Mafalda peiser på

[Gjest Tekola]

Om du går på overtid kan du i hvert fall regne med at Smula har hørt mer enn nok til å innse at det er roligere på innsiden

Håper søndagen blir fin for dere, selv om det høres ut som om dere har mer enn nok å gjøre!

[Mafalda]

Hehe, du har nok rett i det. Smula blir der inne så lenge som mulig, av frykt for å måtte forholde seg til kaos og bråk på utsiden...

Gårsdagen ble fin den, selv med litt fram og tilbake. Det blir verre i dag. Jeg skulle egentlig tatt turen opp til legen min i dag (og det sitter langt inne, altså!) og bedt om en høyere sykemeldingsprosent. Dette har jeg lovet min mann, og jeg hadde nesten ikke jugekors en gang. Og gjett hvor jeg er på vei?

... på jobb, selvsagt. Jeg er faen døtte meg helt ute av stand til å si nei.

Jada, det kan jeg fikse.

Neida, ikke noe problem.

Jo, ja, jeg føler meg egentlig helt elendig og ligger stort sett og griner og spyr, men det går så greit atte. Tøffe jenter stiller opp. Skulle bare mangle!

Det er ikke tilfeldigvis noen her inne som trenger noe?

Litt leksehjelp, kanskje? Husarbeid?

Opplæring av vikar? Opplæring av vikarens vikar, siden vikaren var syk og absolutt iiiingen andre kan?

Skal jeg kjøre noen? Ha med en kake? Skrive et referat? Stable stoler? Stå i kiosken, være heiagjeng?

Bare å si fra, altså, jeg gjør det med den største glede!

Jada, det går fint og neida, ikke noe problem. Never ever.

... og Eddy edderkopp sitter fremdeles og koser seg. Det begynner å gå opp for meg at han irriterer meg med vilje. Grrr!

[Frøken Vims]

Jeg er faen døtte meg helt ute av stand til å si nei.

... og Eddy edderkopp sitter fremdeles og koser seg. Det begynner å gå opp for meg at han irriterer meg med vilje. Grrr!

Du får trøste deg med at vi er flere som ikke er i stand til å si nei. Hadde jeg klart å si litt mer nei på et tidligere tidspunkt hadde jeg nesten garantert ikke vært 100% sykemeldt i dag.

Kom deg til legen og få justert opp sykemeldingsprosenten din! Det å være fysisk sliten er det samme som å sende en forgylt 3-dagers invitasjon til hormonella.

Tror faktisk jeg kan spore hormonellas besøk hos meg i helgen til storrengjøringen jeg gjorde på fredag..

[Mafalda]

Ja, det er nok mange flinke piker rundtomkring. Altfor mange, og altfor ofte kvinnelige. Usj! Hvorfor gjør vi sånn mot oss selv?

Nå stopper hormonene meg effektivt når det blir for ille, da. I dag kom jeg helt til t-banen. Akkurat som jeg kom helt til venterommet på ABC; eller den gangen jeg faktisk var i heisen på vei til jobb. Og så bare rakner alt og jeg tramper stortutende min vei. Kunne jo like gjerne spart meg turen hver gang og slappet av i senga, men jeg får vel et slags pluss i margen for at jeg faktisk prøver? *håpefull*

Men jeg skal ta meg sammen og komme meg til legen, altså. Kanskje i morgen?

For øvrig helt vanvittig glatt i dag. Vi bor så kjelkete til... i løpet av dagen sto det fast biler både på den ene og andre siden av huset. Og jeg kjørte meg fast selv. Takk og pris at jeg klarte å manøvrere inn i en lomme så jeg ikke sto og sperret for alt og alle (for hva hadde skjedd da, Hormoneller?)- og mens jeg sto der kom brøytebilen og tok vekk den verste løssnøen. Men det er helt komisk hvordan vår lille, kronglete og bratte veistump lager problemer for absolutt alle. Når vårsmeltingen kommer vil det ligge både søppelbiler og postbiler strødd, og en gang kjørte faktisk Falken seg fast!

Også har jeg stæsja meg opp- altså profilbildet. Det ligner faktisk litt, på en god dag!

