Ligge med gifte menn/kvinner

[Gjest Hard Ride]

Jeg hadde ikke samvittighet til det. Fant tonen med en kvinne, men etter hvert fant jeg ut at hun var gift og hadde en sønn, og da hadde jeg ikke samvittighet til å gjøre noe med henne. Jeg synes det ville vært råttent gjort mot familien hennes.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke samvittighet til det. Fant tonen med en kvinne, men etter hvert fant jeg ut at hun var gift og hadde en sønn, og da hadde jeg ikke samvittighet til å gjøre noe med henne. Jeg synes det ville vært råttent gjort mot familien hennes.

Sånn liker jeg å høre Du er en bra mann

[Gjest .-L-.]

Jeg klarer ikke å ligge med damer som er i et forhold heller. Så lenge hun er sammen med en annen får jeg dårlig samvitighet.

[Ego]

Problemstillingen er ikke aktuell for meg i det hele tatt. Hadde jeg fått vite at en mann var gift (eller 'bare' hadde kjæreste) før noe som helst var skjedd, ville jeg takket for meg. Har overhode ingen interesse av å hjelpe noen med å være drittsekk.

[Katana]

Det er veldig mye sort/hvitt-tenkning her, og det henger vel sammen med at en del er unge mennesker med liten livserfaring.

Følelser for andre vil omtrent alle av oss oppleve gjennom årene, og det kan skje selv om vi er i et godt forhold. Det man må gjøre, er å ta en beslutning om det forholdet man er i er verdt å satse videre på, eller om man har så mye følelser for et nytt menneske at man velger henne/ham. Jeg har en kamerat som er i et slikt dilemma for tiden, forholdet han er i har skrantet lenge, og han har nå fått følelser for en annen. Jeg fordømmer ikke dem som kommer i en så fortvilet situasjon. Det er ikke enkelt, spesielt når forholdet man er i inkluderer barn.

[Gjest Tidssone]

Elskerinne?

Nei takk. Jeg liker å være den eneste damen i livet hans.

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke bare greit å være elskerinne heller. Jeg har følelser for han, og han for meg. Han er veldig åpen ovenfor meg og forteller hva han føler.. men han er så forvirret.

Blir egentlig bare trist og lei av å vite at han er med dama si, og at jeg ikke kan kontakte han. Må alltid vente til han tar kontakt selv (han er flink til å ta kontakt, men hender jo likevel at man har lyst til å sende en liten hei selv også).

Går bare og ønsker at det skal bli slutte mellom dem

Vet det er umoralsk og fryktelig dårlig gjort, men jeg har blitt kjent med ham gjennom felles interesser, så følelsene har vokst seg gjensidig opp over tid, og sånt rår man ikke over.

Men nei, ingen dårlig samvittighet. Bare nyter de stjålne øyeblikkene vi har sammen.

[AnonymBruker]

Det er veldig mye sort/hvitt-tenkning her, og det henger vel sammen med at en del er unge mennesker med liten livserfaring.

Eh, det er av og til riktig å tenke på hva som er rett og galt. Alt er ikke relativt. Det går an å leve livet etter visse prinsipper, som f. eks. at man streber etter å holde seg trofast, og holde seg unna andres ektefeller

Følelser for andre vil omtrent alle av oss oppleve gjennom årene, og det kan skje selv om vi er i et godt forhold. Det man må gjøre, er å ta en beslutning om det forholdet man er i er verdt å satse videre på, eller om man har så mye følelser for et nytt menneske at man velger henne/ham. Jeg har en kamerat som er i et slikt dilemma for tiden, forholdet han er i har skrantet lenge, og han har nå fått følelser for en annen. Jeg fordømmer ikke dem som kommer i en så fortvilet situasjon. Det er ikke enkelt, spesielt når forholdet man er i inkluderer barn.

