Moren deres

[Gjest Gjest]

For en mor, sier bare jeg. Moren min snakker aldri slikt til meg, og når jeg har dårlig selvtillit snakker hun positivt om meg og nevner de positive sidene. Jeg står foran speilet og sier noe sånt som "uff, jeg har så stygg form på bryna mine." Moren min respondere "nei, du har kjempeflott bryn, du har ikke noe å være misfornøyd for." Har jeg en dårlig dag sier hun noe fint som "du har et veldig fint ansikt." f.eks. Hun støtter meg alltid, men er en streng mor - men hun uttaler seg aldri frekt om mitt utseende, kropp og meninger.

Jeg syns du burde si i fra til moren din; si at du blir såret over kommentarene hennes og at hadde forventet litt mer fra en mor.

[Gjest Gjest]

Jeg blir lei meg over å lese alle innleggene deres om hvordan mødrene deres behandler dere. Det er ikke noe galt med dere, det er noe galt med mødrene deres. For noen mennesker.

[Stueloff]

Min mor kan komme med negative kommentarer om utseendet mitt, men da bare ting jeg har gått bevisst inn for å gjøre, som hårfarge, piercinger og tatoveringer hun ikke synes er pent. Kan av og til komme med spørsmål som "Hvorfor kan du ikke bare se normal ut?" og "Er det oppmerksomhet du er ute etter?" Dette plager meg egentlig ikke, men hvis hun hadde begynt å kommentere vekten min eller tennene mine, så hadde jeg nok flydd i flint og det vet hun.

[Bettina]

Jeg tenker at mødre som sier krenkende ting om utseendet til døtrene sine har som regel en av to baktanker:

1. Dårlig selvbilde, der å rakke ned på andre gjør at hun føler seg bedre selv. En datter er ofte det nærmeste en kommer sitt eget jeg, og om en er "bedre" enn sin datter kan man føle seg mer ovenpå. Dessuten det er lite sjangse for å miste kontakten med datteren ifht andre, dermed lettere å la det gå ut over henne.

2. Dårlig formulert omsorg.

Som min mor hadde for meg da jeg faktisk hadde et stort problem med vekten. Hun ville jo bare at jeg skulle ha det bra, og hadde et poeng i at jeg hadde lagt på meg helsefarlig mye, men fy søren hvor vondt det gjorde å bli fortalt det av min egen mor på den måten det skjedde..!

Hvis du har sagt ifra at det er sårende og unødvendig, og hun ikke skjønner det, går det an å svare "jeg orker ikke å komme på besøk til deg nå fordi jeg blir såret og lei meg når vi møtes, så jeg kommer ikke til å være innom så ofte lengre" neste gang hun ringer og ber deg på besøk.

Er jo ikke sånn at en skal måtte "oppdra" sin egen mor, men hun, som alle andre, må jo forstå at ting en sier får konsekvenser, også når det gjelder hennes egen datter.

Du er ikke en søppelbøtte!

[Månestråle**]

Mora mi kommenterer ja. Hun kommenterte når jeg gikk litt opp i vekt. Også kommenterer hun "rare" ting med ansiktet mitt, som at det ene øyet er litt mer åpent enn det andre. Hun syns også det er gøy at jeg har samme bakende som hun hadde da hun var ung:)

En gang så hun på meg og sa "jeg trodde aldri jeg kunne få en så vakker datter". Mamma er søt

[Kosemose]

Jeg kan si mye rart om mamma, men hun har ALDRI sagt noe negativt om utseendet mitt. Hun har aldri kommentert de gangene jeg har lagt på meg litt, for ekesmpel. Det har hendt at hun har kommentert utseendet mitt positivt. Hun har bemerket at håret mitt har vært ekstra glansfullt, eller at jeg ikke må klippe meg fordi ejg er jo så fin nå, og sånne ting. Og måten hun sier det på, og det at det ikke er så ofte får meg faktisk til å tro det

[AnonymBruker]

"Når jeg var på din alder så var jeg mye slankere enn deg"

Da sier jeg gjerne, vel da håper jeg at når jeg er på din alder, så vil jeg være langtifra så feit som du er nå.

[Gjest santus]

Jeg tenker at ingen har lov til å rakke ned på medfødt utseende, og da spesielt ikke foresatte.

