Ikke krav på arv?

[AnonymBruker]

Forutsatte at farfaren var eneste arvelater

Ja, uskiftet bo betyr jo det, da ...

[melly666]

Ja, uskiftet bo betyr jo det, da ...

Jeg vet godt hva uskiftet bo betyr, dog leste jeg hovedposten + noen få andre, og der står det ingenting om uskiftet bo. Jeg fortalte hva farfaren kunne gjøre med det han etterlatte.

[Gjest alille]

Noen mennesker eier ikke skam. Og da snakker jeg ikke om TS.

Det er patetisk å kalle noen for griske utifra den minimale infoen vi har her.

TS - gjør det du føler er rett og overse mennesker som skal prøve å dømme deg utifra et lite innlegg på KG og som fantaserer om pliktbesøk.

[-lykke-]

Det er så absolutt ikke frekt av TS å ikke frasi seg sin del av arven.

Hennes far hadde nok selv ønsket at hun skulle arvet av han, og det er jo det hun i realiteten gjør.

Ikke hør på de som dømmer deg så hardt TS

[AnonymBruker]

Som voksne kunne dere vel bestemme selv hvor ofte dere ville besøke han? Skulle tro muligheten var større da? Det er snakk om prioritering, og dere valgte vel å dra på ferie andre steder?

Det er forresten ikke ofte å dra dit annethvert år, så at dere ikke kunne dra dit "like ofte" som voksne, er bare tull!

Norge er et langstrakt land...flybilletter til og fra koster mange tusen, pluss opphold. Likevel var moren vår opptatt av at vi skulle holde kontakten med farsslekta, og kjørte oss oppover (2 dagers kjøring i bil en vei, det.) Når vi ble eldre tok vi buss og tog selv.

Vi har familie spredd utover hele landet- og noen i utlandet- så de gangene vi har hatt råd til ferie som voksne så har vi noen ganger prioritert tanter, onkler og søskenbarn, f.eks.

Så vi har faktisk prioritert familien, heller det enn sydentur.

TS

[AnonymBruker]

Det er mye "juss" i denne tråden, og ser det er mange paragrafer å forholde seg til.

Er svært i tvil, broren min også. Vi vil ikke skape uvennskap med farsslekta, men på en måte føler jeg at skaden har skjedd allerede. Hvis vi kontakter advokat, hvor mye må vi regne med av utgifter der?

Takk for støtten til de siste som har skrevet her, godt at noen kan se saken ifra min side også

TS

[Testosteron]

Hvis vi kontakter advokat, hvor mye må vi regne med av utgifter der?

TS

En samtale hvor dere legger fram saken og han svarer, koster noen få tusen.

Du kan på forhånd spørre advokaten hva det vil koste.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner heller ikke at folk er så harde mot TS. De har jo prøvd å holde kontakt, og det er ikke så lett å besøke når man ikke har god råd. Farfaren har ikke lov til å bare plutselig bestemme seg for at noen andre skal få noe TS og broren har rett på.

Dette skulle farfaren ha tatt opp med de på forhånd, og det er ikke en selvfølge at tante har krav på noe, bare fordi hun var snill. Men, ts, la alt være, for når han stryker med så vil den overføringen av leilighet/bolig være ugyldig, ikke prøv å bestride det nå, for hun kommer ikke til å selge før han er død, og da slår dere til!

For hvis dere gjør noe med saken nå så kan, så kan han låne på huset og gi tanten din penger årlig. Resultatet er at tanten der sitter med mesteparten av pengene (kommer helt an på hvor mye bolig er verdt, og hvor mye han har lov til å gi årlig, der er ikke jeg en ekspert), eller så sitter dere med en bolig som kanskje er verdt en brøkdel av sin opprinnelige verdi.

Her gjelder det å være smart, å tenke nøye over neste skteg.

[AnonymBruker]

Jeg hadde rett og slett latt være å svare på en slik henvendelse, og om farfar fortsatte å mase om det hadde jeg tatt kostnaden med å få en advokat til å sette opp et brev hvor det henvises til de rette paragrafene i arvelove, særskilt de om å sitte i uskifte etc.

[Gjest alille]

Vi vil ikke skape uvennskap med farsslekta, men på en måte føler jeg at skaden har skjedd allerede. Hvis vi kontakter advokat, hvor mye må vi regne med av utgifter der?

