Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Men hva er representativt? Jeg bor i et borettslag hvor leilighetene er fra 40-150 m2. Jeg har en venninne som bor i et stort hus, ellers bor de fleste i relativt små leiligheter. Hva er vanlig for folk flest og hva er vanlig for bøndene?

Tja. Om du ser på inntektssiden er det i gjennomsnitt opp mot 450 000 kr. Dette tallet lyver litt fordi man her tar med biinntekter, så det reelle tallet for den gjennomsnittelige bonden er noe mindre.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er fullstendig klar over at det er ressurskrevende å opprette dette, men siden det syntes å være mange bønder med samme problem - nemmelig at gevinsten forsvinner i alle andre deler av verdikjeden enn i produksjonsleddet virker det fornuftig å vurdere vertikal integrasjon, at bøndene eier og driver fruktlagre, butikker etc. Klart andre butikker også skal kunne få kjøpe av norske bønder, men da ville ikke bøndene vært prisgitt disse butikkene for å få varene ut på hyllene og ville hatt en helt annen forhandlingsmakt ift pris for varene de selger til butikkene.

Hvis bøndene ikke får noe - og butikkene får alt, slik det legges frem her, så er det fordi bøndene har for lav forhandlingsmakt.

Å starte egne butikk-kjeder er fryktelig kostbart og tidkrevende. Dessuten blir det vanskelig å kun basere seg egne butikk-kjeder. Skal f.eks. Coop ikke kunne selge norske råvarer? Dessuten må råvarene fraktes fra ulike deler av landet og videre ut til butikkene. Derfor må det være mellomledd, fordi jeg kan ikke selge mine 100 tonn med produkter her hvor jeg bor, fordi markedet er ikke stort nok. Mitt ønsket hadde jo vært dersom det var kun ett mellomledd mellom meg og butikkene. Slik at det ikke er så mange som skal dele samme kake, noe som gjør at jeg som bonde blir den store taperen, det samme med kundene som ofte må betale mer enn det produktet ville ha kostet hos meg.

Coop kjøper sine råvarer fra andre. F.eks. så selger Coop mitt produkt, men Coop kjøper ikke produktene direkte fra meg. Først må mine produkter leveres til et fruktlager. Fruktlageret selger det videre til f.eks. Bama, og Coop kjøper produktene fra Bama.

Skrevet (endret)

Bønder er forskjellige, slik som alle andre. Det finnes enorme gårdsbruk i dette landet. De som driver disse gårdsbrukene har det vanligvis godt økonomisk.

Her hvor jeg holder til, som er et typisk jordbrukssted, er det få som har store herskapsboliger. De fleste har bruk som gjør at man overlever, men ingen her er rike av bondelivet. Jeg vil anslå at ca. 75-80 av dem har bijobb, og at partnerne også jobber utenfor gårdsbruket.

Min gård kunne jeg sikkert ha solgt for en 3-4 millioner. Men inntektene i dag er ikke på mer enn knappe 200 000 i gjennomsnitt. Så det er ingen luksus selv om det er verdier i eiendommen. Jeg får ikke mer i inntekt selv om jeg har en gård til en verdi av opp til 4 millioner.

Ok. En inntekt på 200 000 er lite. Skal dette dekke lån på hus, billån, strøm, renovasjon osv som alle oss andre også må betale? Eller dette det dere sitter igjen med etter at alle utgifter er betalt?

Endret av Kråkesaks
Skrevet

Tja. Om du ser på inntektssiden er det i gjennomsnitt opp mot 450 000 kr. Dette tallet lyver litt fordi man her tar med biinntekter, så det reelle tallet for den gjennomsnittelige bonden er noe mindre.

Ok. 450 000 er ganske mye, men det kommer selvsagt an på hvor mye som er av biintekter.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er fullstendig klar over at det er ressurskrevende å opprette dette, men siden det syntes å være mange bønder med samme problem - nemmelig at gevinsten forsvinner i alle andre deler av verdikjeden enn i produksjonsleddet virker det fornuftig å vurdere vertikal integrasjon, at bøndene eier og driver fruktlagre, butikker etc. Klart andre butikker også skal kunne få kjøpe av norske bønder, men da ville ikke bøndene vært prisgitt disse butikkene for å få varene ut på hyllene og ville hatt en helt annen forhandlingsmakt ift pris for varene de selger til butikkene.

