Gå til innhold

Mafalda peiser på


Mafalda

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Så kan han sitte der med en seksåring med stikkpille-skrekk, en toåring med sukker-kick og en baby som får tenner og ikke vil noenting! :nigo:

Ja, det hørtes jo... spennende ut! :ler:

Men når du proklamerer at galskapen er på vei, er det sikkert smart å ta seg en luftetur og la mannen ta seg av moroa en stund.

Hehe, den Smule den Smule. Hvordan er det mulig å være så lysvåken og superblid midt på natta?

Jeg vet jo godt at man ikke skal prate og kose på nattestid, men det er ikke lett å la være... :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Awww :rodmer:

Ja, hun er innmari Awwww for tiden... :sjenert:

Hun har begynt å være våken i lengre strekk av gangen (på dagtid også, altså! :ler:), opptil flere timer i strek, og hun smiler og ler og følger våkent med. Mor smelter!

Men uff, kjenner at jeg gruer meg til denne uka. Blir bare stress og mas og kjøring fra det ene stedet til det andre for å prøve og rekke flest mulig avslutninger og forestillinger og konserter og kamper. I tillegg er det en hel haug praktikaliteter som må unnagjøres- må innom jobben, og så er det seksukerskontroll for Smule, og så må jeg rigge til på tirsdagen, og så var det barnedåpen da....

Jeg kan altså ikke få sagt hvor utrolig jeg gleder meg til ferien! Og til tiden etterpå, som også er skole- og aktivitetsfri! Det er jo helt sprøtt å være i permisjon og likevel glede seg til ferie, men sånn er det altså :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke sant, Dine. Hvor blir tiden av? :vetikke:

(du har nok ikke akkurat samme tidsfølelse som meg nå, vil jeg tro, når du går rundt og venter og venter? Men nå MÅ det jo snart være din tur! :klem:)

Blir litt trist av den tanken, faktisk, for jeg synes at nyfødt-tiden med Smule bare har forsvunnet i et eneste jævla kaos av plikter og jobbing og burde-burde. Joda, jeg har jo fått noen stunder på senga med blid og våken baby, og kos ved stellebordet, men hodet har stort sett vært fylt opp av ting som jeg må ordne, fikse, ta stilling til og gjøre. Hver for seg er det jo ikke store ting det er snakk om, men blir det mange nok er det ikke mye plass igjen til å bare slappe av og kose seg. Hmpf. Nå er det riktignok svært små sjanser for at jeg dukker opp i Gravid-dagbøkene igjen, men om så skulle skje håper jeg likevel ikke på en maibaby en gang til- til tross for alt vårvær og solskinn. Juli hadde vært fint, kanskje vi da hadde kunnet ha en dag eller to innimellom som ikke er booket opp av kjøring og kakebaking.

Men bygones. Sånn ble det, og det er ikke så mye å gjøre med det ;)

Og det er bare å få rumpa i gir, for det er mandag og mye som skal gjøres. Dessuten er det en effektiv medisin mot småtriste tanker- gjøre noe konkret og effektivt. Antagelig derfor jeg begynte å vaske alle stekeplatene i natt, det er like greit å få ut gørra på den måten, så får vi rene stekeplater samtidig (Gudene skal vite at det trengtes...!) :ler:

Spent på å se hvor stor Smule har blitt i morgen. Det er vel bare legesjekk og ny vaksine? Husker ikke helt hvordan dette var, men frykter at hun får sprøyte i morgen også, stakkars lille knøttet. Håper i alle fall vi slipper unna helsesøster- orker ikke det der "Hvordan haaaar du det da?"-maset akkurat nå. Jo takk, det går greit, men akkurat nå er det faktisk en fordel å ikke kjenne for mye etter :ler:

En uke til ferie... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kan tenke meg det er mye å gjøre med barna ja.. Og man mister jo litt av den babytiden fordi babyen i seg selv ikke krever så mye som de større.