[Mafalda]

Winter Wonderland!

Bare synd at slikt egentlig gjør seg mye bedre i desember.... HK-jenta hadde med seg fastelavnsris fra barnehagen i går, og da begynner tankene ufrivillig å bevege seg i retning vår. Ikke mer snø og vinter. Men for all del, det er bare februar. Og det begynner da i hvert fall å bli lysere- ikke verst bare det!

Har for øvrig sagt "nei" i dag og er fryktelig fornøyd med meg selv

Fikk avverget at min driftige mor og ditto tante kommer drassende med middag til oss senere i dag. Det høres kanskje merkelig ut å takke nei til noe sånt, men jeg lover dere: å få min mor på besøk er det minst avslappende i hele verden. Det høres slemmere ut enn det er ment... min mor er en veldig søt dame, full av velvilje, og en aldeles fantastisk mormor for de små. Og jeg er veldig glad i henne.

Men å få henne inn i huset er som å invitere en burmesisk snikskytter til å plaffe ned selvtilliten din, støvkorn for støvkorn. Som de fleste damer på hennes alder, med dyre drakter, lavkarbo-midje, deltidsjobb og vaskehjelp har hun såvidt kommet over dørstokken før hun rynker brynene, griper feiebrettet og begynner å koste rundt hundeskålen mens hun mumler noe om hvor enkelt det er å huske på og vaske bak kjøleskapet hvis man bare lager seg en skikkelig tremånedersplan. Lister, Mafalda, lister! Det faktum at jeg ikke kan huske å ha sett henne vaske bak kjøleskapet noen sinne, og minnene om at det til tider bvar direkte møkkete hjemme hos oss da jeg var liten (og jeg var enebarn!) har hun fullstendig fortrengt.

Så av bitter erfaring er det eneste fornuftige å takke nei når hun kommer med tilbud om middag og vindusvask. Eller takke ja, og høre på en tre timers tirade om hvor enkelt det egentlig er å holde et hus i orden ("Men jeg vet ikka hva jeg skal gjøre med den vaskehjelpen, altså! Hun har ikke vasket innerst langs badekaret de siste ukene, det er jeg sikker på! Forresten, tror du Algarvekysten eller Italia egner seg best for golfing i september?"). Nei takk, da sender jeg heller barna på besøk til henne innimellom Jeg er jo dessuten på grensen til mannevond for tiden og vil bare være i fred, så da er det greiest sånn.

Nuh, så var det den legen da... Ha en strålende dag, og ta på gode sko!

[Gjest Tekola]

Så du er på vei til legen? Dét fortjener du pluss i margen for! Flink Mafalda!

Jeg synes virkelig at det nye bildet ditt viser deg fra din beste side, altså. Spesielt nå som jeg har fått det opp på større skjerm enn mobilen. Kledelig!

Foreløpig synes jeg det er fantastisk å få mamma eller svigermor på besøk, for da shiner de (og går og unnskylder seg hvert femte minutt for at de gjør det ). Men det endrer seg nok når vi får et hjem som er vårt, og ikke bare en leid leilighet.

[Ciara]

Hehe! Du skulle hatt min mor! "Bare ring når du vil jeg skal komme og vaske, jeg synes det er så gøy!"

Så hun skal få komme og vaske litt her snart, må bare overvinne denne litt ekle følelsen i magen over å takke ja til tilbudet. For jeg burde vitterlig klart meg uten, jeg som ikke liker ideen om vaskehjelp, og dessuten, er det en innbakt fornærmelse i at hun faktisk tilbyr seg å vaske?

Det ser som regel helt ok ut her, men alle med småbarn vet at et ryddig og rent hus vareri sånn ca fem minutter. Etter frokosten ser jo kjøkkenet ut som en krigssone

Her sitter jeg og forsøker å knote ned en søknad mens håndverkerne banker og en smørblid unge nekter å sove i etasjen over. Men med det strålende humøret er det jo umulig å bli irritert. Hvis jeg mot formodning skulle få denne jobben skal jeg skrive boka "Hvordan få drømmejobben på 30 minutter". Kremt.

Så bra du er på vei til legen Gå for 100% da.