Hvis bøndene ikke får noe - og butikkene får alt, slik det legges frem her, så er det fordi bøndene har for lav forhandlingsmakt.

Bøndene eier fruktlagrene, så den saken er grei. Men det skal nok mye til at alle bønder skal kunne gå sammen og skrape sammen nok og ikke minst være 100 % enige til å starte en ny kjede. Vi er en gjeng bønder her hvor jeg holder til, som ønsker oss en annen avtale. Det vil si at vi ønsker å selge våre produkter til noen kroner mer pr. kilo. Problemet oppstår når mellomleddene vil øke sine priser, da må butikkene øke sine prisene, og kundene må betale mer. Mye kunne nok vært løst dersom mellomleddene ikke var så griske, men selvsagt alle vil ha penger og mye vil ha mer. Vi er avhengig av mellomleddene og vi er avhengig av butikkene og ikke minst er vi avhengig av kundene.

Vi forsøker å forhandle, vi forsøker å stå på våre krav, men sånn som nå blir vi som alltid syndebukken.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Ok. 450 000 er ganske mye, men det kommer selvsagt an på hvor mye som er av biintekter.

Men man må også se på hvor mye man jobber for de 450.000. Er man bonde og jobber fra 0600 - 2400 og i tillegg jobber i en bijobb på dager man strengt tatt ikke må være på gården så har man ikke mye fritid igjen, og da er jo 450.000 en knapp lønn spør du meg. Mye mindre enn hva som er vanlig i Norge.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi forsøker å forhandle, vi forsøker å stå på våre krav, men sånn som nå blir vi som alltid syndebukken.

ja, det skal ikke være lett. Hva med å "fronte" saken mer aktivt, f. eks gå sammen og bli enige om en som forsøker å få dette belyst mer i media? For eksempel vil en som har bijobb som journalist eller annet sted i media være et godt utgangspunkt.

Media har stor makt i Norge, og det er ikke rent få maktspill som utspiller seg på denne arenaen. Dette vet store kjeder og bedrifter veldig godt og benytter det til det fulle når det behøves. Kanskje noe å tenke på for dere også? :)

AnonymBruker
Skrevet

Ok. En inntekt på 200 000 er lite. Skal dette dekke lån på hus, billån, strøm, renovasjon osv som alle oss andre også må betale? Eller dette det dere sitter igjen med etter at alle utgifter er betalt?

I fjor solgte jeg 70 tonn av mine produkter. For dette fikk jeg ca. 260 000. Av disse 260 000 skal det betales lønn. Jeg har som regel 2-3 sesongarbeidere i sving, i ca. 3-4 måneder. Lønningene kom på ca. 230 000 kr. Så skal det betales nødvendig utstyr til gården. Jeg hadde ugifter på 75 000 i fjor på utstyr. Så er det strøm på driftsbygniner, som vanligvis er på 30 000 i året. Så er det drivstoff til traktorer, gravemaskiner og bil. Det er utgifter til arbeidsklær, og husvære for sesongarbeidere. I tillegg får jeg fra 250 000 til 270 000 i støtte fra staten. Disse skal også brukes på gården. Jeg har familie som skal betales for, to barn. Det er strøm til hovedhus, det er lån som skal betales. Så er det mat til familien, det er arbeidsklær og andre klær. Og så kommer alle de andre vanlige utgiftene i tillegg.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor kan ikke bøndene jobbe hardere som oss andre?, vi får ikke subsidier fra staten for å leve et idyllisk liv på landet.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor kan ikke bøndene jobbe hardere som oss andre?, vi får ikke subsidier fra staten for å leve et idyllisk liv på landet.

Jobber ikke bøndene hardt?

  • Liker 4
Skrevet (endret)

Mat bør produseres i utlandet, hvor de har klima til det. Slutt å subsidiere bøndene, det gjør bare maten dyr!

