Mafalda peiser på

[Ciara]

Mye interessant å lese her

Jeg tror mye ligger i hvilket syn man har på barn. Noen ser ut til å mene at barn er en ferdig pakke som man bare behøver å mate og kle på, og forøvrig fikser de biffen (inkludert sin egen oppdragelse) selv. Andre mener at barn er blanke ark som man kan oppdra og forme til nesten hva som helst. Og langt de fleste, heldigvis, mener at barn er noe midt i mellom. Jeg ser jo godt at barna mine, til tross for at de er små, har ulike personligheter som bør behandles litt forskjellig. Og vi får nok forskjellige utfordringer med dem også. Men selv om det et en kjerne der som vi som foreldre hverken kan eller bør forsøke å rokke ved, er de til syvende og sist bare barn. Hvilket i min verden betyr at de mangler mye kunnskap, både sosialt og på alle andre felter, og at det blir helt feil å anta at de kan navigere seg fram i verden uten tidvis heftig korrigering. Men: Jeg tror heldigvis også de fleste barn har et ønske om å tilfredsstille foreldrene sine, og at det er lite de gjør på pur, i hvert fall mens de er små. Min eldste lille rakker blir i hvert fall synlig glad for ros når han mestrer noe, og han synes det er kjempegøy å glede oss. Men så har jeg også vist ham hvordan det skal gjøres, jeg kan for eksempel si: "Kom! Nå lager vi frokost til pappa, da blir han så glad når han står opp." Ungen er jo sprekkeferdig av stolthet når han kan vise far frokosten han har stelt i stand.

Men ingen er perfekte, nei. Jeg tror vel ikke det er noe å trakte etter heller, det må være fryktelig å skulle leve opp til noe slikt!

Det blir som du sier, Mafalda, verden der ute kommer ikke til å bære ungene på gullstol. Og alle liker vi veloppdragne barn best. Så det ser ut til at man har to alternativer:

1) Å ta seg av oppdragelsen selv og la barnet få bryne seg hjemme innenfor trygge rammer, eller

2) Å la verden ta seg av oppdragelsen etterhvert som dette barnet blir stort og etterhvert voksent

Jeg vet hva jeg velger.

Innimellom grensetestingen sin er min eldste verdens søteste. Skjønt, det er noen virkelige "backhanded compliments" han deler ut. I dag tidlig var vi på badet i nettoen begge to, og han sa: "Å, mamma, jeg vil kooooose deg!" Og så kom følgende tvilsomme komplimenter, framført med mye følelse:

"Mamma, du har så myyyyyyke lår!"

"Mamma, du har to pupper! Kan jeg få løfte dem?"

Jadda!

Han er nå elskelig

[Mafalda]

Så det ser ut til at man har to alternativer:

1) Å ta seg av oppdragelsen selv og la barnet få bryne seg hjemme innenfor trygge rammer, eller

2) Å la verden ta seg av oppdragelsen etterhvert som dette barnet blir stort og etterhvert voksent

Jeg vet hva jeg velger.

Jeg også!

Og så, eh, flotte komplimenter du får av eldstemann, da... Men en ting er skjønt med småbarn, nemlig at man kan stole på at alt er oppriktig ment! Han er nå skjønn. Og jeg kjenner godt igjen stoltheten barn føler når de gjør noe som gleder foreldrene. Eller får til noe de ikke har klart før. Det er i det hele tatt mye som er fascinerende og spennende ved å se barn vokse til!

Dagens quiz-spørsmål: Hvordan kan du vite hvilke damer på yogakurset som er førstegangs, og hvilke som har en 3-4 unger fra før av?

... (i følge en del anonyme brukere på Graviditet, må det være at magen henger nedpå knærne og puppene er knyttet fast på ryggen. Men det er feil svar! )...

... Jo, de som har 3-4 småttiser fra før, går konsekvent i det aller schtøggeste treningstøyet

Dere skulle sett meg i går, det må ha vært en fryd for øyet. For det første, litt svett og heseblesende etter å nesten komme for sent- måtte kjøre NaniRonaldo og en kompis til treningsfeltet først, og hente HK-jenta på veien. Deretter: mannens saggete treningsbukser, mannens utvaska treningsgenser, en amme/trenings-BH som passer sånn ca (og det får duge), med håret samlet i en råååsa strikk som ikke hadde vært mitt førstevalg under andre omstendigheter. Kronen på verket: sokkene var riktignok av samme farge, men det viste seg å være en kort ullsokk, og en lang, rillete bomullssokk. Og der sto jeg, midt blant unge, spreke jenter med treningstunikaer, nyklippet hår og matchende tights. Jadda.

Følte meg så lækker atte!

Det verste er jo at det var en triumf i seg selv å komme dit, for det aller beste kjennetegnet på slitne mammaer med 3-4 barn er at de melder seg på kurs og ikke rekker å møte opp overhodet. Been there, done that, de fire første gangene kræsjet mitt spede forsøk på "alene-kvalitetstid med Smule" konsekvent med styremøter, kamper og bortreist mann, slik at de få timene jeg faktisk fikk med meg har kostet helt fantastisk mye per minutt. I slike stunder kjenner jeg at jeg blir litt irritert på meg selv. Hvorfor blir det automatisk en sånn mammating at du viker unna, skipper dine egne greier, tenker at det er ikke så farlig, viktigere at jeg stiller opp her og her... Det er jo ikke akkurat som om jeg prioriterer meg selv i tide og utide, et kurs EN gang i uka burde jeg klart å følge opp. Men nei. Av en eller annen fantastisk irriterende årsak blir det sånn at mamma gir opp sine greier, mens pappa er langt flinkere til å holde på sine. Klassisk kvinnefelle!

Men i går fikk jeg altså tilbragt en viss kvalitetstid med Smula. Jeg tror den liker yoga, det blir i alle fall full fart der inne og mye moro. Selv er jeg mest skremt over at det er mulig å være såpass ung og allikevel ha styrke og spenst som en gjennomsnittlig 70-åring. Jeg er et fysisk vrak!

