Ikke krav på arv?

[misogynist]

Lurer på hvor mye denne tanten har presset på for at farfaren skulle ringe jeg. Hvem er den faktisk griske i denne historien? Til det vet vi for lite til å felle en dom over.

[Majott]

Men det har ingenting med saken å gjøre. Arv er lovfestet og handler ikke om hva du mener ts fortjener.

Ja, jeg vet det. Men her er det snakk om en som fortsatt er i live, og kontakter ts for å avklare hva som skal skje med hans eiendom.

Ts har krav på arv. Men personen er ikke avdød enda, og kan disponere sine midler som han vil. Han kan selge/overføre store verdier mens han enda er i live, men velger å be sine arvinger om å avstå fra arv for å kunne gi eiendommen i sin helhet til den som har gitt han hjelp i lang tid.

Morfaren ber dem om å overlate sin del av arven til tanten, som er den eneste som har vært der for han. Ts har bidratt med julekort i årenes løp. Det er dermed et moralsk spørsmål her, om hvorvidt ts bør overlate sin del av arven til den som har vært der og brukt mye tid på å hjelpe morfaren. Det er det han ber henne om. Eller om hun bør stå på sitt krav om arv, som hun har rett til i følge loven.

Selv ville jeg nok overlatt min del til tanten. Å ha krav på betyr ikke alltid at man bør få. Har man kun vært der via julekort og et besøk hvert 5. år, bør man i større grad ta hensyn til hva personen vil, og hvem han vil skal arve.

Sannsynligheten er også stor for at han vil at eiendommen fortsatt skal være i slekta. Skal arven deles mellom mange, er det ikke sikkert tanten kan kjøpe ut de andre. Kanskje har hun ikke økonomi til det.

[Gjest navnelapp]

Ja, jeg vet det. Men her er det snakk om en som fortsatt er i live, og kontakter ts for å avklare hva som skal skje med hans eiendom.

Ts har krav på arv. Men personen er ikke avdød enda, og kan disponere sine midler som han vil. Han kan selge/overføre store verdier mens han enda er i live, men velger å be sine arvinger om å avstå fra arv for å kunne gi eiendommen i sin helhet til den som har gitt han hjelp i lang tid.

Morfaren ber dem om å overlate sin del av arven til tanten, som er den eneste som har vært der for han. Ts har bidratt med julekort i årenes løp. Det er dermed et moralsk spørsmål her, om hvorvidt ts bør overlate sin del av arven til den som har vært der og brukt mye tid på å hjelpe morfaren. Det er det han ber henne om. Eller om hun bør stå på sitt krav om arv, som hun har rett til i følge loven.

Selv ville jeg nok overlatt min del til tanten. Å ha krav på betyr ikke alltid at man bør få. Har man kun vært der via julekort og et besøk hvert 5. år, bør man i større grad ta hensyn til hva personen vil, og hvem han vil skal arve.

Sannsynligheten er også stor for at han vil at eiendommen fortsatt skal være i slekta. Skal arven deles mellom mange, er det ikke sikkert tanten kan kjøpe ut de andre. Kanskje har hun ikke økonomi til det.

Det kan han faktisk ikkje, all den tid han sit i uskifta bu.

[AnonymBruker]

Men pliktarv er vel bare til barna. Altså de to gjenlevende døtrene hans. Barnebarn har vel ikke krav på noe.

[Majott]

Det kan han faktisk ikkje, all den tid han sit i uskifta bu.

Uffda, det har du rett i.

Men likevel er ikke personen avdød, og ber sine arvinger om å avstå fra arven til fordel for den som har vært der for han. Etter det jeg har skjønt er det det som er tema her.

Men ts vil gjerne ha sin arv, og det har hun jo krav på etter loven. Så kommer det an på henne om hun vil avstå fra den til fordel for en annen.

[AnonymBruker]

Som en annen påpeker, har hun det? Barn har krav på arv, men ikke barnebarn.

[Gjest Doh]

Som en annen påpeker, har hun det? Barn har krav på arv, men ikke barnebarn.

Feil. Så lenge barnet (her er det faren til TS) ikke lever går pliktarvdelen videre til hans barn.

[Gjest Doh]

§ 1. Næraste slektsarvingar er avkomet (livsarvingane) til arvelataren.

       Barna til arvelataren arvar likt dersom ikkje anna går fram av særskilde lovreglar. Er eit barn død, går arvelotten til livsarvingane etter barnet, med lik part på kvar grein.

       Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake, gjeld reglane i kapittel II og III.

Står i Arvelova, som man kan ta en titt på Her

[Gjest Jytte]

Lurer på hvor mye denne tanten har presset på for at farfaren skulle ringe jeg. Hvem er den faktisk griske i denne historien? Til det vet vi for lite til å felle en dom over.

Helt enig med deg - dette har jeg sett selv i min egen familie. Eldre mennesker er utrolig lett påvirkelige og det er det alltids noen slue, grådige slektninger som vil utnytte til sin egen fordel og sin egen fortjeneste.

TS må for all del ikke gi fra seg arven sin ...

At farfaren og tanten kan gjøre noe så stygt mot sin egen sønns og brors barn er uforståelig.

[AnonymBruker]

Men pliktarv er vel bare til barna. Altså de to gjenlevende døtrene hans. Barnebarn har vel ikke krav på noe.

Nei!

[Solbærsaft]

Som en annen påpeker, har hun det? Barn har krav på arv, men ikke barnebarn.

Person A har tre barn (B, C og D). Person D er død, men har etterlatt seg to barn.