[Gjest Doh]

Haha, glad for at jeg ikke har en mor som er sånn (ikke svigermor heller, for det har jeg jo ikke). Høres utrolig slitsomt ut. Mamma er mest opptatt av at vi skal kose oss sammen så hun gidder ikke vaske før vi kommer. Som hun sier, det blir jo bare møkkete når vi er der likevel (haha, nå høres vi ut som en skikkelig møkkete gjeng).

Håper du har vært hos legen og fått 100% sykemelding. Bedre at du fungerer hjemme enn at du ikke fungerer noen steder

[SmallTalk]

Jeg slenger meg med på de som håper du har fått deg 100% sykemelding! Det høres virkelig ut som det trengs...

Her har mamma heldigvis vett nok til ikke å kommentere de sporadiske forsøkene mine på å starte med oppdrett av hybelkaniner og andre "husdyr"... Jeg synes å huske at jeg tidvis jaktet på hybelkaniner når jeg bodde hjemme også, så hun kan ikke akkurat påstå at det var så veldig mye renere eller ryddigere når jeg var liten.

Den eneste gangen hun har meldt seg frivillig til å vaske og rydde her var når vi lå på sykehuset etter at knerten hadde kommet. Jeg fikk heldigvis overbevist henne om at vi (les: samboeren) faktisk hadde fått "shinet" litt her hjemme, for det siste jeg har lyst til er å ha mamma snokende rundt i huset med vaskekosten. Jeg er nemlig veldig flink til å kamuflere hybelkaninene mine rundt om kring, og av en eller annen grunn så var vasking veldig fristende etter å ha ligget stille i 12 uker.

[Ciara]

God morgen, Mafalda!

Eller rettere sagt: Er det en god morgen, Mafalda? Eller i det minste sånn passe brukbar?

Jeg tenkte på deg i går kveld. Og at mai sannelig ikke er så lenge til. Nå er vi snart i midten av februar, og da har du bare et par måneder igjen før permisjonen starter? Men det er muligens en fattig trøst når det er en kraftanstrengelse i seg selv å komme gjennom en uke...

Jeg fikk søkt på jobben i går. Jeg skrev og skrev, klarte å slette alt (siden jeg skrev på Notater på Macen i stedet for i Word, grrr) og måtte skrive på nytt. Deretter fylle inn alt av CV i en portal (herregud så irriterende det er). Og til slutt ble søknaden sendt, kl 23.55! Hehe. Kryss fingrene for meg, det kan jeg trenge

Ellers fikk vi en kjempeopptur i går på oppussingsfronten.

Vi må få inn mer strøm til rekkehuset. Den gamle dama som har bodd her har neppe hatt samme strømbehov som oss, for vi klarer å få sikringene til å gå i ett kjør. Vi kan ikke ha oppvaskmaskinen og vannkokeren på samtidig. RIktig artig er det, for da må man jo begynne å planlegge de enkleste ting. En vanlig samtale hos oss er: "Kjære, vil du ha kaffe etter middag? For i så fall venter jeg med å sette på oppvaskmaskinen", eller vi setter på vannkokeren på soverommet Og i og med at vi nå får nytt kjøkken med større strømbehov, innreder nytt bad og vaskerom, så vil jo situasjonen bli enda mer uholdbar. Artig å ha induksjonstopp når kåken må mørklegges først

Så til problemet: Vi måtte oppgradere til 3-fase. Noe som avhenger av at det er nok kapasitet i stikkledningen til rekkehusrekka. Og samtlige andre på rekka har oppgradert allerede. Så worst case kunne de ha brukt opp all kapasiteten. Og hva ville skjedd da? Jo, da hadde vi måttet grave oss bort til trafoen på den andre siden av snuplassen utenfor, med asfaltsaging og alt. DET tenker jeg hadde blitt en uhyre festlig regning å få i postkassen. Er ikke dette et helt ekstremt usolidarisk system? Førstemann til mølla for å få strøm, og stakkaren som kommer sist må ta hele regningen alene? Jeg kan ikke fatte at det går an. Det er jo duket for dårlig naboforhold av slikt.