33 uker i dag, bare sju igjen!

Eller, "bare ni igjen", som legen min advarte- han er redd for utlmodige, gravide damer på overtid. Har fått ordnet sykemelding og bekreftelse på termin i dag, så nå blir det å benke seg foran nav.no og forsøke å få en viss oversikt over hva som må til for å få lønn på konto framover også. Det trengs, vi har rett og slett ikke råd til å være sløve og måtte vente på pengene. Alt forfaller nå på våren- alle ungenes sommeraktiviteter, alle semesteravgifter og reisekostnader, så selv om jeg har lønningsdag i dag er det en mager trøst... det ligger allerede den dobbelte summen og venter i forfallsbunken. Kanskje like greit at Smule har kassevis av arvetøy?

Fredag er det også Blir det en god helg? Tja, det blir helg i alle fall, men den store helgefølelsen får vi neppe. Det er cup hele helga, med vår klubb som arrangør, så jeg skal stå i kiosken, Gubben skal være i sekretariatet, og gutta skal spille kamper på hver sin dag. Og jentene skal jo sine vanlige greier, med øvelser og dansing og tjo og hei. Det blir nok en helg i kjøringens, dugnadens og ikke minst vaffelspisingens tegn...

Men håper på en fin helg, og masse til oss alle sammen!

[Mafalda]

Jeg var også en sånn storesøster. Min er elleve år yngre. Jeg er visst mye strengere enn mamma og pappa

Ja, man kan bare prøve å forklare "samarbeidende stil" til eldre søsken!

Jeg kjenner en godt voksen dame som fremdeles blir kalt "Søster Grusom" av sine yngre brødre, så det er ingen tvil: hvis mor og far ikke evner å bruke ordet "Nei", så kan de i alle fall stole på at de eldste ungene kommer til å benytte det flittig.... Her vises ingen nåde!

[Gjest Tekola]

Mamma holdt forresten på å tisse på seg ved tanken på å oppdra barn uten bruk av ordet "nei"

Hun bare "Hva?! Lærte de ingenting av 70-tallet? Det var jo DA det var inn!"

Du var nok et lekkert syn på yoga! Men, altså, det virker jo som om enkelte pynter seg for å trene, ser ikke helt poenget med det heller

Lykke til med helgens farting!

[Mus-Katt]

Inatt våknet jeg og av en eller annen grunn begynte jeg å tenke på at jeg egentlig på hvor langt Mafalda er på vei? Fordi det hadde jeg ikke fått med meg at var skrevet ned i havet av inlegg her inne! Nå stod jeg opp, henta meg en koppkaffe og satt meg ned og sjekka boka di, tror du ikke at noe det første jeg ser er 33 uker idag? Det var som bestilt!

[Pyntestøv]

Gratulerer med 33 uker!!

Jeg hadde store ambisjoner om å dra på gravidyoga. Meldte meg til og med på et kurs, som endte med å bli avlyst pga. for få påmeldte (fikk likevel en time med kurset da, gratid). Etter det lastet jeg ned en gravidyoga og har brukt den én gang. Syns rett og slett yoga er så kjeeeeedelig, selv om det er kjempebra. Det eneste jeg har innført er en yogastrekk som skal vide ut bekkenet (visstnok med 30%, men jeg aner ikke om det er noe reell vitenskap bak det tallet), men jeg gjør det pliktoppfyllende hver gang etter min styrkerutine på Elixia 2-3 ganger i uka. Har tenkt mange ganger at jeg måååå gjøre yoga, men med det meste jeg bare mååå gjøre, så viker jeg unna i det lengste, helt til skippertaksmonsteret hviler over meg som en klamt ullteppe

[smilo]

Ser for meg en stresset Mafalda i de omtalte klærne, som i siste liten kommer stressende inn til Yogatime der det allerede står 30 danderte førstegangsmødre klar i positur..

Når det er sagt.. Hvorfor sminker og parfymerer enkelte damer seg før trening? Det har jeg aldri skjønt. Men det er mulig det er min stil som ikke holder mål

[Ciara]

... Jo, de som har 3-4 småttiser fra før, går konsekvent i det aller schtøggeste treningstøyet

Mulig det, altså, men jeg var i den kategorien allerede som førstegangsfødende.

Punkt en: Jeg har ikke treningstøy som er tilpasset nyervervet barbapapa-fasong. Og altfor gjerrig (eller fornuftig?) til å kjøpe nytt treningstøy til en så begrenset fase. Ergo: Den videste treningsbuksa ever + t-skjorte rappet av mannen.

Og ja, der kommer man inn og møter slanke gaseller i fint treningstøy.

Yoga er jo et sosiologisk studium i seg selv. Utøverne er gjerne en kuriøs miks av trendy og glossy unge damer og alternative damer med lilla og oransje klær. På gravid-yoga er det heldigvis med flere i et helt normalt midtsjikt, men likevel.

På kurset jeg var på måtte vi ha med partner den siste kurskvelden, og det er det flaueste jeg har vært med på i hele mitt liv. Det er altså så KLEINT å skulle sitte der å pesepuste mens partneren ser på, og min mann fikk svetteperler på pannen opptil flere ganger. Det var ikke vanskelig å se at han følte seg ganske dum, stakkars.

Bare sju uker igjen, tenk på det

Min lille er såvisst ikke så liten lenger. 8,5 kg, en tann nede og full fres over parketten. Å, hvor ble den lille nyfødte klumpen min av? Men han er nå en deilig baby. Smiler hele dagen og elsker å holde lange monologer samtidig som han har en pekefinger i munnen som han sutter på. Og sikkelet renner, men det er selvsagt bare skjønt når det er ens egen baby. I tillegg er han en koseklump av en dimensjoner og så enkel som bare det.

