Jeg er fortvila.

[AnonymBruker]

Det har gått to måneder? Wow, det er helt sykt dårlig av sønnen din. Sykt dårlig. Han må da fatte og begripe at dette er noe du sa i kampens hete når du har gjort mye for å ta kontakt og si unnskyld. Råtten oppførsel av din sønn.

Er det mulig å ta kontakt med familievernkontoret og spør om de kan stille i stand et møte? Kan du stille opp utenfor skolen eller noe og snakke med han?

[AnonymBruker]

Ærlig talt. Det har gått to måneder. Hvor nærtagende kan man være? Ikke tro at foreldre er plettfri. Skal det være forbudt å tilgi dem kun fordi de også gjør feil iblant? Jeg har allerede konstantert at trådstarter overreagerte, antakelig i affekt. At det er mulig å være så kynisk syns jeg er et trist skue.

Tenåringer er faktisk utrolig nærtagende, og det TS sa var direkte sårende.

TS sin unnskyldning er jo ikke mye verdt. Han har kun beklaget den bryske tonen og ikke innholdet i det han sa. Tror ikke gutten føler seg så veldig velkommen. Tror han heller føler at faren er lei seg for sin egen del og ikke skjønner hvor mye han faktisk har såret ham.

Alle vet at foreldre ikke er plettfrie, men det finnes faktisk en grense for hva som er akseptabelt. Det er greit nok at foreldre noen ganger er urettmessig strenge og urimelige, men å erklære barnet for uvelkommen er drøyt.

[AnonymBruker]

De aller fleste hadde vel skjønt at det var noe som ble sagt i hetens øyeblikk...

Syns det er merkelig oppførsel av sønnen, som sikkert blir støtta av mora ettersom jeg skjønner. Men han mørner vel opp etterhvert og hadde jeg vært deg da ville jeg hatt en god unnskyldning fra han!

Så ting som blir sagt i hetens øyeblikk skal dermed ikke såre, eller etterfølges av en skikkelig beklagelse? Kan man som foreldre si det man vil, om man er forferdelig sinna eller frustrert?

Jeg synes det er veldig viktig at foreldre tør å si skikkelig unnskyld, for ungdom og barn har like viktige følelser som andre. Jeg kan komme med en lang lekse her om hva jeg selv har opplevd, men jeg ønsker ikke det da jeg vet at TS er veldig lei seg.

Jeg håper bare TS tar å snakker ordentlig med sin sønn på en slags måte. Det må da gå an å få kontakt.

[Gjest Gjest]

Om det har gått to måneder og det eneste faren har sagt er "beklager jeg var brysk" Så forstår jeg godt at gutten fortsatt er sur, spesielt om han er så sta som faren sier. Jeg mener fortsatt at selv om to mnd har gått, så fortjener gutten å få høre at han faktisk ER velkommen i huset til faren.

Jeg har sagt unnskyld og presisert at han ER velkommen her. Jeg skrev en lang sms som jeg ikke fikk svar på.

[AnonymBruker]

Det har gått to måneder? Wow, det er helt sykt dårlig av sønnen din. Sykt dårlig. Han må da fatte og begripe at dette er noe du sa i kampens hete når du har gjort mye for å ta kontakt og si unnskyld. Råtten oppførsel av din sønn.

Er det mulig å ta kontakt med familievernkontoret og spør om de kan stille i stand et møte? Kan du stille opp utenfor skolen eller noe og snakke med han?

For all del, ikke still opp utenfor skolen. Man kan ikke oppføre seg som en torpedo bare fordi man er forelder.

[AnonymBruker]

Jeg har sagt unnskyld og presisert at han ER velkommen her. Jeg skrev en lang sms som jeg ikke fikk svar på.

Du får bare gi ham tid.

[AnonymBruker]

Tenåringer er faktisk utrolig nærtagende, og det TS sa var direkte sårende.

TS sin unnskyldning er jo ikke mye verdt. Han har kun beklaget den bryske tonen og ikke innholdet i det han sa. Tror ikke gutten føler seg så veldig velkommen. Tror han heller føler at faren er lei seg for sin egen del og ikke skjønner hvor mye han faktisk har såret ham.

Alle vet at foreldre ikke er plettfrie, men det finnes faktisk en grense for hva som er akseptabelt. Det er greit nok at foreldre noen ganger er urettmessig strenge og urimelige, men å erklære barnet for uvelkommen er drøyt.

Så ting som blir sagt i hetens øyeblikk skal dermed ikke såre, eller etterfølges av en skikkelig beklagelse? Kan man som foreldre si det man vil, om man er forferdelig sinna eller frustrert?

Jeg synes det er veldig viktig at foreldre tør å si skikkelig unnskyld, for ungdom og barn har like viktige følelser som andre. Jeg kan komme med en lang lekse her om hva jeg selv har opplevd, men jeg ønsker ikke det da jeg vet at TS er veldig lei seg.

