Dagens småbarnsforeldre

[Papilio]

I sammenheng med mitt arbeid møter jeg en på en del småbarnsforeldre og barna deres. Jeg har etterhvert begynt å legge merke til ting som jeg synes er litt merkelige, og lurer derfor på om dette er normen blant småbarnsforeldre i dag?

I flere tilfeller har jeg opplevd at under høytidelige selskap så får de små løpe rundt og gjøre som de selv vil. Ingen får beskjed om å sitte i ro og spise opp maten sin (slik jeg er vandt til fra jeg var liten) og de får også skrike, skråle og bråke under taler ol. De løper i veien for oss som er på jobb, noe som faktisk kan være direkte farlig for barna, men de voksne ser ikke ut til å bry seg. De kommer heller med kommentarer som "jaja, sånn er det når det er unger i nærheten"

I flere tilfeller har en av de voksne hatt ansvaret for aktivisere barna - de har med seg film, tegnesaker, leker o.l, men i stede for å sitte alene ( i nærheten av de voksne) og aktivisere seg selv med alle disse tilgjengelige hjelpemidlene, så sitter en av de voksne sammen med barna og "bestemmer" leken.

Det har også skjedd at jeg må fjerne bestikket til de små (barn helt opp i fem års alderen) fordi det kan være farlig for dem å ha egen kniv og gaffel (her er det snakk om vanlig bestikk og ikke skarpe biffkniver eller lignende).

Det virker som om foreldrene skal overbeskytte barna på enkelte områder, og da gjerne i form av handlinger jeg ikke anser som nødvendig for barnets sikkerhet. Mens i andre tilfeller får barna gjøre som de vil, her vil jeg igjen trekke frem det med løpingen rundt. For det er ikke sjeldent at de forsvinner ut alene og det i et trafikert område.

Er dette ting som er vanlig i dag? Er det ikke normalt å lære barna bordskikk og er det nødvendig å beskytte de og aktivisere de på den måten?

Grunnnen til at jeg lurer er at jeg i så fall kommer til å bli en streng mor selv, som krever at de sitter i ro, spiser maten sin selv (med bestikk) aktiviserer seg selv og holder seg i nærheten av meg når vi er på et fremmed sted.

Hva tror dere?

[O'hara]

Jeg vet ikke jeg.. Frøkna mi er bare 18 måneder, og ja, jeg lar henne holde på, men om vi er på en plass som kan være farlig for henne så passer jeg på henne hele tiden.

Men fjerne bestikket? Her får frøkna faktisk innimellom låne "voksenbestikk" og det går helt fint. Hvorfor er det farlig?

Ellers er jeg enig med deg, man bør passe ungene sine litt om det er slik at de springer i veien for andre og skaper farlige situasjoner. Samtidig tror jeg unger er ulike i aktivitetsnivå, og enkelte er vanskeligere å passe på enn andre. Om foreldrene da bare resignerer fordi de er slitne eller stoler på at det går bra, det vet jeg ikke.

[AnonymBruker]

fins mange dårlige foreldre rundt om kring. foreldre som belønner dårlig oppførsel når de er i butikken og kjøper de leker og godteri/is for å blidgjøre dem. forkastelig.

[AnonymBruker]

Grunnnen til at jeg lurer er at jeg i så fall kommer til å bli en streng mor selv, som krever at de sitter i ro, spiser maten sin selv (med bestikk) aktiviserer seg selv og holder seg i nærheten av meg når vi er på et fremmed sted.

Hva tror dere?

Lykke til

[AnonymBruker]

Lykke til

lykke til? hva er det for slags ansvarsfraskrivelse og resignert holdning? altfor mange foreldre ser ut til å mene at de ikke har noe de skulle sagt, barna er sånn. Nei? barna har blitt sånn pga mangel på displin og oppdragelse. har man brakt barn til denne verden, må man ta oppgaven med å oppdra de og holde på prinsipper

[Bernardette]

Lykke til

Ok så du er en av "dem" ja.

Bordskikk, rammer og respekt for andre mennesker har aldri skadet et barn.

[AnonymBruker]

Dette har vært vanlig en stund i alle fall, jeg starta som servitør i 1995, og da var det akkurat det samme. Av og til greide til og med ungene å rote seg inn på kjøkkenet, et restaurantkjøkken er jo livsfarlig for et barn!! En annen gang sparket jeg opp svingdøra inn mot reatauranten, og småbarnet som satt foran døra fikk seg en kraftig kakk, det kunne gått skikkelig galt. Har også opplevd å snuble over en unge og nesten mistet et sausenebb med glohet sauefett over han.