Et veldig dårlig trekk ved meg er at jeg ofte ødelegger fine perioder i livet ved å fokusere på negative ting. Jeg tror ikke det er noe andre merker, forsåvidt, jeg bare plager meg selv. Denne permisjonen her har jeg ødelagt for meg selv ved å bebreide meg at så mye tid har gått til andre ting enn baby. Det har vært flytting, barnehagefrakting, oppussing. Fint lite kaffe og trilleturer på måfå, altså. Ikke så innmari mye dulling på gulvet med babyen heller. Mer: "Sånn, nå må vi få i deg litt mat før vi raser avgårde til bussen." Eller: "Jeg skal ta bilder av deg, men først må jeg ta X antall telefoner til flisleverandør/barnehageadministrasjonen/jobben/kjøkkenleverandør." Når jeg tenker på det nå får jeg nesten lyst til å gråte av hvor fint det var å være hjemme med eldstemann. Da var det pludring hjemme hver dag. Husker vi stod i vinduet og så ut på menneskene som hastet avgårde til jobb i snøværet grytidlig og frydet meg over å være inne. Nå er jeg nesten blant dem, bare at det er barnehagen jeg haster til (og ikke så tidlig heller).

Jeg gleeeeder meg til å hilse på lille Smule når du får tid etterhvert

Fra nå av kommer jeg nemlig offisielt til å være blant de damene som har fått sitt siste barn og som derfor overfaller alle andres babyer

[Gjest Nikki09]

Den store sjalusien regner jeg med at vi unngår, rett og slett fordi de er så vant til å dele på oppmerksomheten fra før. De er jo allerede en "gjeng", og har god trening i å måtte tilpasse seg og ta hensyn. Men vi skal holde et øye med HK-jenta. Hun er jo mest gira av alle, og superstolt over at hun også endelig får en baby (det er det så mange i barnehagen som har, nemlig. Og HK-jenta vil hilse på alle babyene, hver dag). Men det blir nok en overgang for henne at Smule kommer og er hos oss hele tiden. Akkurat det konseptet har hun ikke vært borti før, så vi får se hvordan det går. I tillegg mister hun jo posisjonen som husets lille søte, så det er ikke umulig at det ikke blir fullt så rosenrødt som hun ser for seg, stakkars...

Vi hadde omtrent samme problemet med eldstemann! Når vi fortalte at han skulle bli storebror så kunne man omtrent se at hjernen hans satt igang med tanker om at nå kom tidenes bestevenn og de skulle dele rom og leke med dinosaurer og bare være kule! Litt skuffa når vi fortalte at han skulle få en lillesøster, men pyttpytt, man kan da dele rom, leke med dinosaurer og være bestevenn med en lillesøster også... Gjett om han var liiite skuffa når han kom på sykehuset og traff lillesøster for første gang? man kan da ikke være bestevenn med en liten tingest som bare ligger der?! Det var IKKE det han hadde sett for seg nei! Denne lillesøsteren skulle jo komme ut, fiks ferdig til å leke! Det var det han hadde fortalt alle kompisene på skolen... Han kasta et blikk på lillemor og spurte pappaen om det var alt

[Ciara]

Herlig, Nikki09!

Forøvrig en kommentar man bare ville akseptert av sine egne, små barn. Etter ni måneder og fødsel, og så kommer "er det alt?", liksom. Alle andre ville fått seg en på tygga.

[Surriball]

Bare sju uker igjen, tenk på det

Min lille er såvisst ikke så liten lenger. 8,5 kg

Jeg trodde et øyeblikk at denne lille personen var inni magen din og lurte på hva slags monsterbaby dette var.

Det ble mye koseligere når jeg innså at babyen er på utsiden og er et søtt lite barn i stedet. Puh!

Edit: vil bare legge til at babyer aldri er monstre, altså..!

Endret 17. mars 2013 av Surriball

[Mafalda]

Mamma holdt forresten på å tisse på seg ved tanken på å oppdra barn uten bruk av ordet "nei"

Hun bare "Hva?! Lærte de ingenting av 70-tallet? Det var jo DA det var inn!"

Haha! Godt poeng fra Tekola-mamma. Den "frie oppdragelsen" viste seg vel å være ikke fullt så perfekt og fri som man trodde. Men- pendelen svinger jo, og hver generasjon har rett på å gjøre sine egne tabber.

Skjønt, jeg vet ikke om din mor skal poste sine betraktninger i Gravidforumet, det kan bli skummelt. Jeg får jo rene skrekken selv av å lese der inne, for jeg har inntrykk av at hvis det er noe som IKKE er velkomment, så er det noe som helst slags råd, meninger, uttalelser eller i det hele tatt ytringer fra den eldre garde. Nå er jo jeg ikke helt i bestemoralderen ennå, men jeg er på vei dit, og jeg er smertelig klar over at en dag sitter både døtre og (skrekk! skrekk!) svigerdøtre og uffer seg over den gamle teite Mafalda som tror hun har peiling på noe som helst. Bare tanken sender frysninger nedover ryggen på meg, og jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal ha en mening om noe som helst. Skjønt, det blir vel gjerne feil det også, for da er jeg ikke interessert nok...

Inatt våknet jeg og av en eller annen grunn begynte jeg å tenke på at jeg egentlig på hvor langt Mafalda er på vei? Fordi det hadde jeg ikke fått med meg at var skrevet ned i havet av inlegg her inne! Nå stod jeg opp, henta meg en koppkaffe og satt meg ned og sjekka boka di, tror du ikke at noe det første jeg ser er 33 uker idag? Det var som bestilt!

Hehe, så artig. Og i dag er det 33+3. Til vanlig husker jeg bare sånn ca antallet uker, men 33+3 la jeg merke til. Pent og rundt tall, men jeg ser mer fram til 39+3 (eller strengt tatt ser jeg fram til å begynne å telle uker for Smule utenfor magen, men det er jo en stund fram i tid...)

Jeg hadde store ambisjoner om å dra på gravidyoga. Meldte meg til og med på et kurs, som endte med å bli avlyst pga. for få påmeldte (fikk likevel en time med kurset da, gratid). Etter det lastet jeg ned en gravidyoga og har brukt den én gang. Syns rett og slett yoga er så kjeeeeedelig, selv om det er kjempebra.