Jeg håper bare TS tar å snakker ordentlig med sin sønn på en slags måte. Det må da gå an å få kontakt.

Hvor gammel er du som skriver dette? Dette er bare så utrolig barnslig. Han skriver jo at han har beklaget det han sa og at selvsagt er sønnen velkommen i hans hus. Hva mer skal han beklage for da? Du skriver at du kan komme med en lekse om hva du har opplevd, jeg mistenker at det du har opplevd kan være med på å gjøre at du faktisk overdriver denne krangelen mellom far og sønn her i ditt hode. Ikke bland inn det som skjedde med deg i dette.

[AnonymBruker]

Jeg har sagt unnskyld og presisert at han ER velkommen her. Jeg skrev en lang sms som jeg ikke fikk svar på.

Det virker som om personen som skriver dette til deg tydeligvis blander inn sin egen oppvekst og kjipe ting som skjedde da. Du må nesten bare overse det. Sønnen din overreagerer veldig, og oppfører seg rett og slett dårlig.

[AnonymBruker]

Er det ikke mulig å se en ting fra et annet perspektiv? Mener du virkelig at sønnen skal oppføre seg slik mot faren kun fordi han ikke har fått en mer utdypende unnskyldning? Da har vi to tydeligvis vidt forskjellige formeninger om dette.

Jeg sier ikke at gutten SKAL oppføre seg slik, (?) jeg sier at gutten fortjener en ny unnskyldning, samt at om gutten er så sta som faren sier, så kan jeg forstå oppførselen.

Gutten er 16 år, og faren til gutten sa at han ikke ville være velkommen i hans hus om han tok denne piercing-en. Om gutten er sta nok, så kan jeg godt forstå at han ikke svarer faren. Ja, jeg mener at faren må si at gutten faktisk ER velkommen i hans hus, uansett om han har en treplate i øret, tattis i trynet, eller bling i tanna.

[Gjest Vazquez]

Tenåringer er faktisk utrolig nærtagende,

Du vet ingenting om hvordan sønnen hans faktisk reagerte og om dette faktisk bare var skissert for å få farens nåde vedrørende piercingene.

TS sin unnskyldning er jo ikke mye verdt.

Påstand du ikke har belegg for å konkludere med.

Tror han heller føler at faren er lei seg for sin egen del og ikke skjønner hvor mye han faktisk har såret ham.

Du er flink til å vende og vri på det så det ser ut som om det er slik du ønsker. Tro så mye du vil, trådstarter har faktisk beklaget seg og sagt at han er velkommen. Hva mer forventer disse drittungene som tror at de er verdens navle!?

Alle vet at foreldre ikke er plettfrie, men det finnes faktisk en grense for hva som er akseptabelt. Det er greit nok at foreldre noen ganger er urettmessig strenge og urimelige, men å erklære barnet for uvelkommen er drøyt.

Drøyt? Ja. Han har beklaget seg. Du mener ærlig og oppriktig at faren og sønnen ikke skal omgås hverandre lengre på grunn av denne lille seansen!?

Endret 27. april 2012 av Vazquez

[AnonymBruker]

Jeg har sagt unnskyld og presisert at han ER velkommen her. Jeg skrev en lang sms som jeg ikke fikk svar på.

Beklager, det var jeg ikke klar over. Men jeg mener fortsatt at SMS ikke helt duger her. Prøv å få snakket med gutten, om du så må stå å vente forran huset når han skal på skolen.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du som skriver dette? Dette er bare så utrolig barnslig. Han skriver jo at han har beklaget det han sa og at selvsagt er sønnen velkommen i hans hus. Hva mer skal han beklage for da? Du skriver at du kan komme med en lekse om hva du har opplevd, jeg mistenker at det du har opplevd kan være med på å gjøre at du faktisk overdriver denne krangelen mellom far og sønn her i ditt hode. Ikke bland inn det som skjedde med deg i dette.

Jeg er den første AB du siterer. Jeg er 39 og jobber med ungdom. Hva med å akseptere at folk har forskjellig syn på dette? Tror ikke det hjelper noe som helst her at du/dere sier at sønnen er uforskammet.

[AnonymBruker]

Det virker som om personen som skriver dette til deg tydeligvis blander inn sin egen oppvekst og kjipe ting som skjedde da. Du må nesten bare overse det. Sønnen din overreagerer veldig, og oppfører seg rett og slett dårlig.

Det er flere AB'ere her hvis du ikke har fått med deg det.

Jeg er en av dem og jeg hadde ikke fått med meg at faren hadde skrevet til sønnen at han var velkommen. Likevel er jeg usikker på hva han har beklaget.

[AnonymBruker]

Jeg er den første AB du siterer. Jeg er 39 og jobber med ungdom. Hva med å akseptere at folk har forskjellig syn på dette? Tror ikke det hjelper noe som helst her at du/dere sier at sønnen er uforskammet.

