Gå til innhold

Kan man kalle en fødselshistorie for en skrekkhistorie?  

3 stemmer

  1. 1. Kan man kalle en fødselshistorie for en skrekkhistorie?

    • Ja!!
      8
    • Nei!!
      12
    • Kommer an på fødselens forløp...
      37


Fremhevede innlegg

Skrevet

Hva er egentlig problemet ditt??? Er det en fetisj du har å prøve å spolere gleden for andre??

Gå tilbake og se hva tråden opprinnelig handlet om så skjønner du hva jeg mente med min komm. til Eowyn.

Vi kvinner gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å ikke tørre og snakke om smerter og skader under/etter fødsel. Det virker som om det er ett stort tabu og at vi som spør blir beskyldt for "å ødelegge gleden". Og førstegangsfødende med hodet i skyene og øynene godt plantet i en svangerskapsbok som kun fokuserer på det positive gjør ikke saken bedre.

Skremselspropaganda mødre i mellom som bare er for skryt (det samme som når menn skal snakke om den store fisken som glapp) er jeg enig i at bare er tull- naturligvis.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Eowyn skrev:

Så jeg for min del synes at det å kalle en fødsel for skrekkhistorie (nå er det jo mange som IKKE gjr det óg da:)) blir helt feil, og uansett hvordan min fødsel blir så kommer jeg ikke til å fortelle noe annet enn hvor fantastisk det var å sette et lite barn til verden.

Jeg er glad jeg ble fortalt litt av hvert før jeg fikk mitt første barn. Jeg leste på diverse internettsider til øyet ble stort og vått om ulike typer fødsler, noen hadde strevd i 72 timer og skulle aldri aldri gjøre dette igjen, noen fødte på to timer og og sammenlignet det med en joggetur. Jeg leste om masse forskjellige komplikasjoner som kunne oppstå, og gikk til fødselen med en forventning om at det nok kom til å gjøre vondt, ja. Og vondt gjorde det, og jeg er sjeleglad jeg var forberedt på det. Hvis alle rundt meg som hadde født før hadde underslått smertene og bare fokusert på hvor fantastisk det var å sette et lite barn til verden hadde jeg virkelig følt meg lurt. For ikke å snakke om hvor redd jeg hadde blitt under fødselen.

Jeg mener ikke at man skal overfokusere på smertene ovenfor førstegangsfødende. Men jeg synes ikke det er rett å kun fokusere på resultatet, som jo ER fantastisk, og ikke si noe om prosessen. Har etter å ha lest utallige fødselshistorier på SM, Nm og Barnimagen inntrykk av at de aller fleste opplever en fødsel som veldig vond. Og det er det vel greit å være klar over på forhånd, så man ikke får totalt sjokk. Så kan det jo bare komme som en bonus hvis det ikke er så vondt som man hadde trodd. Men de som har født før trenger jo heller ikke gjøre historiefortellinga til en Monthy Pythonsk skrytekonkurranse hvor det er om å gjøre å ha hatt mest vondt.

Skrevet
Hvis alle rundt meg som hadde født før hadde underslått smertene og bare fokusert på hvor fantastisk det var å sette et lite barn til verden hadde jeg virkelig følt meg lurt. For ikke å snakke om hvor redd jeg hadde blitt under fødselen.

Jeg mener ikke at man skal overfokusere på smertene ovenfor førstegangsfødende. Men jeg synes ikke det er rett å kun fokusere på resultatet, som jo ER fantastisk, og ikke si noe om prosessen.

:Nikke:

Gjest Anonymous
Skrevet

Ja, men det er jo en forskjell på å si at det vil gjøre usannsynlig vondt under fødselen, og å komme med en historie om at man bare ville dø osv osv. Enig??

Gjest Seleena
Skrevet

Ikke fullt så høy i hatten lenger nå Eowyn. Jeg gleder meg hvertfall til å høre om den fantastiske 110% BARE POSITIVE fødselen din :wink:

:klaske:

Til Joanna; Når du seier du aldri skal føde igjen tenker eg på signaturen din ;)

Skrevet

En fødselshistorie kan kjapt fremstilles som en skrekkhistorie. Og klart at mange jenter opplever egen fødsel som et forferdelig mareritt.

Jeg for min del tror at i de aller fleste tilfellene dreier dette seg om lite opplyste jenter som er dårlig forberedt på egen fødsel. Da snakker jeg ikke om de fødslene som faktisk er dramatiske.

For eksempel.

Da jeg skulle ha min første var jeg nitten år og skulle bli alenemamma. Min egen mamma hadde forberedt meg gjennom hele svangerskapet. Jeg hadde en fantastisk opplevelse! Jeg var så psykisk forberedt at jeg tviler på det var noen der som gjorde en mer iherdig innsats enn meg den kvelden. Jeg hadde en drømmefødsel, fire timer og ikke så mye som lystgass.

