Dere som har kuttet ut all kontakt med barnet/foreldrene deres

[AnonymBruker]

Hei

Jeg lurer på hva grunnen er som fikk deg til å bryte all kontakt med f.eks moren, faren, ungen, eller broren/søsteren din? Eller annen nær familie. Jeg forstår man ikke alltid kommer overens med noen, selv om de er familie.

Selv vurderer jeg strekt å bryte kontakt med moren min, fordi hun har ødelagt meg.

[AnonymBruker]

Hei

Jeg lurer på hva grunnen er som fikk deg til å bryte all kontakt med f.eks moren, faren, ungen, eller broren/søsteren din? Eller annen nær familie. Jeg forstår man ikke alltid kommer overens med noen, selv om de er familie.

Selv vurderer jeg strekt å bryte kontakt med moren min, fordi hun har ødelagt meg.

Jeg brøt kontakt med min mor fra jeg var 16 til rundt 18.

Det var fordi hun ødela meg. Hun var så negativ at jeg ble dårlig bare av å snakke med henne. Hun ville kun klage på min far, og snakke om hvor dårlig råd hun hadde/evt hvor syk hun var.

Jeg var/er selvsagt glad i henne, men ga klar beskjed om at jeg kom til å bryte kontakt til hun lærte seg å kommunisere på en annen måte.

Jeg er nå 23. Vi fikk god kontakt igjen når jeg var rundt 21. Nå snakker vi ofte og møtes av og til. Hvis hun begynner på den gamle regla, sier jeg at jeg legger på. Da pleier hun å skjerpe seg, og vi har bare kranglet noen få ganger siden.

Jeg er veldig glad i henne, men vil aldri gjøre meg avhengig av henne på noen måte fordi hun fort kan finne på "smarte" manipulerende løsninger. Jeg har lært meg en emosjonell distanse som fungerer bra.

Hvis din mor ikke forstår at hun ødelegger deg, synes jeg du skal bryte kontakten. Hvis det er mulig, synes jeg du skal prøve å snakke med henne om hva problemet er.

Jeg synes det er helt greit å gjøre dette. Man skal ikke føle seg forpliktet til å ha kontakt med mennesker som ødelegger.

Det hjelper også å flytte et stykke unna, lage eget nettverk og komme litt unna familien - særlig hvis den er like mye "ormehull" som min. Jeg har kun litt kontakt med min halvsøster og hennes barn på "morsiden".

[Gjest *dragoon*]

Jeg brøt kontakt med moren min etter over 20 år med dritt fra henne.

Det er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv. Slutt på all krangling, kjefting, manipulering... Ja egentlig 90% av all negativiteten i livet mitt.

Det er en vanskelig avgjørelse, men kan noen ganger være den helt riktige.

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg lurer på hva grunnen er som fikk deg til å bryte all kontakt med f.eks moren, faren, ungen, eller broren/søsteren din? Eller annen nær familie. Jeg forstår man ikke alltid kommer overens med noen, selv om de er familie.

Selv vurderer jeg strekt å bryte kontakt med moren min, fordi hun har ødelagt meg.

Hvordan har hun ødelagt deg?

[AnonymBruker]

Jeg brøt kontakten med broren min fordi han lyver om absolutt alt. seriøst om alt..

det er veldig slitsomt og jeg skjemmes over han når andre sitter måpende rundt han når de hører på alt det fantastiske, mens jeg selv vet at alt er bare tull og vas..

Moren min kuttet jeg ut fordi hun favoriserte min bror i hele oppveksten og prikken på i-en ble når hun brøt en avtale mellom oss som var veldig viktig for meg, samtidig som det gikk hardt utover mine barn som er da hennes barnebarn som hun tok ingen hensyn til.

Jeg er glad i dem på et vis, men har det bedre uten dem i livet mitt.

[AnonymBruker]

Jeg brøt all kontakt med faren min etter 15 års dritt fra ham (til tross for grenseløs lojalitet og affeksjon fra min side i mange år) og stadig mer bisarr oppførsel/ekskludering av meg (hans eneste barn) til fordel for "ny familie" (kvinne med barn fra tidligere forhold). Dvs., han brøt kontakten meg meg i 1,5 år etter å ha sendt en sjikanerende melding. Jeg avgjorde da dersom han ikke ba om unnskyldning innen en bestemt dato ville jeg boikotte ham minst ti ganger så lenge som. Så jeg har ekskludert ham fra familien for minst 15 år fremover.

[AnonymBruker]

Jeg har vel ikke brutt kontakten i den forstand, men min mor og jeg snakker ikke sammen.

Det er fordi hun er psykisk syk og ikke klarer å opprettholde sunne relasjoner til NOEN.

Etter mange år og mange brutte løfter/avtaler/forskjellsbehandling/baktaling/"stakkars meg" så bestemte jeg meg for at det var lettere for meg å ikke forholde meg til henne. Må tilføye at alle forsøk på å holde kontakt kom fra meg, så da jeg kuttet ut så kom det ikke noe mer fra henne.

Mens vi enda holdt litt kontakt så sutrer og klagde hun over at ungene mine aldri ringte henne og brydde seg om henne. Hallo? De var 3 og 5 år, og det er DU mamma som har ansvaret for å holde kontakten, og jeg hadde lagt alt til rette for både henne og ungene.

Men når hun ikke bryr seg om bursdager eller engang gidder å komme på besøk- ja da har du liksom tapt...

Det er mye mer i denne historien, men ville bare gi deg en kort grunn.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke brutt 100% med moren min, men jeg flyttet for godt til utlandet for mange år siden, mest for å komme meg bort... Har kontakt på telefonen 2-3 ganger i måneden, men utveksler kun falske høflighetsfraser, og etter samtalene så føler jeg meg "kvalm" over min egen falskhet (altså over at jeg later som om jeg bryr meg litt om henne og resten av familien). Likevel, jeg er en person som er for svak til å bryte 100% med moren/familien min, absolutt ikke fordi jeg trenger familie (det gjør jeg nemlig ikke!), men fordi jeg vet at min egen dårlige samvittighet kommer til å forgifte meg. Derfor vil jeg heller ha 2-3 "falske" telefonsamtaler i måneden enn å gå med dårlig samvittighet og å vite at jeg er strøket fra testamentet... ;-)

[AnonymBruker]

Jeg brøt kontakten med min far på midter av 90 tallet, jeg var da 23-24 år gammel.

Grunnen til bruddet var mishandling og vannskjøtsel fra jeg ble født. Andre halvdel av tenårene ble dette livstruende.

I forkant av bruddet kom jeg frem til følgende: Mitt liv frem til nå har ikke vært noe særlig og jeg er pt helt ødelagt. Jeg kan nå velge å se fremover og tråkke min egen sti eller for evig være fanget av min fortid og bli et offer.

Jeg valgte de første og i dag går det veldig bra med meg. Jeg har tatt høyere utdannelse, fått meg en god jobb og en flott familie.