Pass på barna deres i restaurant/selskapslokaler folkens, det er IKKE servitøren som jobb

[AnonymBruker]

Ok så du er en av "dem" ja.

Bordskikk, rammer og respekt for andre mennesker har aldri skadet et barn.

Det jeg mente var. Det er lett å uttale seg så skråsikkert før man får barn om hvordan ens egne barn skal bli. Selvsagt skal barn ha regler og skikk er ikke det jeg sier, men det er f.eks ikke bare-bare å få små barn til å sitte i ro.

[Gjest imli]

Jepp, ungane får skrike og bråke og springe ut i vegen, men gud forby om besteforeldra gjev dei ein is

Nei, altså. Eg synest ikkje ungar skal måtte sitje stille ved bordet kjempelenge når det er fleire andre ungar dei ventar på å leike med. Men dei skal så klart sitje pent ved bordet og ikkje bråke under maten.

Eg er nøye på at ungane skal aktivisere seg sjølv, dei skal ikkje trenge ein vaksen underhaldar i slike tilfeller som du nemner. Eg er og nøye med å passe på dei ift trafikk osv. Men akkurat bordskikken er eg ikkje kjempenøye på enno. Ein må velje sine kampar.

Ang siste avsnittet ditt, så kjem det veldig an på alderen til ungane, og situasjonen. Du kan i alle fall ikkje vente oppfylling av alle krava dine frå ungane til ein kvar alder til ei kvar tid.

[AnonymBruker]

Du kan i alle fall ikkje vente oppfylling av alle krava dine frå ungane til ein kvar alder til ei kvar tid.

Godt sagt.

[Bernardette]

Det jeg mente var. Det er lett å uttale seg så skråsikkert før man får barn om hvordan ens egne barn skal bli. Selvsagt skal barn ha regler og skikk er ikke det jeg sier, men det er f.eks ikke bare-bare å få små barn til å sitte i ro.

Nei men det er ingen ting galt i å ha riktig innstilling fra starten av, og gå inn for å fylle sine egne krav og forventninger.

Selv om unger har sine dager der de er ustyrlige, har såvisst TS et poeng som flere på dette forumet og ellers burde ta til seg.

Det er viktig å være konsekvent.

[AnonymBruker]

Nei men det er ingen ting galt i å ha riktig innstilling fra starten av, og gå inn for å fylle sine egne krav og forventninger.

Selv om unger har sine dager der de er ustyrlige, har såvisst TS et poeng som flere på dette forumet og ellers burde ta til seg.

Det er viktig å være konsekvent.

Har jeg sagt det er galt da? Jeg sier bare "lykke til", for jeg tror hun trenger det...

[Papilio]

Mitt poeng var ikke at jeg selv kommer til å oppdra "perfekte" unger. Det jeg mener er at jeg kommer til å ha litt strengere krav til barna enn det jeg ser andre foreldre har.

Problemet mitt med disse småbarnsforeldrene jeg omtaler er nettopp det at det virker som om de har merkelig prioriteringer i oppdragelsen. Det virker som om barna stort sett får gjøre sånn de vil, og at det dermed ikke er noen forskjell på hverdag og fest. Selv vokste jeg opp med at i selskap måtte vi sitte i ro og spise maten vår og ikke bråke når andre snakket. Det var så absolutt kjedelig, men god lærdom etterhvert som jeg vokste opp med henhold til folkeskikk ol. Selvfølgelig fikk vi lov til å leke, men vi måtte passe på å ikke være i veien for noen.

Høres ut som om jeg prøver å fremstå som en mønsterunge her, men det er ikke min hensikt. Jeg mener bare at jeg selv ønsker å sette de samme kravene til mine unger som foreldrene mine krevde av meg, og ut i fra hvordan jeg har sett andre småbarnsforeldre oppføre seg så kommer jeg dermed til å bli ansett som streng.

[ViljaH]

Litt vanskelig å si hva som er normen blandt alle foreldre.