Men du har nok rett, jeg har nok ikke helt samme tidsoppfatning som deg om dagen ;) Og jeg er hvertfall enig i at nå MÅ det vel snart være min tur.. 7 dager over termin og jeg venter, venter, venter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor blir tiden av? :vetikke:

Spent på å se hvor stor Smule har blitt i morgen. Det er vel bare legesjekk og ny vaksine? Husker ikke helt hvordan dette var, men frykter at hun får sprøyte i morgen også, stakkars lille knøttet. Håper i alle fall vi slipper unna helsesøster- orker ikke det der "Hvordan haaaar du det da?"-maset akkurat nå. Jo takk, det går greit, men akkurat nå er det faktisk en fordel å ikke kjenne for mye etter :ler:

En uke til ferie... :)

Den blir bare borte, og når den forsvinner er vanskelig å si... Det rekker man knapt å tenke over med småbarn i hus! (Men for deg forsvinner den vel fortere enn fortest i forhold til hos meg...) :ler:

Her var 6-ukerskontrollen både legebesøk og helsesøsterbesøk, tror jeg. Helsesøster tok seg av måling og en rask sjekk/prat, imens legen foretok en litt mer grundig sjekk og en ganske lang prat (Man vet det blir en lang par når man blir møtt med en bekymret mine av en lege, får høre konklusjonen "Du har vært veldig syk." og får spørsmålet "Hvordan går det egentlig med dere?").

Og den "Hvordan haaaaar du det, da?"-greia er en skummel ting når man egentlig ikke bør kjenne etter hvordan man har det. Eller, var ihvertfall det for min del ettersom jeg var nødt til å skru av det meste av føleriet de første månedene for å holde hodet over vannet.

En uke til ferie hørtes ikke feil ut, og jeg antar at det blir deilig! Ikke bare fordi dere rømmer landet etterhvert, men sikkert også fordi pliktene roer seg ned veldig iforhold til hva de er nå. Da blir det kanskje mulig å nyte Smule litt også, dersom du får ha henne litt i fred? :)

(PS: Dagen da alt gikk galt gikk seg til. Eller, det dukket ihvertfall ikke opp noen flere skjær i sjøen den dagen. :))

Endret av SmallTalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre! Greit nok at "it never rains but pours", men det bør i anstendighetens navn være et maks antall skjær i sjøen per dag!

Og tiden... altså, vi er snart halvveis i 2013?! Er ikke DET en skummel tanke, så vet ikke jeg. Fortsetter det sånn er jeg pensjonist før jeg vet ordet av det! :ler:

Æsj, denne siteringsgreia gjør meg sprø. Nå er det umulig å få markøren ned under innleggene, der den hører hjemme. Så det blir litt rotete. Men i alle fall- det der må være selve definisjonen på innledningen til en lang samtale... Men hvordan gikk det, da? Fikk du skrudd på følelsene, eller ble det type kort og konkret (hvis det er i orden at jeg spør)?

Det er jo i grunnen veldig fint at de tar seg tid til å spørre og grave litt. Det er sikkert til hjelp for mange. Både når det har vært komplikasjoner i forkant, men også når alt ser ut til å gå på skinner. Det ligger sikkert mye forebyggende i det, så jeg forstår jo at det må være sånn.

Men meg og helsepersonell er jo en saga dere har hørt før :fnise: Det er da snevet av Aspergers virkelig gjør seg gjeldende, og jeg skjønner ikke hva de mener jeg skal svare. To ganger etter at Smule kom har jeg fått spørsmålet "Ja, hvordan gikk fødselen da?" og jeg blir bare... øh, hva mener du- det var en fødsel, liksom. Først gjør det så vondt at du tror du skal stryke med, men så kommer det en baby, og så er vi ferdig med den saken. Eller skal jeg gå gjennom det hele minutt for minutt og forklare hva jeg føøøølte sånn og slik? Uff, jeg skjønner meg ikke på dette. Som sagt, jeg skjønner begrunnelsen for hvorfor de skal grave, men jeg er definitivt ikke komfortabel med å diskutere noe som helst med et ukjent kvinnemenneske som knapt har gått ut av videregående... (det hørtes slemmere ut enn det var ment, altså. Det hadde ikke vært noe bedre om det var en eldre dame, eller en mann, eller noe som helst. Enhver person som uinvitert forsøker å fritte meg ut om personlige greier har garantert noe galt ved seg. Og hvis ikke, finner jeg på noe!)