Anyways, det var igjen nok til oss også. Jeg trodde aldri jeg skulle juble for noe som har med strøm å gjøre, men det gjorde jeg altså! Så høyt at minstemann ble redd og begynte å hyle, faktisk

---

Minstemann har et snev av feber i dag. Og det fikk meg til å tenke: Jeg har to gutter som (om jeg får lov til å si det) er aldeles herlige når de har litt feber. De er slappe, kosete og fnisete, og de sover som bare det. Så spørsmålet er: Når er det de begynner å bli syke på mannemåten, egentlig?

Mannen min blir jo dødssyk det øyeblikket temperaturen bikker over 38. Etter en influensarunde som rammet hele huset spurte jeg ham temmelig sarkastisk: "Du, hvordan har det seg at vi andre er syke, mens du virker dødssyk av den samme sykdommen?" I fullt alvor svarte mannen: "Jeg vet det! Det ser virkelig ut til at jeg blir mye hardere rammet."

Men enn så lenge er det ikke slik, altså. Så mitt spørsmål er: Hvordan er det med dine gutter?

Endret 6. februar 2013 av Ciara

[Mafalda]

Mannen min blir jo dødssyk det øyeblikket temperaturen bikker over 38. Etter en influensarunde som rammet hele huset spurte jeg ham temmelig sarkastisk: "Du, hvordan har det seg at vi andre er syke, mens du virker dødssyk av den samme sykdommen?" I fullt alvor svarte mannen: "Jeg vet det! Det ser virkelig ut til at jeg blir mye hardere rammet."

Er det mulig?

Tja, mine gutter er heldigvis ikke helt der ennå. Selv om den ene av dem viser klare hypokondertendenser, særlig når det er noe han ikke har spesielt lyst til Da har han plutselig vondt både her og der. Men ingen sånn ufordragelig manne-jeg-holder-på-å-dø-av-feber-opplegg riktig ennå. Heldigvis. La det vare til de flytter hjemmefra, sier jeg bare, så får kona ta seg av sutringen...

Ellers var det utrolig morsomt å lese om de forskjellige mødre-variantene! Tydelig at hver familie har sin form for kutyme hva gjelder mødre og innblanding i husarbeid. Likte din variant, Doh, det hadde vært noe for meg

Men jeg tror ikke mamma mener det vondt, helt sikkert ikke. Hun er bare ikke i stand til å holde munn, og det blir bare slike ekle giftpiler og "velmente" råd og "festlige" kommentarer. I verste fall risikerer jeg å måtte høre det på repeat de neste tre årene, og da er det rett og slett ikke verdt det. Moren min kommer ikke over dørstokken her før jeg har vasket og shinet på forhånd, og sånn er det bare Minn meg på at jeg ikke skal gjøre tilsvarende når ungene mine har flyttet ut...

Strøm-opplegget hørtes heftig ut, Ciara. Det var da inderlig godt at dere bare kunne koble dere på det som var, og at det var kapasitet nok. Da er det lov å hyle litt! Men jeg har faktisk vært borti noe lignende (urettferdig og dyrt) opplegg da jeg var på visning for noen år siden. Tomannsbolig på Hovin eller Teisen eller oppi der, veldig idyllisk med hageflekk og det hele. Dessverre var hele innsiden av huset skeivt, skakt og ikke i vater, og med et skrikende behov for oppussing (og vi hadde aldri overlevd deres oppussings-opplegg, det er jeg smertelig sikker på...). Så da ble det med tanken. Men da jeg fortalte på jobben at jeg hadde vært der på visning, viste det seg at en kollega bodde to hus unna. "Du la merke til de firkantene på asfalten utenfor flere av husene?" spurte han. Ja, jo, faktisk hadde jeg sett at det var asfaltfirkanter foran en god del av husene, men tenkte jo ikke noe mer over det. Kunne vært hull i veien eller hva som helst. "Det er fordi hvis du ikke graver opp og legger nytt opplegg til langt utpå veien, så er vanntrykket så dårlig at du må løpe etter hver vanndråpe som kommer ut av dusjen og det tar en halvtime å fylle oppvaskkummen!".

OK. Så det var første gangen jeg virkelig har følt lettelse over å ikke ha huskjøp i boks. For verken pris eller prosess på "vanntrykkgraving av profesjonelt firma" er noe jeg ønsker å finne ut mer om, gitt.