Selv har jeg vokst opp med foreldre som poengterer hvor nydelig jeg er , selv om det ser ut som jeg har rast ned fra månen kl 06.30 en mandags morgen. Men jeg har venninner som opplever det samme som deg, og jeg får vondt i hjerterota av å høre på hva foreldre får seg til å si. De burde virkelig skamme seg. Min teori om foreldre som slenger usaklig og negative kommentarer til sine barn:

-Mest sannsynlig har de et anstrengt forhold til komplimenter-

-De har mest sannsynlig opplevd noe lignende selv, og de har lett for å rakke ned på barna sine.

-PMS? Kanskje hun savner tiden da hun var ung og sprek, og lar det gå utover deg av ren sjalusi.

[Gjest santus]

Forresten:

Jeg ville skrevet et brev til den det gjelder. Skriv et brev hvor du får frem akkurat det du tenker. Ikke parfymer det. Når du har skrevet ned alt du vil si, så send det til vedkommende. Da kan h*n få lese med egne øyne, og ting vil mest sannsynlig synke mer inn, enn om du står der og gråter/roper/snakker/er stum. Fordi da har man lett for å lukke øra, men hvis man får lese det med egen stemme, da BØR man ta til seg budskapet...

[AnonymBruker]

Mamma er absolutt ikke slik. Hun er verdens beste! Stakkars deg!

[eeyoree]

Ja... Dette har hun gjort siden jeg var 10 år. Er nå 17, og hun gjør det fortsatt.

Eksempler:

''Du ser ut som en uteligger''

Da jeg veide 50 kg, var 167 høy. Brukte XS i buksestørrelser:

''Har du lagt på deg nå, se så feite lårene dine har blitt''

''Du bør kanskje ligge unna den kaken, nå må du begynne å slanke deg litt''

Hadde på meg en kjole da vi skulle ut i spania

'' Du går rundt og flotter deg som ei jævla hore'' Kjolen var ikke kort!

''Du ser faen meg ikke ut''

Når jeg var 14/15:

''GÅ NED PÅ VEKTA NÅ, SÅ JEG KAN VEIE DEG'' Hun skrek dette til meg. Og prøvde å dra meg ned på badet. Jeg brukte fortsatt XS i buksestrl.

Jeg har hatt en veldig fin barndom .... Hadde faktisk spiseforstyrrelser da jeg var 12 år.

[AnonymBruker]

Ja... Dette har hun gjort siden jeg var 10 år. Er nå 17, og hun gjør det fortsatt.

Eksempler:

''Du ser ut som en uteligger''

Da jeg veide 50 kg, var 167 høy. Brukte XS i buksestørrelser:

''Har du lagt på deg nå, se så feite lårene dine har blitt''

''Du bør kanskje ligge unna den kaken, nå må du begynne å slanke deg litt''

Hadde på meg en kjole da vi skulle ut i spania

'' Du går rundt og flotter deg som ei jævla hore'' Kjolen var ikke kort!

''Du ser faen meg ikke ut''

Når jeg var 14/15:

''GÅ NED PÅ VEKTA NÅ, SÅ JEG KAN VEIE DEG'' Hun skrek dette til meg. Og prøvde å dra meg ned på badet. Jeg brukte fortsatt XS i buksestrl.

Jeg har hatt en veldig fin barndom .... Hadde faktisk spiseforstyrrelser da jeg var 12 år.

Guri land... Føler med deg! Har moren din hatt spiseforstyrrelser?

[eeyoree]

Guri land... Føler med deg! Har moren din hatt spiseforstyrrelser?

Det er jeg veldig usikker på. Men hun er utrolig kroppsfiksert. Hun trener nesten hver eneste dag. Hun spiser knekkebrød til middag, i stedet for vanlig middag. Dette har hun gjort så lenge jeg kan huske... Det er åpenbart at hun har et problem i hvert fall.

Men hun har også store problemer i ''hodet''. Blir veldig fort aggressiv. Kan ta et eksempel fra i går. Jeg stod på kjøkkenet og sjekket kalenderen, og hun kom inn og ''GÅ UT'', forsvinn herifra din jævla pikk.

Hun har også slått meg en del ganger. Dette er noe som ikke skjer regelmessig, men det skjer hvert eneste år.

En gang hadde jeg glemt å ta på meg votter. Mamma kjørte meg til skolen, og slo meg i ansiktet (fiket) et flertall ganger. Jeg var helt rød da jeg ankom skolen....