På den annen side har jeg så lang trening i å være avvisende at det går sikkert greit hvis helsesøster legger opp til prating denne gangen også.

"Ja, hvordan går det da?"

"Bra."

*stillhet*

*enda mer stillhet*

"Okei, da får vi kanskje sette den sprøyta med en gang, da"

Scary Mafalda! Works every time! :ler:

Og det er ikke så mye å snakke om heller, egentlig. Er som sagt litt sliten og stressa av flere uker med tut-og-kjør, men det har jo fint lite med babyen å gjøre. Det blir litt som med Gubben, som tidvis prøver seg med tafatte forsøk på å hjelpe til med Smule, eller tåpelige forslag som å droppe jobbens sommerfest og sene middager fordi han vet at jeg er sliten. Som om det blir mindre hverdagsstress av at han ligger på sofaen og ser på dårlige Science Fiction-filmer i steden for å ha det moro :roll: Herrejemini, vi trenger ikke to sure folk i huset, det holder lenge med en!

Så jeg jager ham tilbake til senga, og jager ham ut på moro, og vet at livet blir veldig mye bedre allerede i neste uke. Og selv om jeg aldri kommer til å bli den typen forelder som ikke gidder å ta med kake, eller skulker dugnad, så har jeg lært at det ikke er nødvendig å si ja til alt, alltid, og under alle omstendigheter ;)

Når det gjelder ferie har du helt rett- selv om det blir knall å komme til sydligere strøk, er den egentlige ferien at det ikke skjer så mye hele sommeren :ler: Selvsagt skal ungene litt hit og dit, men det kan ikke sammenlignes med den smørja vi er inne i nå. Det dumpet inn ennå en mail med avslutning i går, og en sms med bursdag- og på toppen av det hele en invitasjon i postkassa til sommerfest i velforeningen. Får sende Gubben og NaniRonaldo, for den festen har faktisk kræsjet med noe annet hvert eneste år vi har bodd her, så om ikke noen av familien stikker nesa bortom blir vi vel stemplet som nabolagets særinger...

Om jeg får se så mye mer til Smule i ferien, er derimot usikkert. Det er fremdeles kamp om å få holde henne, og til tider streng køordning. Men det er jo herlig da. Hun er en heldig liten tass som har så mange som bryr seg om henne!

Ha en god dag, damer! :sol:

Her var 6-ukerskontrollen både legebesøk og helsesøsterbesøk, tror jeg. Helsesøster tok seg av måling og en rask sjekk/prat, imens legen foretok en litt mer grundig sjekk og en ganske lang prat (Man vet det blir en lang par når man blir møtt med en bekymret mine av en lege, får høre konklusjonen "Du har vært veldig syk." og får spørsmålet "Hvordan går det egentlig med dere?").

Og den "Hvordan haaaaar du det, da?"-greia er en skummel ting når man egentlig ikke bør kjenne etter hvordan man har det. Eller, var ihvertfall det for min del ettersom jeg var nødt til å skru av det meste av føleriet de første månedene for å holde hodet over vannet.

En uke til ferie hørtes ikke feil ut, og jeg antar at det blir deilig! Ikke bare fordi dere rømmer landet etterhvert, men sikkert også fordi pliktene roer seg ned veldig iforhold til hva de er nå. Da blir det kanskje mulig å nyte Smule litt også, dersom du får ha henne litt i fred? :)

Endret av Mafalda
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg tok en helt annen taktikk hos helsesøster, og den viste seg å fungere over all forventning :ler:

Helsesøster: "Ja, hvordan gikk fødselen da?"

Jeg: "Dritt. Skikkelig dritt. Faktisk var det helt jævlig."

