Mafalda peiser på

[Mafalda]

Herlig å lese både om sydpolturer til helsestasjonen, og gærne kattedamer. Dette med kattedamene måtte jeg lese to ganger, det var nesten for godt sært til å være sant... Men for å sitere min høyt elskede naturfagslærer på videregående: det er mange dyr i Guds hage. Jajamennsann! Men jeg håper helt ærlig at jeg slipper tilsvarende kattedamer på altfor nært hold. Underholdende lesning, men kanskje ikke fullt så gøy å måtte takle dem ansikt til ansikt...

Men altså. "Når Gubben og resten av gjengen kommer nedover, får jeg antagelig vært litt oftere innom". In a pig's arse! Hvem tror jeg at jeg lurer? Det var jo da hele moroa startet! Internett har jeg så vidt vært innom for å sjekke litt mail og legge ut noen moderate skrytestatuser på facebook, ellers har det vært full rulle fra morgen til kveld. Eneste grunnen til at jeg kan logge meg på nå er at jeg har tvunget Gubben og de tre store ut for å se en historisk parade (spanjoler versus maurere) i en liten naboby et stykke unna.

Travelt, men herlig, og ikke styrt etter klokka slik det som regel alltid er i Casa Mafalda. Vi har vært på strandturer, og byturer, trasket strandpromenaden hele veien til gamlebyen, hatt en lunsj bestående utelukkende av is (det er lov på ferie det, ikke sant?), øvd engelsk grammatikk og matteoppgaver, og vært i kombinert dyre- og badepark med en inngangsbillett-pris som kunne fått meg til å dåne hvis jeg ikke var forberedt på at det ville koste skjorta... og i det hele tatt, hatt det fint. Det er først nå som vi har hatt en uke uorganisert tid sammen at jeg ser hvor etterlengtet det har vært. Hele familielivet ellers er jo til vanlig preget av en helt ekstrem logistikk. Det føles som om Gubben og de eldste ungene omtrent bare er innom for å sove og dytte i seg mat, og så er det ut igjen- uten at vi har fått vekslet andre ord enn "God morgen!" og "Husk at jeg har trening klokka fire".

Spesielt er jeg glad for at min kjære hotpants-fjortis har kost seg og snakket masse om ting vi aldri har tid til ellers. Riktignok ligger hun en del på rommet og diller og daller med mobilen, men så lenge hun gjerne er med på turer, uoppfordret lærer småsøsken å svømme, og vandrer hånd i hånd med HK-jenta ned til stranden for å vasse, så synes jeg det er godt innenfor hva man kan forvente av en tenåring på familietur.

Mor og far har også fått seg en -1- kveld på takterrassen med cava og prat. Vi satser på en til før det bærer hjemover, men dette var aldri ment å være en kjærestetur, så vi tar alle uforstyrrede øyeblikk som en bonus.

Og Smule (aka "Kule smule", "Gule Smule", og "Smule Hemule som bodde i en hule"... jeg har en aldeles grusom hang til å lage idiotiske rim og småsanger ut av ingenting, som det dessverre ser ut til at HK-jenta har arvet)?

Smule koser seg stadig mer. Og til tross for iherdig sol-skjerming har hun allerede brunere lår enn hva mor kan skilte med. Hun har dyppet føttene både i saltvann og bassenget, og dusjet utendørs (uten å gråte!), og synes visst at livet i syden er helt ok. Kveldene er litt så-som-så, men hun sovner til slutt om det nå er sent eller tidlig, og sover stort sett til 07-09-tiden om morgenen. Med noen matinger underveis, såklart. Hun nyter foreldre og storesøskens ubegrensede oppmerksomhet, og har allerede fått langt flere komplimenter enn husets hotpants-señorita (er ikke det urettferdig, så vet ikke jeg?!). Både fastboende og turister faller i staver over Smule, som stort sett er yngstemann uansett hvor vi er- på stranda, i byen, hos bakeren, på restaurant... Og visst vekker vi en del oppmerksomhet alle sammen, der vi toger rundt med tripp trapp tresko, enda en, og en baby i tillegg. Det er ikke hverdagskost med fembarnsfamilier på tur, tydeligvis!

Men det var Smule, ja. Eller, historien om Smule. Og den slutter her.

