Moren deres

[AnonymBruker]

Jeg misunner dere som har en snill mor.

Når jeg var liten, var ting anderledes. Da var jeg søt uansett i hennes øyner. Det hele startet da jeg var 14 Jeg er i dag 27, men føler meg som 14 når hun kommer på besøk.

Kommentarene jeg husker best er disse:

- Du ser ut som ei hore.

- Broren din og jeg er flau over at du er så tykk

- Ingen vil ha feite venner. Det opplevde jeg da jeg var ung

- Du er en djevel. Det lyser ondskap av øynene dine

- Du klarer ingen utdannelse du. Aldri i livet om du klarer å gjennomføre noe. Hvordan skal det gå med deg? Jeg blir helt oppgitt over deg jeg.

Den siste der sier hun hver gang jeg nevner et kurs eller skole. Altså FØR jeg har begynt.

Til opplysning er jeg er nå normalvektig

Slemt å si, men helt siden hun begynte har jeg ønsket meg en ny mor.

Er en lettelse å snakke om det, for ingen tror på meg når jeg sier hvordan min mor er.

Ts

Jeg er litt trøtt nå, så tenkte faktisk ikke på det, men hun var fysisk med meg når jeg var liten. Slo, lugget, sparket og enda verre, men jeg vil ikke si ordet. Tror jeg heller får ta det med psykologen hun er en syk dame.

Faren min så aldri dette og da jeg sa det til han som voksen, trodde han ikke på meg. Så har på en måte lagt det bak meg

Ts

[AnonymBruker]

Mamma kommenterer alltid hvor tjukk hun syns jeg er, og hun syns det er helt greit å si at jeg ikke må spise så mye når vi har en helgemiddag f.eks. Eller hun kan godt si at jeg ikke må ta så mye dessert eller kake framfor andre. Dessverre så er det noe hun har etter sin egen mor. Jeg skal i hvert fall aldri være sånn mot mine barn.

[mas]

Kan ikke huske at mamma har kommentert utseendet mitt negativ en eneste gang.

Det "nærmeste" jeg kommer var vel da jeg gikk på vgs og gikk endel (ubevisst) ned i vekt, da sa hun at jeg ikke fikk lov å gå ned mer i vekt (jeg slanket meg IKKE, men gikk mye til og fra skolen det året).

til dere alle.

[BarteSatan]

Nei, aldri. Hun har kommentert klærne mine og piercingene, men det bryr jeg meg uansett ikke noe om.

[Katniss]

Jeg misunner dere som har en snill mor.

Når jeg var liten, var ting anderledes. Da var jeg søt uansett i hennes øyner. Det hele startet da jeg var 14 Jeg er i dag 27, men føler meg som 14 når hun kommer på besøk.

Kommentarene jeg husker best er disse:

- Du ser ut som ei hore.

- Broren din og jeg er flau over at du er så tykk

- Ingen vil ha feite venner. Det opplevde jeg da jeg var ung

- Du er en djevel. Det lyser ondskap av øynene dine

- Du klarer ingen utdannelse du. Aldri i livet om du klarer å gjennomføre noe. Hvordan skal det gå med deg? Jeg blir helt oppgitt over deg jeg.

Den siste der sier hun hver gang jeg nevner et kurs eller skole. Altså FØR jeg har begynt.

Til opplysning er jeg er nå normalvektig

Slemt å si, men helt siden hun begynte har jeg ønsket meg en ny mor.

Er en lettelse å snakke om det, for ingen tror på meg når jeg sier hvordan min mor er.

Ts

Nei, det er helt forståelig. Jeg ønsker på dine vegne at du får en ny mor.

[OhSerendipity]

Nei, tror hun er fornøyd med sitt lille avkom

[belle_]

Synes det er forferdelig å lese hvilke mødre enkele har. Skjønner ikke hvordan en mor kan få seg til å si slike stygge ting. Jeg har aldri vært noe englebarn og var en periode veldig tykk. Mamma har aldri kalt meg stygge ting, og hun har støttet meg i alle valg jeg har tatt, og det gjør hun fremdeles. Hun hjelper meg å kommer opp med løsninger når jeg trenger det. Hun er virkelig en slik mor alle fortjener.

[AnonymBruker]

Absolutt ingen kommentarer. Jeg har (slanke) venninner som har foreldre som kommenterer hvis de har lagt på seg en kilo eller to, og det synes jeg er aldeles forferdelig. De er vant til det og fnyser det bare vekk, men jeg synes det er utrolig slitsomt hvis noen skulle påpekt en kilo fra eller til på meg, siden det ikke har noe å si. Det eneste mamma kommenterer er skjørtelengden min. Hun er lav og konservativ, jeg er høy og lever i 2012, så det er visst en drastisk forskjell der ifht. synlige ben. Det har uansett ført til at jeg har et veldig avslappet forhold til ting, fordi mamma har det.

[Havbris]

Jeg blir ganske opprørt over å lese denne tråden. Jeg er i manges øyne gammel - jeg har ikke døtre, men jeg har to unge voksne sønner. Kanskje er forhold mor-datter helt annerledes enn mor-sønn? Kanskje mødre identifiserer seg mer med døtre enn med sønner. Og kanskje har døtre andre forventninger til sin mor enn det sønner har? Mange problemstillinger.

Men - vi som er foreldre gjør nok sikkert mye som ikke faller i god jord - og det kan sikkert også falle kommentarer som kan oppfattes som usmakelige og sårende. Og jeg er enig i at kommentarer om utseende etc er under pari. Vi som er foreldre skal vite bedre enn det å kommentere negativt, det som er mest sårbart hos barnet vårt. Som foreldre skal vi støtte, gi råd, der som det er ønsket, og gi kjærlighet. Og vi skal også tåle noen sårende kommentarer om det å være ubrukelig som foreldre. Det går over - og en dag er barna voksne nok til å se at mye ble gjort og sagt av kjærlighet. Og voksne nok til å se at mye det de selv sa og gjorde var fordi uvitenheten var stor og livserfaringen var liten?

Og noen burde aldri hatt barn. Det opprører meg å lese slike tråder som dette.

[Gjest Purple Haze]

til dere som har mødre som trykker dere ned, slenger med leppa og enda verre, mishandler dere!

Mine foreldre har alltid kommentert det meste ved meg, og de tror/trodde nok at det var deres rett som foreldre. Vel, det har resultert i at jeg er overkritisk til meg selv, har ørten komplekser og et veldig anstrengt forhold til mat. Sikkert gjort i beste mening, men feilslått.

Pappa kommenterer aldri utseende, men ting jeg gjør og sier. Eksempler kan være: "Er du helt idiot" eller "er du så dum". Dette pågikk helt til jeg satte foten ned, og sa klart i fra at jeg ikke finner meg i å bli snakket sånn til - av noen. Han ber aldri om unnskyldning, men han har nå sluttet med å slenge med kjeften, heldigvis.

[Gjest Gjest]

Min mor er et tretten år gammelt barn på seksti. Hun har aldri vært noe annet. Umoden, overfladisk, selvsentrert. Folk sier hun er "snill", men oppigjennom årene har jeg skjønt at det er en pen måte å si dum på.

Hun har kalt meg fitte og kastet meg ut av huset tusen ganger. Brukt meg som krykke og krisesenter i hele mitt liv. Jeg har kuttet ut kontakten helt.