Gå til innhold

Kan man kalle en fødselshistorie for en skrekkhistorie?  

3 stemmer

  1. 1. Kan man kalle en fødselshistorie for en skrekkhistorie?

    • Ja!!
      8
    • Nei!!
      12
    • Kommer an på fødselens forløp...
      37


Fremhevede innlegg

Skrevet

Som jeg har sagt før, det er tydelig at fødselsopplevelsen har alt med forberedelse å gjøre.

Er man innstilt på at dette kan bli gruelig vondt, innstilt på at man kan ende opp med hastekeisersnitt i narkose, 32 timer med veer eller klipping fra endetarmen til navlen, ja da er du bedre rustet til å ta det som kommer. For i de ALLER FLESTE tilfellene går ting så absolutt greit.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

hva mente hun da?

hun hadde det svært vondt og hun husker det godt.. det er det jeg får ut av historien..

hvordan det føltes etterpå har i grunnen svært lite med saken å gjøre.. ærlige beskrivelser av fødsleshelvetet fortjener å få komme fram.. selv på et "lykkerosa" forum som dette..

Jeg kan jo sitere meg selv:

Ingen som ikke har født kan forestille seg hvordan det er. Da jeg fikk nr. to fikk jeg nesten sjokk av smertene - jeg hadde glemt hvor ille det var første gangen. Smerter er noe man (heldigvis) ikke klarer å huske konkret. Jeg skriker ikke under en fødsel' date= men jeg er redd da jeg ikke kan tro at det som skal skje er fysisk mulig.

Da jeg fødte førstemann forstuet jeg halebeinet, bet løs to tenner og og revnet masse. Likevel er det en helt merkelig følelse når barnet er født; Du er stolt og glad og lettet. Og de fleste går igjennom det igjen... Smertene kommer i bakgrunnen selv om du aldri helt glemmer dem. Og man kan faktisk ikke huske smerter konkret. (Heldigvis!)

Skrevet

ved nu ikke rigtig det med at man glemmer smerten konkret, jeg skal ha nr 5 og det er snart 19 år siden jeg fik min første, og jeg husker smerten lige så godt som var det i går, alle mine fødsler husker jeg det er noget jeg aldrig kommer til at glemme det er sikkert og vist, at så man føler at smerte kommer i baggrunden fordi man er lykkelig over at ha fået et velskabt baby det er noget helt andet men glemme gør jeg aldrig.

Gjest Anonymous
Skrevet

Det er kjempetøft å føde, mest fordi det er så slitsomt, fordi man blir sliten av de forbannede veene!

Det ble i hvertfall jeg sliten av.... man presser og presser, veer kommer og går, presser i gjen, får vite etter en time med slikt at babyen ikke har kommet så mye lengre ned, og at i tillegg holder veene på å ta lengre pauser enn ett minutts mellomrom, noe som jordmor ikke liker, og da vil hun mest sannsynlig sette drypp på deg, så disse ekle veene kommer oftere og oftere.... slitsomt, greide nesten ikke å gå eller stå det neste døgnet, følte meg som en handikappet, og det kan bli litt av et sjokk, man kan føle seg litt ødelagt etterpå,,, jeg liker ikke vonde smerter og er usikker på om jeg noengang vil dette igjen, men det er kanskje fordi jeg er pysete? ikke vet jeg, men folk kan velge selv nå for tiden, jeg velger å leve i en smertefri tilværelse, fordi jeg vet at psyken min ikke vil tåle det, jeg har enda fødselstraumer og tenker på hvor vondt det var, selv ett år etter,,,, men det er bare meg........

lykke til og forbered dere på å springe fem mila med smerter! :wink:

  • 3 uker senere...
Skrevet

Ikke fullt så høy i hatten lenger nå Eowyn. Jeg gleder meg hvertfall til å høre om den fantastiske 110% BARE POSITIVE fødselen din :wink:

Skulle bare si at jeg hadde en kjempefin fødsel!