Gratulerer med jobbsøk! Nå krysser jeg fingre, pupper og tær, og alt som er. Spennende! Når er det du kan regne med å høre noe, tror du?

Nei, det er ikke så lenge til mai. Selv om det virker veldig fjernt når jeg ser på snøen utenfor vinduet! 12 uker, det er helt til å holde ut. Men det går ganske trått nå, det gjør det. Jeg hadde ikke regnet med at jeg skulle gå så fryktelig i kjelleren, hadde vel en slags naiv ide om at det skulle bli greiere denne gangen når alt det praktiske var mer på plass enn sist. Startet jo ut med all slags gode intensjoner, søknad til ABC og brev og hele pakka. Hah! In a pig's arse. Det er jo bare å vente på hormonene, så ligger jeg slått ut som et nevrotisk vrak og hulker bare ved tanken på å nærme meg det forbanna møkkasykehuset der jeg aldri skal sette mine bein igjen!

Det er jo nesten komisk.

Til vanlig er jeg jo så rasjonell som det går an å bli. Eller som gubben sier: "Intelligent, ufølsom, sta og med et hint av Aspergers" Men denne situasjonen er umulig å takle på en logisk og rasjonell måte, og da er jeg satt ut av spill, jeg blir rett og slett litt handligslammet. Men 12 uker... det skal gå. Jeg skal gi meg selv et klapp på skuldra for hver dag jeg ikke hopper i elven, så får vi se

Dessuten er det nok å gjøre! Best å fokusere på det. Det er den fryktede onsdagen i dag, men heldigvis ble speider-skøytemøtet byttet ut med vinterolympiade, da får jeg litt ekstra tid til å følge HK-jenta til balletten. Susain fikser seg selv, og NaniRonaldo kan vente innendørs. Alt var egentlig ganske greit, helt til jeg fikk en fin mail i innboksen i går kveld. Klokka 21:42, for å være presis:

"PÅMINNELSE- HENTING AV DORULLER I SKOLEGÅRDEN I MORGEN". Dere skjønner tegninga. VI skal selge doruller til inntekt for klassetur, og disse skal da hentes i sekker på ettermiddagen midt i Oslo sentrum, i rushen. Brillefint. Ikke kan de kalle det en påminnelse heller, når dette er første knystet jeg hører om det hele.

Og en annen ting jeg trenger innspill på: hvor mye frukt spiser 40 barn mellom 9 og 14 år? Det er min tur til å være rigge- og fruktmester på orkesterøvelsen lørdag morgen. Så hvor mye skal jeg ha med? To kilo epler? Fem kilo? Fire, seks eller ti pakker druer? Innspill ønskes velkommen! Og jeg skal prøve hardt å ikke tenke på hvordan det var da jeg var ung ("Særlig foreldrene sto og skar opp frukt, ja! Vi hadde med oss et eple i en plastpose, hvis vi var heldige! Bortskjemte unger i dag altså...")

... and we used to live in a shoe box, som Monty Python sa

Ha en brillefin onsdag. Og si fra hvis noen trenger doruller!

[Gjest norah]

Jeg skriver fortsatt ned tips her, ser det er enkelte aktiviteter som er drepen for foreldre.

Etter hva jeg har hørt så er spesielt korps ille - da må man ikke bare høre på en skingrende klarinett påfulgt av hyppige naboklager, men, man må visstnok også bidra i noen helt ugudelige mengder på turer/basarer osv. Så mye at en jeg jobbet med fortalte hvordan nabofaren hadde sagt til ungen at h*n skulle få klekkelig betalt om h*n kunne la være å begynne i korps, og heller velge noe annet

Er orkester samme greia? Jeg hadde en slags idè om at musikk var en fin hobby for barn siden jeg likte det selv - men jeg ser jo her at sånn funker det ikke, foreldrene slipper ikke unna organisatoriske plikter. Musikkskolene har vel ikke så innmari organiserte ting, der kan man jo slippe unna alt av kakebaking/turer, og bare skli rett inn på konsertene, og vente spent på det sentimentale øyeblikket man har fortjent, samt applaudere stående med "jaaaaaaa, det der er mitt barn" når de endelig har fått lære seg Til Elise.