Alle skjønner nok at følelser for andre kan forekomme, men de kommer ikke ut av ingenting. Denne kompisen din f. eks. har faktisk flørtet og gradvis blitt kjent med en annen kvinne mens han var gift. Som gift mann kunne han satt en stopper for dette lenge før han fikk ordentlige følelser for henne, men han har tillatt å la det utvikle seg.

Man trenger ikke fordømme ham, men det er klart han har tatt noen dårlige avgjørelser.

[kråkefjas]

Nei. Hvorfor skulle man? Det er jo helt klart den giftes' problem. Ikke mitt.

[123sport]

ja naturligvis, da er det jo du selv som gjør at han er utro

[PelleP]

Det hadde jeg ikke fått

[yes2yes]

Jeg hadde aldri tilgitt meg selv. Langt i fra hadde jeg fortjent å beholde respekten for mitt eget moralske verd heller, for man er tvers i gjennom forkastelig om en bevisst går inn for å ha seg med en person som har sverget tilitt til ei anna.

Om ikke den oppatte er grusom i seg selv, er det siste jeg aksepterer at samfunnet slutter opp om det og gjør bevisst utroskap enkelere for slike avskyelige ektefeller/kjærester å utføre.

[kråkefjas]

for man er tvers i gjennom forkastelig om en bevisst går inn for å ha seg med en person som har sverget tilitt til ei anna.

Hvorfor det?

Du gjør jo ikke noe galt. Det er den gifte som eventuelt gjør det.

[TheSgirl]

Been there,done that. Visste han var gift før jeg gikk inn i det,og hadde vel egentlig lite samvittighet irundt det hele. Jeg syntes vel det var "spennende" den gangen.

Men nå skjedde dette lenge før jeg fikk noe vett imellom ørene,så hadde det samme tilbudet dukket opp idag hadde jeg snudd ryggen til å gått!

[Steinar40]

Hvorfor det?

Du gjør jo ikke noe galt. Det er den gifte som eventuelt gjør det.

Det blir helt feil å skylde på den andre parten.

Man har alltid ansvaret for sine egne handlinger. Og kan ikke skylde det man gjør selv på noen andre.

[Gjest Corto Maltese]

Ville du fått dårlig samvittighet av å ligge med en mann/kvinne du visste var gift, eller i et forhold?

Kommer ann på

vist det hadde vært til en jeg kjenner så hadde jeg fått dårlig samvittighet. Men hadde det vært kona eller kjæresten til en vilt fremmed mann så ville jeg ikke fått dårlig samvittighet

[Kosemose]

Det er veldig mye sort/hvitt-tenkning her, og det henger vel sammen med at en del er unge mennesker med liten livserfaring.

Følelser for andre vil omtrent alle av oss oppleve gjennom årene, og det kan skje selv om vi er i et godt forhold. Det man må gjøre, er å ta en beslutning om det forholdet man er i er verdt å satse videre på, eller om man har så mye følelser for et nytt menneske at man velger henne/ham. Jeg har en kamerat som er i et slikt dilemma for tiden, forholdet han er i har skrantet lenge, og han har nå fått følelser for en annen. Jeg fordømmer ikke dem som kommer i en så fortvilet situasjon. Det er ikke enkelt, spesielt når forholdet man er i inkluderer barn.

Jeg er veldig enig med deg i dette. Det er lett å fortrenge hvor det bærer (eller tro at man har full kontroll) til man står midt i det med begge bena. Det kan skje den beste, vil jeg tørre å påstå. Så finnes det selvsagt også de som bare er ute etter litt moro på si'. Og det finnes også nok av single som bevisst går etter gifte mennesker fordi de da slipper "full pakke" og forpliktelser.

Og til spørsmålet om samvittighet; jeg skjønner ikke at det går an å ha en affære med noen som er opptatt uten å føle masse skyld og skam i forhold til den intetanende og bedratte part. En ting er å ha en venn som har viklet seg inn i noe han ikke burde, men for de som har sett en venn gå til grunne pga partnerens utroskap så er det ganske ille det og...

