useriøst forhold...

[liiina]

Hei.

Jeg har datet en fyr veldig lenge nå, ca 6.mnd..

Vi møtes ganske ofte, 1 til 2 ganger i uka eller i helgene (hele helgen). Vi bor bare noen få km unna hverandre. Vi har det veldig trivelig sammen når vi møtes, prater om mye og ler masse. vi er vel litt forelsket i hverandre også.

Det som bekymrer meg litt er at jeg ikke helt vet hvor jeg har han, begge legger uttrykk for at vi vil noe mer, men vi kommer liksom aldri til det stege at vi blir kjærester..

Jeg synes personlig at det blir verre å møtes ofte, ligge til hverandre osv..når vi ikke kommer videre..føler at det blir mye verre hvis det ikke skulle bli oss.

hva er det egentlig han vil?? Hva skal jeg gjøre?

jeg vil ikke komme bare etter hans behov heller, noe som jeg har sakt til han at det blir for rart når vi ikke er sammen enda..

Endret 29. mai 2012 av liiina

[Gjest NozMonster]

dra den gode gamle og spør om sjangs på han! :

"vil du være kjæresten min?"

si at det er et ja/nei spørsmål, fordi du ikke årker å gå rundt å ikke vite hvor du har han lenger. klarer han ikke svare, så er det tydeligvis en nei!

[liiina]

Har hatt veldig lyst til å spørre om det mange ganger.. men finner aldri det spørsmålet frem når vi møtes hvis du skjønner..klarer ikke, får er redd får å få et nei eller et svar som vi får se... for når vi møtes hjemme hos han er det som om vi er sammen.. litt rart.. men føler det når jeg kommer hjem at jeg er ganske frustrert for at vi ikke kommer videre:/

Endret 27. mai 2012 av liiina

[Gjest NozMonster]

høres ut som han er redd for å binde seg da? ...

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, bortsett fra at min har sagt han ikke har følelser for meg, og at vi ikke er kjærester. Bortsett fra det er vi som forelsket når vi møtes, sender meldinger/ mailer og chatter sammen nesten hver dag. Og når vi møtes så snakker vi om ALT. Jeg vet masse om hans liv før han traff meg, og vi har i denne perioden hatt et par utfordringer som ikke har vært enkle å forholde seg til, men han søker stadig tilbake til meg.

Jeg er også frustrert i perioder, da jeg har vært forelsket i ham siden vi begynte å treffes, og har vært på nippet til å avslutte alt, men å har jeg ikke klart det heller.. Men vi har heldigvis snakket om det, etter at jeg tok mot til meg. For jeg var også livredd for å få de svarene jeg ikke ville ha. Men de svarene jeg får er heller ikke de jeg vil ha... :frown:

Mulig han synes det er greit slik? Uforpliktende sex, og ingen som maser?? Men da skjønner jeg ikke hvorfor han er så ivrig etter å ha kontakt med meg mellom møtene?

Kanskje noen menn kan hjelpe oss med hvordan en mann tenker, TS?

[liiina]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, bortsett fra at min har sagt han ikke har følelser for meg, og at vi ikke er kjærester. Bortsett fra det er vi som forelsket når vi møtes, sender meldinger/ mailer og chatter sammen nesten hver dag. Og når vi møtes så snakker vi om ALT. Jeg vet masse om hans liv før han traff meg, og vi har i denne perioden hatt et par utfordringer som ikke har vært enkle å forholde seg til, men han søker stadig tilbake til meg.

Jeg er også frustrert i perioder, da jeg har vært forelsket i ham siden vi begynte å treffes, og har vært på nippet til å avslutte alt, men å har jeg ikke klart det heller.. Men vi har heldigvis snakket om det, etter at jeg tok mot til meg. For jeg var også livredd for å få de svarene jeg ikke ville ha. Men de svarene jeg får er heller ikke de jeg vil ha... :frown:

Mulig han synes det er greit slik? Uforpliktende sex, og ingen som maser?? Men da skjønner jeg ikke hvorfor han er så ivrig etter å ha kontakt med meg mellom møtene?

Kanskje noen menn kan hjelpe oss med hvordan en mann tenker, TS?

Bra vi er fler.. når det er sakt så er jeg veldig redd får at han bruker meg på et vis, men bruker dette med at vi må finne på noe sener for å lette samvitigheten sin selv, slik at han ikke føler at han bruker meg, eller som i din situasjon bruker deg..., jeg tenker at det er noe slikt, at det går på samvitigheten når han vil møte deg mellom møtene. Men det er litt rart å forstå. jeg har tenkt at jeg kanskje ikke skal møte han mer? eller ikke ringe før han ringer, selv om det er vanskelig når jeg tenker på han hele tiden. Men når han først ringer er det som om vi er sammen igjen.. HÅPLØST! jeg er nok i nesten samme situasjon som deg, da vi er redde for å bli såret.. Håper noe kan hjelpe oss i hvordan menn tenker her???

Endret 27. mai 2012 av liiina

[liiina]

høres ut som han er redd for å binde seg da? ...

