så de ser jo et normalt "sunt" konsum da (ingen som blir synlig beruset), men jeg drikker da ikke, og som oftest ikke sambo heller ettersom han gjerne kjører.

Jeg tenker som så at det optimale jo er at ungene aldri begynner å drikke, så lenge det ikke er tvangspreget og at de ikke ser ned på alle andre som drikker. Om de etterhvert nyter alkohol (som er mer sannsynlig), håper jeg de gjør det på en ansvarlig måte etter de obligatoriske første nybegynnertabbene. Hvordan jeg skal oppnå dette er jeg sannelig ikke sikker på.