Tiltrukket av kompisen til kjæresten...

[AnonymBruker]

Da jeg møtte kjæresten min på våren i fjor møtte jeg jo også etterhvert vennene hans, også bestekompisen hans.

Vi (jeg og bestekompisen hans) klikket med en gang.

Vi ble kjapt gode venner.

Nå ser jeg på han som en av mine beste venner.

Han har kjæreste, og vi 4 finner ofte på noe sammen, gjerne flere ganger i uka.

Alt fint til nå..., men så i det siste er det blitt litt vanskelig.

I fylla en gang sa han til meg at om han hadde vært single hadde han prøvd seg på meg.

Han er en meget kjekk mann, umulig å ikke se det.

Vi innrømmet begge at vi er tiltrukket av hverandre.

Etter denne praten har det blitt litt vanskelig. Vi har snakket om det flere ganger etterpå også.

Føler det plutselig blir "feil" at jeg og han finner på ting alene bare vi to (som egentlig er helt naturlig, kjæresten hans og min gjør også ting sammen bare de to).

Det er liksom egentlig det perfekte par+par forholdet, alle 4 klikker sammen med alle.

Å være utro er såklart ikke aktuelt, men tiltrekningen vi føler for hverandre blir bare sterkere og sterkere.

Må legge til at det kun er seksuelt, begge to er vi glad i kjærestene våre og vil fortsette forholdene med dem.

Hva gjør vi??

Vi kan jo ikke bare slutte å være sammen?

For vi er jo så gode venner på bunnen av dette.

Mind over matter kanskje, bare bestemme oss for å ikke være tiltrukket av hverandre?

JA, jeg vet dette er feil, det vet vi begge to.

Føler oss råttene, selv om ingenting har skjedd...

Burde vi fortelle om dette til kjærestene våre?

Eller blir det bare dumt?

Vil bare understreke igjen at det ikke kommer til å skje noe mellom oss.

[Gjest foremma]

Dere burde slutte å være sammen kun dere to, hvis du tror sjansen for at noe kommer til å skje er der. Så enkelt er det.

Har du forresten sett episoden "the mermaid theory" av How I met your mother? akkurat dette temaet som blir tatt opp, meen ok, haha, glem det

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke noen sjanse for at det kommer til å skje noe.

Man skal selvsagt aldri si aldri, men hverken jeg eller han ønsker det skal skje noe.

Joda, jeg har sett den!

Det morsomme er at vi snakket om dette i begynnelsen og kom fram til at vi var unntaket på den regelen

Så feil kan man ta!

TS

[Gjest foremma]

hvis man er tiltrukket av hverandre så kan det alltids skje noe selv om dere sier det ikke kommer til å skje..

haha, mye bra og nyttig info i HIMYM!

[AnonymBruker]

Hehe, mulig jeg blander nå!

For det er vell noe annet det heter den andre teorien med at to mennesker av motsatt kjønn ikke kan være bare venner.

Anywho, vi trodde ihvertfall at vi ikke kom til å bli tiltrukket av hverandre.

Skulle ønske vi ikke hadde blitt det!

[Gjest Anna.S]

Men hvorfor er det kun seksuellt dere er tiltrukket? Dere er jo bestevenner i tillegg? Og hvorfor er kjærestene deres de rette når dere er tiltrukket av hverandre mens dere har dem?

I don't get it. I mine øyne er dette en suppe som viser at ingen av dere egenltig burde vært sammen.

Har man det bra med kjæresten blir man ikke tiltrukket av andre.

[Gjest foremma]

Har man det bra med kjæresten blir man ikke tiltrukket av andre.

Bullshit

[AnonymBruker]

Men hvorfor er det kun seksuellt dere er tiltrukket? Dere er jo bestevenner i tillegg? Og hvorfor er kjærestene deres de rette når dere er tiltrukket av hverandre mens dere har dem?

I don't get it. I mine øyne er dette en suppe som viser at ingen av dere egenltig burde vært sammen.

Har man det bra med kjæresten blir man ikke tiltrukket av andre.

At det er en supper er jeg helt enig i.

At man ikke kan bli tiltrukket av andre når man har det bra med kjæresten er jeg uenig i.

Det jeg mener med at vi kun er seksuelt tiltrukket av hverandre er det at hverken jeg eller han ønsker et forhold med hverandre, utover det venneforholdet vi har nå.

Vi er begge glad i kjærestene våre og vil være sammen med dem.

Vanskelig og forklare, sikkert enda vanskeligere å forstå.

TS

[Gjest Maneater]

Da jeg møtte kjæresten min på våren i fjor møtte jeg jo også etterhvert vennene hans, også bestekompisen hans.

Vi (jeg og bestekompisen hans) klikket med en gang.

Vi ble kjapt gode venner.

Nå ser jeg på han som en av mine beste venner.

