Gå til innhold

Kan man kalle en fødselshistorie for en skrekkhistorie?  

3 stemmer

  1. 1. Kan man kalle en fødselshistorie for en skrekkhistorie?

    • Ja!!
      8
    • Nei!!
      12
    • Kommer an på fødselens forløp...
      37


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg husker da jeg var gravid var alle så skrekklig redde for å snakke om at det var vondt - at ting kunne avvike fra "normalen" osv. - at det var til å bli kvalm av. Jeg personlig setter pris på å kunne "forberede meg" mentalt - i den grad man kan gjøre det til en fødsel - da alle fødsler er forskjellige.

Spurte på svangerskapskurset om de kunne fortelle om avvikende fødsler - men nei .. de ville ikke skremme oss. (Og av de som gikk på det kurset var det en "styrtfødsel", ett "haste"keisersnitt, en ble tatt med tang - og en med vacum.. og dette bare av 12-14 barn).

Det samme var det med de som hadde født.. og som i ettertid ta at "joa .. det var helt for #####" - men ville ikke skremme deg.. osv.. Synes det er viktig å være ærlig i sånne sammenhenger.

Og jeg er heller ikke enig i det mange sier at det var vannvittig vondt - men det var glemt i samme øyeblikk du så ungen osv.. Jeg har aldri glemt hvor vondt det var (sannsynligvis var det enda værre enn det jeg husker) - men det at det hadde gjort vondt betød ikke noe - da det var over .. men glemt .. ikke tale om..

For hvis det var "glemt" - ville det jo ikke være noen skrekkhistorier å fortelle. Og jeg er villig til å sette ganske mye på at de aller fleste av oss som har fått barn - husker smertene (selv om man ikke vil vedgå det).

Og det er klart det er vondt ... men ikke all smerte er vond smerte - noe smerte er "god" i den grad at når det er over - er det over - og det du får ut av det er bare så utrolig fantastisk.

Videoannonse
Annonse
Gjest Eowyn i.i.
Skrevet
Mener Eowyn at dette er bortkastede ressurser siden hun gir inntrykk av at kvinner som er oppriktig redde bare er sytete?

Og hvor gir jeg inntrykk av det? For det mener jeg absolutt ikke!!

Skrevet

I mine øyne så vil det leve opp til navnet "skrekkhistorie" hvis barnet dør under fødselen, eller mor. Slike ting som er virkelig tragiske.

Hva med de tilfellene hvor barnet får hjerneskade pga. komplikasjoner under fødselen, er ikke det tragisk?

det kan oppstå små komplikasjoner som kan virke litt skremmende.

uansett hvordan min fødsel blir så kommer jeg ikke til å fortelle noe annet enn hvor fantastisk det var å sette et lite barn til verden.

Kommentarer som dette er med på å sette kvinner som tør å sette ord på sin redsel i båsen "overnervøse og sytete".

Skrevet

Jeg har ikke samme erfaring som deg LilleBille. Jeg har opplevd mange ganger i jentelag at når en er gravid så går det fullstendig sport i å fortelle den verste skrekkhistorien. Akkurat som det er om å gjøre og "vinne". :-? Og da legger jeg i skrekkhistorier revning, uendelig lange fødsler osv, ikke historier der mor eller barn dør. Det holder de seg heldigvis for god til.

Eller den motsatte varianten, der alle sitter og skryter over hvor fort det gikk, at de ikke brukte smertestillende. Ikke det spor bedre, spør du meg! :roll: Skaper skikkelig prestasjonsangst!

De fleste tåler nok å høre slike historier, men noen vil bli preget av det. Og det er forferdelig dumt hvis førstegangsfødende skal gå og grue seg til fødselen unødvendig. For som det tidligere er sagt så er det helt umulig å forutsi hvordan din fødsel vil bli, alle er unike! Og siden jeg nå har vært gjennom to fødsler vet jeg også at det er dumt og tro at nummer to skal bli omtrent som den første.

Men at folk skal være svare ærlig når man spør hvordan det var, det er jeg helt enig i!

Skrevet

Kommer ann på forløpet og HVEM man forteller den til. Alle må kunne fortelle sin historie, men kanskej ikke så smart å legge ut om smertefulle detaljer til en som snart skal føde for første gangen selv.

Skrevet

jeg hænger mig lige på debatten :D

skrekhistorie ja måske for dem som aldrig har født kan det lyder helt forfærteligt når man siger man har ligget i smerte i 72 timer troede man skulle dø skreg og hylede mm, men jeg tror det er fint at høre forskellige historier fra sine venner og familie det giver jo også en et indblik i at ingen fødsler er ens og vi fornemmer smerte forskelligt, alle de fine vidioer med fødsler ja ja fint nok men de har klippet væk det som måske kan virke skummelt, så et så ellers fint program om kvinder over hele verden der skulle føde og hvordan de blev behandlet på de forkellige syghus rundtomkring og jeg sitere kvinde fra sydafrika, " DET KOM IND SOM EN BANAN OG UD SOM EN ANANAS" det siger vel det meste...

