Gå til innhold

Moren min klaer ikke si net til å passe barn, selv om hun er sliten.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Moren min fortalte meg at hun ikke orker å passe de 6 barnebarna sine som alle er under 5 år, lenger ..

Hun er 60, har full jobb og en krevede jobb, og gleder seg til hver helg der hun kan sove litt ut og hvile seg. Gjøre ting hun vil.

Hun har ikke akkurat en 9-16 jobb. Hun jobber ofte til langt på kveld.

Når helgen kommer vil barna hennes at hun skal passe barnebarna. Hun klarer ikke si nei, og sier alltid ja.

Men hun er veldig sliten, og skulle ønske de kunne forstå at hun ikke kan passe de hver helg. Hun vil gjerne ha sin alenetid, og hun har hatt 5 barn, der 3 av de har barnebarn.

Jeg sier at hun må si det rett ut, men hun klarer ikke.

Hva gjør man?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kan du snakke med søsknene dine på vegne av moren din? Det er nok ingen annen måte enn å si det rett ut.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er merkelig at ikke søsknene dine bruker hverandre som barnevakter litt mer. Det er jo praktisk for alle.

Enhver må jo forstå at moren din blir sliten når hun omtrent ikke har alenehelger igjen... ser de ikke dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig lyst til å si det, men noen av søskene mine er noen jævla egoister som tenker kun på seg og sitt.

De er vanskelig å nå inn til og jeg har ikke så god kontakt med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig lyst til å si det, men noen av søskene mine er noen jævla egoister som tenker kun på seg og sitt.

De er vanskelig å nå inn til og jeg har ikke så god kontakt med de.

Da blir det verre.. Kan du motivere moren din litt mer? Eller støtte henne når de spør? Dersom det ikke er noen problemer mellom dere søsknene så ville jeg prøvd å sagt i fra, men i bunn og grunn så er ikke dette ditt ansvar. Moren din er en voksen person som må ta ansvar for seg selv!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har opplevd akkurat det samme (min mor er 62).

Det jeg har gjort, kontinuerlig i flere år, er å backe henne på at hun si ifra, at hun har rett til sin egen tid, og at det ikke er slemt å sette grenser.

Det er aldri en god ide å megle "på vegne" av de som ikke tør å si ting selv. Din og min mor er voksne damer, som fortsatt kan lære seg kommunikasjonsteknikk og å stå opp for seg selv. Du bør ikke oppfordre til at du er løsningen på hennes problem. Det er jo faktisk ikke ditt problem!

Men fordi man ofte bryr seg om sin mor, synes jeg det er greit å støtte henne. :)

Solskinnshistorien er at moren min greide å si ifra mer enn før, si nei når hun er virkelig dårlig. Men hun klager nok resten av livet, for hun får ofte dårlig samvittighet fordi min søster er skikkelig passiv aggressiv (Kan ikke du passe barna da? Det er jo hyggelig! Å? Nei vel ..... jeg får vel bare tåle det, da...., osv).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du TS mulighet til å invitere moren din på en avslappende helgetur for å hvile ut, varte henne opp litt ? Kanskje på den måten kunne dine søsken forstå at hun også har behov for å komme seg bort. Være utilgjengelig.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du TS mulighet til å invitere moren din på en avslappende helgetur for å hvile ut, varte henne opp litt ? Kanskje på den måten kunne dine søsken forstå at hun også har behov for å komme seg bort. Være utilgjengelig.

Da tenker søsken: Oi, nå er mamma uthvilt! Hun har sikkert savnet barnebarna! Kanskje de kan overnatte på søndag når hun kommer hjem!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tenker søsken: Oi, nå er mamma uthvilt! Hun har sikkert savnet barnebarna! Kanskje de kan overnatte på søndag når hun kommer hjem!

seriøst???? huffa meg at det går an å bli så ufølsom.

da må man bare sette hardt mot hardt.

slå av tlf på fredagen og låse døra . reise bort og slå av mobilen. lage andre avtaler.

si at dessverre men helga her er jeg opptatt.

Med hva da ? Nei, det har du ikke noe med kjære barn. Jeg har også privatliv og har ingen opplysningsplikt for noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

seriøst???? huffa meg at det går an å bli så ufølsom.

da må man bare sette hardt mot hardt.

slå av tlf på fredagen og låse døra . reise bort og slå av mobilen. lage andre avtaler.

si at dessverre men helga her er jeg opptatt.

Med hva da ? Nei, det har du ikke noe med kjære barn. Jeg har også privatliv og har ingen opplysningsplikt for noen.

Det er liksom det at det hadde holdt å si: nei, lei for det, men helgen skal jeg ha alenetid.

Men det er åpenvar det verste man kan finne på i verden, hvis jeg tolker min mors oppførsel rett. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge moren din ikke sier nei, så får hun bare fortsette å slite seg ut. Din mor er voksen og må klare å stå for egne avgjørelser selv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det blir litt pussig om du skal si fra til dine søsken på hennes vegne. Da blir det litt kunstig dem imellom etterpå, for de vet ikke helt hva hun har sagt til deg, hvorfor hun ikke har sagt det til dem.. og så går alle og skuler på hverandre.

Det beste er om moren din kvinner seg opp, og sier helt ærlig til dem "Jeg føler meg sliten for tiden så jeg vil ikke ta på meg barnepass denne helgen. Jeg trenger å hvile ut etter arbeidsuken min. Jeg er jo ikke helt ung lenger. Jeg kan se om jeg får stukket innom for en kopp kaffe og hilse på de kjære barnebarna mine".

Hvis barna hennes hadde blitt sure for henne for dette, så hadde jeg, like åpent og ærlig, sagt at jeg synes det er skuffende at de reagerer på den den måten når jeg har stilt opp for dem mer enn jeg egentlig har kapasitet til i lengre tid.

Kanskje de da tenker seg litt om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan fortelle moren din at hun kan si nei fordi hun har en avtale. Dersom det blir spørsmål om hva slags avtale så er det bare å si at det er privat. Saken er at hun lager en avtale med seg selv. Lørdag skal jeg sove lenge, ha en god frokost, lese litt i boka jeg kjøpte, ha en spakveld på badet og så nyte en film samt en glass rødvin i morgenkåpa på kvelden. DET er nemlig også en avtale.

Da må hun lære seg teknikker for å klare å tenke at dette faktisk er en viktig avtale selv om den ikke involverer andre personer. Hun må i tillegg øve seg på å IKKE forklare hva og hvorfor. Ingen har krav på å vite dette. De trenger kun å forholde seg til at denne helgen passer det ikke for jeg er opptatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...