Han har kjæreste, og vi 4 finner ofte på noe sammen, gjerne flere ganger i uka.

Alt fint til nå..., men så i det siste er det blitt litt vanskelig.

I fylla en gang sa han til meg at om han hadde vært single hadde han prøvd seg på meg.

Han er en meget kjekk mann, umulig å ikke se det.

Vi innrømmet begge at vi er tiltrukket av hverandre.

Etter denne praten har det blitt litt vanskelig. Vi har snakket om det flere ganger etterpå også.

Føler det plutselig blir "feil" at jeg og han finner på ting alene bare vi to (som egentlig er helt naturlig, kjæresten hans og min gjør også ting sammen bare de to).

Det er liksom egentlig det perfekte par+par forholdet, alle 4 klikker sammen med alle.

Å være utro er såklart ikke aktuelt, men tiltrekningen vi føler for hverandre blir bare sterkere og sterkere.

Må legge til at det kun er seksuelt, begge to er vi glad i kjærestene våre og vil fortsette forholdene med dem.

Hva gjør vi??

Vi kan jo ikke bare slutte å være sammen?

For vi er jo så gode venner på bunnen av dette.

Mind over matter kanskje, bare bestemme oss for å ikke være tiltrukket av hverandre?

JA, jeg vet dette er feil, det vet vi begge to.

Føler oss råttene, selv om ingenting har skjedd...

Burde vi fortelle om dette til kjærestene våre?

Tror mange menn bør passe på kompisene sine.

Har selv opplevd flere ganger at kompiser av min mann har flørtet med meg og kommet med tilnærmelser.

Heldigvis er det sjelden jeg har følt det samme.

Eller blir det bare dumt?

Vil bare understreke igjen at det ikke kommer til å skje noe mellom oss.

[Gjest Maneater]

Mitt svar ble flettet inn i innleget til TS i det foran.

[AnonymBruker]

Det har jeg også opplevd før, at kompiser av kjærester har gjort tilnærmelser.

Men føler ikke det er likt nå, siden han ikke har PRØVD seg sånn egentlig.

Vanskelig situasjon dette, skulle ønske jeg ikke hadde lyst på han!

[AnonymBruker]

Den store feilen her er jo at dere har snakket om det. Det er mange av oss som på et eller annet tidspunkt har vært tiltrukket av en kompis, kompisen til mannen etc. Det er faktisk veldig normalt gjennom et langt samliv at man blir tiltrukket av andre.

MEN, man handler ikke på det, setter ikke ord på det, snakker ikke om det etc. Mannen min har en god kompis, som ble min nære venn også. Det var ganske tydelig at vi begge hadde kjemi med hverandre, og vi kunne nok begge merke at vi kikket litt ekstra på den andre. Men en dag var det plutselig som om vi begge to innså dette, og holdt automatisk litt mer avstand fra hverandre fra den dagen. Ingen av oss har noen gang satt ord på dette, men jeg merket at vi plutselig aldri var alene sammen og hadde mer fysisk avstand til hverandre når vi først var sammen. På denne måten gikk følelsene ganske kjappt over. Det var tross alt min mann jeg elsket og ønsket å være med, og en liten kjemisk tiltrekkning er på ingen måte nok til å rokke ved de sterke følelsene jeg har for mannen min. Jeg tenker også at mannen har en kone som viser ta hun setter ham først, og en kompis som vet å holde sin avstand.

Din kjæreste derimot har både en kip venn og en kip kjæreste, som bak ryggen hans snakker og deler sin tiltrekkning mellom hverandre. Om så ingenting kommer til å skje, så har både du og vennen allerede sveket kjæresten din.

Det dere gjør er å momentant holde avstand fra hverandre. Dere slutter å treffes alene sammen, dere holder en viss avstand til hverandre når dere er sammen (dere kan jo ikke kutte hverandre ut når dere er i en felles vennegjeng) og så skal jeg love deg at den lille kjemien som ikke er annet enn hormonelle reaksjoner vil dø ut av seg selv. Da kan dere gå tilbake til normalen igjen.

Min tiltrekkning til mannens kammerat gikk over, det tok en tid, den blusset litt opp igjen om jeg ikke hadde sett kammeraten på lenge, men den gikk til slutt helt over. I dag er jeg på INGEN måte tiltrukket av ham, fordi jeg kjenner ham så godt og har lagt merke til alle de svake sidene hans også. Følelsene for mannen min derimot går ikke over, selv etter 13 år sammen nå.

[Shinana]

Nei, det er ikke noen sjanse for at det kommer til å skje noe.

Man skal selvsagt aldri si aldri, men hverken jeg eller han ønsker det skal skje noe.

Joda, jeg har sett den!

Det morsomme er at vi snakket om dette i begynnelsen og kom fram til at vi var unntaket på den regelen

Så feil kan man ta!

