Klarer ikke bo alene

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å bo alene, selv om jeg er 23 år, og jeg føler meg så ufattelig mislykket på grunn av det Jeg bor hos foreldrene mine, og jeg merker at dette ikke er noen god situasjon for noen av oss.

Jeg er kjemperedd når jeg er alene, sliter mye med angst (og andre psykiske problemer). Skjønner ikke hva jeg skal gjøre for å få til å bo alene, for angsten blir bare verre og verre.

Føler meg så mislykket som ikke klarer noe så enkelt som å bo for meg selv, selv om jeg er voksen.. Er det andre som har det som meg, eller som har hatt det som meg og senere klart å komme seg ut av det?

[AnonymBruker]

Nå svarer jeg overhodet ikke på spm ditt, men har du vurdert å flytte sammen med noen? Slik at du ikke er alene, dersom det er det du er redd for. Kanskje det ville vært en myk overgang? for du kan jo ikke bo hos dem resten av livet ditt.

[Gjest Violetta]

Har du tenkt på å prøve å bo i kollektiv? Da bor du for deg selv, men likevel ikke alene...

[Gjest uAnonymBruker]

Kan du ikke starte med å bare flytte bittelitt unna? Søsteren min har det litt som deg og hun bor rett over gaten for foreldrene våre.

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å bo alene, selv om jeg er 23 år, og jeg føler meg så ufattelig mislykket på grunn av det Jeg bor hos foreldrene mine, og jeg merker at dette ikke er noen god situasjon for noen av oss.

Jeg er kjemperedd når jeg er alene, sliter mye med angst (og andre psykiske problemer). Skjønner ikke hva jeg skal gjøre for å få til å bo alene, for angsten blir bare verre og verre.

Føler meg så mislykket som ikke klarer noe så enkelt som å bo for meg selv, selv om jeg er voksen.. Er det andre som har det som meg, eller som har hatt det som meg og senere klart å komme seg ut av det?

Du er ikke alene om dette må du skjønne Du må ikke føle deg mislykket på grunn av dette. Vet akkurat hvordan det er selv.

[Gjest Gjest]

jeg tror du skal kontakte en psykolog for dette høres ikke normalt ut, det er ikke så fælt å bo alene, tenk på all den friheten du får da, jeg tror du har store problemer som du må ta tak i, du er ikke mislykket men du har noe å ta tak i

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å bo i kollektiv, men det var ikke noe for meg. Jeg bor heller hjemme enn å bo sammen med mange fremmede folk...

Og jeg har forresten gått i behandling lenge, men den delen med å være alene blir bare verre.

TS

[Gjest Gjest]

Okei jeg tror du skal prøve å bo i kollektiv og se hvordan det KAN være å bo med folk oppå deg 24/7, da skal du få se hvor deilig det er å bo for seg selv, har aldri hatt det mer vidunderlig jeg, da jeg bodde i kollektiv, måtte jeg ta hensyn til alt og alle, det ble kranglinger og unenigheter, så du skal vite at i dag er det en LUKSUS å bo alene, mange i oslo for eksempel har ikke noe annet valg enn å bo med fremmede folk og dele dusj bad kjøkken og stue...det er IKKE noe å trakte etter, for ikke å snakke om de i afrika som må bo i stråhytter og har såvidt mat og vann, hehe dette sier jeg bare for at du skal se hvor GODT du kan ha det, og det aller viktigste er å finne en plass som er koselig for deg å bo på, en borettslag for eksempel eller....:-) der du har folk i rundt deg som spør hvordan det går med deg :-) eller som du kan bli kjent med. MYE bedre å bo alene, hva er du redd for da? har du ikke noen venner som kan komme og besøke deg?

[AnonymBruker]

Jeg HAR prøvd å bo i kollektiv, og det var absolutt ingenting for meg. Jeg blir sprø av å ha folk oppå meg hele tiden.

Jeg sliter veldig med angst når jeg er alene, og det er grunnen til at jeg ikke klarer å bo for meg selv. Det er ikke det at jeg ikke vil, men at jeg ikke klarer det på grunn av angsten.

TS

[AnonymBruker]

En eller annen gang må du ta deg sammen, flytte hjemmefra, få deg en jobb, skaffe deg et liv.

Du blir ikke friskere av å bo hjemme i kjelleren hos mamma til du er 30.

[AnonymBruker]

Kjære TS,

Hva slags ting har du angst for? Kansje du kan begynne å jobbe med hvor reell denne frykten er? Kansje tingene egentlig ikke er så realistiske og fryktelige som du tenker at de kan være?

Hilsen en jente som har mye urasjonelle frykter..

[julegrana]

Hva med å flytte i kollektiv med en/flere venner av deg slik at alle kjenner hverandre fra før? Jeg har aldri likt å bo alene jeg heller, men det er mest fordi jeg kjeder meg så raskt da :gjeiper: Men om du har angst når du er alene, hva med å skaffe seg en hund? Har hørt at det kan hjelpe for mange.

[AnonymBruker]

En eller annen gang må du ta deg sammen, flytte hjemmefra, få deg en jobb, skaffe deg et liv.

Du blir ikke friskere av å bo hjemme i kjelleren hos mamma til du er 30.

Det handler ikke om å ta seg sammen, jeg har en sykdom. Jeg ønsker selvsagt å bli frisk, men jeg kan ikke bare bestemme meg for å være frisk og så er jeg det.

Kjære TS,

Hva slags ting har du angst for? Kansje du kan begynne å jobbe med hvor reell denne frykten er? Kansje tingene egentlig ikke er så realistiske og fryktelige som du tenker at de kan være?

Hilsen en jente som har mye urasjonelle frykter..

Jeg er redd for veldig mye, men jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å være alene. Det er bare angst liksom, jeg klarer ikke å skjønne HVA jeg er redd for når jeg er alene. Jeg vet jo at det er irrasjonelt, men det gjør det egentlig ikke noe enklere å jobbe med føler jeg :/

Hva med å flytte i kollektiv med en/flere venner av deg slik at alle kjenner hverandre fra før? Jeg har aldri likt å bo alene jeg heller, men det er mest fordi jeg kjeder meg så raskt da :gjeiper: Men om du har angst når du er alene, hva med å skaffe seg en hund? Har hørt at det kan hjelpe for mange.

Det er dessverre ikke en mulighet å bo sammen med venner/andre jeg kjenner. Jeg har kjæledyr (ikke hund), og det hjelper litt, men ikke nok :/

TS