Jeg synes ikke det er akseptabelt at barn løper rundt på restaurant eller formelle middager, skriker og skråler under taler, osv. Vi praktiserer at han må sitte ved bordet til alle er ferdige, han blir bedt om å dempe seg og om han ikke klarer det så tar vi han bort fra situasjonen. Alt med måte da, jeg hadde ikke tvunget en 2.5-åring til å sitte stille under en middag som varte i 3 timer. Men en halvtime forventer jeg han klarer.

Han må holde seg ved oss på fremmed sted, om det er ute blandt trafikk må han holde oss i hånda. Han får leke med andre unger uten at noen voksne styrer (men hender pappaen deltar fordi han er så glad i å leke selv). Han får spise med bestikk, og vi prøver å si at han skal bruke bestikk og ikke hendene. Jobber med mye av dette hjemme, så det er på plass når vi er ute. Snakker også mye om det som skal skje på forhånd, som at han må være tålmodig når vi er på butikken osv.

Jeg ser imidlertid mye "løsunger" som raser rundt på kafé og lignende. Har selv barn i familien hvor moren ikke orker ta med barnet på kafé fordi det er så vanskelig å få ham til å sitte i ro ved bordet. DET kommer av at han aldri må det hjemme.. ikke engang på julekvelden må han sitte ved bordet under middagen..

Synes det var fælt med en annen unge i familien faktisk. Da var det selskap ifm helligdag, og foreldrene hadde tatt med en dvd-spiller til gutten som var ca 6 år. Men den ble ikke brukt til backup-aktivitet, men primær-aktivitet.. Ungen ble utenom selve måltidet av sine foreldre oppmuntret til å sitte på gulvet i et annet rom og forsvinne inn i filmen. Ikke til å sosialisere med familiemedlemmer, leke med andre unger osv.. stakkar.

[AnonymBruker]

jeg var på middag hos min bror, hans kone og to barn. prinsen på 6 fikk servert mat på tallerkenen sin og alt ble delt opp i barnevennlige biter. barnet tar en bit. og stikker opp på rommet sitt for å leke. foreldrene sa ingenting. jaja....

[AnonymBruker]

Da jeg jobbet som servitør opplevde jeg en gang å bli klaska til i fjeset av en unge. Foreldrene verken irettesatte ungen eller sa unnskyld til meg, bare latet som ingenting.

Vondt var det og.

Tommelen opp for god oppdragelse !

[Nusseli]

Vilken åldern menar du? Ett barn som inte pratar och som inte førstår så många ord ær svårt att få till att sitta still "så længe som de vuxna vill". Tidsaspekt før barn ær inte som vuxnas, fem minuter kan lætt vara en evighet.

[Jerle]

Helt enig, det er mange slike foreldre der ute.

Det er ikke verre enn å oppdra barna, så er det ikke et problem.

[Gjest Aria.]

Da jeg jobbet som servitør opplevde jeg en gang å bli klaska til i fjeset av en unge. Foreldrene verken irettesatte ungen eller sa unnskyld til meg, bare latet som ingenting.

Vondt var det og.

Tommelen opp for god oppdragelse !

Det er sykt! Helt sykt... Nesten så man får lyst til å anmelde slike foreldre.

Opplevde en gang en unge på et fly som satt og sparket hinsides i setet, virkelig sparket hardt. Snudde meg og så på faren, mens ungen satt der og sparket, ingen reaksjon.. NADA. Etter litt ba jeg ungen slutte, forklarte at de gjorde vondt for de foran når han satt sånn og sparket, forsatt INGEN reaksjon fra faren. Han bare satt der, sa ingenting til meg eller ungen.

Skyt meg for at jeg sier dette, men en god del småbarnsforeldre virker bare så jævlig TAFATTE!! Hva er greia? Er de redde for ungene sine eller?

Endret 26. mai 2012 av nora

[ViljaH]

Da jeg jobbet som servitør opplevde jeg en gang å bli klaska til i fjeset av en unge. Foreldrene verken irettesatte ungen eller sa unnskyld til meg, bare latet som ingenting.

Vondt var det og.

Tommelen opp for god oppdragelse !

Du må da ikke godta sånt! Hvordan skal barnet lære at andre mennesker har verdi, om det ser at foreldrene (barnets rollemodeller) driter i deg?

Det tar en landsby å oppdra et barn osv.

Jeg hadde sagt henvendt til barnet "AU! Det var vondt! Du får ikke lov å slå meg". Barnet har bare godt av å lære at dets handlinger gjør vondt for andre, hjelper det å utvikle empati på lang sikt.