TS

Vel, hvis dere begge ønsker det sterkt nok så kommer det ikke til å skje noe. Det er KUN opp til dere å gjøre de riktige tinga for at det ikke skal skje, og å ha hodet riktig innstilt.

Hvis dere imidlertid driver å forer følelsene ved å prate om det til stadighet, være alene sammen etc. etc. så gjør dere, etter min mening, ikke de riktige tinga. Da utfordrer dere skjebnen, og sjansene for å miste partnerne deres øker betraktelig. Samtidig så vil dere gjøre noen dere setter høyt svært ulykkelige.

Så alternativene er klare; enten gjøre det slutt med deres respektive, og prøve om det funker dere i mellom da eller holde fingrene fra fatet, helt og holdent.

[La Guapa]

Jeg har vært gift i 10 år med en som var en god venn men som kjemien var helt sinnsyk med.

Han var i utgangspunktet kompisen til min daværende samboer.

Vi var mye sammen med han og dama han hadde da.

Tiltrekningen mellom oss var enorm. Den ble bare sterkere og sterkere.

Da vi tilslutt begge var singel og hadde muligheten ble det oss to.

Jeg har aldri opplevd liknende tiltrekning med noen før og i dag har vi vært kjærester i 12 år og gift i snart 10 av dem. Vi har ei jente på 8 og en gutt på snart 4 sammen

Life is good

Så det du driver med nå er farlig, men det kan bli noe veldig, veldig fint en gang i fremtiden!

[La Guapa]

Den store feilen her er jo at dere har snakket om det. Det er mange av oss som på et eller annet tidspunkt har vært tiltrukket av en kompis, kompisen til mannen etc. Det er faktisk veldig normalt gjennom et langt samliv at man blir tiltrukket av andre.

MEN, man handler ikke på det, setter ikke ord på det, snakker ikke om det etc. Mannen min har en god kompis, som ble min nære venn også. Det var ganske tydelig at vi begge hadde kjemi med hverandre, og vi kunne nok begge merke at vi kikket litt ekstra på den andre. Men en dag var det plutselig som om vi begge to innså dette, og holdt automatisk litt mer avstand fra hverandre fra den dagen. Ingen av oss har noen gang satt ord på dette, men jeg merket at vi plutselig aldri var alene sammen og hadde mer fysisk avstand til hverandre når vi først var sammen. På denne måten gikk følelsene ganske kjappt over. Det var tross alt min mann jeg elsket og ønsket å være med, og en liten kjemisk tiltrekkning er på ingen måte nok til å rokke ved de sterke følelsene jeg har for mannen min. Jeg tenker også at mannen har en kone som viser ta hun setter ham først, og en kompis som vet å holde sin avstand.

Din kjæreste derimot har både en kip venn og en kip kjæreste, som bak ryggen hans snakker og deler sin tiltrekkning mellom hverandre. Om så ingenting kommer til å skje, så har både du og vennen allerede sveket kjæresten din.

Det dere gjør er å momentant holde avstand fra hverandre. Dere slutter å treffes alene sammen, dere holder en viss avstand til hverandre når dere er sammen (dere kan jo ikke kutte hverandre ut når dere er i en felles vennegjeng) og så skal jeg love deg at den lille kjemien som ikke er annet enn hormonelle reaksjoner vil dø ut av seg selv. Da kan dere gå tilbake til normalen igjen.

Min tiltrekkning til mannens kammerat gikk over, det tok en tid, den blusset litt opp igjen om jeg ikke hadde sett kammeraten på lenge, men den gikk til slutt helt over. I dag er jeg på INGEN måte tiltrukket av ham, fordi jeg kjenner ham så godt og har lagt merke til alle de svake sidene hans også. Følelsene for mannen min derimot går ikke over, selv etter 13 år sammen nå.

Jeg er veldig enig i den første setningen her. Dette er å gå bak ryggen til de dere er sammen med! Hvis dere har bestemt dere for ikke å gjøre med det budre dere aldri ha startet dette hemmelighetskremmeriet bak kjærestene deres sin rygg. Beklager, men jeg synes det er dårlig gjort å gå å dyrke en hemmelig flirt på den måten.

[AnonymBruker]

Takk for gode svar her!

Vi snakket sammen i går faktisk, og ble enig om å legge det helt dødt.

Gjøre akkurat det som AB #12 skriver, slutte å være alene sammen, holde litt avstand.

Ja, jeg vet vi er råttene...vi ønsker ikke være det og vil få en slutt på dette!

Har forresten også bestemt oss for å ikke fortelle om dette til kjærestene våre.

Mulig dere er uenige i det, men vi ble enige om det siden det ikke har skjedd noe... Vil ikke ødelegge vennskapsforholdet vi fire har. Håper bare med tiden ting kan bli normalt igjen!

TS