Ja klart det gjorde vondt mot slutten, men det var en så spesiell opplevelse at smertene er glemt snart. Jeg gjør det gjerne igjen! :P

Skrevet
Skulle bare si at jeg hadde en kjempefin fødsel!

Gratulerer Eowyn. Og velkommen hjem!

Godt å høre at alt gikk bra!

Skrevet

tillykke med den lille ny :-) godt at alt gik fint...

Skrevet

En venninne av meg fødte for et år siden.

Det hun kommenterte etterpå, ikke bare i forhold til fødselen, var at hun skulle ønske folk hadde fortalt sannheten om hvordan ting kunne være, ikke bare trukket fra det rosenrøde.

Hun syntes den første tiden med en nyfødt og lite søvn var vanskelig, og skammet seg nok litt over å føle det sånn, for alle hadde jo fortalt hvor fantastisk det var.

Når hun fortalte hvordan hun opplevde ting, måtte de som hadde gått gjennom det før henne innrømme at det også hadde syntes ting var vanskelige av og til.

Moralen må være at vi som ikke har barn og vet hva det går i, kanskje vil ha begge versjonene av historien, ikke bare den lyserøde.

Selvfølgelig kan man moderere noe, i hvert fall velge de rette ordene, men som Tex har nevnt, det gjelder å være forberedt.

Gjest Anonymous
Skrevet

Må bare si at jeg kan langt ifra kalle min fødsel for en skrekkopplevelse. Visst er det vondt, men det er smerter med mening og det bygger seg opp til noe helt utrolig. Hadde aldri venta at det skulle bli så tøft + at jeg skulle være klar igjen innen 15 min etter at ungen var ute.

Gratulerer med småtten Eowyn - godt jobba :)

  • 6 måneder senere...
Skrevet

Hmmm... alle har sin egen oppfatning av smerte, hva som er skrekkhistorier og hva de vil høre/vite og ikke vite. :roll:

Selv ble jeg tutet ørene fulle om hvor jævlig det var å føde, hvor lang tid det tok og hvor vondt det var.

Jeg hadde 4 venninner som alle hadde født innen ett tidsrom på 8 måneder før meg, og alle de hadde samme oppfatning; aldri mer!

Jeg må si at jeg ble litt lei av å høre på at de satt og svartmalte alt som hadde med fødsel å gjøre, for jeg var av den oppfatning at dette har jo vi kvinner gjort i tusenvis av år, så hvorfor skal ikke jeg kunne gjøre det.

Ja, jeg vet at det er mange som sliter med angst for å føde, og jeg håper alle de får den hjelpen de trenger for å kunne gjennomføre en fødsel. For en fødsel er ikke lett, det er en påkjenning for både kropp og sinn.

Men, uansett... jeg fikk en lett fødsel, som alle kvinner i min familie har hatt. :wink:

Veene kjente jeg ingenting til. De startet med 5 minutters mellomrom tidlig på kvelden og halvannen time senere var datteren min ute. Ingen smertestillende, ingen smerter (menssmertene mine er vondere), ingen sying, en lege og en jordmor som stod på fødestuen og følte seg overflødig... jeg kunne glatt ha gjennomført en fødsel til.

Og når jeg sier at jeg ikke hadde noen smerter, det er faktisk sant... jeg kjente ikke en gang at jeg hadde pressveer, så når jordmoren ba meg om å hvile mellom pressveene så ble jeg nesten irritert.. for hvordan kunne jeg hvile mellom veene når jeg ikke visste når jeg hadde veer? :roll:

Og i ettertid følte jeg nesten at mine venninner mente jeg hadde forrådt dem pga at jeg hadde en drømmefødsel uten smerter, og dermed ingen skrekkhistorier. :roll:

Men det at jeg opplevde min fødsel som totalt smertefri vil jo ikke si at andre som har like store smerter (hvis man kan måle smerter på en skala) syns at det er smertefritt.

Smerteterskelen er veldig forskjellig fra person til person, min er tydeligvis ganske høy.