Og jeg tror ikke det hjelper noe at du sier at ts sin unnskyldning ikke er noe verdt. Hvorfor er den ikke det? Han skriver jo at han ikke klarer å få kontakt med fyren og at moren godter seg over hele greia. Hvorfor er ikke hans unnskyldning noe verdt? Jo, dette er jammen bra uforskammet av sønnen.

[Gjest Vazquez]

Er det mulig å ta kontakt med familievernkontoret og spør om de kan stille i stand et møte? Kan du stille opp utenfor skolen eller noe og snakke med han?

Håpløst. Både moren og sønnen nekter å møte trådstarter. Da får man bare la det ligge inntil de ombestemmer seg og kommer krypende tilbake. Noe annet vil ha en motsatt effekt.

[AnonymBruker]

Det er flere AB'ere her hvis du ikke har fått med deg det.

Jeg er en av dem og jeg hadde ikke fått med meg at faren hadde skrevet til sønnen at han var velkommen. Likevel er jeg usikker på hva han har beklaget.

Du er usikker på hva han har beklaget...?? Hva mener DU han skal beklage da?

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at gutten SKAL oppføre seg slik, (?) jeg sier at gutten fortjener en ny unnskyldning, samt at om gutten er så sta som faren sier, så kan jeg forstå oppførselen.

Gutten er 16 år, og faren til gutten sa at han ikke ville være velkommen i hans hus om han tok denne piercing-en. Om gutten er sta nok, så kan jeg godt forstå at han ikke svarer faren. Ja, jeg mener at faren må si at gutten faktisk ER velkommen i hans hus, uansett om han har en treplate i øret, tattis i trynet, eller bling i tanna.

Han har jo sendt en lang melding (fordi han ikke får kontakt per telefon) og skrevet at han selvsagt er velkommen og at han ikke mente det han sa! Herregud, les nå innleggene her før du svarer i det minste. Dette blir jo bare vås!

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du som skriver dette? Dette er bare så utrolig barnslig. Han skriver jo at han har beklaget det han sa og at selvsagt er sønnen velkommen i hans hus. Hva mer skal han beklage for da? Du skriver at du kan komme med en lekse om hva du har opplevd, jeg mistenker at det du har opplevd kan være med på å gjøre at du faktisk overdriver denne krangelen mellom far og sønn her i ditt hode. Ikke bland inn det som skjedde med deg i dette.

Hei du siterte mitt innlegg også. Jeg er 30, kvinne, lærer for ungdom og voksne.

Når jeg skrev det innlegget så trodde jeg TS bare hadde beklaget seg for å være brysk. Jeg mente med dette innlegget at TS skulle fortelle sin sønn at han var velkommen, og det står jeg fortsatt for. Jeg synes at de skal prøve å få i gang en skikkelig samtale sammen, og ikke bare drive å skrive sms. Men kansje du mener sms er voksent nok, eller?

[AnonymBruker]

Han har jo sendt en lang melding (fordi han ikke får kontakt per telefon) og skrevet at han selvsagt er velkommen og at han ikke mente det han sa! Herregud, les nå innleggene her før du svarer i det minste. Dette blir jo bare vås!

Når jeg skrev dette innlegget du siterer, så hadde jeg ikke sett at TS hadde skrevet en sms hvor han skriver at sønnen var velkommen. Nå synes jeg det blir bare rot her.

[AnonymBruker]

Du vet ingenting om hvordan sønnen hans faktisk reagerte og om dette faktisk bare var skissert for å få farens nåde vedrørende piercingene.

Påstand du ikke har belegg for å konkludere med.

Du er flink til å vende og vri på det så det ser ut som om det er slik du ønsker. Tro så mye du vil, trådstarter har faktisk beklaget seg og sagt at han er velkommen. Hva mer forventer disse drittungene som tror at de er verdens navle!?

Drøyt? Ja. Han har beklaget seg. Du mener ærlig og oppriktig at faren og sønnen ikke skal omgås hverandre lengre på grunn av denne lille seansen!?

Nå har TS selv beskrevet hva som skjedde. Alle med et minimum av empati bør kunne forestille seg hvor sårende det er for en tenåring å få høre at de ikke er velkomne hos en av foreldrene.

Den unnskyldningen jeg referte til som jeg mener ikke er mye verdt, var den TS beskrev, nemlig at han per sms hadde beklaget at han var så brysk. Da jeg skrev innlegget over, var jeg ikke klar over at han også hadde skrevet at sønnen var velkommen.

Her er ikke spørsmålet hva gutten, eller "drittungen" som du så sympatisk betegner ham, venter seg, men hvordan han føler det. Akkurat det er det ingen som vet.

Og nei, jeg har aldri sagt at faren og sønnen ikke skal omgås, men at dette kan ta tid for sønnen å komme over.

Du snakker om å vri og vende på ting her...