Nå er det omtrent akkurat 13 måneder siden jeg satt på balkongen utenfor cup-hotellet til NaniRonaldo, skuet utover Middelhavet, og startet prøverdagboken som endte opp i det lille vesenet som ligger og snorker inne på soverommet. I fjor på denne tiden var hun knapt et glimt i sin fars øye, og nå er hun en helt selvfølgelig del av familien- som om hun alltid har vært her. På veien har det vært good bits and bad bits, forventninger, tanker, glede, en skvett tårer, og alt munner ut i den lille jenta som nå for alvor har oppdaget stemmen sin og snakker med alle som vil høre- inkludert gardinene. På veien har jeg også fått en del ting å tenke over, både når det gjelder det livet vi lever til hverdags, hva jeg ønsker fremover, gamle skjeletter i skapet, og i det hele tatt- store spørsmål. Det jeg derimot ikke trenger å sette spørsmålstegn ved, var vårt (i utgangspunktet) hodeløse beslutning om å få enda et barn. Det var 100% riktig, og jeg har ikke angret et sekund. Gubben er også stolt som en hane, og forelsket så det holder, og jeg kan med glede berette at større søsken er langt mer engasjerte i babyer enn de er i kjæledyr (der interessen som regel avtar etter skuffende kort tid..). Historien om Smule er, kort sagt, en eneste lang lykkedans, selv om graviditet fremdeles er pføy og fødsler er æsj. Det spiller så liten rolle i den store sammenhengen. Om 15 år er det hun (og ikke Susain, som sikkert for lengst har flyttet ut og muligens gitt oss barnebarn...) som spankulerer langs strandpromenaden i hotpants og okkuperer badet i timevis. Lille kule Smule, som bodde i en hule.

Så her slutter dagboken, og en ny kommer snart (dog ikke før jeg kommer hjem, jeg har skjønt såpass nå!).

Og titusenkronersspørsmålet: kommer jeg tilbake hit, til graviditetsdagbøkene?

Sannsynligvis ikke. Vi vet jo begge hva barn krever, ikke minst på lang sikt. Tid, energi, penger. Jobb i tjue år fremover. Og vi har jo nok barn som det er. På den annen side: særlig Gubben har fått blod på tann etter å ha fått en nydelig liten klump i hus igjen, og jeg er jo babygal i utgangspunktet...

Så- sannsynligvis ikke. Men man skal aldri si aldri!

Takk for følget, og alle gullegode kommentarer!

[Ciara]

Jeg fikk en klump i halsen nå.

Sikkert fordi jeg har baby i hus og er mer lettrørt enn ellers (mannen min: "Herregud, du som har vært så kynisk og klar, DU kommer til å være kjeks innen du er førti!" ), men også fordi det er så merkelig at man kan drømme om en baby på en terrasse, og så ha et sprell levende lite menneske i hus noen måneder etter.

Og rørende fordi jeg synes det har vært så fint å få følge dere på ferden fram til ferdig Smule. Så mange fantastiske anekdoter og dype diskusjoner det har vært underveis!

Men jeg gleder meg til ny dagbok

[Gjest Tekola]

Jeg signerer på dette med klump i halsen! Guri, for en ferd! Og jeg kjenner at jeg også vil ha en familie på den størrelsen, med alt det medfører! Nå har jo gubben konkludert med at vi begge skal ta minibusslappen, så...

Gleder meg til å følge dere videre i de generelle dagbøkene etter hvert. Men nyt siste rest av ferie!

[Gjest Doh]

Ikke bare dere med babyer som fikk klump i halsen altså. Håper virkelig du fortsetter inne på de generelle dagbøkene, Mafalda

[smilo]

Tusen takk for å ha fått fulgt deres ( og dere andres) hverdagsbetraktninger det siste året. Selv om jeg ikke er i baby modus og ikke noen gang vil komme dit mer, så har det vært en morsom reise sammen med deg det siste året. Og jeg kommer nok innom en ny dagbok også, om du lager det. Du skriver så fornøyelig om hverdagslivet til en storfamilie som alle med barn mellom 0 og 18 kan kjenne seg igjen i.

[Mus-Katt]

Kjære Mafalda!

Som de andre sier...Jeg har nesten ikke ord.