Ja, det er ikke akkurat action. Og for å være helt ærlig, så tror jeg effekten er minimal hvis du ikke har litt greie på yoga fra før av og har trent en stund. Et kjapt seksukerskurs når du har begrenset bevegelsesfrihet og kul på magen gjør ingen yogamester, akkurat.

For min del dreier det seg like mye om å få et pusterom og tid til å slappe av. DET er genialt. Det går jo stort sett i 140 her, hele uka, og min rygg og Smules tilstedeværelse spiller ikke akkurat hovedrollen i heimen. Så tanken bak kurset var i grunnen mest å få halvannen times tid til å, eh, ikke gjøre noe annet. Som sagt var suksessen begrenset, i og med at oppmøtet kunne vært ganske mye bedre. Men men. Det var en pen tanke!

Ser for meg en stresset Mafalda i de omtalte klærne, som i siste liten kommer stressende inn til Yogatime der det allerede står 30 danderte førstegangsmødre klar i positur..

Når det er sagt.. Hvorfor sminker og parfymerer enkelte damer seg før trening? Det har jeg aldri skjønt. Men det er mulig det er min stil som ikke holder mål

Beskrivelsen din var faktisk ikke så langt unna sannheten, Smilo!

Dette med å sminke seg før trening kjenner jeg igjen fra tiden på SATS. Det var en del damer der (eller, jenter. Tror fokuset på stilig trening daler en del med alderen- som så mye annet) som la ned et godt stykke arbeid i å se freshe ut før trening. De mest innbitte sørget for å holde stilen også under selve treningen, men det må jo bety at makspulsen ble holdt relativt lavt. Og hva er da vitsen, kan man spørre seg...

De få gangene jeg har fått rotet meg på trening (er støttemedlem, men heldigvis bare i en billigkjede), har jeg tatt det som et bevis på en god treningsøkt når jeg ser ut som en kokt gris etter endt dyst. Men de kunne godt ha dempet lyset litt, altså!

[Mafalda]

Edit: vil bare legge til at babyer aldri er monstre, altså..!

Tja, jeg vet ikke helt... hvis det faktisk hadde vært en ufødt baby på 8,5 kilo hadde den vel ligget snublende nær kategorien "monster"...

Men Ciaras lille klump er jo godt vant utenfor magen nå, og jeg kan skrive under på at han er en helt fantastisk søt liten fyr! Lenge siden jeg har sett ham nå, men jeg vil tro at han holder seg i samme gode sporet. Også en tann da, gitt, hurra!

Mulig det, altså, men jeg var i den kategorien allerede som førstegangsfødende.

Punkt en: Jeg har ikke treningstøy som er tilpasset nyervervet barbapapa-fasong. Og altfor gjerrig (eller fornuftig?) til å kjøpe nytt treningstøy til en så begrenset fase. Ergo: Den videste treningsbuksa ever + t-skjorte rappet av mannen.

Haha, du også, ja!

Husker jeg sa til mannen før jeg ble gravid, at hvis vi skulle ha flere barn skulle jeg jammen koste på meg å være litt fin i svangerskapet. Jadda!

Men når det kommer til stykket blir det jo som du sier- det er vanskelig å skulle kjøpe noe du vet du bare har bruk for i noen korte måneder. Det føles ikke som verdens beste investering, rett og slett. Da er det bedre å vente til etterpå, når i alle fall noe av gravidspekket er borte og klærne kan brukes en stund....

Faktisk har jeg i skrivende stund bare en bukse

Den andre buksa sprakk (!), så halve rumpeballen titter frem når jeg bøyer meg forover. Ikke spesielt stilig. Men å kjøpe ny bukse nå, når det bare er drøye seks uker igjen? Se, det klarer ikke gjerrigknarken å rettferdiggjøre, så det er bra den siste gjenværende buksa er av bedre kvalitet.

På kurset jeg var på måtte vi ha med partner den siste kurskvelden, og det er det flaueste jeg har vært med på i hele mitt liv. Det er altså så KLEINT å skulle sitte der å pesepuste mens partneren ser på, og min mann fikk svetteperler på pannen opptil flere ganger. Det var ikke vanskelig å se at han følte seg ganske dum, stakkars.

Å nei! Det er det vi skal på denne uka!

Nå fikk jeg plutselig lyst til å bli akutt syk. Og stakkars Gubben da, hvordan skal han tåle dette?

Et veldig dårlig trekk ved meg er at jeg ofte ødelegger fine perioder i livet ved å fokusere på negative ting. Jeg tror ikke det er noe andre merker, forsåvidt, jeg bare plager meg selv. Denne permisjonen her har jeg ødelagt for meg selv ved å bebreide meg at så mye tid har gått til andre ting enn baby.

Jeg gleeeeder meg til å hilse på lille Smule når du får tid etterhvert

Fra nå av kommer jeg nemlig offisielt til å være blant de damene som har fått sitt siste barn og som derfor overfaller alle andres babyer

OK- så det er herved et etablert faktum at det blir med de to flotte gutta du har? Er det litt vemodig, eller er det en porsjon lettelse blandet inn også, over å ha tatt et valg? Du har jo ikke så rent lite å være stolt over som det er!

Men synd at du føler det slik om permisjonen, da. Og det er vel ikke bare en følelse, men en realitet- selv jeg har jo fått med meg at det har vært full rulle og mange praktiske gjøremål hele veien.... Men er du snart på vei til jobb igjen, da? Pappaen får trilleturer våren og et hus som er mer på stell?

Gjett om han var liiite skuffa når han kom på sykehuset og traff lillesøster for første gang? man kan da ikke være bestevenn med en liten tingest som bare ligger der?! Det var IKKE det han hadde sett for seg nei! Denne lillesøsteren skulle jo komme ut, fiks ferdig til å leke! Det var det han hadde fortalt alle kompisene på skolen... Han kasta et blikk på lillemor og spurte pappaen om det var alt

Genial kommentar, og så veldig forståelig ut fra hans perspektiv! Enig med Ciara, det er sånt man bare kan tolerere fra barn, men jeg skjønner ham jo også. Det er ikke så mye fart og moro i små babyer som storesøsken ofte håper på! Og så skriker de så mye, og legger beslag på mamma og pappa hele tiden. Ikke til å undres over at storesøsken sliter med motstridende følelser av og til.