Han har nevnt det før, men nå har det gått en stund å det kommer ikke opp når vi snakker sammen nå at det er derfor.. Begynner å lure på om han er redd for hvordan det vil bli etter at vi blir sammen, kanskje han er redd for at vi må møtes ofte?

Endret 29. mai 2012 av liiina

[Gjest NozMonster]

Han har nevnt det før, men nå har det gått en stund å det kommer ikke opp når vi snakker sammen nå at det er derfor.. Begynner å lure på om han er redd for hvordan det vil bli etter at vi blir sammen, kanskje han er redd for at vi må møtes ofte? Noe som jeg ser på som et positivt tegn, da man vil være mest mulig sammen med den man er glad i..

For tiden er det ikke snakk om å bli samboere heller da vi begge har nettopp invistert i ny bolig vær.

ja, godt mulig han er redd for forpliktelsene som et forhold innebærer.. skulle vært interesangt å hørt hva han hadde svart om han kommer i snakk en fremmed jente som spør om han er singel da..

[liiina]

ja, godt mulig han er redd for forpliktelsene som et forhold innebærer.. skulle vært interesangt å hørt hva han hadde svart om han kommer i snakk en fremmed jente som spør om han er singel da..

Jepp. Det hadde jeg også likt å høre. Men han har sakt at det ikke er noen andre inn i bilde, så er ikke det at der er flere på tråden..

Endret 28. mai 2012 av liiina

[liiina]

hva gjør jeg?

Endret 29. mai 2012 av liiina

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måten med en dame, så er ikke bare menn som er sånn som dette. Grunnen til at vi ikke blir sammen, selv om vi omtrent lever som kjærester, er fordi de helt dype følelsene ikke er der.

Tydeligvis glad i meg og trives i mitt selskap, men ikke nok til å ville forplikte seg.

Mulig at det er fint for noen å ha et vennskap og en spesiell person i livet sitt, en som gir nærhet selv om man ikke er et par. Jeg ser på det som en slags måte å bruke andre mennesker på, til tross for dette klarer jeg ikke å avslutte, selv om jeg burde Er man forelska så slår man vel til og ønsker å bli kjæreste. Uansett hvor redd man er for forpliktelse. Kanskje det er greia med de dere andre her dater og? De rett og slett ikke har sterke nok følelser?

[liiina]

Jeg har det på samme måten med en dame, så er ikke bare menn som er sånn som dette. Grunnen til at vi ikke blir sammen, selv om vi omtrent lever som kjærester, er fordi de helt dype følelsene ikke er der.

Tydeligvis glad i meg og trives i mitt selskap, men ikke nok til å ville forplikte seg.

Mulig at det er fint for noen å ha et vennskap og en spesiell person i livet sitt, en som gir nærhet selv om man ikke er et par. Jeg ser på det som en slags måte å bruke andre mennesker på, til tross for dette klarer jeg ikke å avslutte, selv om jeg burde Er man forelska så slår man vel til og ønsker å bli kjæreste. Uansett hvor redd man er for forpliktelse. Kanskje det er greia med de dere andre her dater og? De rett og slett ikke har sterke nok følelser?

Det kan godt hende det er for at den dype følelsen ikke er der.

Jeg synes det er så dumt å bruke andre for å få nærvær på denne måten. har så lyst til å spørre han jeg liker om vi skal finne ut av det her nå..men føler at jeg ikke klarer helt for er så redd får å bli avvist. Skulle tro det var enkelt å bli sammen når begge er forelska, mer der tar jeg vist feil.

jeg tenker ofte at siden vi ikke kommer noe lengre nå, kommer i ihvertfall ikke lengre senere. Men det er kanskje dumt å tenke sånn også..Men blir litt utålmodig, og følelsene går lettere opp og ned når alt blir så usikkert.

Jeg har så lyst til å ring han, men tørr ikke da jeg er redd han tar det som mas!..

[liiina]

Hva hadde dere andre som leser ville sakt til han/henne?

Hvordan ville dere tatt det opp?

[AnonymBruker]

Hva hadde dere andre som leser ville sakt til han/henne?

Hvordan ville dere tatt det opp?

Jeg har i alle fall hatt den praten med hun jeg "holder på" med. Vi har vært en del inne på dette med å fortsette en relasjon som kun er basert på en god følelse man får fra andre. Og dette med at den ene parten (meg i dette tilfellet) har sterkere følelser og vil noe mer.

Blir jo bare rot og fører ingen vei føles det som, er slitsomt i lengden og det dabber av fra min side snart, gidder rett og slett ikke mer. Er jo ingen fremtid i det.

Tror du må sette deg ned med han fyren din, si dere må finne ut av dette og bare være ærlig.

Er veldig vaskelig å åpne seg, men det er helt nødvendig for å komme videre. Om det likevel aldri vil bli dere to, er det ikke best å komme seg videre med en gang?

Noen ganger er det lurt å faktisk gi litt slipp, så finner man ut om det er verdt det, hva man betyr for et annet menneske.