Det kan komme veldig godt med å ha egne ben å stå på hvis problemer skulle oppstå. Samtidig så er det mye mer miljøvennlig hvis veien fra gården til forbrukerne er minimal. Klimaet over store deler av landet duger også til matproduksjon.

Du får 300 000 og klager? Fyttihelvette så lite jeg støtter denne aksjonen!, blir faen meg kvalm!

Du bør se det i henhold til at det å jobbe som bonde ikke er noen 8-4 jobb, flere bønder må jobbe fra morgen til kveld store deler av året, for ikke å snakke om for slitsomt og fysisk påkjennende slikt arbeid er. Ferie er også for mange et fjernt begrep, dyrene og avlingene trenger totalt pleie året rundt.

Hvem bryr seg?

Tja... Det er ikke byene som står for grunnlaget av mesteparten av verdiskapningen i Norge, så folk flest bør egentlig bry seg.

Endret av meh
  • Liker 2
Skrevet

Vi forsøker å forhandle, vi forsøker å stå på våre krav, men sånn som nå blir vi som alltid syndebukken.

Noe av årsaken til at bønder blir syndebukken kan jo være "vi vil ikke engang forhandle om mer subsidier, så vi sperrer veiforbindelsen over fjellet og dumper råttent høy foran rådhuset i stedet."

Lønnsutviklingen for bønder under den rødgrønn regjeringen overstiger gjennomsnittlig lønnsutvikling i samme periode. 57,5% mot 21% ifølge DN. Samme sted sier de tilbudet fra staten som bøndene ikke engang ville forhandle på betød 4,5% inntektsvekst.

Da er et ikke lett å se at den egentlige saken er maktfordelingen i verdikjeden. Det er nesten litt vanskelig å tro på.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har medfølelse med bøndene i forhold til de inntektene de sitter igjen med i forhold til den arbeidsinnsatsen de legger ned. Jeg har heller ikke noe imot statlige overføringer til landbruket og er villig til å strekke meg langt for å opprettholde matproduksjon i Norge.

Det jeg ikke er med på, er bøndenes til tider glorifisernede holdning til samvirkene. Bøndene eier de som kjøper produktene deres, og når inntektene fra landbruket ikke strekker til, hvem er det de skylder på? Jo mellomleddene, som de i stor grad eier selv.

Kan noen forklare meg hvordan de kan forsvares at styreleder i Tine tjener mer enn styreleder i Statoil? Noe er riv ruskende galt med de bondeeide samvirkene. Jeg trodde de skulle jobbe for å gi bøndene best mulig vilkår for sin næring, ikke tjene mest mulig på bekostning av bonden...

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Noe av årsaken til at bønder blir syndebukken kan jo være "vi vil ikke engang forhandle om mer subsidier, så vi sperrer veiforbindelsen over fjellet og dumper råttent høy foran rådhuset i stedet."

Lønnsutviklingen for bønder under den rødgrønn regjeringen overstiger gjennomsnittlig lønnsutvikling i samme periode. 57,5% mot 21% ifølge DN. Samme sted sier de tilbudet fra staten som bøndene ikke engang ville forhandle på betød 4,5% inntektsvekst.

Da er et ikke lett å se at den egentlige saken er maktfordelingen i verdikjeden. Det er nesten litt vanskelig å tro på.

Nå er det ikke alle bønder som sperrer veier og sperrer møller. Det er kun et fåtall.

Inntektsveksten er viktig for bønder, men se på lønn og ikke bare prosentene. Gjennomsnittet sier noe om hvor lite lønn er gårdbruker egentlig har. VG presenterte blant annet tall på dette i dag. Subsidier må jo bønder ha når de ikke får betalt for produktene sine, dermed blir det en kamp om subsidier. Hadde kampen vært om prisene på råvarene, så hadde nok bøndene fått kjørt seg da også. Tenk på hvor dyrt det hadde blitt i butikkene om bøndene skulle ha fått betalt nok til at de ikke trengte subsidier.

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Mat bør produseres i utlandet, hvor de har klima til det. Slutt å subsidiere bøndene, det gjør bare maten dyr!