Det jeg utleder er; gruppeaktivitet - spesielt de som skal på turer og mye arrangementer; sky som pesten.

Hvilke aktiviteter står man da igjen med, som unger synes er kjempestas og som ikke krever at foreldrene baker 100 kaker, klipper pyntesnorer, kjører landet rundt, sover i gymhaller og bytter på å være nattevakt, setter opp markører i orienteringsløypa og så videre?

Ikke at jeg kommer til å bli en sånn fæl mor som aldri stiller for kidsa altså - men det er noe med all denne organiseringen rundt det som bare virker grusomt slitsomt når man er to foreldre i full jobb, liksom skal trene/lage supersunn mat/være slående vakker men selvsagt helt naturlig/meditere daglig så man ikke omkommer av stress/ha masse sex fordi anna anka sier det/dyrke egne interesser/treffe venner/engasjere seg politisk og så videre

Da blir disse "kan ikke du være med på speiderleir denne helga", når man egentlig hadde planlagt romantisk tid med mannen too much to handle for meg, iallefall.

Ja, jeg er fæl - men jeg kommer til å si nei - så blir det jo sånne som Mafalda som står igjen når jeg og de andre nekter rekke opp hånda og sier "jaokda"

Ergo, jeg har en slags plan om å manipulere barna fra et tidlig stadie til å velge aktiviteter mor&far også blir glade av. Kremt......

[Gjest Tekola]

Speider'n er visst ikke så ille på sånt, etter det jeg har skjønt på venner som gikk der. Så kanskje det hadde vært noe? Og så musikkskole for å lære seg å bli musikalsk? Kor var (i hvert fall ikke mitt) heller ikke noe som krevde utrolig mye av foreldrene. Det hendte at det var en og annen konsert/øvelse som var et stykke unna, men det var maks et par ganger i halvåret. Korps kuttet jeg kjapt ut (til mammas store glede, hun ble plutselig sofasjef på loppemarkedet, dagen etter at hun hadde sagt at hun kanskje kunne hjelpe til ). Lillebror gikk derimot på fotball i en del år og da måtte selv jeg steppe inn for å sitte i sekretariat eller steke vafler til tider. Mamma jublet da han slutta

Tror jeg liker Mafaldas historier så mye fordi hun minner meg sånn om min egen mamma. Stresser og ordner og står på. Mamma kunne vært troende til å møte opp med en unge i puppen på 17. mai om hun ble bedt om det

Nei, få ungene inn i kulturskolen og speideren før sporten tar dem, tror jeg vi kan si

[Gjest Doh]

Ja, det med strøm kan være no dritt. Vi har akkurat nok strøm heldigvis, ellers hadde det kosta endel å få inn. Har fortsatt ikke gått en eneste sikring her (bank i bordet).

Hehe, mamma var til og med korsleder i mange år. Men hun var velsignet med tre barn som gikk i samme korps og samme friidrettsklubb (stort sett da, søstra mi bytta for et år eller to). Men det er nok mye jobb ja. Mannen påstår at våre barn ikke skal få lov å gå i korps. Ikke pga mye jobb, men han liker ikke korps. Så jeg skal tvinge våre barn til å gå i korps Men frukt er jeg dessverre dårlig på, hadde bare tatt litt av hvert jeg. 5 pk druer, 20 epler (delt i to), tre bananklaser og et par kg oppdelte appelsiner. Haha, men jeg vet ikke om dette holder til 10 eller 50 stk da, så dette ble skikkelig longshot

[Ciara]