Andre gang fikk jeg beskjed om at det ville bli setefødsel og at jeg måtte forberede meg på keisersnitt. For meg var det uaktuellt, jeg hadde født før og fikk kranglet meg til en vaginal fødsel. Det gikk ikke like greit som første gang, jeg ble satt i gang 16 dager på overtid og ungen hadde 37 i hodeomkrets..... det tok evigheter, og dryppveer kiler ikke.....Men jeg fikk det som jeg ville og angrer ikke!

Poenget mitt er at alt går. Vi kvinner er skapt til å føde, og klarer akkurat det vi selv tror at vi kan klare. Jeg var kjempeinnstilt på at jeg skulle klare en setefødsel, og er fryktelig stolt av at jeg gjorde det!!!

Eowyn, jeg skulle gladelig født for deg, for mine to fødsler er de to største øyeblikkene i mitt liv!

Skrevet

Eowyn, jeg skulle gladelig født for deg, for mine to fødsler er de to største øyeblikkene i mitt liv!

Det hørtes ut som noen fine fødsler Tex!! Det er vel slike vi alle drømmer om. :)

Takk,det var jo fint sagt. Men vet du hva, jeg gleder meg faktisk til min fødsel, jeg er så spent på hvordan den blir! Jeg for min del er veldig forberedt, har en søster og bestevenninne som nylig har født, og de har fortalt meg endel slik at jeg har klart å forberede meg psykisk til det som skal skje. Jeg er forberedt på at jeg vil kjenne smerter, sterke smerter. Og sliten, ja,det blir jeg nok. Men GJETT OM jeg gleder meg til å treffe min lille gutt!!!!! :P Smertene varer noen timer, men gleden vil vare et helt liv. Slik forbereder jeg meg, samtidig som jeg forbereder meg på det verste. Gjør jeg ikke det, så kan smertene bli skremmende, og blir det ikke så ille som jeg har forberedt meg på så er jo det helt topp. :wink:

Takk for at du delte to fine fødselshistorier!

Skrevet

Har ikke lest hele diskusjonen, så det kan hende dette er sagt før, men det jeg tror folk mener når de sier: ikke la deg skremme av skrekkhistoriene, er at veldig ofte når noen er gravide skjer det samme som hvis noen forteller at de skal til tannlegen:

alle må liksom fortelle de aller værste historiene de har hørt om temaet.

Når det gjelder fødsler kan det for eksempel være sånne revne fra a til å historier. Og det kan være skrekkhistorie nok for mange, faktisk.

Skrevet

Når det gjelder fødsler kan det for eksempel være sånne revne fra a til å historier. Og det kan være skrekkhistorie nok for mange, faktisk.

That's my point. :wink:

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg er enig me deg Eowyn.. Da jeg skulle ha førstemann, fikk jeg høre alt mulig rart fra at jeg kom til å revne helt opp å til at en fødsel var som å spise iskrem..

Coffee Jolene, alle har vi et forskjellig syn på ting. ja, jeg skjønner at du reagerer, men alle har rett til å si det de mener? Jeg hadde selv fødselsangst en stund... Men jeg tror at alle de historiene jeg leste om at det ikke var så ille og føde, hjalp meg på mange vis..

Jeg var alene da jeg fikk føstemann.. Ingen som kunne holde meg i hånden og si at dette gikk bra.. Ja, jeg var redd og alene, men d å tenke på at fødselen ikke kom ti å bil så ille hjalp meg mye! Tenk deg selv hvordan det var..

Til alle dere som er redd, få sagt det til noen. Snakk med fagfolk, venner eller den du skal ha med på fødselen.. Si at du er red for fødselen, så vil de ta godt vare på deg.

Føler med dere...

Koz Litle og Benjamin Andrè (født 25.01.03)

Gjest Anonymous
Skrevet

Hei!

Titter bare innom med min historie...

Jeg fødte førstemann som 18-åring.

Jeg hadde hørt all verdens skrekkhistorier, og tenkte en del på den kommende fødsel...

Vel inne på fødestuen, gikk de første timene greit.

Ja, litt vond i ryggen og litt smådårlig...

Men, ikke værre en at jeg faktisk kunne duppe av mellom åpningsveene.

Da jeg nesten hadde full åpning, fikk jeg helt angst!

Plutselig kom alle skrekkhistoriene på rekke og rad i tankene mine og jeg klarte ikke å tenke på noe annet enn at jeg orket ikke de smertene...