Helsesøster: "Øh, ok."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold ut, Mafalda! Snart er det ferie! :)

Har du hørt den teorien om at alle mennesker har en dobbeltgjenger et sted? Jeg skulle ønske vi alle kunne finne det mennesket, og så kunne vi ta de vanskelige oppgavene for hverandre. Man måtte håpet at dobbeltgjengeren var mindre travel enn en selv, da, og fortrinnsvis befant seg i nærheten ;)

Her har vi hatt navnefest. Veldig koselig, men det ble da nok å holde styr på. Treåringen slo seg totalt vrang i rådhuset, og sånt tolerer jeg ikke i det hele tatt. Så da oppførselen begynte å gå over styr midt under seremonien sa jeg at jeg kom til å bære ham ut hvis han ikke oppførte seg ordentlig. Og som sagt, så gjort. Dermed fikk vi ikke med oss seremonien til minstemann, og det skar i hjertet. Jeg måtte si følgende setning om og om igjen til meg selv: "Han er tre år og har mark i rompa. Du skal ikke være usaklig sur og furten resten av dagen fordi du måtte gå ut." Så ble treåringen rasende på nytt da jeg nektet ham is utenfor rådhuset (synes ikke han skal lære at han får gå ut og spise is hvis han ikke oppfører seg skikkelig), noe min far sa han syntes var i overkant strengt. Uten at jeg endret mening av den grunn.

Og etter flere dager med forberedelser og mye pes på selve dagen endte det med at jeg var så sliten og lettrørt da jeg skulle holde tale i middagen etterpå at jeg begynte å gråte. Og når jeg først griner så snakker vi ikke Hollywood-snufs, dessverre, halsen og nesa tetter seg fullstendig og det blir umulig å snakke videre. Og det syntes jeg var direkte ubehagelig. Jeg er jo ikke den følsomme typen egentlig. Men, men.

Men stresset mitt har gitt seg mer komiske utslag også altså. Som da jeg i forrige uke oppdaget at jeg fortsett hadde de blå plasttrekkene på skoene da jeg hadde gått i et kvarter fra barnehagen. Jeg registrerte at jeg fikk noen blikk, men jeg tenkte det sikkert skyldtes den bedårende minsten som hang i bæreselen og snorket :ler:

Eldstemann og jeg diskuterer mye barneoppdragelse for tiden, faktisk. Jeg kom i skade for å si at "Jeg må være streng i blant, sånn er det bare" til ham, og det er ikke måte på hvor opptatt han er av dette ordet, "streng".

"Mamma, skal du være streng med meg i dag?"

"Ikke vær streng nå da, mamma."

"Mamma, hvorfor er du streng, egentlig?"

"Mamma, jeg liker ikke at du er streng mot meg!"

"Mamma, skal du være streng med lillebror?"

:ler:

Han er fortsatt veldig opptatt av søsken, og her en kveld hadde vi følgende morsomme prat:

Han: "Mamma, har pappa en storesøster?"

Jeg: "Nei, han har en lillesøster. Det er tante XXX."

Han: "Men tante XXX er jo stor!"

Jeg: "Ja, det er hun, men pappa er enda større."

Han: "Å. Har du en storesøster?"

Jeg: "Nei. Jeg har verken søster eller bror. Så da jeg var liten bodde jeg bare sammen med bestemor og bestefar."

Han: "Da var vi borte."

Jeg: "Hva mener du?"

Han: "Da var jeg og lillebror borte."

Jeg: "Ja. Hvor var dere da, tror du?"

Han: "Da kjørte vi sikkert bil et annet sted."

:hjerte:

Ha en strålende dag, Mafalda! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg tok en helt annen taktikk hos helsesøster, og den viste seg å fungere over all forventning :ler:

Helsesøster: "Ja, hvordan gikk fødselen da?"

Jeg: "Dritt. Skikkelig dritt. Faktisk var det helt jævlig."

Helsesøster: "Øh, ok."