Strøm-opplegget hørtes heftig ut, Ciara. Det var da inderlig godt at dere bare kunne koble dere på det som var, og at det var kapasitet nok. Da er det lov å hyle litt! Men jeg har faktisk vært borti noe lignende (urettferdig og dyrt) opplegg da jeg var på visning for noen år siden. Tomannsbolig på Hovin eller Teisen eller oppi der, veldig idyllisk med hageflekk og det hele. Dessverre var hele innsiden av huset skeivt, skakt og ikke i vater, og med et skrikende behov for oppussing (og vi hadde aldri overlevd deres oppussings-opplegg, det er jeg smertelig sikker på...). Så da ble det med tanken. Men da jeg fortalte på jobben at jeg hadde vært der på visning, viste det seg at en kollega bodde to hus unna. "Du la merke til de firkantene på asfalten utenfor flere av husene?" spurte han. Ja, jo, faktisk hadde jeg sett at det var asfaltfirkanter foran en god del av husene, men tenkte jo ikke noe mer over det. Kunne vært hull i veien eller hva som helst. "Det er fordi hvis du ikke graver opp og legger nytt opplegg til langt utpå veien, så er vanntrykket så dårlig at du må løpe etter hver vanndråpe som kommer ut av dusjen og det tar en halvtime å fylle oppvaskkummen!".

OK. Så det var første gangen jeg virkelig har følt lettelse over å ikke ha huskjøp i boks. For verken pris eller prosess på "vanntrykkgraving av profesjonelt firma" er noe jeg ønsker å finne ut mer om, gitt.

Først: Intelligent, ufølsom, sta og med et hint av Aspergers? Det kunne jo vært meg! hehe.

Så til den hersens strømmen.

Vi jublet for tidlig. Elektrikeren hadde sendt den positive nyheten til feil personer, altså oss. VI har ikke fått svar ennå. Så for all del, det kan gå veien, men nå ble jeg litt uvel igjen. Og i situasjoner som dette forbanner jeg at jeg er så bekymret anlagt, for om jeg sitter her og har lyst til å kaste opp har virkelig null å si for utfallet. Men når jeg hører summer som 150 000 bli nevnt er det kanskje ikke så fjernt å bli en smule skjelven...

Søknaden: De skulle kalle inn til intervjuer snarest mulig, hva nå det vil si. Men jeg har heldigvis lave forhåpninger

[SmallTalk]

Først: Intelligent, ufølsom, sta og med et hint av Aspergers? Det kunne jo vært meg! hehe.

Meg også!

Samboeren hadde visst vært utfor en artig kommentar om meg på jobben en gang (vi jobber i samme firma): "Hun ser så lita, søt og uskyldig ut, men det skinnet der kan virkelig bedra...". Haha! Det verste er at det stemmer også!

Mafalda: Ble du videre sykemeldt? Det skrev du nemlig ikke noe om...

[mirama]

Hihi... mødre..

Min mor bryr seg ikke når vi har det litt rotete. Hun har derimot relativt ny mann, som er ekstremt nøye på at det skal være ryddig og fint til enhver tid. Dersom hun skal komme innom til oss får jeg alltid melding av henne hvis han skal være med. Da skriver hun "ps, NN er med.." Og hvis de kommer innom i gangen, går alltid min mor først, og hvis det står en pose med boss klar til å kastes i gangen, hiver hun den inn på soverommet til litla, under senga der, sånn at ikke mannen skal se det.

Han hadde nok ikke brydd seg, tror mer det går på hennes "stolthet".

[Mafalda]

Ja, mødre, ja...

Tror dere ikke hun er på krigsstien igjen? Bare litt lasagne og en prinsessekake på lørdagen, så koselig atte?

Milde himmel, hvilken del av setningen: "Det er veldig koselig, mamma, og tusen millioner takk, men jeg trenger å få være litt i fred akkurat nå" er det som er så vanskelig å forstå?! Dessuten har min elskverdige mann lovet meg bort til svigers i morgen, noe som egentlig er enda verre. Hehe, til å ha så mange barn er jeg egentlig utrolig lite familiekjær... og her driver jeg og lager ris til egen bak langt inn i fremtiden

Når det gjelder aktiviteter og innsats fra foreldre, så er det vel i grunnen bare musikk- og kulturskolen som ikke krever stort. Alt annet jeg har vært borti innbefatter en viss mengde dugnad og involvering, fra det små til det store. Orkesteret er fæle i så måte, der er det støtt og stadig ekstra undervisnings- og helgeturer ("Så nydelig på fjellet nå, og foreldre kan være med for bare 2500 ekstra!"... På toppen av avgiften for deltakeren, på toppen av avgiften for å være med dette semesteret, osvosv. Har flere ganger lurt på om alle medlemmene egentlig har råd til å henge med på den galeien...). Fotball og speider er en del dugnad og kjøring- vi er jo så teite å ha syvseter, så vi er ekstra populære!-, og fotballen har i tillegg kalendersalg og loddsalg vår og høst. Og skolen til ungene våre krever mye, men det er jo ikke normalen.