Susain påstår hardnakket at hun en gang dyttet ned lillebror med vilje. Jeg tviler på om hun var gammel nok på det tidspunktet til å egentlig huske det, men hun er bestemt på at det gjør hun. Og har for lengst unnskyldt seg!

Yes. Mandag og ny uke. Travelt blir det- men nå er jo påskeferien i sikte! Susain og NaniRonaldo skal på en aldeles fantastisk ferie med bestemor, så her må det pakkes nøye. De andre skal en tur på fjellet, SnillVimsen drar først og får litt alenetid, og så kjører vi opp HK-jenta noen dager senere. Det skal bli rart med tomt hus i noen dager, men- helt ærlig- litt godt også Med fire unger er det veldig sjelden vi orker å rigge noe barnefri (bare tanken på å organisere det i forhold til alle ungenes gjøremål er nok til å bli svett av), så det er veldig lenge siden sist det bare var Gubben og jeg. Hadde det vært i "gamle dager" hadde vi nok kastet oss på en tur til London eller noe slikt, men nå tror jeg bare vi skal nyte å ikke ha noe særlig på programmet.

Må for øvrig runde av med litt skryt av jentene mine: hadde bestukket Susain med å hjelpe HK-jenta med å rydde rommet sitt i går, mens gutta var på cup. Men tror dere ikke lillejenta klarte det nesten helt selv, med bare noen få instruksjoner fra storesøster? Lillemor var SÅ stolt over egenryddet rom, og Susain viste seg fra den sjarmerende tenåringssiden som av og til dukker fram: "Du mamma, jeg har ikke egentlig gjort noe særlig, så jeg trenger ikke lønn for dette her altså". Og så satte de seg inn på rommet til Susain og lakket neglene sine og hørte på One Direction. Jenter altså!

[Gjest Tekola]

Haha! Godt poeng fra Tekola-mamma. Den "frie oppdragelsen" viste seg vel å være ikke fullt så perfekt og fri som man trodde. Men- pendelen svinger jo, og hver generasjon har rett på å gjøre sine egne tabber.

Skjønt, jeg vet ikke om din mor skal poste sine betraktninger i Gravidforumet, det kan bli skummelt. Jeg får jo rene skrekken selv av å lese der inne, for jeg har inntrykk av at hvis det er noe som IKKE er velkomment, så er det noe som helst slags råd, meninger, uttalelser eller i det hele tatt ytringer fra den eldre garde. Nå er jo jeg ikke helt i bestemoralderen ennå, men jeg er på vei dit, og jeg er smertelig klar over at en dag sitter både døtre og (skrekk! skrekk!) svigerdøtre og uffer seg over den gamle teite Mafalda som tror hun har peiling på noe som helst. Bare tanken sender frysninger nedover ryggen på meg, og jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal ha en mening om noe som helst. Skjønt, det blir vel gjerne feil det også, for da er jeg ikke interessert nok...

Hun får mer enn nok forum fra det jeg forteller herfra, så det er det heldigvis ingen fare for

Barnefri? Tomt hus? Alenetid? Har du lekt deg med fremmedordboka igjen, nå?

Det blir nok bra! Om ikke annet har dere fortjent litt ro!

[Ciara]

Jeg trodde et øyeblikk at denne lille personen var inni magen din og lurte på hva slags monsterbaby dette var.

Det ble mye koseligere når jeg innså at babyen er på utsiden og er et søtt lite barn i stedet. Puh!

Edit: vil bare legge til at babyer aldri er monstre, altså..!

Haha! Og jeg som syntes han var mer enn stor nok med fødselsvekten på 4330 gram!

Men jeg vet faktisk om en baby som veide 6 kg. Den skilte seg godt ut fra de andre ungene på barsel, for å si det slik

...men egentlig er jeg mest spent på hvordan du mente at denne gigantiske mageboeren min kunne frese over parketten. Avantgarde gravidyoga, kanskje?

Men Ciaras lille klump er jo godt vant utenfor magen nå, og jeg kan skrive under på at han er en helt fantastisk søt liten fyr! Lenge siden jeg har sett ham nå, men jeg vil tro at han holder seg i samme gode sporet. Også en tann da, gitt, hurra!

*stolt*

Men når det kommer til stykket blir det jo som du sier- det er vanskelig å skulle kjøpe noe du vet du bare har bruk for i noen korte måneder. Det føles ikke som verdens beste investering, rett og slett. Da er det bedre å vente til etterpå, når i alle fall noe av gravidspekket er borte og klærne kan brukes en stund....

Faktisk har jeg i skrivende stund bare en bukse

Den andre buksa sprakk (!), så halve rumpeballen titter frem når jeg bøyer meg forover. Ikke spesielt stilig. Men å kjøpe ny bukse nå, når det bare er drøye seks uker igjen? Se, det klarer ikke gjerrigknarken å rettferdiggjøre, så det er bra den siste gjenværende buksa er av bedre kvalitet.

Haha! Det samme skjedde meg! DA følte jeg meg lekker da.

Må tilstå at det fremdeles står dårlig til på klesfronten. Jeg har et par kilo jeg må ned, og det skjer ikke får jeg får begynt å trene. Og i mellomtiden gidder jeg ikke å kjøpe klær i en størrelse større enn jeg pleier. Så her må noe gjøres. Gleder meg til det blir bedre å trene ute

Å nei! Det er det vi skal på denne uka!

Nå fikk jeg plutselig lyst til å bli akutt syk. Og stakkars Gubben da, hvordan skal han tåle dette?

Nå fikk jeg dårlig samvittighet. Derfor skal jeg tilstå at jeg overdrev litt da jeg skrev det. For all del, jeg syntes det var litt flaut, men ikke "Midt-i-smørøyet-pinlig" for å si det slik.

Nå kom jeg forresten på det beste med den kvelden sist.