Haha! :ler:

Jeg har igrunnen ikke trengt å si noe særlig, for både helsesøster og lege på helsestasjonen hadde tydeligvis lest oppsummeringen fra sykehuset på forhånd og forventet nok ikke akkurat at jeg skulle si at det gikk bra og som planlagt... Fastlegen min er nok den som har spurt og gravd mest, og det er igrunnen greit, selv om hun nok er glad for at jeg ikke er den som tenker og føler mest. Jeg var tross alt på kontroll der 12 timer før jeg ble lagt inn, og hun var rimelig sjokkert over hvor fort det kunne gå. Hun hadde aldri vært borti noe sånn før, og jeg tror nok ikke hun kommer til å hoppe i taket av glede dersom jeg blir gravid igjen...

Knerten var på besøk i barnehagen i går, og etter det jeg skjønte så var det stor stas. Kort oppsummert så eier ikke Knerten hemninger når den gjelder andre barn og han hadde omtrent overfalt den andre gutten der. Resultatet var at denne gutten søkte tilflukt på armen til samboeren, imens Knerten fortsatte å styre rundt på gulvet. :ler:

---

Og nå prøver vi (les: jeg) å få Knerten til å sove. Samboeren gikk nemlig inn for å se til han nå, og det resulterte i at de nå leker gjemsel, har latterkrampe begge to og at Knerten helt sikkert ikke sovner med det aller første... Men, de har et helt fantastisk bånd, så jeg kan vel ikke akkurat klage heller... :)

Det er nemlig ikke mulig å ikke bli sjarmert når man gløtter inn og ser Knerten stappe smokken sin i munnen på samboeren, ta den tilbake igjen, for så å dytte den inn på nytt igjen når samboerne begynner å lage sutrelyder over å ha blitt fratatt smokken. Alt sammen ledsaget av godlyder, glis, latter og kos. Og ikke minst så fikk jeg også tilbud om smokk når jeg kom inn på soverommet jeg også. :rodmer:

Endret av SmallTalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:vinke:

Bare kort-kort innom nå, mellom Ullevål og kveldens kor-konsert for Susain.

På helsestasjonen i går var ikke barnelegen fornøyd med min vakre, gyldne baby, og henviste oss til barnesenteret for blodprøver med tanke på morsmelkgulsott eller noe slikt. Får svar på prøvene i løpet av dagen, men er ikke så grusomt bekymret, egentlig. Hun er jo frisk og rask på alle andre måter, og har vært to ganger hos helsesøster som har bedømt henne til å være innenfor normalen. Men greit å sjekke det opp!

Så i løpet av 24 timer har jeg både vært på en smekkfull helsestasjon med østrogenoverload fra der sola aldri skinner, og måtte tråkle meg igjennom føde, barsel, poliklinikk og hele pakka på grunn av omkjøring på Ullevål. Emosjonelt utmattende er bare fornavnet, jeg har definitivt ikke noe avslappet forhold til dette ;) Men hva gjør man ikke for sine barn!?

Gubben skal på sommerfest på sjøen i kveld, stakkars. Den bestilte sola dukket visst ikke opp, gitt! Ga streng beskjed om å ta med regnjakke og er ekstra glad for at vi reiser på mandag. De siste dagene er et godt eksempel på hvorfor sommer i Norge bare er en passe god ide.

Må løpe til barnehagen. Skriver og svarer i kveld, damer! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her tror jeg gulsotten satt i til knerten nærmet seg 10 uker, uten at legen egentlig var spesielt bekymret for dette. Så lenge Knerten var i fin form, spiste godt, ikke hadde mørk urin, hvit avføring eller noe annet som tydet på at gulsotten var for kraftig til at kroppen ville klare å hanskes med den, så så ikke barnelegen noen grunn til uro her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det går bra med Vesla! :)

Her kan jeg melde om kaos.

Eldstemann er i det gretne hjørnet om dagen. Han begynte med det i midten av forrige uke, og da antok jeg at han var sliten fordi alt gikk så på tverke. Han vil stort sett ingenting, krangler på det meste og er en skikkelig humørspreder... Men etter rolige dager er han likedan, så jeg tror vi har å gjøre med Trass, runde X.

Og lillebror har vært sutrete i dag. Han virker faktisk trøttere enn vanlig.