Når person A da dør førdeles arven slik (forutsatt at det ikke finnes testamente over den frie delen).

Barn B: 1/3

Barn C: 1/3

Barn D: 1/3 fordeles mellom de to barna person D har etterlatt seg.

Barn B og C kan kreve maks 1 million hver (da de er barn av A). Barn D sine barn kan kreve 200.000 hver seg.

Det innebærer at hvis Person D har etterlatt seg 7 barn, så kan hver av de 7 barna kreve 200.000 hver (totalt 1.400.000 ) - mer enn hva den grenen av familien hadde fått dersom person D fremdeles var i live da Person A døde.

---

Slenger med hvor jeg har dette fra:

arveloven §1, jfr. §29.

§ 29. To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.

Endret 5. mai 2012 av Solbærsaft

[Gjest Doh]

Person A har tre barn (B, C og D). Person D er død, men har etterlatt seg to barn.

Når person A da dør førdeles arven slik (forutsatt at det ikke finnes testamente over den frie delen).

Barn B: 1/3

Barn C: 1/3

Barn D: 1/3 fordeles mellom de to barna person D har etterlatt seg.

Barn B og C kan kreve maks 1 million hver (da de er barn av A). Barn D sine barn kan kreve 200.000 hver seg.

Det innebærer at hvis Person D har etterlatt seg 7 barn, så kan hver av de 7 barna kreve 200.000 hver (totalt 1.400.000 ) - mer enn hva den grenen av familien hadde fått dersom person D fremdeles var i live da Person A døde.

---

Slenger med hvor jeg har dette fra:

arveloven §1, jfr. §29.

Dette er feil. Pliktarvdelen går videre til barna av avdøde livsarving. Altså blir den ene tredjedelen fordelt likt mellom barna av den avdøde livsarvingen. De fjernere slektningene det er snakk om er de i andre og tredje arveklasse. Hva arveklasser erer fint illustrert Her

[Gjest Doh]

§ 29. To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.

Det står til og med i paragrafen du har sitert, Solbærsaft. Se det jeg uthevet.

[Solbærsaft]

Les resten av paragrafen:

§ 29. To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Som betyr at:

Hvis D er død før A, vil barna til D arve 200.000 hver seg. Dersom D har etterlatt seg et barn, vil fordelingen bli slik

B - maks 1 mill

C - Maks 1 mill

D - 1 barn = 200.000

Dersom D har etterlatt seg 7 barn blir det:

B - maks 1 mill

C - 1 mill

D - 7 barn = 1.400.000

[Helen]

Les resten av paragrafen:

§ 29. To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Som betyr at:

Hvis D er død før A, vil barna til D arve 200.000 hver seg. Dersom D har etterlatt seg et barn, vil fordelingen bli slik

B - maks 1 mill

C - Maks 1 mill

D - 1 barn = 200.000

Dersom D har etterlatt seg 7 barn blir det:

B - maks 1 mill

C - 1 mill

D - 7 barn = 1.400.000

Her har du missforstått. Barnabarna arver ikke sin bestefar, men sin far som arver sin far. Siden faren er død går arven til sønnen direkte over til barnebarna.

Hvis man ser på det eksemplet du ga, så vil ett barnabarn ha rettt på pliktdelsarven som er på maks 1 mill, men er det 7 barnebarn må disse 7 dele den millionen.

Du må lese det du selv legger ut litt bedre, for da ser du at det står der svart på hvitt.

[AnonymBruker]

Tror du skal lese det du har uthevet en gang til, Solbærsaft.

Doh og Helen har rett.

Stud. jur.

[Solbærsaft]

Ser at jeg var litt rask.

Dersom D etterlater seg 5 eller færre barn deler de 1 million. Men hvert av barnebarna har likevel krav på minst 200.000 kroner. Dersom det er 5 barnebarn, så vil derfor pliktdelsarven til den grenen øke til 1.200.000, 6 barn gir 1.400.000 osv

Dette står klart i juridisk litteratur, feks i pensum i arverett.

Peder Lødrup, arverett, 5 utgave, side 100.

Hvis du har en annen utgave bør du finne det under kapittelet om livsarvingers pliktdel.

/Stud. jur

Endret 5. mai 2012 av Solbærsaft

[melly666]

Vet ikke om noen har nevnt dette, men hvis farfaren din er lur inngår han en avtale med tanten din om at hun passer på han/hjelper han resten av hans leveår mot at hun får huset når han dør. Det er en smart måte å omgå loven på. Men siden jeg regner med at du ønsker arven, så ja - du og din bror har rett på deres fars del av pliktdelsarven (2/3). For at tanten skal få huset uten å kjøpe dere ut (hvis det overstiger det hun har rett på), må dere godta.

[Helen]

Vet ikke om noen har nevnt dette, men hvis farfaren din er lur inngår han en avtale med tanten din om at hun passer på han/hjelper han resten av hans leveår mot at hun får huset når han dør. Det er en smart måte å omgå loven på. Men siden jeg regner med at du ønsker arven, så ja - du og din bror har rett på deres fars del av pliktdelsarven (2/3). For at tanten skal få huset uten å kjøpe dere ut (hvis det overstiger det hun har rett på), må dere godta.

Hvis farfaren sitter i uskifte bo har han ikke lov til å gi huset til den ene datteren uten at de andre samtykker i det.

[melly666]

Hvis farfaren sitter i uskifte bo har han ikke lov til å gi huset til den ene datteren uten at de andre samtykker i det.

Forutsatte at farfaren var eneste arvelater

Endret 5. mai 2012 av melly666