Det var jo en temmelig stor andel førstegangsfødende der, og jeg tror det var litt så som så med forberedelsene fra de vordende fedrene, for det kom mange spørsmål som ikke vitnet om at de hadde lest så veldig mye om fødsel, akkurat.

Yogalæreren gikk gjennom fødselsforløpet, og kom med følgende setning: "...og så, når åpningen er ti centimeter i diameter, DA kan dere begynne å presse." Det gispet som kom fra en del av mannfolka da skulle jeg gjerne hatt opptak av.

OK- så det er herved et etablert faktum at det blir med de to flotte gutta du har? Er det litt vemodig, eller er det en porsjon lettelse blandet inn også, over å ha tatt et valg? Du har jo ikke så rent lite å være stolt over som det er!

Det er komplisert, det der.

Advarsel: I de kommende avsnittene blir det en del lite politisk korrekt innhold

Mannen min har alltid vært klar på at han bare vil ha to. Jeg vil ha to eller tre. Og når jeg ser på den nydelige babyen og koser meg med ham er det litt vanskelig å forsone seg med at jeg ikke får oppleve det en gang til. Men så synes jeg jo det er deilig å tenke på at jeg ikke skal være gravid eller føde flere ganger, det er ikke noe jeg med letthet hadde tatt fatt på en gang til. Og her om dagen kompliserte faktisk mannen også bildet ved å si at han ville vært for nummer tre hvis han visste det ble jente.

Det er også andre grunner til at jeg er i tvil. Mannen sa en gang, spøkefullt riktignok, at hvis jeg ville ha nummer tre måtte jeg få det med en annen mann. Da svarte jeg: "Hvis jeg skulle hatt nummer tre skulle det definitivt blitt med en annen mann." Det ser så krasst ut på papiret, men det var spøkefullt sagt, dog med en stor dose sannhet. Forholdet vårt går så det suser, det er ikke det, men mannen min er ikke spesielt begeistret for babyer. Han er ikke opptatt av graviditeter og ikke opptatt av spedbarn. Det er først nå, når minstemann er seks måneder, at han tydelig synes det er gøy å ha noe særlig med ham å gjøre. Sånn var han med eldstemann også. Dessverre gjør det at han rett og slett ikke er den beste støtten når jeg er gravid og når vi er nybakte foreldre. Noe som jeg har vært ganske oppbragt over, godt hjulpet av hormoner på bærtur. Etterhvert kommer han veldig på banen igjen, og han er suveren med eldstemann - stoltere pappa skal du lete lenge etter! Men jeg er litt usikker på om jeg ville orket en til likevel. Med to gutter fra før ville jeg trenge litt mer støtte enn vanlig.

En ting er sikkert: Blir det barn nummer tre blir det noen år til Men det er 99% sikkert at vi er ferdige.

Men synd at du føler det slik om permisjonen, da. Og det er vel ikke bare en følelse, men en realitet- selv jeg har jo fått med meg at det har vært full rulle og mange praktiske gjøremål hele veien.... Men er du snart på vei til jobb igjen, da? Pappaen får trilleturer våren og et hus som er mer på stell?

Hehe, nei! Det er jo det som er så morsomt! Jeg tenker som om permisjonen er over, og jeg skal ikke tilbake i jobb før 1. september!

Må for øvrig runde av med litt skryt av jentene mine: hadde bestukket Susain med å hjelpe HK-jenta med å rydde rommet sitt i går, mens gutta var på cup. Men tror dere ikke lillejenta klarte det nesten helt selv, med bare noen få instruksjoner fra storesøster? Lillemor var SÅ stolt over egenryddet rom, og Susain viste seg fra den sjarmerende tenåringssiden som av og til dukker fram: "Du mamma, jeg har ikke egentlig gjort noe særlig, så jeg trenger ikke lønn for dette her altså". Og så satte de seg inn på rommet til Susain og lakket neglene sine og hørte på One Direction. Jenter altså!

Så flinke! Jeg ser dem for meg. HK-jenta må jo elske Susain, til tross for hennes strenge sider, eller? En storesøster som det må jo være selve drømmen?

Forresten, en ting jeg alltid har lurt på med søskeflokker: Merker du at noen av dem har bedre kjemi med hverandre?

Og når du nevner HK-jentas rom - har alle ungene et rom hver? Er det ett igjen til Smule også, eller hvordan blir det? Det er jo også noe jeg tenker på om en eventuell nummer tre - vi har tre soverom i andre etasje, og det passer liksom så bra med to unger. Skjønt, det er jo virkelig ingenting i veien for at to stykker deler rom, akkurat. Tvert i mot sier alle jeg kjenner som har delt rom med søsken at det var veldig hyggelig

[Mafalda]

Barnefri? Tomt hus? Alenetid? Har du lekt deg med fremmedordboka igjen, nå?

Haha, det var et par av begrepene jeg måtte slå opp definisjonen på, ja. Det er virkelig lenge siden vi hadde noen dager for oss selv, husker ikke helt når det var... På en måte må vi jo skylde oss selv. Vi kunne definitivt vært flinkere til å spørre og tilrettelegge for en sjelden alenehelg i ny og ne. Og da det bare var Susain og NaniRonaldo som var små, gikk det ganske greit. Men ettersom de ble flere, og fikk mer på timeplanen, endte det- ganske typisk, tror jeg- med at det er like mye pes å organisere det som det du får igjen for det. Så faren er definitivt til stede for at Gubben og jeg blir sittende igjen og glane på hverandre når sistemann er ute av redet, og tenker "Hvem søren er du, og hva skal vi finne på sammen?"

På den annen side, med den aldersspredningen vi har på ungene, så har vi barnebarn innen Smule flytter ut. Så da har vi jo noe å finne på allikevel!

Men virkelig: det skal bli godt med litt alenetid (selv om det blir dårlig med cava-drikking denne gangen!), men aller viktigst er at jeg tror at ungene får en virkelig topp ferie! Susain og NaniRonaldo skal halve jorda rundt til et sted de aldri har vært, det kommer til å bli en kjempeopplevelse. SnillVimsen skal få alenetid og masse oppmerksomhet på hytta, før HK-jenta følger etter, og så blir det ski, appelsiner og kos for de minste. Hurra for flott påske for alle ungene!!