Takk for støtten til de siste som har skrevet her, godt at noen kan se saken ifra min side også

TS

Det er jo strengt tatt din bestefar som skaper denne striden. Han gjør det kanskje ikke med vilje, ikke barebare å tenke klart i den alderen der (eller kanskje han er påvirket) - men du skal ikke føle at det er DU som skaper splid fordi du ikke vil si fra deg din fars arv (for det er jo det det er!).

Denne mannen har levd i 90 år så langt. Din far har antakeligvis vært en stor del av hans liv i en god del av de årene. At din bestefar nå kun skal la de siste 10-20 år telle er faktisk, hva skal jeg si, latterlig!? Besteforeldre har levd et langt liv, og det er ikke BARE barnebarns ansvar å besøke besteforeldre - besteforeldre skal også ta ansvar og besøke sin familie hvis de er så gira på nær kontakt. At det er vanskelig når man blir gammel er forståelig, men man kan da ikke bare ignorere all den kontakten man hadde før det? Skal bestefar virkelig ignorere at han en gang hadde en sønn også?

Jeg synes ikke du TS skal ha dårlig samvittighet. Jeg skjønner at det er en kjempevanskelig sak, men det er ikke du som har begynt denne eventuelle "striden."

En samtale med advokat kan kanskje være lurt ja for å vite hva dere skal argumentere med - men strengt tatt trenger dere ikke argumentere for noe, dere skal bare la vær å akseptere at tanten får hele arven.

[AnonymBruker]

Det er mye "juss" i denne tråden, og ser det er mange paragrafer å forholde seg til.

Er svært i tvil, broren min også. Vi vil ikke skape uvennskap med farsslekta, men på en måte føler jeg at skaden har skjedd allerede. Hvis vi kontakter advokat, hvor mye må vi regne med av utgifter der?

Takk for støtten til de siste som har skrevet her, godt at noen kan se saken ifra min side også

TS

Første møte pleier som regel ikke å koste noe, og advokaten vil da informere om hva det ca vil koste. Har du lav inntekt/student e.l. så kan du få innvilget fri rettshjelp.

[Gjest Jytte]

For all del ikke si fra deg noe arv - og snakk med en god advokat - det kan være dyrt å la være.

[AnonymBruker]

Min morfar er nå 90 år gammel, og holder på å "rydde" opp i livet sitt. Han fikk to døtre og en sønn.

Sønnen er far til meg og min lillebror, og han (faren vår) døde for noen år siden.

Den ene tanta mi har vært veldig tilstede etter at mormor døde og morfar ble alene, og hun har hjulpet han med stort og smått. Tante nr to og vår avdøde far flyttet ifra landsdelen for mange år siden, så vi har ikke vært så veldig mye tilstede i livet til morfar siden da.

For noen dager siden fikk jeg en telefon ifra morfar, der han vil vi skal gå med på å overlate huset med alt innbo til den hjelpsomme tanten vår, som takk for hjelpen.

Jeg er i tvil- har ikke vi rett på arv etter arveloven? Hvis tanten vår skal få overta huset ( det er et stort hus på en attraktiv eiendom, verdt en god del...) burde hun da ikke kjøpe ut meg og lillebroren min, samt den andre tanten min?

Noen som kan hjelpe?

Du behøver ikke foreta deg noe. Ikke skriv under. Skriver du under,fraskriver du deg den arven.

Du og din bror har krav på den delen din far skulle hatt.

det ble forsøkt slikt i min fam. en gang. foretok meg ikke noe. Skrev ikke under p noe.

Den dagen dødfallet kom, fikk vi høre at det ikke var noe igjen,og ville ha meg til skrive under skifteattest. Noe jeg ikke gikk med på. Sendte det til off. skifte....da kom sannheten fram

[AnonymBruker]

Du behøver ikke foreta deg noe. Ikke skriv under. Skriver du under,fraskriver du deg den arven.

Du og din bror har krav på den delen din far skulle hatt.

det ble forsøkt slikt i min fam. en gang. foretok meg ikke noe. Skrev ikke under p noe.

Den dagen dødfallet kom, fikk vi høre at det ikke var noe igjen,og ville ha meg til skrive under skifteattest. Noe jeg ikke gikk med på. Sendte det til off. skifte....da kom sannheten fram

Det var skikkelig drøyt...hvorfor skjedde dette? Og hvor mye prøvde de å snyte deg for?

TS