Så i sted var det middagstider og man kan trygt si det ikke var idyllisk. Eldstemann satt på stua og hylskrek at han ikke ville spise. Minstemann satt i triptrapen og survet. Mannen var grinete (lavt blodsukker).

Og hva skjer da? Jo, da må det selvfølgelig skje uhell. Det startet med at jeg gneldret litt til mannen fordi han på død og liv ville at lasagneformen skulle stå på bordet, mens jeg mente vi bare kunne forsyne oss ved kjøkkenbenken. Og så måtte selvfølgelig mannen miste hele j#^** formen i gulvet da han skulle bære den til bordet (heldigvis i aluminium siden jeg hadde laget mange og fryst). Så var det å vaske og sope lasagnen best mulig sammen, for vi var jo fortsatt sultne. Ganske rent på gulvet hadde det vært også ;)

Så satt vi der da, mannen og jeg, men to hyleunger og en most lasagne.

Sakte men sikkert steg humøret heldigvis. Latteren boblet opp i meg på et tidspunkt over hvor komisk hele greia faktisk var. Mannens blodsukker steg. Eldstemann kom tuslende likevel og ville ha mat (og syntes det var ekstremt fornøyelig at far hadde mistet maten i gulvet, til fars store ergrelse), minstemann likte lasagne.

Så ja. Kaos. Det gikk greit. Men jeg gleder meg til de kan kastes i seng i dag ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest åffårno

Asså, jeg har vært borte en stund(under et annet nick før da) og er egentlig ikke her(ihvertfall ikke diskusjonene) - poenget er;

jeg har sniklest litt i dagboka di fordiom og må gi et forsinket:

GRATULERER MED MEGASKJØNN NY BABY :blomst:

Jeg noterer fortsatt ned tips, bl.a vet jeg nå at jeg kan forvente nedslitt fødestue på Ullevåll - men asså; jeg tviler på gardinene er det som plager meg mest om jeg rekker å komme så langt.

Gulvlasagne høres forøvrig ganske godt ut......... ;) Når vi er inne på det: For en genial idè, man lærer stadig noe nytt. Lasagne i aliminiumsformer altså som man fryser? Altså; jeg visste det var hypotetisk mulig, men tanken slår meg aldri å faktisk iverksette noe sånt selv.........men da må man kanskje ha sånn en frittstående dypfrys som jeg hverken har plass eller ork til å fremskaffe? *dårlig husmor her*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tekola

05:20 kommer en sliten og morragretten gubbe inn på soverommet igjen "Duuu, brødet er som kavring og vi glemte å ta opp nytt i går. Jeg smører på et par pølsebrød og drar på jobb. Snakkes!"

Klokken 08:15 skulle vekkerklokka mi egentlig ringt og fått opp mamma og baby for å dra på nevnte babys seksukerskontroll 09:30. Klokken 08:47 våkner mamma'n med et rykk og innser at ikke bare forsovelsen er et faktum, men at baby har produsert en av sine største bæsjebleier hittil OG gulpet ut over store deler av senga. Deilig. Etter skift, stell og fôring av baby (mor fikk bare klare seg i dag), ble ett stykk bustetroll med barnevogn observert småløpende gjennom studentbyen. Men vi kom oss da på kontroll, selv om vi ble ti minutter sene.

Og da jeg gjenfortalte historien til moren min fnyste hun bare og ønsket meg lykke til med fremtiden :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nikki09

.

Jeg vet nøyaktig hvordan det er! Jeg var vel aldri noe sted til riktig tid de første seks månedene jentungen levde! Enten så var jeg der alt for tidlig, fordi jeg hadde beregnet go(oooo)d tid, eller så var jeg der for sent fordi uansett hvor god tid jeg beregnet så var det noe som gikk galt :fnise: jentungen hadde (og forsåvidt har) for vane å bæsje tvers igjennom alt av klær, typ tre minutter før vi må dra :ler:

Men nå lurer jeg på; Mafalda, er alt bra med dere? Du er jo ikke her og vi savner dere :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...