Haha! Det samme skjedde meg! DA følte jeg meg lekker da.

Må tilstå at det fremdeles står dårlig til på klesfronten. Jeg har et par kilo jeg må ned, og det skjer ikke får jeg får begynt å trene. Og i mellomtiden gidder jeg ikke å kjøpe klær i en størrelse større enn jeg pleier. Så her må noe gjøres. Gleder meg til det blir bedre å trene ute

Forhåpentligvis er det ikke så lenge til! Nå må våren komme snart, med løfter om utendørstrening og ny garderobe...

Og den buksa... kanskje det var samme type vi kjøpte? Maken til elendig kvalitet. Før den sprakk over rumpa, hadde jeg allerede en svær sprekk på kneet etter å ha "falt" på isen (det var ikke hardt i det hele tatt, jeg seg forsiktig ned i knestående og SKVIIIIIERK- der hadde hele kneet revnet). Mistenker H&M for å spekulere i at buksa skal brukes i bare noen måneder

Yogalæreren gikk gjennom fødselsforløpet, og kom med følgende setning: "...og så, når åpningen er ti centimeter i diameter, DA kan dere begynne å presse." Det gispet som kom fra en del av mannfolka da skulle jeg gjerne hatt opptak av.

Og du må ikke få dårlig samvittighet, altså. Det ante meg nemlig at dette kunne komme til å bli noe kleint, da vi på forrige kurskveld lå strødd som biller på ryggen utover kurslokalet, med beskjed om å puste slik-og-slik og slappe av i bekkenbunnen. Ugh. Det skal bli stort å gjøre slike øvelser med mannlig publikum til stede...

Men du som har vært der: kan mannfolka komme rett fra jobb, i dressjakke og skjorte, eller må Gubben og jeg slåss om det avlagte treningstøyet hans?

Det er komplisert, det der.

Advarsel: I de kommende avsnittene blir det en del lite politisk korrekt innhold

En ting er sikkert: Blir det barn nummer tre blir det noen år til Men det er 99% sikkert at vi er ferdige.

Det er noe som til stadighet forundrer meg: slike tråder på KG som omhandler antall barn og uenighet rundt det (nå er jo du og mannen egentlig enige, bare kanskje ikke helt allikevel... men du skjønner hva jeg mener). Det er fryktelig mange som kategorisk slår fast at dette er noe man må ha helt klart for seg lenge før det overhodet kommer på tale med giftermål eller noe som helst. Man må være sikker på hva man selv ønsker, og selvsagt være helt på linje med partneren. Hvis ikke er man jaggu ikke voksen nok til å bli mor/far til noe som helst, ikke en chihuahua en gang.

Og sånn kan jeg ikke si at jeg ser på verken morsrollen, eller parforholdet, eller livet i det hele tatt. Det forundrer meg at det skal være en slags dødssynd å ikke sitte med to streker under svaret fra dag 1. Tilværelsen er da mer komplisert enn som så? Og veien blir jo til mens man går- det er ingen som vet nøyaktig hvordan det blir å bli mor eller far, det er ikke rart om ønskene forandrer seg underveis.

Det er jo ikke få faktorer som skal tas i betrakning hos dere, og jeg skjønner godt at den endelige beslutningen settes på vent. Det har heldigvis ingen hast. Kanskje dere finner ut at det er kjempedeilig med barn som blir større, det er mange som gjør det! Eller kanskje dere finner ut som oss, at det mangler noe i knehøyde

Selv tror jeg at jeg ikke kommer til å være det minste lei meg når Smule når milepælene etterhvert. Siste babysang, siste barnehagestart- jeg tror at selv jeg (!) er så ferdig med babyer nå, og så overbevist om at det er siste, at det skal gå helt greit. Og det kan du sitere meg på!

Så flinke! Jeg ser dem for meg. HK-jenta må jo elske Susain, til tross for hennes strenge sider, eller? En storesøster som det må jo være selve drømmen?

Forresten, en ting jeg alltid har lurt på med søskeflokker: Merker du at noen av dem har bedre kjemi med hverandre?

Og når du nevner HK-jentas rom - har alle ungene et rom hver? Er det ett igjen til Smule også, eller hvordan blir det? Det er jo også noe jeg tenker på om en eventuell nummer tre - vi har tre soverom i andre etasje, og det passer liksom så bra med to unger. Skjønt, det er jo virkelig ingenting i veien for at to stykker deler rom, akkurat. Tvert i mot sier alle jeg kjenner som har delt rom med søsken at det var veldig hyggelig

Å ja, Susain er selve heltinnen for HK-jenta. Hun dilter etter storesøster og vil gjøre de samme tingene... sånn som det ofte er. Og storesøster skal ha skryt, for selv om hun er streng og stiller krav, så er hun flink til å tilpasse seg nivået på den hun er sammen med. Hun velger taktikk og motivasjonsmetode etter hvem av småsøsknene det er snakk om. Hun kan trøste NaniRonaldo etter en dårlig kamp, og motivere SnillVimsen til å øve selv om han ikke har lyst. Og hun kan smelle med døra og be dem skjerpe seg når det trengs- og Gudene skal vite at det gjør det iblant!

Det svarer også litt på spørsmålet om noen av dem har bedre kjemi med hverandre. De fungerer på en måte annerledes som en gruppe, enn når to og to er sammen. Generelt går alle bra overens med alle, men guttene har nok et høyere konfliktnivå seg imellom enn jentene. De er jo ganske nære i alder, og ekstremt forskjellige personligheter. En kritisk og perfeksjonistisk storebror med kort lunte, og en sløv, blid og surrete lillebror er ikke drømmekombinasjonen- men det har bedret seg i takt med at de har blitt større og skjønner mer av hverandre. Og jeg blir varm om hjertet når NaniRonaldo tar seg tid til å gjøre ting med lillebror, bare de to, og legger godviljen til. Å ha søsken er også en opplæring i å ta hensyn... SnillVimsen og HK-jenta er sånne jeg tenker på som typiske "søsken". Perlevenner det ene minuttet, og full krangel i neste. Og så gjenforening kort tid etter det. Været skifter fort, men de leker mye sammen og har mange av de samme interessene. Og Susain, ja, hun er den ubestridte sjefen som takler alle like bra. Til gjengjeld får hun mors og fars beundring, og masse frihet.