At det var sa du? :klo: Du syns virkelig maten burde produseres i utlandet? Tenk på det neste gang en sykdom, for eksempel kugalskap, bryter ut i Europa. I Norge har vi heldigvis aldri hatt det problemet.

Men jeg tror en full bondestreik hadde gjort seg for de som deler dine holdninger. Vi får se hvor lenge dere holder ut. Dere hadde nok blitt overrasket over at ikke melka blir til i kjøleskapet, eller at kjøttet faktisk ikke "dannes" i kjøledisken.

Og det å være bonde er som nevnt tidligere ikke en 8-4 jobb, mandag til fredag. Det er slit. Døgnet rundt, uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Og hva gjør man om man våkner opp en dag og føler seg i dårlig form? Ringer kyrne og ber de melke seg selv fordi du har fått en feber? Nei, man må faktisk møte opp uansett. Og ferie, hva er det? Nei, ingen har tvunget bøndene til det yrket de har, men vi burde faen meg være mer ydmyke ovenfor de som faktisk tar på seg en jobb kun et fåtall av oss verdsetter!

Endret av _Essx
  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor legger man ikke om produksjonen? Det må da gå an å drive med feks. storfe i store lokaler hvor det drives som en stor bedrift/fabrikk? At det å ha 13 melkekyr her og 40 kyr der, på små gårder spredt rundt omkring, er å drive ineffektivt, kan vel ikke være så vanskelig å se...

www.tine.no/garder

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor legger man ikke om produksjonen? Det må da gå an å drive med feks. storfe i store lokaler hvor det drives som en stor bedrift/fabrikk? At det å ha 13 melkekyr her og 40 kyr der, på små gårder spredt rundt omkring, er å drive ineffektivt, kan vel ikke være så vanskelig å se...

www.tine.no/garder

Dyrevelferd er jo også et poeng her. Å se hver enkelt dyr blir svært vanskelig hvis enhetene blir for store. Det kan føre både til flere sykdommer, som får spre seg over tid, og ikke minst større problemer med å treffe riktig ved kunstig inseminasjon. Det siste er et viktig redskap for avlsarbeidet vi har brukt de siste 50 årene minst på i Norge.

Så joda, man kan jo se på landbruket som en bedrift der alt kan bedres ved større enheter, eller man kan velge å tenke seg litt om i tillegg.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg blir litt matt jeg. Hovedargumentet jeg møter hos de fleste er "om du ikke er fornøyd med lønna, så legg ned og finn på noe annet". Regner med at de som bruker dette argumentet sier det til andre yrkesgrupper også? Er du sykepleier og misfornøyd med lønn ift vilkår og srbeidsmengde - sorry, finn på noe annet. Student og syns stipendet er for lavt? Sorry mac, da får du droppe utdannelsen og skaffe deg en annen jobb. Pappa og syns 2 uker fedrekvote var litt lite? Sånn er det, godta det eller drit i å bli far.

Ærlig talt folkens. De aller aller fleste av dere sitter og tar i mot x antall prosent i lønnsøkning HVERT ÅR fordi fagforeningen deres forhandler det frem. Får de ikke det de vil, så streiker dere. Regner med dere sier da at "nææ, er vi ikke fornøyde så kan vi bare finne på noe annet, dropp streiken dere".

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
Så joda, man kan jo se på landbruket som en bedrift der alt kan bedres ved større enheter, eller man kan velge å tenke seg litt om i tillegg.

Ja, det er vel fint å samle mer på større bruk. Slik man gjør med stor vellykkethet på sykehus og i barnehager. Der alt er stort, flott og billigere i drift. Der alle arbeidere fra mindre enheter beholder jobbene sine på samme sted, og det alle brukere får all oppmerksomhet og plass de trenger..

Men her er det bare bønder og dyr det er snakk om, så det går vel fint da.

AnonymBruker
Skrevet

Tipper pipa får en annen lyd når bøndene legger ned og det ikke er nok kjøtt til får-i-kålen eller pinnekjøttet til jul. Og det som er tilgjengelig er langreist gammel sau, ikke norsk lammekjøtt. Eller den dagen der mye av verden finner ut at man ikke har mer enn til å fø sine egne. Kommer ikke langt med penger når butikken er stengt.

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...