Men- og det er viktig!- det er ikke noe jeg misliker i det hele tatt. Denne fruktgreia kunne jeg klart meg uten (jeg tipper litt i samme mengde-retning som deg, Doh, og håper det beste!), men sånn i utgangspunktet koster det meg lite å stille opp. Nå er det jo nesten blitt sånn at jeg ikke aner hva jeg skal finne på hvis vi har en helg helt uten planer. Det er kjedelig Men det er klart, når det er fire unger og alle er litt over gjennomsnittet aktive, så blir det av og til en uhåndterlig mengde. Veldig mye i dag er lagt opp til tett foreldreinvolvering, og når jeg kjenner at det røyner på hos oss, både økonomisk og praktisk, så sender jeg en tanke til alle de som sliter med dårlig råd, dårlig integrering og dugnadstradisjon, eller mange barn i en trang treroms på Tøyen. Det er en hårfin linje mellom det man bør kunne forvente av alle som har valgt å få barn, og det som blir i overkant mye å forlange hvis du skal ha med også de mest sårbare gruppene.

Korps, ja, Kjenner flere som er aktive korpshatere

Men mitt inntrykk er at det ikke er så veldig mye verre enn andre aktiviteter, ikke egentlig. Og jeg innrømmer glatt at jeg får tårer i øya når Tempo Høybråten Janitsjar marsjerer forbi i sine mildest talt merkelige sveitseruniformer. Men du binder jo opp hver eneste 1. og 17. mai de neste 15 årene... Så da er det nok et sjakktrekk å få flere unger inn i samme korpstradisjon, ja

Og norah- planen om å få barn over på det man selv synes er interessant, er definitivt god. En kollega av meg bor hver eneste lørdag- og søndagsmorgen inne i en ishall der han kler på jentene sine enorme mengder hockey-utstyr og sitter og hutrer resten av dagen. Det hadde neppe jeg orket Så hvis det overhodet er mulig er det greit å legge aktivitetene innen en felles interesseramme. Da blir det litt bedre for mor og far å stå over morgenkosen eller treningsøkta for å være med poden nok en gang...

Sykemelding? Joa, nå har jeg i alle fall bestilt time. Det går ikke så fort med meg! Har prøvd å skyve det vekk, kommer til å få kjeft for både det ene og det andre, men nå må jeg ha noen papirer å levere til jobben, så har fått time mandag morgen. Ugh. Ser forresten at jeg bikker 28 uker i dag, kanskje på tide å få tatt mitt første magebilde etterhvert...

Ser på Facebook at Gubben har sjekket inn i et gigantisk festlokale i Seattle sammen med hundrevis av andre nerder, mens jeg var bissi med å få levert en indianer, en Godzilla og en cowboy til skole og barnehage. Håper han har det moro, men han skal vær så god få ta kveldsturen med Dyret noen dager på rad når han kommer hjem...

Ønsker alle søte mødre, med eller uten merkelige personlighetstrekk, en strålende dag videre! Og så krysser jeg fingrene for at dere ikke får en kjip kontrabeskjed om strømmen, Ciara. Det er noe grøssent over fakturaer der du må telle antallet nuller

Endret 8. februar 2013 av Mafalda

[Gjest Tekola]

Jaaa! Magebilde!

Du vet du er gravid når en av helgens store seiere er at man fortsatt får på seg en av sommerens penkjoler sånn at man ikke trenger å dra på kjoleshopping

[Mafalda]

Du vet du er gravid når en av helgens store seiere er at man fortsatt får på seg en av sommerens penkjoler sånn at man ikke trenger å dra på kjoleshopping

Du sier noe der. Gratulerer med, øh, "kjoleinnkomsten", hvis det finnes noe slikt ord. Penger spart er penger tjent!