Gjest sexysadie
Skrevet

SS; Har du ikke såpass kontroll på fødemusklene at det ikke blir noen sting da? Nå ble jeg skuffet over deg altså!

!

Med min flaks revner jeg sikkert helt opp til nakken..... :hoho:

Skrevet

Nå har ikke jeg verken vært gravid eller født, så jeg vet kanskje ikke hva jeg snakker om, men:

Jeg trodde ikke det var fortelleren selv som kalte fødselshistorien sin for skrekkhistorie?

Slik jeg oppfatter disse skrekkhistoriene, så er det historier som blir fortalt enten fra mennesker som har født selv, eller viderefortellinger fra folk som kjenner noen som hadde slik og slike fødsler.

Og det fortelles vel gjerne i situasjoner hvor man i utgangspunktet snakker om graviditet og fødsler og hvordan det har vært for andre?

Jeg har hørt flere av disse skrekkhistoriene jeg, men det er jo ikke den som opplevde fødselen som kaller de skrekkhistorier, det er meg og andre som hører om dem og som enten ikke har født selv eller som har født men ikke hatt slike opplevelser selv.

Ergo, lange og smertefulle fødsler oppleves som skrekkhistorier for de som ikke selv har opplevd det.

Har selv blitt tante og har fryktelig mange venner som har fått barn, og i disse sammenhengene så har det alltid kommet "skrekkhistorier" fra folk som kjenner noen som har hatt det slik og sånn. Men det er jo vi som hører på som oppfatter det som skrekkhistorier.

Eller ER det slik at den som selv har opplevd det, forteller det videre til høygravide førstegangsfødende og klager over og selv kaller det skrekkhistorie eller skrekk-fødsel?

PS. Det er heller ikke alle som opplever "småkomplisasjoner" som får barnet sitt til seg rett etter fødselen, fordi "småkomplikasjoner" kan føre til at barnet blir tatt vekk og gitt behandling med det samme det kommer ut/blir tatt ut. Så da kan faktisk "redselen" fortsette en stund også etter at barnet er ute.

Og slik jeg oppfatter det, så ERd et faktisk endel som opplever en eller annen komplikasjon i forhold til en fødsel, som fra andre kan oppleves som værre en den fødende selv husker i ettertid.

Gjest Hilde K S
Skrevet

Spiller ingen rolle om du skrev at det var "tull", du skrev det uansett. Jeg synes Eowyns uttalelser var helt håpløse og jeg pakker ikke inn ordene mine i bomull.

Men det er ikke greit at noen kommenterer det du har skrevet?

Gjest Mayamor
Skrevet

Jeg ville ikke fortalt:

"Nå skal du få høre mine skrekkopplevelser av mine fødsler..."

Men heller sagt:

"Nå må du ikke la deg skremme av alle skrekkhistoriene..."

Ellers oppleves alle fødsler ulikt fra barn til barn og kvinne til kvinne.

Lag egne erfaringer - er vel det beste.

Har født 2 ganger selv - og det er 2 vidt forskjellige opplevelser... :wink:

Så nå har jeg inne en bitteliten bestilling...:

* svangerskapet som med nummer 1

* fødselen som med nummer 2

* og en garanti om en jente

Da er jeg i himmelen... :lol:

Mayamor

Skrevet

Det som irriterer meg er alle de som abselutt skal fortelle i det vide og breie bare en flokk kjærringer er samlet. De utbroderer smerte som de aldri har gjort annet. For vært vinglass blir stingene fler, jordmoren grusommere og smerten værre. Disse såkaldte skrekkhistoriene er verdiløse og utrulig kjedelige.

Noe helt annet er at en kvinne forteller om sin fødselshistorie til noen som er interesert i den. Som forteller om smerter og revning og den grusomme jordmora, men som forteller slik det var. Hadde hun en grusom fødsel kan hun gjerne fortelle det. For da har hun en person som vil høre til lytter.

Det du forteller bør jo være sannheten, ikke noe du legger på og tar av etter humør og innfall (og promille..)

Skrevet

Til Coffee...Selvfølgelig er det tragisk om noe skjer med barnet under fødselen. Men jeg trodde da du forsto det ut fra det jeg skrev i første innlegg?

Jovisst, det er helt greit å høre de som har født si at det gjør vondt. Og jeg VET at det kommer til å gjøre vondt!!!! Alle kan fortelle at det gjør vondt. Men det jeg mener er at er det nødvendig å fortelle alle detaljer til en førstegangsfødende? Med tanke på at alles fødsel er unik, så synes jeg det er unødvendig å fortelle hvordan det kjennes ut når en revner og slike ting. La oss på en måte få oppleve den smerten selv, kanskje det ikke gjør så vondt som da dere fødte?