[Katana]

Eh, det er av og til riktig å tenke på hva som er rett og galt. Alt er ikke relativt. Det går an å leve livet etter visse prinsipper, som f. eks. at man streber etter å holde seg trofast, og holde seg unna andres ektefeller

Alle skjønner nok at følelser for andre kan forekomme, men de kommer ikke ut av ingenting. Denne kompisen din f. eks. har faktisk flørtet og gradvis blitt kjent med en annen kvinne mens han var gift. Som gift mann kunne han satt en stopper for dette lenge før han fikk ordentlige følelser for henne, men han har tillatt å la det utvikle seg.

Man trenger ikke fordømme ham, men det er klart han har tatt noen dårlige avgjørelser.

Kan jeg spørre hvor jeg har skrevet at man ikke skal bestrebe seg på å være trofast?

Det jeg derimot har skrevet, er at jeg ikke stiller opp i hylekoret for å dømme dem som av ulike årsaker kommer i en situasjon der de får følelser for en annen. Det er menneskelig, og kan skje alle i en fase av livet.

Jeg har ingen sympati med dem som gjør sånt kun ut fra et motiv om spenning i hverdagen, men jeg unner ingen å måtte leve år etter år i et ekteskap bestående av ufred og krangler, og der man kun holder sammen av hensyn til barn. I slike tilfeller forstår jeg faktisk godt at man til slutt kan ønske seg et nytt liv med en annen partner.

Noen ganger er det også bedre for barnas situasjon at foreldrene skiller lag, så lenge samlivet mellom ektefellene er så dårlig at alle blir berørt av det. Det er klart man skal legge all mulig innsats i å få et forhold til å fungere, men det finnes en grense.

[Gjest padawan]

Man har alltid ansvaret for sine egne handlinger. Og kan ikke skylde det man gjør selv på noen andre.

så lenge man har ansvar for egne handlinger - hvorfor skal man da ta ansvar for andres handlinger og eventuelt deres ansvar ovenfor noen du mest sansynligvis ikke har peiling på hvem er?

[AnonymBruker]

Jeg ble kjent med en utrolig, snill, kjekk mann i en jobb jeg hadde, han kjørte taxi og jeg fikk rett som det var sitte på til ham da han var på jobb... han hentet meg og kjørte meg dit jeg ville og vi hadde utviklet et nært forhold... ...trodde jeg... jeg begynte å få følelser for fyr'n og det virket som om det var gjensidig! så en dag fikk jeg vite av en kollega at han skulle gifte seg! jeg trodde ikke på henne først men jeg fikk det bekreftet av ham selv som om det skulle vært åpenlyst liksom! Jeg fikk sjokk men klarte ikke å glemme ham, og vi fortsatte som før! Vi hadde ikke rørt hverandre enda, men det hadde bygget seg opp en ganske stor seksuell spenning mellom oss! Han giftet seg og flyttet med familien sin til en annen plass i landet. vi sendte mye meldinger og rundt et år etter kom han på besøk hos meg og lå over. Da skjedde det ting! Han fikk dårlig samvittighet og dro hjem... Kona fikk ikke vite noen ting, hun var gravid! Enda et år etter kom han på nok et besøk, og ting skjedde igjen, da var kona hans også gravid! da begynte jeg å få litt vett i skallen og satte en stopper! Nå sitter jeg selv med samboer og barn og har utrolig vondt av kona hans som er kristen og kanskje tror hun har verdens snilleste mann! Visste ikke hvem dama var før jeg fant henne på Facebook! Da ble ting mye verre... Har også funnet ut at jeg har vært på konsert med henne. De synger nemlig i kor sammen, og han fikset billetter til meg men sa ingenting om at kona sang også!

Kanskje ikke dette du spurte om men det er en tankevekker! for meg iallefall... Skjer aldri igjen, og skulle gjerne vært foruten