Jordmoren prøvde så godt hun kunne å roe meg ned, men jeg var så ufattelig redd.

Redd for smertene som aldri kom...

Det er et tankekors når "det" du sitter igjen med etter en fødsel er at den værste plagen var, at du var redd for noe som aldri kom!

Denne gangen gleder jeg meg, og har tenkt til å ta MIN fødsel akkurat som den kommer! :D

Skrevet

Er så godt å høre om sånne historier!! :P

Gjest Anonymous
Skrevet
Er så godt å høre om sånne historier!! :P

men det er da godt å vite at de "vondere" historiene ikke skjules for deg også..

dersom det blir problemer så er det vel kjekt å være forberedt på at det kunne skje, ikke bli helt sjokkert?

jeg synes de såkaldte "skrekkhistoriene" hører med.. jeg vil vite hva jeg går til.. både hvor bra det kan gå og hvilke problemer som kan oppstå (og hvordan andre har opplevd og taklet disse)

nei til "smertesensur" av fødselshistorier!!!!! (og ander typer enevelde og tyrani ;) )

Skrevet
Prøv å si det samme til kvinner som har ligget skrikende i det som nesten kan kalles dødsangst på fødestuen

Ja, dødsangst er iallefall et dekkende begrep på hva jeg opplevde under min første fødsel. Jeg var overhodet ikke forberedt på de helt vannvittige smertene, jeg mistet fullstendig kontrollen jeg besvimte/kastet opp/hylte om hverandre 10 timer i strekk. Ikke hadde jeg en jordmor som tok kontroll over situasjonen eller ga meg tilstrekkelig smertelindring.

Men å kalle dette en skrekkhistorie? Jeg vil ikke si det. Klisjeen om at idet barnet kom ut var alle smertene borte som dugg for solen stemte!

Fylt av morslykke idet den lille vakre skapningen kom opp på brystet mitt ble jeg også :D

Gjest Anonymous
Skrevet
Klisjeen om at idet barnet kom ut var alle smertene borte som dugg for solen stemte!

så hvor kom da denne beskrivelsen fra? (om du ikke husker noe altså)

Ja' date=' dødsangst er iallefall et dekkende begrep på hva jeg opplevde under min første fødsel. Jeg var overhodet ikke forberedt på de helt vannvittige smertene, jeg mistet fullstendig kontrollen jeg besvimte/kastet opp/hylte om hverandre 10 timer i strekk.[/quote']
Skrevet

så hvor kom da denne beskrivelsen fra? (om du ikke husker noe altså)

:roll: Hvor står det at hun ikke husker noe?? Jeg tror alle forsto hva hun mente - bortsett fra deg!

Gjest Anonymous
Skrevet
:roll: Hvor står det at hun ikke husker noe?? Jeg tror alle forsto hva hun mente - bortsett fra deg!

hva mente hun da?

hun hadde det svært vondt og hun husker det godt.. det er det jeg får ut av historien..

hvordan det føltes etterpå har i grunnen svært lite med saken å gjøre.. ærlige beskrivelser av fødsleshelvetet fortjener å få komme fram.. selv på et "lykkerosa" forum som dette..

Skrevet

så hvor kom da denne beskrivelsen fra? (om du ikke husker noe altså)

Jeg har aldri sagt noe i nærheten av at jeg ikke husker noe...

Hvor i all verden har du dette fra???

Kanskje du ikke vet forskjell på å føle at man mister kontrollen og det å miste hukommelsen??

Skrevet

Jeg er iallefall lykkelig for at jeg ikke gikk rundt å grudde meg til fødselen - ungen skal jo ut om man vil eller ei... :wink:

Jeg gjorde som deg Eowyn og vendte det døve øret til alle skrekkhistoriene, valgte å fokusere på de positive jeg hørte! Man må selvfølgelig forberede seg på at det kan gå galt også, men det finnes en grense for hvor mye negativitet man orker å ta inn over seg!

Er enig i det en annen her nevnte, om at det ofte er mennesker som ikke har født selv som forteller de verste historiene. Jeg ble mildt sagt forbanna på et par kollegaer av meg. Det virket som at de brukte historiene for å dekke over sin egen misunnelse. (jenter i begynnelsen av tretti åra som sverger på at de skal være single til evig tid, mens de er på desperat jakt etter mannfolk så snart anledingen byr seg.....)

Lykke til med fødselen og babyen Eowyn - du har MYYYYYE og gled deg til!!!

(hilsen nybakt mamma)

Skrevet

Jeg syns at man kan ikke kalle en fødselshistorie for en skrekkhistorie før man vet om hele fødselsforløpet. Hvilket inntrykk man sitter igjen med etterpå osv. Kommer helt an på hvordan fødselen går

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...