Ja, jeg VET at uansett hvor jævlig min fødsel kommer til å bli, så kommer jeg til å fortelle det fine med den!

Gjest Hilde K S
Skrevet

Med min flaks revner jeg sikkert helt opp til nakken..... :hoho:

6324 sting fikser den saken vet du!

Gjest Anonymous
Skrevet

nå skal jeg fortelle litt om en fødsel.. for det første så kjenner du ikke noenting av at man blir sydd hvis jordmora klipper deg opp, fordi hun tar det på toppen av en rie, det vil si når en rie er på det vondeste.

for det andre vil jeg si at å føde er mer en ubehagelig opplevelse enn vondt... man sliter seg ut ved å presse og presse, og jeg trodde det aldri kom til å gjøre slutt, for di jeg så sliten , og jeg var frustrert over at babyen ikke kom ut så fort som jeg trodde, jeg ble ganske utålmodig etter hvert! man kan finne på å si de rareste ting under en fødsel, fordi smerten er så stor at man får en slags gi f... holdning... man driter i alt, bare man får ut babyen......

ganske snålt, men man får virkelig testet seg hvor mye tålmod og vennlighet man har å gi når man har det så ubehagelig...

Det å føde kan sammenlignes med, etter å ha tenkt en del, med at du mååååå på do og gjøre ditt fornødne, men så får du det ikke ut, og slik kan det holde på i flere timer, ganske ubehagelig og vondt synes jeg....

tenk deg den tanken at du MÅ på do og drite, men at du ikke kan, prøv da at du istedet må springe 1 mil , mens driten er på vei ut, så skal du se hvor ubehagelig det er... sånn kan det sammenlignes synes jeg.... en blanding av ubehagelig og vondt......

Skrevet

tenk deg den tanken at du MÅ på do og drite, men at du ikke kan, prøv da at du istedet må springe 1 mil , mens driten er på vei ut, så skal du se hvor ubehagelig det er... sånn kan det sammenlignes synes jeg.... en blanding av ubehagelig og vondt......

:o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o

Skrevet

:o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o

Ikke fullt så høy i hatten lenger nå Eowyn. Jeg gleder meg hvertfall til å høre om den fantastiske 110% BARE POSITIVE fødselen din :wink:

Gjest sexysadie
Skrevet

Ikke fullt så høy i hatten lenger nå Eowyn. Jeg gleder meg hvertfall til å høre om den fantastiske 110% BARE POSITIVE fødselen din :wink:

Nå synes jeg du skal slutte med fandenskapen din.

Skrevet

Ikke fullt så høy i hatten lenger nå Eowyn. Jeg gleder meg hvertfall til å høre om den fantastiske 110% BARE POSITIVE fødselen din :wink:

For min del kunne jegl ike gjerne brukt :ler::ler::ler::ler::ler::ler:

Fordi jeg syns det var en komisk beskrivelse av hennes fødselsopplevelse! Ble ikke skremt på noen måte. Vet du, sånne som deg tror jeg er her bare for å lage kvalm. Det irriterer meg! Hakke,hakke hakke... Ja,du skal få høre hvor fin fødselen min blir! Tro meg. :wink: :blunke: :wink: :blunke:

Gjest Anonymous
Skrevet

Ikke fullt så høy i hatten lenger nå Eowyn. Jeg gleder meg hvertfall til å høre om den fantastiske 110% BARE POSITIVE fødselen din :wink:

Hva er egentlig problemet ditt??? Er det en fetisj du har å prøve å spolere gleden for andre??

ALLE har sine måter å beskrive sin fødsel på, noen har slitt virkelig mye,andre ikke. Og noen tåler kanskje mer enn andre.

Jeg er enig i at man bør tenke over hva man sier til førstegangsfødende, de er tross alt forberedt på en unik opplevelse. Og når noen peprer dem med den ene "skrekkhistorien" etter den andre, så kan det ødelegge ganske mye...

Skrevet

tenk deg den tanken at du MÅ på do og drite, men at du ikke kan, prøv da at du istedet må springe 1 mil , mens driten er på vei ut, så skal du se hvor ubehagelig det er... sånn kan det sammenlignes synes jeg.... en blanding av ubehagelig og vondt......

Synes denne beskrivelsen var midt i blinken. :lol:

Legg på at man i tillegg har så vond hold/sting i siden så man tror man skal dø, og at driten er på størrelse med en melon. :lol:

Det er verdt det, når man først har en unge der inne som skal ut. Jeg hadde aldri gjennomgått en fødsel for ingenting, det er sikkert. Men jeg gjør det ikke flere ganger. Lå med smerter i nesten to døgn, og skammer meg ikke over å si at det orker jeg ikke å gjøre flere ganger. Så får noen bare kalle meg pyse...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...