Jeg tror det viktigste er at man er bevisst på seg selv, og på at dette skal man greie. Andres oppfatning av en ting kan aldri bli som din oppfatning av en ting, det gjelder fødsler også.

Skrevet

Og i ettertid følte jeg nesten at mine venninner mente jeg hadde forrådt dem pga at jeg hadde en drømmefødsel uten smerter, og dermed ingen skrekkhistorier. :roll:  

Kjenner meg litt igjen her.........

Hadde riktignok smerter under fødsel, men ser på hele fødselen som en positiv opplevelse som jeg gjerne gjør igjen.

Men merker at andres om har hatt "forferdelige" fødsel, ble litt "skuffet" over at ikke jeg også fikk en hard fødsel, virker nesten som om de har diskutert det på forhånd, og håpt på at min fødsel også ble tung???

Har en venninne som hadde en lett fødsel som heldigvis ga meg masse skryt. Jeg var stolt over å ha født uten smertestillende selv om det ikke var noe mål på forhånd.

Men ser i ettertid at lette fødselsopplevelser er ikke lov og snakke om, det er bare de tunge som skal fortelles om når jentene er samlet :roll:

Skrevet

Jeg skal ha nr 3, jeg gleder meg ikke.

Jeg gruet meg veldig til nr 2. Det var så jeg hadde lyst til å få trumfet gjennom keisersnitt, bare for å slippe en fæl fødsel.

Da jeg var 5 mnd på vei var jeg med på fødselen til venninnen min. Hun hadde en ganske vanskelig og en smule traumatisk fødsel. Og jeg ble spurt om jeg ikke gruet meg veldig til min egen fødsel siden jeg var med på min venninne sin som var så fæl.

Men, jeg grudde meg ikke lenger etter det. Jeg tenkte at jeg umulig kunne oppleve en så fæl fødsel selv, og det gikk fint med henne, og derfor sluttet jeg å grue meg.

Og fødselen gikk fint. Men, jeg tror jeg hadde gruet meg de siste 4 mnd også hadde det ikke vært for venninnens fødsel.

Tror det er greit å vite om ting som kan gå galt også, og også solskinnshistorier. Selv om jeg hadde fått angst av de historiene som sier at en fødsel er så fint og flott og ikke vondt osv...

Skrevet

Hei :-)

Det som jeg synes er litt dumt - er at man som regel bare får høre såkalta "skrekk" historier og fint lite annet! Jeg kvidde meg utrolig da jeg skulle føde første gangen! Hadde mildt sagt det man kan kalle skikkelig fødselsangst! Trodde minst at jeg skulle dø!

Men fødselen ble en kjempefin opplevelse og selv jeg med min lave smerteterskel fødte uten noen som helst form for smertestillende! Vondt? Ja det var det virkelig de timene det sto på - men også utrolig fantastisk å kjenne hvordan kroppen kan fungere!

Håper min neste fødsel blir en like fin opplevelse-kvir meg nå også men det er jo normalt!

Klart mange opplever fødsler som er helt grusomme - men jeg tror det er viktig at vi som opplever det stikk motsatte forteller det også!

Klems Charmina

:babyjente: 46 dager til termin :babyjente:

Skrevet
Som jeg har sagt før, det er tydelig at fødselsopplevelsen har alt med forberedelse å gjøre.

Er man innstilt på at dette kan bli gruelig vondt, innstilt på at man kan ende opp med hastekeisersnitt i narkose, 32 timer med veer eller klipping fra endetarmen til navlen, ja da er du bedre rustet til å ta det som kommer. For i de ALLER FLESTE tilfellene går ting så absolutt greit.

:Nikke: Veldig enig - alt har med innstilling å gjøre. Jeg aner ikke hvor min fødsel ligger på skalaen lett - ille. Men jeg tviholdt ihvertfall på en positiv innstilling hele veien, og holdt faktisk på i 32 timer med rier hvert 3 til 5 minutt. Jeg hadde en fantastisk opplevelse fra ende til annen, og gleder meg til neste gang!!! (og er veldig stolt over at jeg greide å gjennomføre :sjarmor: ).

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...