De har hvert sitt rom nå, men sånn har det ikke alltid vært. Jeg tror det går helt fint å dele, det er vel egentlig bare tenåringer jeg tror "bør" ha sitt eget rom, eller i alle fall sitt eget lille private hjørne. Smule må vel stappes inn hos HK-jenta i starten, og blir der et par år. Men vi har en hybelleilighet som nå er utleid, og planen er at når Susain virkelig begynner å bli stor, så flytter vi henne ned dit- og da har vi likevel et rom til hver. Selv om jeg på ingen måte tror det er en nødvendighet med eget rom, så har det i det minste en stor fordel: hver unge er ansvarlig for sitt eget rot, og kan ikke skylde på andre!

[Mafalda]

- men bare for å presisere en ting: Det at ungene har hvert sitt rom, betyr altså at de får ha i hvert fall en viss grad av privatliv.

Det betyr derimot ikke at jeg og Gubben får det!

Seriøst, det å ha barn i forskjellige aldersklasser er ganske utfordrende for både parforhold og ikke minst egen mentalhygiene. Noe av det "gode" ved å være sykemeldt og i crappy form er at jeg får være litt i fred på dagtid, for resten av døgnet er det aldri fred å få. Småbarna sørger for full rulle fra tidlig morgen av (og bedre blir det neppe med Smule i hus, da starter vel dagen klokka fem om morgenen igjen...), senga vår står til alles disposisjon døgnet rundt, og de store slynglene går jo aldri og legger seg... Kombinert med jobb til vanlig er jeg på nære nippet til å bli gal av mangel på alenetid til tider!

Og hva gjelder sexliv, så får det en oppsving når ungene blir 3-4 år... for så å deise brutalt ned igjen når leggetid klokka halv åtte er et tilbakelagt stadium...

Apropos det, har HK-jenta vært interessert i dette med babylaging en stund. Hun har etterhvert skjønt at selv om det er mammaene som har babyen i magen, kommer den fra et pappafrø. Så her om dagen stilte hun følgende, egentlig ganske intelligente spørsmål: "Mamma, må du spise pappafrøet for å få en baby?"

Det at babylaging og generelt kjæresteri ikke bare er en privatsak, og at huset er fullt av små og ikke så små øyne og ører, merkes på så mange måter. En samtale om å være kjærester, ved middagsbordet:

NaniRonaldo: Er ikke dere snart for gamle til å kysse?

Jeg: For gamle, nei! Man blir aldri for gammel til å kysse på kjæresten sin! Vi skal holde på til vi er 80.

NaniRonaldo: Æææsj!

Jeg: Skjønner at du tenker det, men når du blir voksen ser du at det er hyggelig å kose med kjæresten. Og få massasje av og til, og..

HK-jenta: Pappa masserer rumpa til mamma!

Jeg:

HK-jenta: ... og hun har ikke truse på...

Gubben: *utstøter rare lyder*

HK-jenta: ... og så danser han sånn... *demonstrere med hoftesving*

Gubben (desperat uttrykk i ansiktet): Nei, hva syns vi om denne lasagneoppskriften, dere?! Litt mye saus, kanskje?

Vi har etterhvert montert ekstra dørkrok på soveromsdøra vår. Men at noen allikevel ser eller hører noe, det er tilnærmet garantert. Lurer på hvordan folk orket å ha sex før i tiden, da man bodde seks personer på to rom og kjøkken?

********************

Usj, jeg er så lei av å bli dårlig etter hvert måltid. Blodsukkeret går opp i hundre, og jeg får hjertebank og hodepine. Slapp er jeg jo fra før av, så det går saaaakte her hjemme med ting som skal gjøres.

Bare seks uker igjen, nesten... det er bare å holde ut, og holde ut

[Gjest Tekola]

Dét er samtaler vi ikke gleder oss til å ha, nei

Nyttårsaften hos ei venninne og hennes familie med veldig nysgjerrige, åtte år gamle trillingjenter var... interessant. "Hvordan fikk DU babyen din inn i magen din? Mamma dro på sykehuset for å få oss inn i sin mage!". Vet ikke hvem som rødma verst, gubben eller jeg. Mor satt bare og lo, da, før hun innså at vi måtte reddes. Hun hadde visst forklart det nøye fleeeere ganger, de var bare interesserte i å høre om vi forklarte annerledes

Endret 19. mars 2013 av Tekola

[smilo]

Hvorfor kommer slike samtaler alltid ved matbordet

Lykke til med privatlivet videre. Skjønner godt dere har montert krok på døra

[Øydis]

Oi, som det skrives! Her må man jo virkelig sette av litt tid for å oppdatere seg.

Åh, som jeg ler av middagsbordstemaet! Hjelp og hjelp, hva skal man si... Hihi!

Jeg har faktisk oppdatert treningstøygarderoben med et par topper som faktisk går rundt hele magen (de kan også fint brukes med den vanlige ugravide magen), men merker til gjengjeld at jeg blir stadig slappere og slappere med hensyn til hvor fett håret egentlig kan være på trening og hvor lite sminke man strengt tatt kan slippe unna med utenfor husets fire vegger. (Lite! Jess!) Heldigvis er fortsatt alle buksene intakte, hehe. Leser om folk som bare vil brenne klærne de har gått gravide i fordi de blir så lei av dem, men så langt går det veldig greit.

Høres ut som om dere har planlagt en fin påske! Vi blir nok bare hjemme og drar på rusleturer i nabolaget med Kvikklunsj strategisk plassert i lomma. Gleder meg til å gå på ski igjen, men det får bli et annet år!