Underholdende, men ekte, en dagbok jeg kunne lest igjen fra start til slutt, og likevel le meg ihjel av de samme tingene som første gang jeg leste det.

Så ærlig og oppriktig, så positiv og entusiastisk: inspirasjon til meg som selv venter på å bli mamma, som jeg sa "What would Mafalda do?"

Håper så inderlig du fortsetter dine hverdagslivsbetrakninger i en dagbok.

Fortsatt god sommer!

[Gjest åffårno]

Du må hvertfall ikke finne på å slette denne, there`s so much to take notes of!

*ikke korps, sette på venteliste til musikkskole helst ved påbegynt graviditet*.........jeg er såvidt igang her

[SmallTalk]

Jeg sitter med følelsen av at du kommer tilbake hit til pregersdagbøkene en gang til, Mafalda.

Jeg kjenner plutselig at jeg er glad for at jeg bor på et lite sted hvor de eneste organiserte aktivitetene for barn er allidrett og fotball, korps er ikke-eksisterende (og om det så skulle eksistere ett, så tviler jeg på at Knerten hadde interessert seg noe særlig ettersom han har arvet gener fra to ekstremt ikke-musikalske foreldre) og musikkskole er noe som finnes i byen 4 mil unna. Med andre ord er vi på ganske så trygg grunn.

Knerten har begynt å si "mamma", "pappa" og "ball" nå, og det var en helt ubeskrivelig herlig følelse å høre "mamamamama" i kombinasjon av sikling og et stort glis når jeg kom hjem fra jobb i dag. (Graden av ivrighet hos Knerten kan måles i sikling. Jo mer sikkel, jo ivrigere er han. :ler)

Til morgenen i dag hadde han visst stått i senga si, kastet smokken på samboeren og sagt "papapapapapa" helt til han reagerte. Samboeren var ikke lite stolt når han kunne berette dette under rapporten ved vaktbyttet (les: når jeg kom hjem fra jobb).

Og forøvrig så tror jeg at jeg kommer til å bli kjeks innen jeg er 40 jeg også. Jeg er heldigvis fortsatt kynisk og full av galgenhumor på jobb, men hjemme er jeg mer lettrørt enn jeg noen gang trodde skulle være mulig å bli.

[Surriball]

Takk for mange siders god lesning, Mafalda! Jeg kommer garantert til å følge deg og den fine familien din hvis du oppretter en hverdagsdagbok. Du skriver så godt, morsomt og trivelig, og jeg (og antakelig alle andre også) har blitt glade i dere og ønsker dere alt godt videre!

[Susa]

Tusen takk for at jeg har fått følge deg i reisen fra 4 til 5 barn! Og for at du deler hverdagskaoset med oss, det hjelper på en sliten førstegangsmamma!

Og hvem vet, kanskje dukker du opp her igjen...

[Øydis]

Så var det over - bra du skal over på ny dagbok etterhvert! Du skriver så bra og underholdende, og du virker så utrolig trivelig (og nærmest overmenneskelig...) - tusen takk for følget på veien i graviditeten! Tenk at nå er de ute og er seg selv, sammen med oss - fantastiske innretninger, disse kroppene våre. Ønsker deg en fortsatt riktig god sommerferie med mye cava og lite stress.

[Gjest Tekola]

Håper det blir litt sommerstemning hjemme i Norge også!

[Gjest pysepusen]

Takk Mafalda, for alt du har delt med oss Det har vært helt fantastisk å få lese i dagboka di og få følge med på veien. Gleder meg til ny dagbok

[Mafalda]

Tusen takk for hyggelige ord, alle sammen! Det er veldig stas!

Og jo, denne boka blir nok slettet. Skal prate med en snill modde-mamma som sikkert kan ordne det. Men nettopp fordi den blir slettet og ikke skal ligge i åpent forum til evig tid, tar jeg sjansen på å la Sjefen Sjøl guide de som måtte ønske det i retning av ny bok...

-------------------> Denne veien!

Endret 18. juli 2013 av Mafalda

[Gjest Doh]

Nydelig hun er

[Ciara]

Søøøta

[Gjest Tekola]

Helt nydelig!

[Gjest pysepusen]

Så fiiiin!

[Susa]

Det var da ei helt skjønn lita jente!!!

[Surriball]

Å, så søt og fin Smule er!