[AnonymBruker]

Jeg tror sånt ofte går i arv. Jeg har hørt min mor kommentere at hennes mor alltid kommenterte henne, at hun aldri var bra nok. Men det er akkurat som om hun ikke skjønner at hun gjør det samme mot meg. Og så har jeg et veldig sterkt inntrykk av at dette er en mor-datter-ting, ikke mor-sønn. I hvert fall er det slik i min familie.

En ting er jeg litt spent på. Er det noen her som tør å innrømme at de selv sier slike ting til sine egne døtre? For disse mødrene må jo også være representert her inne?

[lashara]

...men barn skal de ha!!!!

[AnonymBruker]

...men barn skal de ha!!!!

Du kan så si!

Moren min har aldri vært slem mot meg med vilje, heller litt ubetenksom. Men jo, hun har kommentert tennene mine, tærne mine, armene mine, you name it. Siden jeg er ganske selvkritisk av natur kan du banne på at jeg husker det 20 år senere.

I tillegg har hun og min mormor vært til tider vilt opptatt av slanking. De er overvektige begge to, og etter snart 40 år tenker jeg det er på tide å forsone seg med deg... men nei da, NÅ skal hun begynne å trene og kutte godteri og gå ned noen kilo. Og dette snakker de masse om, også med unge jenter til stede.

Så her er min kjepphest som mamma: jeg kommenterer ALDRI kropp eller utseende med mindre det dreier seg om helt overfladiske, ufarlige ting. Og slankepratet tar jeg kun sammen med venninner. Og her firer jeg pokker ikke en millimeter, jeg ble kvalm av alt kroppspreiket hjemme hos oss da jeg var liten. Mødre bør passe munnen sin, og ikke bare det: fokusere på andre og viktigere ting en utseende hele tiden. Det er jo nok av utseende- og kroppsfiksering ellers i samfunnet.

[AnonymBruker]

Det er jeg veldig usikker på. Men hun er utrolig kroppsfiksert. Hun trener nesten hver eneste dag. Hun spiser knekkebrød til middag, i stedet for vanlig middag. Dette har hun gjort så lenge jeg kan huske... Det er åpenbart at hun har et problem i hvert fall.

Men hun har også store problemer i ''hodet''. Blir veldig fort aggressiv. Kan ta et eksempel fra i går. Jeg stod på kjøkkenet og sjekket kalenderen, og hun kom inn og ''GÅ UT'', forsvinn herifra din jævla pikk.

Hun har også slått meg en del ganger. Dette er noe som ikke skjer regelmessig, men det skjer hvert eneste år.

En gang hadde jeg glemt å ta på meg votter. Mamma kjørte meg til skolen, og slo meg i ansiktet (fiket) et flertall ganger. Jeg var helt rød da jeg ankom skolen....

du bør virkelig anmelde henne, dette er mishandling.

[AnonymBruker]

Har verdens beste mamma, og selvsagt har hun aldri snakket stygt om verken mitt eller andres utseende.

Hun kan fint kommentere på at jeg har litt slitte tupper og bør ta en frisørtur, men kritikk av utseende?

Slike mødre skulle vært sterilisert!

[AnonymBruker]

Jeg misunner dere som har en snill mor.

Når jeg var liten, var ting anderledes. Da var jeg søt uansett i hennes øyner. Det hele startet da jeg var 14 Jeg er i dag 27, men føler meg som 14 når hun kommer på besøk.

Kommentarene jeg husker best er disse:

- Du ser ut som ei hore.

- Broren din og jeg er flau over at du er så tykk

- Ingen vil ha feite venner. Det opplevde jeg da jeg var ung

- Du er en djevel. Det lyser ondskap av øynene dine

- Du klarer ingen utdannelse du. Aldri i livet om du klarer å gjennomføre noe. Hvordan skal det gå med deg? Jeg blir helt oppgitt over deg jeg.

Den siste der sier hun hver gang jeg nevner et kurs eller skole. Altså FØR jeg har begynt.

Til opplysning er jeg er nå normalvektig

Slemt å si, men helt siden hun begynte har jeg ønsket meg en ny mor.

Er en lettelse å snakke om det, for ingen tror på meg når jeg sier hvordan min mor er.

Ts

[AnonymBruker]

Ja, hun kommenterer endel. Også er hun "flink" til å sammenligne søsknene mine og meg.

Ikke i positiv forstand.